Det finnes pr. i dag ingen gode offisielle statistikker over
elektronisk handel, verken nasjonalt eller internasjonalt, det kan
derfor bare gis indikasjoner på status og utvikling på området,
og på potensialet for elektronisk handel. Komiteen har
i brev fra Nærings- og handelsdepartementet av 23. februar
2000 fått oppdatert informasjon om utviklingen på området
elektronisk handel, og hvilke tiltak og initiativ som er iverksatt
siden meldingen ble lagt fram. I brevet opplyses bl.a. at pr. januar
2000 hadde nær 2,2 millioner nordmenn over 13 år
tilgang til Internett (Norsk Gallup/Gallup-Inter Track)
og nær 800 000 husstander hadde tilkopling til nettet.
I juni 1999 hadde 2 av 3 bedrifter Internett-tilgang. Ifølge
Norsk Gallup kan opptil 4 av 5 bedrifter med mer enn 5 ansatte være
tilknyttet Internett i løpet av år 2000. Pr. desember
1999 hadde ca. 650 000 personer en eller annen gang handlet på Internett.
For ytterligere detaljer henvises til vedlegg.
En viktig utfordring er å skape gode
rammebetingelser slik at norske bedrifter kan delta aktivt på det
globale elektroniske markedet, særlig i nisjer der de er ledende.
Arbeidet med de juridiske rammebetingelser kompliseres ved at de
varierer mellom landene og krever globalt samarbeid.
Innføring av elektronisk handel i offentlig
sektor vil kunne bidra til å øke bedriftenes bevissthet
om de muligheter som ligger i slik bruk. På noen områder
har IT-systemer i offentlig sektor de siste ti år bidratt vesentlig
til framvekst og forenkling av rapportering og samhandling mellom
offentlig og privat sektor.
Usikkerhet rundt betaling oppgis ofte som en årsak til
ikke å ta i bruk elektronisk handel. Meldingen tar for seg
det arbeid som nå pågår i norsk næringsliv
for å etablere trygg netthandel og tilrettelegging for
utveksling av finansielle transaksjoner over åpne nett.
Komiteen er bekymret
for at Norge synes å ligge etter ledende OECD-land og andre
nordiske land både når det gjelder elektronisk
handel fra bedrift til bedrift og fra bedrift til forbruker. Boston
Consulting Group har anslått at bedrift til forbruker handelen
på Internett utgjør om lag 0,2 pst. av det totale
detaljsalget i Norge i 1999, mens andelen i Sverige er 0,7 pst.
og i USA 1,2 pst. Ifølge SAP benytter bare 22 pst. av store
norske bedrifter elektronisk handel i dag. Tilsvarende tall er 43
pst. i Finland og 36 pst. i Sverige. Goldman Sachs" prognoser
for bruk av elektronisk handel tegner et bilde av en formidabel økning,
fra 0,5 pst. av totalt detaljsalg til forbrukere i de sju ledende
OECD-landene i 1999 til ca. 5 pst. i 2001/2002. Økningen
vil etter all sannsynlighet fortsette i takt med omstillingen i næringslivet
og den globale bruken av internettjenester. For Norge vil en av
de største utfordringene bli tilgangen på kompetanse
og fagfolk, som kan bidra med nyskaping og utvikling av eksisterende
bedrifter. Komiteen mener derfor økt satsing
på utvikling av IKT-kompetanse gjennom styrking av utdanning
og samhandling mellom forskning, utdanning og næringsliv,
må ha høy prioritet.
Komiteen understreker betydningen
av at myndighetene satser på å utnytte de mulighetene
som nettbaserte løsninger kan gi for å styrke
utdanningstilbudet innen IKT. Dette er særlig viktig for å styrke
utdanningstilbudet ute i distriktene.
Komiteen vil peke på at
en side ved de nye teknologiene innebærer at det enkelte
individ får større frihet til å uttrykke
seg og til å velge. Dette vil også kunne føre
til at det vil vokse fram utdanningstilbud, helsetilbud og andre
servicetilbud ved siden av det bestående. Dette vil utfordre
samarbeidsformene og rollefordelingen mellom staten og private aktører.
Et spørsmål blir derfor om det eksisterende virkemiddelapparatet
har en organisasjonform som er hensiktsmessig ut fra kravene til
raske og fleksible beslutninger som den nye økonomien krever.
Komiteen mener offentlig sektor
bør gå foran i bruken av nettbaserte løsninger.
En rekke offentlige etater tilbyr i dag informasjon på Internett,
men de mulighetene Internett skaper for kundebehandling, innkjøpsrutiner
og intern forretningsdrift er i liten grad utnyttet. Innbetalinger
til det offentlige og utfylling av skjemaer må konsekvent
kunne gjøres over Internett. Økt bruk av elektronisk
forretningsdrift i offentlig sektor vil gi bedre service til innbyggerne,
spare kostnader og redusere merarbeid gjennom forenklede innkjøpsrutiner.
Komiteen mener dette likevel
ikke må gjøre det vanskeligere for de som ikke
har mulighet eller evner å bruke elektronisk kommunikasjon.
Komiteen viser til at e-handel
skaper nye utfordringer for betalingsformidling. Samtidig har utviklingen
av elektronisk handel skapt nye muligheter for svindel. Elektronisk
betaling stiller derfor store krav til kontroll og sikkerhet. Ordninger
som ivaretar hensynet til sikkerhet for alle aktører er
nødvendig for å bygge opp den nødvendige
tilliten til elektronisk handel. Komiteen legger
vekt på at det etableres robuste internasjonale ordninger
som trygger betalingstjenester knyttet til elektronisk handel. Det
er i myndighetenes, kredittnæringens, næringslivets
og forbrukernes felles interesse at det utvikles løsninger
som ansees for hensiktsmessige, rimelige og trygge.