Regjeringen viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000):
«Regjeringen har avsatt 860 mill kroner til internasjonale
fredsoperasjoner i 2000. Forsvarets største bidrag vil
være ifm den NATO-ledede internasjonale fredsstyrken i
Kosovo, KFOR. Forsvarets bidrag til KFOR vil i en initiell fase
bestå av en forsterket mekanisert infanteribataljon på i
overkant av 1 200 personer. Det er usikkerhet knyttet til kostnadene
pga. oppdragets karakter og videre omfang. Regjeringen vil komme
tilbake til spørsmålet om ytterligere bevilgning ifm
Revidert nasjonalbudsjett, 2000.»
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
1 (1999-2000) ble det tilleggsbevilget 860 mill. kroner til internasjonale
operasjoner, herunder FN-observatører/SFOR og
KFOR. Det viser seg at gjeldende bevilgninger over kap. 1792 på 860
mill. kroner vil dekke KFOR ut april 2000, mens FN-observatører
og redusert SFOR-deltakelse er dekket året ut.
Den NATO-ledede internasjonale militære
styrken i Kosovo - Kosovo Force (KFOR) har rent militært
kontroll over situasjonen. Vesentlige problemer forbundet med den
sivile gjennomføringen av Sikkerhetsrådsresolusjon
1244 gjør imidlertid at også KFOR står
overfor betydelige samlede utfordringer som samtidig har avdekket
at styrken i dag ikke er fullt ut dimensjonert til å løse
sitt oppdrag. Etableringen av et demokratisk og fleretnisk samfunn
i Kosovo synes å ligge langt inn i fremtiden. Denne utviklingen
har gjort det nødvendig for KFOR i økende grad å bidra
til å løse sivil-relaterte oppgaver.
Utviklingen mot en varig stabil orden i Kosovo
vil være avhengig av et omfattende internasjonalt militært nærvær
i regi av KFOR også i tiden fremover. NATOs øverstkommanderende
i Europa har anmodet om at KFOR forsterkes.
Norsk deltakelse utgjør i underkant
av 1 200 personell som en del av den britisk-ledede brigaden i det sentrale
Kosovo. Den norske bataljonen opererer i et urolig og etnisk sammensatt
operasjonsområde der kravene til egenbeskyttelse og mobilitet
er meget strenge.
Det norske styrkebidraget til KFOR II (NORBN
II) teller ca. 125 færre personell enn bidraget til KFOR
I. Samtidig har NORBN II fått et geografisk større ansvarsområde
enn det Telemarkbataljon hadde, hvilket understreker at det på det
nåværende tidspunkt ikke er rom for ytterligere
reduksjon av det norske KFOR-bidraget.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med en vurdering av engasjementets varighet og omfang i forbindelse
med St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Det gjenværende norske hovedbidraget
i Bosnia (SFOR) består i dag av totalt 140 personell. Norge
har i dag problemer med å vedlikeholde logistikkorganisasjonen
for både SFOR og KFOR, og vi vil i tiden fremover kun være
i stand til å opprettholde én organisasjon. Det
synes derfor uunngåelig at vi må avslutte hoveddelen
av vårt gjenværende bidrag til den nordisk-polske
bataljonsgruppen i SFOR fra kontingentskifte 15. august 2000.
NATOs brede militære engasjement i
både Bosnia og Kosovo har understreket behovet for en kontinuerlig vurdering
av styrkebehov og rasjonalisering av styrkene, både sett
fra et felles alliert og nasjonalt synspunkt. For Norges del skjedde
dette delvis allerede i oktober 1999 gjennom en konsentrasjon av
vårt militære hovedengasjement på Balkan
til Kosovo. I lys av den meget vanskelige situasjonen i Kosovo i
dag var beslutningen om å kraftsamle vår innsats
på Balkan i Kosovo godt begrunnet både politisk,
militært og ressursmessig.
Ved behandling av Forsvarets langtidsmelding
for 1999-2002 sluttet Stortinget seg til prinsippet om tilleggsfinansiering
av norsk deltakelse i internasjonale operasjoner. Da St.prp. nr.
1 (1999-2000) ble lagt frem, hadde ikke Forsvaret erfaringstall
fra en type operasjon som KFOR, og det ble presisert at det var
knyttet betydelig usikkerhet til KFOR-kostnadene pga. oppdragets karakter
og videre omfang.
Det totale behovet for å kunne delta
med planlagt styrkesammensetting i KFOR i år 2000, er sammen med
våre øvrige engasjement på 2 149 mill.
kroner. Den største delen av disse utgiftene gjelder KFOR
med 1 786 mill. kroner som fordeler seg på operasjonsrelatert
opplæring i Norge (440 mill. kroner), anskaffelser (290
mill. kroner) og drift i operasjonsområdet (1 056 mill.
kroner). I forhold til bevilgningen på 860 mill. kroner
er det således behov for en ytterligere tilleggsbevilgning
på 1 289 mill. kroner.
Bakgrunnen for de betydelige kostnader ligger
i utgifter til drift i misjonen, ekstra opptrening og øving, ekstra
utrustning og utgifter fra 1999 overført til 2000. For
en stor del skyldes kostnadspådraget hensynet til personellsikkerheten
i det meget utsatte området Kosovo er i dag.
De opprinnelige budsjettanslagene for Kosovo
var vesentlig undervurdert. Forsvarsdepartementet er i ferd med å foreta
en full gjennomgang av det inntrufne, med sikte på snarlig å iverksette
tiltak for å unngå gjentakelser.
Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet
om inndekning, herunder eventuell inndekning innenfor ordinær
forsvarsramme, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Grethe Fossli, Gunnar Halvorsen, Tore Nordseth og Anne Helen Rui, fra
Fremskrittspartiet, lederen Hans J. Røsjorde og Per Ove
Width, fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Anne Britt Stråtveit,
fra Høyre, Ingvald Godal og fra Senterpartiet, Gudmund
Restad, viser til den vanskelige situasjonen i Kosovo og
at NATOs øverstkommanderende i Europa har anmodet om at KFOR
forsterkes. Komiteen er enig i at Norge må stå ved
sine forpliktelser i Kosovo, og at det ikke er aktuelt å redusere
størrelsen på det norske bidraget nå. Komiteen har
merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en
vurdering av engasjementets varighet og omfang i forbindelse med
St.prp. nr. 1 (2000-2001). Komiteen har også merket
seg at hoveddelen av vårt gjenværende bidrag til
SFOR vil bli avsluttet i august 2000 og er enig i dette.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (1999-2000) fra Forsvarsdepartementet hvor det på side
133 under kap. 1792 Norske styrker i utlandet, bl.a. heter:
«Regjeringen har avsatt 860 mill kr til Forsvarets
deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner i 2000. (…) Forsvarets
bidrag til KFOR vil i en initiell fase bestå av en forsterket
mekanisert infanteribataljon på i overkant av 1200 personer.
Det er usikkerhet knyttet til kostnadene pga. oppdragets karakter
og videre omfang. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet
om ytterligere bevilgninger ifm Revidert Nasjonalbudsjett 2000.»
Komiteen viser til at det allerede
under komiteens behandling av budsjettet i fjor høst ble
klart at Regjeringen hadde foreslått dekning av antatte
utgifter til internasjonale operasjoner kun for anslagsvis første halvår
og at den ville komme tilbake til bevilgningene for annet halvår
i Revidert nasjonalbudsjett våren 2000. Komiteen kommenterte
dette i Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999-2000) med følgende
merknad:
«Komiteen vil likevel peke på at dette budsjettforslaget
bare dekker opp utgiftene til internasjonale operasjoner i anslagsvis
første halvår. Budsjettet skal så langt
som mulig dekke forventede utgifter. Komiteen har merket seg at
Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 og forutsetter at
dette da skjer i samsvar med ovennevnte prinsipp i Langtidsmeldingen.»
Komiteen viser til at det i St.prp.
nr. 44 (1999-2000) nå opplyses at bevilgningen over kap.
1792 på 860 mill. kroner vil dekke KFOR ut april 2000,
mens FN-observatører og redusert SFOR-deltakelse er dekket
ut året. Det opplyses videre at det totale behovet for å kunne
delta med planlagt styrkesammensetning i KFOR i år 2000
er på 2 149 mill. kroner, hvorav 1 786 mill. kroner gjelder
KFOR. Det er således behov for en ytterligere bevilgning
på 1 289 mill. kroner utover de allerede bevilgede 860
mill kroner.
Komiteen viser til at saken også dreier
seg om en klar undervurdering av kostnadene forbundet med KFOR-operasjonen. Komiteen vil
her peke på at Norge nå har deltatt med betydelige
styrker på Balkan i en årrekke, og at det således
burde ha et godt grunnlag for å anslå kostnader
for operasjoner i dette området. Komiteen forutsetter
at nødvendige tiltak iverksettes for at de forhold som
her er avdekket ikke gjentar seg. Komiteen forutsetter
også at alle muligheter for innsparing vurderes, dog uten å gå på akkord
med personellets sikkerhet og de forpliktelser Norge har påtatt seg
i området.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
annonserte at den ville komme tilbake til spørsmålet
om inndekning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Komiteen viser
her til sin uttalelse i siste års budsjettinnstilling (Budsjett-innst.
S. nr. 7 (1999-2000)):
«Komiteen er enig i at Norges engasjement i internasjonale
fredsoperasjoner er en integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Samtidig understreker komiteen nødvendigheten av at kostnaden
ved slike engasjement konsekvent finansieres som tillegg til den ordinære
forsvarsrammen, og minner om at Stortinget la dette til grunn under
behandlingen av gjeldende langtidsmelding (St.meld. nr. 22 (1997-1998))
i juni ifjor.
Komiteen er derfor tilfreds med at dette
prinsippet blir fulgt i budsjettforslaget for neste år.»
Komiteen viser også til
at dette ble lagt til grunn i behandlingen av St.meld. nr. 38 (1998-1999),
jf. Innst. S. nr. 152 (1999-2000).
Komiteen viser til at de respektive
partifraksjoner vil ta stilling til inndekningen i finanskomiteens
innstillinger til Revidert nasjonalbudsjett og tilhørende St.prp.
nr. 61 (1999-2000).
Komiteen viser til proposisjonen
og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
På statsbudsjettet for 2000 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1792 | | Norske styrker i utlandet | |
| 01 | Driftsutgifter, økes med
| 1 289 000 000 |
Oslo, i forsvarskomiteen, den 24. mai 2000
Hans J. Røsjorde
leder |
Ingvald Godal
ordfører |
Grethe Fossli
sekretær |