Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vider
til den kritiske økonomiske situasjon mange av landets
sykehus befinner seg i. Den 31. mai d.å. fattet styret
ved Regionsykehuset i Tromsø enstemmig vedtak om å be
fylkestinget i Troms innlede forhandlinger med Staten om statlig
overtakelse av sykehuset fra budsjettåret 2001 for å sikre
befolkningen i Nord-Norge det samme helsetilbud som resten av landet. Disse
medlemmer viser til at fylkestinget i Vest-Agder den 20.
juni d.å. skal behandle forslag om nedleggelse av sengeavdelingene
ved Lister Sykehus, Farsund. Også fra andre sykehus over
hele landet mottar disse medlemmer meldinger om at
avdelinger og sengeposter må stenges og aktiviteten reduseres
av hensyn til økonomien ved sykehusene. I Oslo viser disse
medlemmer særlig til krisen ved Ullevål
sykehus, der underskuddene er store og aktiviteten må reduseres.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme
forslag om at Regjeringen opptar forhandlinger med de fylkeskommuner som
av økonomiske grunner ikke ser seg i stand til å opprettholde driften
av et eller flere av sine sykehus, med tilbud om midlertidig statlig
driftsovertagelse inntil sykehusøkonomien i fylkeskommunene
er bragt opp på et nivå som gir faglig forsvarlig
drift.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen midlertidig
overta driftsansvaret for de sykehus som foreslås nedlagt
inntil sykehusøkonomien i fylkeskommunene er bragt opp på et
nivå som gir faglig forsvarlig drift.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til de kraftige reaksjoner som er kommet på vedtaket om å begrense
utbyggingen av Nasjonalbiblioteket i Oslo til 4 000 m2.
Gjennomføring av disse planene betyr at Nasjonalbibliotekets
magasinkapasitet er sprengt allerede når bygget kan tas
i bruk. Disse medlemmer mener derfor at prosjekteringen
av det nye magasinbygget ved Nasjonalbiblioteket må ta
utgangspunkt i de opprinnelige planer om et bygg på 9 000
m2. Disse medlemmer mener
at dette er nødvendig for å kunne sikre at en
vesentlig del av vår nasjonale skriftkultur kan oppbevares
på en tilfredsstillende måte.
Komiteen viser til
at mange høgskoler har behov for nybygg og samlokalisering. Komiteen viser
til at byggebehovene i universitets- og høgskolesektoren
ble omtalt i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Komiteen viser
til tidligere prioriteringer og presiserer at gode lokaler er en
viktig forutsetning for forsvarlig drift av høgskolene.
Komiteen ber derfor Regjeringen
om at det i statsbudsjettet for år 2001 gis en omtale av
status for gjennomføringen og finansieringsplaner for disse
prosjektene.
Komiteen mener at
behovet for mer og bedre oppmerking av farledene er påtrengende,
og at dette arbeidet har blitt akterutseilt i de siste årene.
Det er viktig å få godt oppmerkede forbindelser
mellom ytre og indre hovedleder langs kysten i tillegg til en generell
opprustning av farledene.
Komiteen ber derfor Regjeringen
i ordinært budsjett for 2001 gi en omtale av situasjonen
og hvilke initiativ som Regjeringen vil sette i verk for å styrke
og bedre oppmerkingen av farledene.
Komiteens medlem representanten
Bastesen viser til sin generelle merknad vedrørende
kap. 1064 post 33 vedrørende farledene og mener at man også må styrke
fyrvesenet med de nødvendige ressursene for å få et
minimum av god sikkerhet til sjøs.
Dette medlem viser til tidligere
stortingsrepresentant Harald Warholms initiativ for å bedre
oppmerkingen av tverrforbindelsen mellom ytre og indre hovedled
sør vest av Vega. Dette medlem viser til at
det er nå foretatt nye beregninger av kostnadene og tekniske
løsninger, og det er lagt nye planer for å bedre oppmerkingen
langs denne strekningen fra Kystdirektoratet. Kostnadene beløper
seg til om lag 5 mill. kroner Dette medlem mener
dette er en rimelig livsforsikring for de sjøfarende. Noe
som forsterker behovet for bedre oppmerking med Blink på Høgbraken
med Racon samt lys på Kollsettgrunnene, er det faktum at
det 1996 var en brann i Bremstein Fyr som gjorde at rekkevidden
til dette sentrale fyret er redusert fra 18 nautiske mil til 13
nautiske mil. Fyret dekker ikke lengre innseilingen ved Høgbraken
i tilstrekkelig grad. Dette medlem viser videre til
Nord-Norges losforening alt i 1983 uttalte seg positivt til en bedre oppmerking
av dette farvannet. For øvrig er det bred støtte
fra andre kompetente instanser. Kystverkets 4. distrikt sier i skriv
av 15. juli 1998 at oppføringen av blink på Høgbraken
vil langt på veg kompensere tapt lysstyrke på Bremstein
Fyr, og vil således i vesentlig grad imøtekomme
behovet for bedre oppmerking.
Dette medlem vil derfor fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i ordinært
statsbudsjett for 2001 gi en omtale av hvordan oppmerkingen av forbindelsen
mellom ytre og indre hovedled sør vest for Vega skal løses.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen viser til at ved skatteomleggingen
i 1992 ble det vedtatt at alle som hadde 130 seilingsdager eller
mer skulle få bruke sjømannsfradrag. Dette medførte
at bl.a. statslosene kom inn under nevnte regelverk. Ved behandlingen
av statsbudsjettet for inneværende år ble dette
omgjort slik at statslosene mistet fradraget og fikk et netto inntektstap
på 19 600 kroner pr. år.
Vedtaket ble gjort mot stemmene til Fremskrittspartiet
og representanten Bastesen, mens Høyre viste til at en
ved lønnsoppgjøret måtte kompensere for
tapet. Andre lignende yrkesgrupper som mannskaper på flyterigger,
ferger og redningsskøyter har alle fått kompensasjon
for dette tidligere.
Statslosene er naturlig nok skuffet over at
de har fått denne kraftige reduksjon i sin nettoinntekt,
og har derfor antydet aksjoner som bl.a. overtidsnekt når
cruisebåt sesongen setter inn for fullt, noe som kan få alvorlige
konsekvenser for Norge som turistnasjon. Inntektssvikten vil også slå negativt
ut på rekrutteringen til yrket, da mange heller blir værende
i handelsflåten som følge av dette.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen gi statslosene
full kompensasjon for bortfallet av sjømannsfradraget for
statsloser.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til betydningen
Loran C EUROFIX har som navigasjonssystem og som reserve-navigasjonssystem
i forhold til GPS for skipsnæringen og fiskeflåten.
Flertallet viser til St.prp.
nr. 1 (1999-2000) kap. 1070 og at en enstemmig komité understreket
viktigheten i at de ulike elektroniske navigasjonshelpemidlene fungerer
tilfredsstillende, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-1999) kap.
1070.
I Budsjett-innst. S. nr. 13 (1999-2000) uttaler
departementet følgende:
«Fiskeridepartementet har bedt Forsvarets tele- og datatjeneste
utrede denne muligheten nærmere.»
Flertallet formoder at denne
utredningen blir lagt fram i forbindelse med budsjettet for 2001.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen viser til at det i en årrekke har vært
på dagsorden å ferdigstille skipstunnel gjennom Stadt
og viser i den forbindelse til forprosjektet som har vært
utarbeidet. Stadt skipstunnel vil ha stor betydning for sikrere
seilas for småfraktefart, hurtigbåtforbindelsen
mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, brønnbåtfrakt
av smolt og oppdrettsnæringen samt småbåttrafikken.
Dette medlem vil derfor fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen gi en
omtale av framdriften av prosjektet Stadt skipstunnel i forbindelse
med ordinært budsjett 2001.»