Regjeringen er opptatt av å gjøre
Norge til en aktiv del av det globale informasjonssamfunnet. Elektronisk kommunikasjon
får økende betydning i bransjer og næringer,
og en ser konturene av en ny nettverksøkonomi med elektronisk
handel og forretningsdrift. Regjeringen vil med meldingen utdype
næringspolitikken for å møte de utfordringer
dette reiser.
Meldingen tar for seg de næringspolitiske
utfordringene ved anvendelse av IT-løsninger for elektronisk handel
og forretningsdrift, men påpeker også behovet for
en bred debatt om de samfunnsmessige utfordringer og muligheter
for verdiskapning og næringsutvikling på området.
Det er lagt størst vekt på å belyse elektronisk
handel og forretningsdrift mellom bedrifter, da denne har størst økonomisk
og samfunnsmessig betydning. Forbrukerrettet elektronisk handel
er imidlertid også drøftet, fordi det reiser nye
og særskilte problemstillinger.
Regjeringen ønsker å føre
en aktiv og helhetlig politikk for elektronisk handel og forretningsdrift
for å styrke konkurranseevnen for norsk næringsliv
globalt, øke effektiviteten totalt sett i samfunnet og
skape nye forretningsmuligheter. Det overordnede mål skal
være å bringe Norge i forkant av utviklingen på området.
Samtidig skal grunnleggende verdier, sosiale
og samfunnsmessige hensyn vektlegges og uheldige konsekvenser aktivt
motvirkes.
Arbeidet tenkes lagt opp i henhold til fem hovedstrategier:
– Det må utformes
forutsigbare rettslige og økonomiske rammebetingelser som
sikrer norske bedrifter konkurranseevne nasjonalt og internasjonalt.
– Det må utvikles infrastruktur
og tjenester som forenkler bruken og gir tilgang for alle potensielle brukergrupper.
– Det må bli tilstrekkelig
mange brukere av elektronisk handel, bl.annet vil offentlig sektor
gjennom å ta i bruk elektronisk handel i offentlige innkjøp bidra
til dette.
– Det må utvikles kunnskap
og innsikt i elektronisk handel for å skape valgfrihet
og motvirke uønskede og uheldige konsekvenser.
– Det skal arbeides for aktiv
ivaretagelse av sosiale og samfunnsmessige hensyn som sikkerhet,
personvern og forbrukervern, herunder hensynet til barn og unge,
og håndtere dette slik at det kan bli et konkurransefortrinn
for norske aktører.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mimmi Bæivi, Bjarne Håkon Hanssen, Kjell Opseth,
Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten,
fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje
Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun
Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen,
fra Senterpartiet, lederen Morten Lund, og fra Venstre, Leif Helge
Kongshaug, mener Norge skal være et foregangsland
innenfor produksjon og bruk av informasjons- og kunnskapsteknologi.
For å nå dette målet må de samlede
rammebetingelsene for IKT-basert næringsliv være
internasjonalt konkurransedyktige. IKT-relevant utdanning, forskning
og utvikling må prioriteres på alle nivåer.
Samtidig er det avgjørende at det legges til rette for
utbygging og oppdatering av infrastruktur slik at høyhastighetskommunikasjon
kan tilbys på betingelser som i størst mulig grad
sikrer utbredelse og bruk av elektronisk handel. Arbeidet med å legge
til rette for og stimulere utviklingen av elektronisk handel og
forretningsdrift må få en sentral plass i Regjeringens
politikk. Utviklingen innen e-handel og forretningsdrift skjer såpass
raskt at all offentlig forvaltning må bevisstgjøres
til å utnytte de mulighetene utviklingen byr på.
Komiteen vil peke
på at e-handel bare er en av mange anvendelser som følger
av de nye teknologiene. Det er viktig å se helheten i den
nye teknologiske utviklingen og på hvilke måter
den endrer samfunnet. På de fleste områder blir
de etablerte virkemidlene lite funksjonelle i forhold til de nye
behov.
Komiteen vil peke på at
forandringene blir drevet fram av økonomiske og teknologiske
beslutninger utenom det "politiske rommet", men de påvirker
likevel politikken. Det er derfor ønskelig at Regjeringen sørger
for at det blir gjennomført grundige analyser av IT-revolusjonens
konsekvenser, hvilke virkemidler som kan fungere og hvilken rolle
myndighetene kan og bør ha i denne utviklingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil understreke at det
vil bli et demokratisk problem dersom politikken i økende
grad oppleves som irrelevant i forhold til de virksomheter og behov som
utviklingen fører med seg. Flertallet vil
derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en orientering
der en drøfter helheten i den teknologiske utviklingen
med særlig vekt på politikkens rolle i den nye økonomien.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er tilfreds med Regjeringens
understrekning av at norsk næringsliv ikke må bli
underlagt særnorske reguleringer som vil kunne virke konkurransevridende
og svekke norsk næringslivs konkurranseevne.
Dette flertallet vil understreke
at det er næringslivet som står for teknologisk
innovasjon og nyskapning og som gir grunnlag for nye forretningsområder
og markedsbetingelser. Det er likeledes viktig at markedet ikke
hindres av lovverk og annen regulering som ikke er tilpasset behovene
ved elektronisk forretningsdrift.
Dette flertallet er imidlertid
tilfreds med at Regjeringen erkjenner at markedet må være
drivkraften i utviklingen.
Dette flertallet er videre av
den oppfatning at det må skapes så stor liberalisering
som mulig med elektronisk handel av produkter. Et eksempel her kan være
domene politikken. Norge har en av verdens strengeste domene regelverk.
Selv om man for tiden liberaliserer noe (inntil 15 domener pr. registrert
firma) bør dette bli friere da svært mange firmaer
kan dokumentere et større behov. Likevel må regelverket
utformes slik at det ikke åpner for andre bedrifters merkenavn
o.l.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, registerer at Regjeringen ikke har det store fokus rettet
mot små og mellomstore bedrifter. Erfaringer fra andre land
bl.a. USA er at mange små og mellomstore bedrifter utnytter
ikke de muligheter Internett gir. Skal Regjeringens målsetning
oppfylles vil dette flertallet påpeke viktigheten
av at det utarbeides en strategi for å fremme elektronisk
handel i små og mellomstore bedrifter.