2.1 Sammendrag

Nærings- og handelsdepartementet la frem Næringsrettet IT-plan i mars 1998. Planen har som mål å styrke alt norsk næringsliv gjenom effektiv utvikling og anvendelse av IT i forretningsdriften. Her er elektronisk handel ett av flere innsatsområder. I sin redegjørelse for Stortinget 2. april 1998 om IT-politikken trakk nærings- og handelsministeren frem områder Regjeringen ville vektlegge i arbeidet med å legge til rette for elektronisk handel. Disse områdene er videreutviklet i meldingen.

Med elektronisk handel menes alle former for kommersielle transaksjoner og forretningsvirksomhet over elektroniske nett. Elektronisk handel over Internett har bare eksistert i ca. 4 år, men ser ut til å kunne endre atferden både til bedrifter og konsumenter dramatisk. I en OECD-rapport fra 1999 er bedriftenes kostnadsstruktur, endringer i markedsforhold og innvirkning på prisene pekt ut som aktuelle problemstillinger når det gjelder økonomiske og sosiale effekter av elektronisk handel.

Norge har i dag en godt utbygd og moderne teleinfrastruktur som omfatter flere former for nett egnet for overføring av informasjons- og kommunikasjonstjenester. Norge er et av de første land i verden der alle fastnettabonnenter har fått digital nett-tilknytning. ISDN-tilgjengeligheten på landsbasis er i dag på nesten 97 pst.

Kontinuerlig tilknytning til Internett binder i større grad enn taletrafikk opp ressurser i nettet. I Norge har trafikk til Internett så langt ikke ført til problemer med kapasitet i telenettet.

Den økende integrasjonen i verdensøkonomien øker den gjensidige avhengigheten mellom landene og stiller et land som Norge, med en åpen økonomi, overfor til dels store tilpasningsoppgaver. Liberalisering åpner de nasjonale økonomiene og tillater globalisering å skje. Den teknologiske utviklingen gjør globaliseringen mulig.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til den omfattende liberaliseringen av handelen med varer og tjenester siden andre verdenskrig. Et liten økonomi som den norske har hatt særlig glede av denne utviklingen. De siste 10-20 årene har utviklingen skutt fart. I tillegg til økt frihandel og veksten i antall multinasjonale selskaper betyr globaliseringen at det i økende grad knyttes mellommenneskelige forbindelser og dannes nettverk på tvers av landegrensene. Komiteen viser i denne forbindelse til at utviklingen innenfor tele, informasjons- og kunnskapsteknologi i dag er en drivkraft i globaliseringsprosessen. Dette åpner betydelige muligheter for økt verdiskaping og velstand. Elektronisk handel innebærer at tjenester som tidligere bare ble handlet lokalt eller nasjonalt nå kan omsettes i et globalt marked. I tillegg kommer elektronisk overførbare varer og tjenester. Utviklingen gir rom for spesialisering og utnyttelse av komparative fortrinn på helt nye områder med påfølgende muligheter for økt verdiskaping. Dette gir nye markedsmuligheter for norsk næringsliv, men også økt konkurranse på det tradisjonelle hjemmemarkedet.

Komiteen viser videre til at endrede handels- og kommunikasjonsløsninger i fremste rekke fører til store strukturelle endringer. Et forhold er at elektronisk handel kan føre til økt konkurranse, noe som gir reduserte priser og lavere kostnader. Elektronisk handel og forretningsdrift muliggjør også mer effektive drifts- og innkjøpsrutiner i offentlig og privat virksomhet. Det kan frigjøre arbeidskraft til andre oppgaver i privat og offentlig sektor. Samlet legger dette et solid grunnlag for økt verdiskaping i det norske samfunnet. Komiteen mener det må arbeides målrettet og systematisk for at offentlig sektor kan utnytte besparelsespotensialet. Den raske e-handels utviklingen skaper samtidig endringer i markedsforhold og tilgjengelighet som kan sette etablerte forretningsmønstre under press. I noen bransjer vil direkte bestilling og levering av varer over internett overflødiggjøre den tradisjonelle engros- og detaljvirksomheten. Komiteen konstaterer at dette kan føre til lavere kostnader og reduserte priser for forbruker. Avhengig av den fremtidige utbredelsen av elektronisk handel og fremveksten av nye mellomledd kan dette redusere kostnader og frigjøre ressurser. Andre besparelsesmuligheter knyttet til økt bruk av elektronisk handel er lavere kostnader ved forhandlings- og avtaleinngåelse, lavere transaksjonskostnader og mer effektive distribusjonsrutiner. Resultatet kan bli lavere priser og økt verdiskaping. En slik utvikling vil imidlertid stille nye krav til logistikk og effektive leveringssystemer.

Komiteen ser positivt på de forventede samfunnsøkonomiske gevinstene ved utviklingen, men mener samtidig det et klart behov for å bu samfunnet på konsekvensene av endringene. Komiteen mener netthandel byr på mange fordeler både for forbrukere og næringslivet, men vil peker på betydningen av at forbrukernes interesser blir ivaretatt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Regjeringens definisjon av begrepet elektronisk handel og forretningsdrift. Flertallet har samtidig merket seg at EU og USA operer med det noe videre begrepet "electronic commerce" som bl.a. inkluderer samhandling innenfor offentlig forvaltning, telemedisin og undervisning. For å unngå begrepsforvirring og sikre at norske aktører kan forholde seg til de samme begrepene i Norge og utlandet mener flertallet det bør arbeides for en internasjonal enighet om begrepsbruken.