Tysvær likningskontor og folkeregister
og Rogaland fylkesskattekontor har avslått søknad
fra et ektepar i Tysvær om å bruke oppsparte midler
gjennom Boligsparing for Ungdom-ordningen (BSU) til anskaffelse
av en husbåt som helårsbolig. Etatene henviser
til skatteloven § 44 og forskrift av 10. april 1992 nr.
297 om boligsparing for ungdom § 4. Etatene hevder ut fra disse
bestemmelsene at en husbåt ikke kan betraktes som fast
bolig, og at oppsparte BSU-midler derfor ikke kan benyttes. Finansminister
Gudmund Restad kommer i sitt svar av 14. september 1999 på spørsmål
nr. 391 fra undertegnede til samme konklusjon.
Regelverket det henvises til er imidlertid uklart. Dette
omtales også i svarene fra henholdsvis skattemyndighetene
i Rogaland og finansministeren. Rogaland fylkesskattekontor skriver
i brev av 12. august 1999:
«Skatteloven har ikke en klar definisjon om hva som skal
forstås med begrepet bolig."
Finansministeren skriver i sitt svar av 14.
september 1999:
«Skatteloven § 44 ellevte ledd bruker uttrykket
"egen bolig", og BSU-forskriften av 10. april 1992 bruker uttrykket
"ny fast bolig". Rent språklig sett kan slike begreper
isolert sett åpne for at også andre boenheter enn
fast eiendom kan falle inn under ordningen. Det er heller ingen
klar uttalelse i forarbeidene til BSU-reglene om at man kun har
hatt fast eiendom i tankene."
Det er på denne bakgrunn behov for
en presisering av dagens regelverk. Dagens tolkning fra skattemyndighetene
fører etter forslagsstillers mening til en unødig forskjellsbehandling
av ellers likeverdige boligformer. Ved tegning av BSU-avtale opplyses
det fra bankene at pengene må brukes til boligformål.
At boligen er flyttbar, bør ikke kunne være grunnlag
for å nekte bruk av BSU-ordningen. Det er boligens bruk
som bør være avgjørende for regelverket.
Dette ivaretas ikke av dagens praksis.
Forslagsstiller kan derfor ikke se at det foreligger tungtveiende
grunner til at en husbåt som er bygget med det formål å være
helårsbolig, skal behandles forskjellig fra andre boligformer
når det gjelder skattefordelene i BSU-ordningen. Det fremmes
derfor forslag om presisering av regelverket slik at likebehandling kan
sikres.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig
Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg,
fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen,
fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars
Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge
Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet,
Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Benn Mikalsen,
viser til følgende svar frafinansminister
Gudmund Restad på spørsmål fra saksordfører Øystein Djupedal
24. november 1999:
«Det vises til finanskomiteens brev av 24. november 1999
hvor ovenfor nevnte dokument er oversendt Finansdepartementet til
uttalelse. Det foreslås i dokumentet at skattelovens bestemmelser
om BSU bør klargjøres, slik at ulike typer helårsboliger
likebehandles. Som bakgrunn for forslaget vises det til en konkret
sak der et ligningskontor har avslått en søknad
om å benytte oppsparte BSU-midler til anskaffelse av en husbåt.
BSU-reglene
ble gitt for å motivere ungdom til sparing, og for å gi
dem en lettere inngang i boligmarkedet. Ettersom løsøregjenstander
som båter, bobiler m.v. ofte fort slites i verdi, vil det
ikke i like stor grad som ved kjøp av fast eiendom være
noen restverdi å hente ved utflytting. Dersom BSU-midler
kunne ha blitt benyttet også til kjøp av slike
gjenstander, ville dette stride mot formålet med BSU-reglene.
Det
ville være betydelige kontrollproblemer knyttet til en
løsning om at BSU-midler kan benyttes til kjøp av
flyttbare boenheter. Det ville kunne være svært
vanskelig å bringe på det rene når en
slik bolig må anses å være tilflyttet,
jf. vilkåret om at BSU-midlene kun kan brukes til erverv
av bolig kjøpt og tilflyttet etter at sparekontrakten ble
inngått. Det vil også kunne være vanskelig å føre
tilstrekkelig kontroll med at boligen faktisk brukes som egen bolig.
Ligningsmyndighetenes
manglende kontroll i forhold til andre objekter enn fast eiendom
vil kunne undergrave formålet med BSU-ordningen, å stimulere ungdom
til å spare til kjøp av egen bolig, ved at BSU-midlene
kan brukes til erverv av objekter som først og fremst har
karakter av å være et fritidsobjekt.
BSU-forskriften § 6
inneholder bestemmelser om spareinstitusjonens plikt til å tilby
boliglån med pant i egen bolig. Det ville være
urimelig å pålegge spareinstitusjonene en plikt
til å tilby forbrukslån for kjøp av flyttbare
boenheter, ettersom bankens sikkerhet ved kjøp av slike
løsøremidler er vesentlig dårligere enn ved
kjøp av fast eiendom.
Jeg vil på denne
bakgrunn fraråde at BSU-reglene endres for å åpne
for at sparemidlene også kan benyttes til erverv av flyttbare
boenheter.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Dokument nr. 8:17 (1999-2000) -
forslag fra stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim om likebehandling
av ulike typer helårsbolig i forhold til skattelovens bestemmelser
om skattefordelen i Boligsparing for Ungdom-ordningen (BSU) - bifalles
ikke.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Venstre og representanten Benn Mikalsen vil
hevde at det er bruken av boligen som må være
avgjørende for om en kan bruke midler som er oppspart gjennom
ordningen Boligsparing for ungdom (BSU). Disse medlemmer vil vise
til at en bolig skal dekke de behov og ønsker som den enkelte
har. Disse medlemmer mener det ikke er en statlig
oppgave å bestemme gjennom skatteloven hvilken boligtype
en ungdom skal velge, hvor den skal ligge og om den skal være
flyttbar eller ikke. I mange land er det vanlig med flyttbare boliger,
både i form av store husvogner og husbåter.
Disse medlemmer mener at valget
av boligform må baseres på den enkeltes behov
og ønske. Det bør ikke ligge andre krav til boligen
enn at den skal kunne nyttes som helårsbolig.
Disse medlemmer viser videre
til at BSU-forskriftens § 6 inneholder bestemmelser om
spareinstitusjonenes plikt til å tilby boliglån
med pant i egen bolig. Disse medlemmer peker på at
flyttbare boenheter som regel slites raskere i verdi enn faste boenheter. Spareinstitusjonens
sikkerhet ved kjøp av slike boenheter kan derfor bli vesentlig
dårligere enn ved kjøp av fast eiendom. Disse
medlemmer er på denne bakgrunn enig i at det vil
være urimelig å pålegge spareinstitusjonene
plikt til å tilby boliglån til kjøp av
flyttbare boenheter og mener plikten til å tilby boliglån
bør bortfalle i slike tilfeller. På denne bakgrunn
fremsettes følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til endringer i skatteloven slik at ulike typer helårsboliger likebehandles
i henhold til ordningen med boligsparing for ungdom. Spareinstitusjonene
bør imidlertid ikke ha plikt til å tilby boliglån
etter BSU-forskriftens § 6 ved kjøp av flyttbare
boenheter.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
og representanten Benn Mikalsen:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til
endringer i skatteloven slik at ulike typer helårsboliger
likebehandles i henhold til ordningen med boligsparing for ungdom.
Spareinstitusjonene bør imidlertid ikke ha plikt til å tilby
boliglån etter BSU-forskriftens § 6 ved kjøp
av flyttbare boenheter.
Komiteen viser til
dokumentet og det som står foran og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:17 (1999-2000) - forslag fra
stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim om likebehandling av ulike
typer helårsbolig i forhold til skattelovens bestemmelser
om skattefordelen i Boligsparing for Ungdom-ordningen (BSU) - bifalles
ikke.
Oslo, i finanskomiteen, den 14. desember 1999
Lars Gunnar Lie
leder |
Øystein Djupedal
ordfører |
Siv Jensen
sekretær |