Offentlig forvaltning som stor innkjøper
av varer og tjenester vil kunne ha et stort effektiviseringspotensial og
vil også kunne gi drahjelp med ringvirkninger til næringslivet.
Det offentlige kan være en betydelig
og krevende kunde som etterspør nye løsninger
for kommuner, fylkeskommuner og det offentlige ellers. Regjeringen mener
dette er det viktigste konkrete tiltaket det offentlige kan iverksette
for å fremme elektronisk handel i Norge.
Innen IT-området er elektronisk handel
og forretningsdrift et av de viktigste anvendelsesområder
med betydning for effektivisering og konkurransekraft for bedriftene.
For å stimulere til økt verdiskapning i distriktene
må den økonomiske politikken og den generelle
næringspolitikken legges til rette for utvikling av arbeidsplasser
i små og mellomstore bedrifter, bl.a. ved å utnytte
muligheten for desentralisering som ligger i ny teknologi.
Regjeringen legger opp til at alle statlige
etater skal være på "nett" innen utgangen av år
2000, og at de skal kunne motta data elektronisk innen utgangen
av år 2002. Videre er program for elektronisk handel i offentlig
sektor for perioden 1999-2003 etablert i regi av Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Målet er bl.a. at 50 pst. av alle offentlige innkjøp
skal foregå elektronisk innen 2003, jf. også vedlegg.
Statistisk sentralbyrå har i samarbeid
med Nærings- og handelsdepartementet og aktørene
i IT-næringen igangsatt et arbeid for å få frem
bedre næringsstatistikk. I den forbindelse vil det også bli
igangsatt arbeid med å få frem statistikk over
elektronisk handel.
Komiteen deler Regjeringens
syn på at det er knyttet et stort effektiviseringspotensial
til bruk av elektronisk handel og forretningsdrift i offentlig sektor. Komiteen viser
til at Statens forvaltningstjeneste 1. april 1999 offentliggjorde
en rapport utført på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet
som illustrerer dette potensialet. Rapporten viser at man ved å samordne
og systematisk foreta offentlige innkjøp over Internett
kan redusere utgiftene til offentlige innkjøp med 10 pst.
eller ca. 20 mrd. kroner. I tillegg kan elektronisk forretningsdrift
og elektroniske innbetalinger til det offentlige ytterligere forenkle
rutinene og redusere kostnadene. Komiteen er kjent
med at staten og flere kommuner har startet pilotprosjekter med
elektronisk handel og forretningsdrift. Komiteen mener
staten snarest må iverksette samordnede innkjøp
over Internett og forenkle egne rutiner gjennom utstrakt bruk av
elektroniske innkjøp og forretningsdrift i alle etater.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at når det gjelder kommunene bør disse
kunne stilles fritt, innenfor EØS-reglene dvs. grensene
for hva som må ut på åpen konkurranse
må ikke settes for lavt. Dette for å unngå at
mindre og lokale leverandører helt vil tape i konkurransen.
Komiteen forventer
at veksten i elektronisk handel vil føre til betydelige
organisatoriske endringer innenfor etablert produksjons- og handelsvirksomhet. For
den norske næringsstrukturen, kjennetegnet av mange små og
mellomstore bedrifter med store geografiske avstander til markedene,
byr utviklingen på store muligheter. Mens fysisk nærhet
til markedet, markedsføring og lokal tilstedeværelse
ofte tidligere var en forutsetning for etablering av eksportvirksomhet,
vil tilgjengelige og brukervennlige nettsider og gode distribusjonsnettverk
bli mer avgjørende for elektronisk handel. På denne
måten oppheves noen av de tidligere avstandsulempene, særlig
for handel med elektroniske varer og tjenester. Dette gir norske
bedrifter nye markedsmuligheter. Reduserte avstandsulemper gir samtidig
nye næringsmuligheter i distriktene.
Komiteen viser videre til at
den teknologiske utviklingen reduserer bedriftenes kostnader ved
en internasjonal markedsstrategi. Mens det tidligere ofte var svært
kostbart for små og mellomstore bedrifter å markedsføre
og selge produkter i et internasjonalt marked kan man i dag med
beskjedne kostnader både markedsføre og selge
produktene sine på en virtuell markedsplass. Lave etablerings-
og driftskostnader for elektronisk handel kan gjøre det
lettere for små og mellomstore bedrifter å markedsføre
sine produkter og konkurrere både på lokale og
globale markeder.
Komiteen vil likevel påpeke
at etablering av elektroniske portaler er kostbart og krever spesialisert kompetanse.
For å redusere kostnadene og skape større bredde
i produktspekteret er det en utfordring å få til
et samarbeid mellom mange aktører, gjerne omfattende hele
bransjer.
Komiteen viser til at lave internasjonale
etableringskostnader vil øke konkurransen på de
lokale markedene. Lokale leverandører som tidligere hadde beskjeden
konkurranse og stor lokal markedsmakt vil kunne oppleve betydelig
konkurranse. Elektronisk handel vil etter hvert gjøre det
vanskeligere for produsenter og grossister å segmentere
markeder for å oppnå høyest mulig priser.
Selges en vare til en høyere pris i ett land enn et annet
kan forbrukeren lett kjøpe varen til laveste pris over
Internett. Priskonkurransen mellom ulike produsenter blir også mer
effektiv etter hvert som søkeverktøy kan gjennomføre
prissøk og sammenligninger av prisene i ulike nettbutikker,
noe som vil medføre lavere priser for forbrukere og næringsliv,
men også økt konkurranse. Økt bruk av
auksjoner og flerkundekjøp vil bidra til å skjerpe
konkurransen og styrke forbrukernes stilling.
Komiteen peker på betydningen
av at det offentlige virkemiddelapparatet innretter seg på de
nye former for organisering av næringsvirksomhet og nye næringer
som nå vokser frem. Særlig viktig er det at nyskaping
og utviklingsarbeid innenfor IKT og elektronisk handel prioriteres.
Informasjon, veiledning samt industrielle forsknings- og utviklingskontrakter vil
være av særlig betydning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har i den sammenheng
merket seg den britiske regjeringens forslag om skattestimulanser til
bedrifter som inngår langsiktige avtaler med mindre foretak
om FoU-arbeid begge parter drar nytte av.
Komiteen mener slike
utviklingsavtaler kan være et nyttig virkemiddel til å oppnå økt
nyskaping bl.a. innenfor IKT og elektronisk handel. Den norske bedriftsstrukturen
med relativt få store enheter og mange små og
mellomstore bedrifter kan gjøre dette til et særlig
effektivt virkemiddel. Komiteen ber derfor Regjeringen
vurdere tilsvarende ordninger i Norge.
Komiteenslutter
seg til Regjeringens ambisjon om å utvikle elektronisk
innrapportering til offentlig sektor. Komiteen viser
til at den infrastruktur som utvikles i næringslivet for
bruk til elektronisk handel, også kan benyttes til elektronisk
innrapportering til offentlig sektor og visa versa. Komiteen understreker
betydningen av at man når den erklærte målsetningen
om at alle statlige etater skal være "på nett"
innen utgangen av året. Komiteen mener samtidig
offentlig sektor bør stimulere utviklingen ved å være
tidlig ute med å ta i bruk interaktive løsninger
og ber derfor Regjeringen legge til rette for at alle statlige etater
kan motta elektroniske innrapporteringer innen utgangen av 2001.
Komiteen peker samtidig på at
arbeidet med å utvikle bedre statistikk for utbredelsen
av elektronisk handel og forretningsdrift må skje i samarbeid
og forståelse med berørte næringsorganisasjoner
for å unngå økninger i skjemabelastninger
på næringslivet.