Komiteen viser til at en velutviklet digital nettinfrastruktur er en forutsetning for elektronisk handel og forretningsdrift. Utviklingen av infrastruktur for høyhastighetskommunikasjon, eller bredbåndsnett, er avgjørende for at Norge skal utvikle seg til en ledende IKT-nasjon. Utbygging av infrastruktur for høyhastighetskommunikasjon må derfor dekke hele landet og være tilgjengelig for alle brukergrupper. Ved å sikre alminnelig tilgang til nye medier og former for elektronisk kommunikasjon kan man samtidig motvirke utviklingen av nye geografiske og sosiale skillelinjer og forskjeller mellom kjønn og generasjoner. Norge har i dag en relativt godt utbygget digital teleinfrastruktur. Regjeringen foretar for tiden en kartlegging av situasjonen rundt utvikling av bredbåndkommunikasjon. En interdepartemental arbeidsgruppe skal levere sin rapport 1. april 2000. Det er etter komiteens oppfatning nødvendig å legge til rette for utviklingen av en fleksibel og oppdatert bredbåndsnett for fremtidens IKT-baserte kommunikasjon i Norge. Nødvendig utbygging av infrastruktur må skje raskt og sikre virksomheter og husstander over hele landet tilgang til bredbåndkommunikasjon til tilnærmet like priser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser i denne sammenheng til St.meld. nr. 24 (1998-1999) der Regjeringen konstaterte at det er "behov for verken noen forsert utbygging eller noe eget, statlig tiltak for å sikre husstander og virksomheter i hele landet økt overføringskapasitet. Tilbyderne i telemarkedet synes å være i stand til å tilby den nødvendig kapasitet over hele landet på kommersielt grunnlag".

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien kan redusere avstandsulemper og gi distrikter og regioner en ny rolle i den nasjonale og internasjonale verdiskapingen. Men for at elektronisk handel skal bli et nyttig virkemiddel for hele landet, må det være god nok tilgang til infrastruktur for overføring av elektronisk kommunikasjon og raske og stabile distribusjonstjenester for fysisk varelevering.

Komiteen mener det offentliges oppgave må være å sikre tjenlig konkurranse mellom ulike nettoperatører og forutsigbare rammebetingelser for utbyggere og operatører. I landsdeler der det viser seg at det ikke er tilstrekkelig markedsmessig grunnlag for kommersiell utbygging har myndighetene et ansvar for å sikre tilgangen på infrastruktur og bredbåndstjenester til tilnærmet like priser.

Dersom det skulle vise seg at det i enkelte landsdeler ikke er tilstrekkelig kommersielt grunnlag for utbygging av bredbåndstjenester, mener komiteens medlemmer fra Høyre at det offentlige bør sikre tilgangen til slike tjenester til lavest mulig pris.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det her må tas i bruk konsesjonsordninger, leveringsplikt og maksimalprising.

Hvis det viser seg nødvendig, mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, at det også bør vurderes regulatoriske tiltak som leveringsplikt og maksimalpriser for leverandører med sterk markedsstilling.

Komiteen mener at brukergrupper med særskilte behov, som funksjonshemmede, må sikres brukervennlige løsninger. Det offentlige må også bidra som etterspørrer av løsninger med høyhastighetskommunikasjon. På dette området mener komiteen at det må holdes et høyt tempo. Innovasjons- og konkurransekraften til elektronisk handel og den øvrige IKT-næringen i Norge er avhengig av tilgang til et oppdatert høyhastighetsnett. Ser man konkret på den etablerte infrastrukturen i Norge, ser kapasiteten i transportnettene ut til å være dekkende. Mangelen på overføringskapasitet synes først og fremst å ligge i aksessnettene. Komiteen mener kommunene gjennom etterspørsel av digitale tjenester har et ansvar for å stimulere og delta i planleggingen av den lokale digitale infrastruktur. Komiteen viser i den forbindelse til erfaringene fra f.eks. Finland. Komiteen viser videre til at det fortløpende må legges til rette for konvergens mellom fjernsyn, informasjonsteknologi og (mobil)telefoni.