Norge synes godt rustet - teknisk og kompetansemessig
- til å ta i bruk elektronisk handel og forretningsdrift.
Regjeringen ønsker å høste av disse fordelene
ved å ha en aktiv og pågående holdning
for å ta mulighetene i bruk både i næringslivet
og i offentlig sektor. De samfunnsmessige virkningene ved overgangen
til elektronisk handel må også fanges opp og møtes.
Myndighetenes rolle i næringspolitikken
er først og fremst å utforme rammebetingelser
som legger til rette for et dynamisk og konkurransedyktig næringsliv.
Det offentlige har også en oppgave i å korrigere
markedet, der markedet alene ikke gir et optimalt resultat.
Regjeringen har utformet et sett prinsipper
som legges til grunn for arbeidet med elektronisk handel. Prinsippene
skal gi aktørene større forutsigbarhet, og bidra til å avklare
myndighetenes rolle. For å etablere et hensiktsmessig reguleringsregime
mener Regjeringen det er nødvendig med internasjonal koordinering.
Komiteen viser til
de rammer Regjeringen har lagt til grunn for sin politikk hva angår
elektronisk handel og forretningsdrift. Komiteen viser
til at utviklingen skjer meget raskt. Skal norsk IKT-næring
og elektronisk handel ligge i forkant av utviklingen må de
ha rammevilkår som er internasjonalt konkurransedyktige,
særlig sammenlignet med EU og USA.
Komiteen viser til at kompetent
arbeidskraft er den viktigste innsatsfaktoren i IKT-næringen.
Næringen kjennetegnes dessuten av at denne arbeidskraften er
svært internasjonalt mobil. Dette skaper stor fleksibilitet
og forandringsevne, men også betydelige utfordringer for
offentlige myndigheter. Komiteen vil i spesiell grad
peke på at aktører og ikke minst "gründere"
må møte en skatte- og avgiftspolitikk som stimulerer
nyskaping og utvikling. Komiteen viser til at næringen
preges av fusjoner, oppkjøp og utflagging av norske virksomheter.
Et sentralt virkemiddel for å tiltrekke seg og holde på kompetent
arbeidskraft og nyskapingsbedrifter er ansatteopsjoner. Opsjonsordninger
stimulerer til medeierskap i egen bedrift og gjør det mulig
for små nyskapingsbedrifter å holde på nøkkelpersoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Regjeringen
har varslet lettelser i opsjonsbeskatningen og forutsetter at dette følges
opp så snart som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ber Regjeringen fremme forslag om forbedringer
i opsjonsbeskatningen senest i revidert nasjonalbudsjett, slik at
opsjoner først skattlegges når aksjene selges.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Regjeringen har varslet at de vil legge fram for Stortinget
forslag til endring i opsjonsbeskatningen. Disse medlemmer vil
derfor vise til den behandling som vil komme i den forbindelse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at formueskatten
kan skape særlige problemer for etablering og utvikling
av informasjons- og kunnskapsbedrifter. Nyskapingsbedrifter med
lovende forretningsideer og produkter kan i mange tilfeller oppleve
at forventningene om fremtidig inntjening fører til at
de oppnår svært høye verdifastsettelser.
Dette kan skje selv om bedriftene ennå ikke har kommet
i inntjeningsfasen og hatt anledning til å utbetale utbytte.
Gründere og ansatte medeiere uten annen formue enn aksjer
i eget selskap kan dermed risikere å måtte selge
aksjer for å betale formueskatten. Resultatet kan bli at
virksomheten og kompetansen flytter ut. Flertallet er
bekymret for at Norge på denne måten kan gå glipp
av mange nyskapings- og utviklingsprosjekter og ber Regjeringen
fremme forslag til lettelser i formueskatten som kan motvirke dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at skatte- og avgiftsspørsmålet må vurderes
i en større sammenheng og vil komme tilbake til dette ved
behandlingen av skattesaker fra Regjeringen til Stortinget.
For å styrke FoU-aktiviteten
i næringslivet ber samtidig komiteen Regjeringen
på bakgrunn av Hervik-utvalgets innstilling fremme forslag
til ordninger som stimulerer til forsknings- og utviklingsarbeid
i bedriftene. Komiteen viser til Innst. S. nr. 110
(1999-2000) Om forskning ved et tidsskille.
Komiteen deler Regjeringens erkjennelse
om at utviklingen vil bli drevet fram av markedsaktørene. Skal
markedsaktørene ha gode muligheter til å drive utviklingen
fremover må rammebetingelsene være både
fleksible og konkurransedyktige. Komiteen viser til
at utviklingen skjer så raskt innenfor IKT-næringen,
at det er behov for endrede og mer effektive saksbehandlingsrutiner
innen offentlig forvaltning. Derfor må Regjeringen i oppfølgingen
av meldingen i sitt arbeid overfor alle ledd i forvaltningen fastlegge klare
kriterier for planlegging, oppfølging og saksbehandling.
Komiteen viser til at nystartede
bedrifter og utenlandske bedrifter som etablerer seg i Norge ofte
har problemer med å orientere seg i regelverket. Komiteen viser
til de positive erfaringene Irland har hatt med en "fadderordning"
der nyetablerte bedrifter tildeles en offentlig kontaktperson som
gis et hovedansvar for å veilede, følge opp og
legge forholdene til rette for bedriften.
Komiteen er kjent med at SND
har etablert den såkalte ENT-ordningen (Etablerere med
Ny Teknologi), der nyskapere og gründere innenfor teknologirettede
bransjer får dekket 50-60 timer med rådgivning om
bl.a. lover, regelverk og generelle spørsmål rettet mot
oppstart og drift. Komiteen understreker viktigheten
av å bygge ut slike ordninger videre, slik at "fadderordninger"
raskest mulig kan gjøres tilgjengelig for alle nyetablerere.