20.2.1 Statlig overtakelse av sykehus

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vider til den kritiske økonomiske situasjon mange av landets sykehus befinner seg i. Den 31. mai d.å. fattet styret ved Regionsykehuset i Tromsø enstemmig vedtak om å be fylkestinget i Troms innlede forhandlinger med Staten om statlig overtakelse av sykehuset fra budsjettåret 2001 for å sikre befolkningen i Nord-Norge det samme helsetilbud som resten av landet. Disse medlemmer viser til at fylkestinget i Vest-Agder den 20. juni d.å. skal behandle forslag om nedleggelse av sengeavdelingene ved Lister Sykehus, Farsund. Også fra andre sykehus over hele landet mottar disse medlemmer meldinger om at avdelinger og sengeposter må stenges og aktiviteten reduseres av hensyn til økonomien ved sykehusene. I Oslo viser disse medlemmer særlig til krisen ved Ullevål sykehus, der underskuddene er store og aktiviteten må reduseres. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme forslag om at Regjeringen opptar forhandlinger med de fylkeskommuner som av økonomiske grunner ikke ser seg i stand til å opprettholde driften av et eller flere av sine sykehus, med tilbud om midlertidig statlig driftsovertagelse inntil sykehusøkonomien i fylkeskommunene er bragt opp på et nivå som gir faglig forsvarlig drift.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen midlertidig overta driftsansvaret for de sykehus som foreslås nedlagt inntil sykehusøkonomien i fylkeskommunene er bragt opp på et nivå som gir faglig forsvarlig drift.»

20.2.2 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de kraftige reaksjoner som er kommet på vedtaket om å begrense utbyggingen av Nasjonalbiblioteket i Oslo til 4 000 m2. Gjennomføring av disse planene betyr at Nasjonalbibliotekets magasinkapasitet er sprengt allerede når bygget kan tas i bruk. Disse medlemmer mener derfor at prosjekteringen av det nye magasinbygget ved Nasjonalbiblioteket må ta utgangspunkt i de opprinnelige planer om et bygg på 9 000 m2. Disse medlemmer mener at dette er nødvendig for å kunne sikre at en vesentlig del av vår nasjonale skriftkultur kan oppbevares på en tilfredsstillende måte.

20.2.3 Høgskolebygg

Komiteen viser til at mange høgskoler har behov for nybygg og samlokalisering. Komiteen viser til at byggebehovene i universitets- og høgskolesektoren ble omtalt i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Komiteen viser til tidligere prioriteringer og presiserer at gode lokaler er en viktig forutsetning for forsvarlig drift av høgskolene.

Komiteen ber derfor Regjeringen om at det i statsbudsjettet for år 2001 gis en omtale av status for gjennomføringen og finansieringsplaner for disse prosjektene.

20.2.4 Oppmerkingen av farledene

Komiteen mener at behovet for mer og bedre oppmerking av farledene er påtrengende, og at dette arbeidet har blitt akterutseilt i de siste årene. Det er viktig å få godt oppmerkede forbindelser mellom ytre og indre hovedleder langs kysten i tillegg til en generell opprustning av farledene.

Komiteen ber derfor Regjeringen i ordinært budsjett for 2001 gi en omtale av situasjonen og hvilke initiativ som Regjeringen vil sette i verk for å styrke og bedre oppmerkingen av farledene.

20.2.5 Hovedled ved Vega

Komiteens medlem representanten Bastesen viser til sin generelle merknad vedrørende kap. 1064 post 33 vedrørende farledene og mener at man også må styrke fyrvesenet med de nødvendige ressursene for å få et minimum av god sikkerhet til sjøs.

Dette medlem viser til tidligere stortingsrepresentant Harald Warholms initiativ for å bedre oppmerkingen av tverrforbindelsen mellom ytre og indre hovedled sør vest av Vega. Dette medlem viser til at det er nå foretatt nye beregninger av kostnadene og tekniske løsninger, og det er lagt nye planer for å bedre oppmerkingen langs denne strekningen fra Kystdirektoratet. Kostnadene beløper seg til om lag 5 mill. kroner Dette medlem mener dette er en rimelig livsforsikring for de sjøfarende. Noe som forsterker behovet for bedre oppmerking med Blink på Høgbraken med Racon samt lys på Kollsettgrunnene, er det faktum at det 1996 var en brann i Bremstein Fyr som gjorde at rekkevidden til dette sentrale fyret er redusert fra 18 nautiske mil til 13 nautiske mil. Fyret dekker ikke lengre innseilingen ved Høgbraken i tilstrekkelig grad. Dette medlem viser videre til Nord-Norges losforening alt i 1983 uttalte seg positivt til en bedre oppmerking av dette farvannet. For øvrig er det bred støtte fra andre kompetente instanser. Kystverkets 4. distrikt sier i skriv av 15. juli 1998 at oppføringen av blink på Høgbraken vil langt på veg kompensere tapt lysstyrke på Bremstein Fyr, og vil således i vesentlig grad imøtekomme behovet for bedre oppmerking.

Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i ordinært statsbudsjett for 2001 gi en omtale av hvordan oppmerkingen av forbindelsen mellom ytre og indre hovedled sør vest for Vega skal løses.»

20.2.6 Sjømannsfradraget for statsloser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at ved skatteomleggingen i 1992 ble det vedtatt at alle som hadde 130 seilingsdager eller mer skulle få bruke sjømannsfradrag. Dette medførte at bl.a. statslosene kom inn under nevnte regelverk. Ved behandlingen av statsbudsjettet for inneværende år ble dette omgjort slik at statslosene mistet fradraget og fikk et netto inntektstap på 19 600 kroner pr. år.

Vedtaket ble gjort mot stemmene til Fremskrittspartiet og representanten Bastesen, mens Høyre viste til at en ved lønnsoppgjøret måtte kompensere for tapet. Andre lignende yrkesgrupper som mannskaper på flyterigger, ferger og redningsskøyter har alle fått kompensasjon for dette tidligere.

Statslosene er naturlig nok skuffet over at de har fått denne kraftige reduksjon i sin nettoinntekt, og har derfor antydet aksjoner som bl.a. overtidsnekt når cruisebåt sesongen setter inn for fullt, noe som kan få alvorlige konsekvenser for Norge som turistnasjon. Inntektssvikten vil også slå negativt ut på rekrutteringen til yrket, da mange heller blir værende i handelsflåten som følge av dette.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen gi statslosene full kompensasjon for bortfallet av sjømannsfradraget for statsloser.»

20.2.7 Loran C EUROFIX

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til betydningen Loran C EUROFIX har som navigasjonssystem og som reserve-navigasjonssystem i forhold til GPS for skipsnæringen og fiskeflåten.

Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000) kap. 1070 og at en enstemmig komité understreket viktigheten i at de ulike elektroniske navigasjonshelpemidlene fungerer tilfredsstillende, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-1999) kap. 1070.

I Budsjett-innst. S. nr. 13 (1999-2000) uttaler departementet følgende:

«Fiskeridepartementet har bedt Forsvarets tele- og datatjeneste utrede denne muligheten nærmere.»

Flertallet formoder at denne utredningen blir lagt fram i forbindelse med budsjettet for 2001.

20.2.8 Stadt skipstunnel

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til at det i en årrekke har vært på dagsorden å ferdigstille skipstunnel gjennom Stadt og viser i den forbindelse til forprosjektet som har vært utarbeidet. Stadt skipstunnel vil ha stor betydning for sikrere seilas for småfraktefart, hurtigbåtforbindelsen mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, brønnbåtfrakt av smolt og oppdrettsnæringen samt småbåttrafikken.

Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen gi en omtale av framdriften av prosjektet Stadt skipstunnel i forbindelse med ordinært budsjett 2001.»