I forbindelse med handel over Internett reises
nye juridiske problemstillinger. Noen av disse dekkes ikke av eksisterende
regelverk, og arbeidet med å tilpasse eller endre regelverket
er allerede påbegynt. På andre områder
hvor et dekkende regelverk eksisterer, mangler imidlertid en klar
praksis på hvordan reglene skal tolkes. Denne mangelen
skaper en usikkerhet for partene i markedet. Regjeringen tar sikte
på å fjerne rettslige hindringer og redusere usikkerheten,
samt intensivere det internasjonale arbeidet.
Regjeringen har som mål at elektronisk
kommunikasjon og bruk av nett som infrastruktur for samhandling skal
bli like akseptert, tillitvekkende og ha samme juridiske holdbarhet
som tradisjonell skriftlig kommunikasjon og dokumentasjon. Alle
departement skal innen 1. januar 2001 ha foretatt de nødvendige
regelendringer for at elektronisk kommunikasjon skal tillegges samme
rettsvirkning som papirkommunikasjon. Rapport med oversikt over
nødvendige endringer skal være klar i løpet
av våren 2000. Nærings- og handelsdepartementet
vil gi videre oppfølging høyeste prioritet. For ytterligere
informasjon om status i dette arbeidet, henvises til vedlegg.
For å sikre statens inntekter og konkurransenøytralitet
er det viktig at handel over nettet blir skattlagt på lik linje
med tilsvarende ordinær virksomhet innenlands. Dette er
en stor utfordring for skatte- og avgiftsmyndighetene og berører
særlig spørsmålet om ileggelse og oppkreving
av særavgifter og merverdiavgift.
Tjenester som særlig synes aktuelle
for levering via nettet er i noen grad tjenester som i dag ikke
er avgiftsbelagt ved ordinær omsetning.
Det er i OECD-regi utarbeidet retningslinjer
for beskatning av elektronisk handel. Utgangspunktet er at de skatte-
og avgiftsrettslige prinsipper som ligger til grunn for ordinær
handel også skal ligge til grunn for beskatningen av elektronisk
handel.
Regjeringen er enig i OECDs foreløpige
konklusjon, som er at beskatning best løses ved å bruke
eksisterende nasjonale og internasjonale regler, men mener at enkelte
tilpasninger kan være nødvendige for å likestille
elektronisk handel med annen handel. For å få til en
praktisk gjennomførbar beskatning kan f.eks andre vilkår
for beskatning vurderes. Dette bør i så fall koordineres
av OECD.
Liberaliseringen av bl.a. kapital og telekommunikasjonsmarkedet
har ført til økt internasjonal handel med tjenester.
Dette har skapt problemer i forhold til eksisterende merverdiavgiftssystemer.
Problemene antas å bli betydelig forsterket som følge
av økt elektronisk handel. I den forbindelse har departementet
igangsatt arbeid med forskrifter om merverdiavgift ved innførsel av
telekommunikasjonstjenester. Dette arbeidet er nå stilt
i bero i påvente av merverdiavgiftsreformen som Regjeringen
vil fremme for Stortinget, jf. vedlegg. Slike regler skal hindre
at tjenester som er avgiftspliktige i Norge kan kjøpes
avgiftsfritt fra utlandet. Videre skal man hindre konkurransevridning
i disfavør av norske leverandører og at statens
inntekter fra merverdiavgiften reduseres ved at avgiftsunderlaget
undergraves. På merverdiavgiftsområdet står
en også overfor betydelige utfordringer av kontrollmessig
art. Ved internasjonal elektronisk handel, hvor varen overføres
direkte til en norsk forbruker som laster "varen" ned på sin
PC, er ikke gjeldende kontrollsystem tilstrekkelig. Etablering av
kontrollsystemer på området kan best oppnås ved
internasjonale avtaler om bistand i avgiftssaker og informasjonsutveksling.
Elektronisk handel stiller nåværende
skatte- og avgiftssystemer overfor nye utfordringer av global karakter.
Det er viktig at det arbeides internasjonalt med å etablere
prinsipper og løsninger for beskatning av slik handel.
Komiteen viser til
at elektronisk handel og forretningsdrift reiser nye juridiske problemstillinger
bl.a. knyttet til opphavsrett, markedsføring, forbrukervern, personvern,
elektroniske avtaler og regler knyttet til ansvar. I tilfeller der
disse problemstillingene ikke dekkes tilstrekkelig av gjeldende
lover og forskrifter er det behov for å endre eksisterende
regelverk. Komiteen peker videre på nødvendigheten
av at Norge arbeider aktivt for å samordne internasjonalt
regelverk som berører elektronisk handel. Komiteen viser
til den utsatte WTO-runden, og ber Regjeringen om å legge betydelig
vekt på å oppnå enighet om et internasjonalt regelverk
som kan fremme utviklingen av elektronisk handel.
Komiteen er kjent med at tradisjonelle
formkrav til kontrakter og avtaler kan skape problemer for handel
og forretningsdrift på Internett. Usikkerhet knyttet til
gyldigheten av elektronisk inngåtte kontrakter kan bli
en betydelig hindring for utviklingen av elektronisk handel og forretningsdrift. Komiteen understreker på denne
bakgrunn viktigheten av arbeidet med å likestille elektroniske
og tradisjonelle avtaler.
Komiteen viser til Regjeringens
arbeid med å kartlegge skatte- og avgiftsmessige konsekvenser
av veksten i elektronisk handel. For å sikre likebehandling
med andre virksomheter og transaksjonsformer er det viktig at handel
på nettet likebehandles med ordinær virksomhet. Komiteen har
forståelse for at det er en særlig utfordring
for skattemyndighetene å føre kontroll med omsetningen
av varer og tjenester der også selve leveringen skjer på nettet. Komiteen understreker
viktigheten av at medlemslandene i OECD og EØS finner fram
til felles løsninger for beskatning av elektronisk handel
og forretningsdrift.
Komiteen understreker samtidig
at utformingen av toll-, avgifts- og skattesystemet ikke må legge
særlige hindringer på elektronisk handel. Komiteen mener
samtidig at tollklareringsrutiner og gebyrer heller ikke må påføre
elektronisk handel konkurranseulemper sammenlignet med
tradisjonell detaljhandel.
Komiteen er enige med Regjeringens
utgangspunkt om at gjeldende rettslige prinsipper for handel også skal
gjelde for elektronisk handel. Videre mener komiteen det
vil være viktig at man iverksetter tiltak som er rettet
mot å tilpasse det nasjonale regelverket til tilsvarende
regelverk på internasjonalt nivå.
Komiteen vil understreke betydningen
av at norske myndigheter deltar aktivt i det arbeidet som skjer
i OECD og at en avventer utviklingen før en eventuelt vurderer å gjennomføre
interne tiltak for å regulere og gjennomføre beskatning
av elektronisk handel.
Komiteen er imidlertid enige
med Regjeringen i at de skatte- og avgiftsrettslige prinsipper som
ligger til grunn for beskatning av ordinær handel også skal
ligge til grunn for beskatning av elektronisk handel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil allikevel understreke
betydningen av at elektronisk handel ikke må pålegges
særnorske skatter og avgifter, i form av for eksempel nye import
og tollavgifter, da dette vil svekke konkurranseevnen.