Regjeringen legger vekt på å øke
verdi- og nyskapingen i næringslivet. En aktiv, fleksibel
og tidsriktig næringspolitikk med satsing på forskning,
utvikling og innovasjon vil være viktige elementer for å gjøre
norsk næringsliv mer konkurransedyktig. Regjeringen vil understreke
at en sterk og stabil økonomi basert på en ansvarlig
finanspolitikk er en nødvendig forutsetning og et sentralt
rammevilkår for å få ønsket
effekt av næringspolitikken. Når det gjelder gjennomføringen
av næringspolitikken, blir det stadig viktigere og ha et fleksibelt
virkemiddelapparat som kan tilpasse seg de utfordringer og raske
endringer som skjer i markedene, både nasjonalt og globalt.
I denne forbindelse er det nødvendig at virkemiddelapparatet
er omstillingsdyktig og kan arbeide mer mål- og prosjektrettet
enn i dag.
Regjeringen vil løpende evaluere organiseringen
av virkemiddelapparatet. Det vil bli lagt vekt på tilpassing
til fremtidens behov med økt vekt på bl.a. teknologi
og kompetanse.
Det er tvingende nødvendig å utvikle
kompetanse som vårt næringslivs fremste konkurransefortrinn.
For å generere en mer kunnskapsbasert næringsstruktur
og å øke teknologiinnhold og kunnskapsinnhold
i produkter og tjenester er det nødvendig å satse
sterkere på både kortsiktige og langsiktige FoU-virkemidler.
Stortinget har ved behandlingen av Forskningsmeldingen gått
inn for en betydelig opptrapping av de offentlige forskningsbevilgninger.
Regjeringen mener det allerede i forbindelse med behandlingen av
revidert nasjonalbudsjett er nødvendig å øke
denne innsatsen. Innsatsen foreslås spesielt rettet inn
mot å styrke kompetansegrunnlaget for de nye næringene
og mot økt anvendelse av nye IT-baserte verktøy
og løsninger i små og mellomstore virksomheter.
Samlet foreslås en økning av de IT- og SMB-rettede
forskningsmidler over Nærings- og handelsdepartementets
budsjett økt med 20 mill. kroner under kap. 920 Norges
forsk-ningsråd, kap. 922 Norsk Romsenter og kap. 926 Spesielle
IT-tiltak.
Disse endringene er en del av den kommende opptrappingsplanen
for FoU. Vi viser for øvrig til omtale på annet
sted av denne planen. Denne inneholder også en foreløpig
omtale av forslagene fra utvalget som har vurdert tiltak for økt
FoU i næringslivet (Hervik-utvalget).
Investeringsfondet for Sentral- og Øst-Europa ble etablert
i 1997. Formålet med fondet er å styrke samarbeidet
mellom norsk næringsliv og bedrifter i virkeområdet.
Det har vært stor aktivitet og investeringslyst fra norsk
næringslivs side til å etablere virksomhet innen fondets
virkeområde, og bedriftene påpeker at det er enklere å foreta
investeringer i dette området når man har med
et statlig fond som medinvestor. Regjeringen vil ved å tilføre
fondet ytterligere 50 mill. kroner bidra til at flere norske investeringer
blir gjennomført i Sentral- og Øst-Europa.
Komiteen viser til
merknader til bevilgningsforslagene under de enkelte avsnitt nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser
til at det er et hovedmål i næringspolitikken å legge
til rette for nyskaping og innovasjon, som basis for sysselsetting og
inntekter nødvendig for å opprettholde velferdsstaten.
Særlig vesentlig for å oppnå dette, er å legge
til rette for at enkeltmennesker kan utnytte sin kunnskap, skaperevne
og ideer som grunnlag for nyetableringer. Det må satses
spesielt på utvikling av kunnskap og kompetanse, som vil
bli de avgjørende faktorene for de fleste bedrifters konkurranseevne
i årene framover. Det må også legges
til rette for at både små og store norske bedrifter
kan lykkes i en globalisert økonomi, hvor stadig flere
bedrifter har sitt marked også utenfor landets grenser.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett bidrar til å svekke disse
målsettingene, gjennom systematiske og til dels kraftige
nedskjæringer på en rekke tiltak som er viktige for
den nasjonale evnen til nyskaping og omstilling.
Disse medlemmer konstaterer også at
Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke tar konkrete initiativ
til å følge opp Hervik-utvalgets forslag om nye
virkemidler for å stimulere til økt FoU-innsats
i næringslivet, men at man tvert imot går på tvers
av anbefalinger fra utvalget ved å redusere rammene for SNDs
virkemidler. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett
fører også til redusert aktivitet i samarbeidsprosjekter
mellom forskingsmiljøer og småbedrifter, og i
etableringen av lokale inkubatorer for forskings- og kunnskapsbaserte
bedrifter. Disse medlemmer mener dette er uheldig,
og samsvarer dårlig med Stortingets klart uttrykte vektlegging
av forskningens betydning for fremtidig verdiskaping i Norge.