Som et budsjettiltak for å dekke inn
nødvendige utgiftsøkninger under andre budsjettområder
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000, foreslås
det å redusere bevilgningen under kap. 1825, post 72 med 57
mill. kroner, fra 280 til 223 mill. kroner.
Det vises for øvrig til Regjeringens
forslag om fritak for investeringsavgift ved investeringer i vannkraftanlegg
fra 1. januar 2000. Et avgiftsfritak for vannkraftinvesteringer
vil styrke den innenlandske produksjonen av fornybar energi, bidra
til å redusere Norges behov for å importere elektrisitet
og bidra til økt aktivitet i leverandørindustrien.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere
kap. 1825 post 72 med 57 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til St.meld. nr. 29 (1998-1999)
og Innst. S. nr. 122 (1999-2000). Disse medlemmer viser
til at et stort flertall i Stortinget ved behandlingen av Energimeldingen
var enig i å trappe opp innsatsen for ENØK og
nye fornybare energikilder. Disse medlemmer er derfor
svært overrasket over at det foreslås en betydelig reduksjon
i bevilgningen. Disse medlemmer viser videre til
egne merknader knyttet til forslaget om fritak for investeringsavgift for
investeringer i vannkraftanlegg. Disse medlemmer finner
det hensiktsmessig å avgrense fritaket for investeringsavgift
til opprusting og effektivisering av eksisterende kraftverk. Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til
omlegging av energibruk og energiproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon: | |
| 72 | Tilskudd, kan
overføres, nedsettes med | kr 74 000 000 |
| | fra kr 280 000 000 til
kr 206 000 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til betydningen av at arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon ikke
bare fortsetter, men intensiveres. Det er et faktum at Norges energibruk-
og produksjon domineres av elektrisitet, og det bør være
et mål at elektrisiteten i større grad forbeholdes
høykvalitets formål enn det som er tilfelle i
dag. Dette ville også åpne for mulighet for større
bruk av alternative energiformer. Det har inntil nå vært
stor politisk enighet om betydningen av dette.
Den foreslåtte reduksjonen på 57
mill. kroner vil ha store konsekvenser for dette arbeidet. Det er
heller ikke ledsaget av noen omdisponeringer som kompenserer for
reduksjonen i denne satsingen. Det nevnes at det foreslås
at et generelt fritak på investeringsavgift for investeringer
i vannkraftanlegg fra 1. januar 2000.
Etter dette medlems mening kompenserer
dette ikke for de negative følgene av denne budsjettreduksjonen,
og vil kun medføre en øket satsing på vannkraft fremfor
større energifleksibilitet og vannbåren varme. Undersøkelser
viser at 30 Twh elkraft som i dag brukes til oppvarming kan frigjøres
til andre formål gjennom forholdsvis enkle grep. For eksempel
kan elkjeler erstattes med andre energibærere noe som vil
utløse 2-3 Twh elkraft pr. år de nærmeste
2-3 årene.
Norge er forpliktet til å begrense
sine utslipp av CO2 og andre drivhusgasser
til 1 pst. høyere enn nivået var i 1990, for perioden
2008 til 2012. Det vil stå helt sentralt i vår
mulighet til å nå dette målet at vi evner å legge
om vår energiproduksjon til mer miljøvennlige
kilder.
Dette medlem går derfor
imot den foreslåtte reduksjonen på 57 mill. kroner
i kap. 1825 post 72.