Omregulering til mer markedsorientert kraftforsyning
i Norge og i nabolandene, samt mer effektiv krafthandel over landegrensene,
innebærer at norsk vannkraftproduksjon er i direkte konkurranse
med kraftproduksjonen i nabolandene. Investeringsavgiften er en
særnorsk avgift som bidrar til at framtidige investeringer
i ny kraftproduksjon i større grad blir lokalisert utenfor
Norge. Investeringsavgiften anslås å utgjøre
en kostnad på i størrelsesorden 0,75 - 1,0 øre/kWh
for vannkraftanlegg. Fritak for investeringsavgift for vannkraftinvesteringer
vil styrke den innenlandske produksjonen av fornybar energi. I tillegg
vil et fritak likestille investeringer i vannkraftanlegg med investeringer
i andre fornybare energikilder som allerede har investeringsavgiftsfritak.
Stortinget har lagt opp til at nye vannkraftprosjekter, herunder
blant annet vedlikeholdsinvesteringer, opprustning og utvidelser
av eksisterende anlegg, samt investeringer i nye vannkraftverk skal
fritas for investeringsavgift i budsjetterminene 2000 og 2001. Det
er uklart om enkelte investeringer som krever konsesjon etter vassdragslovgivningen
skal omfattes av fritaket. Dette gjelder investeringer i prosjekter
som er gitt konsesjon før 1. juli 1999 og hvor investeringene
i prosjektet helt eller delvis foretas i fritaksperioden. En slik avgrensning
vil gi tilfeldige utslag. Videre dreier det seg, med ett unntak,
om forholdsvis små anlegg og/eller anlegg som
er kommet så langt at den vesentlige delen av investeringen
allerede er påløpt. Dessuten vil en tilknytning
til konsesjon komplisere avgiftskontrollen.
For å sikre en oversiktlig administrasjon
av fritaksordningen og forutsigbarhet for utbygger, bør
investeringsavgiftsfritaket omfatte investeringer som påløper
i vannkraftanlegg fra 1. januar 2000, uavhengig av når det
er gitt eller søkt om konsesjon. Det anslås at
dette vil medføre et påløpt årlig
provenytap i 2000 og 2001 på i størrelsesorden
115 mill. kroner. Dette er 15 mill. kroner høyere enn anslaget
gitt i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak,
når vedlikeholdsinvesteringer er inkludert.
Ved behandling av St.meld. nr. 29 (1998-1999)
Om energipolitikken, la flertallet i energi- og miljøkomiteen
vekt på at forsinkelsen i gjennomføringen av fritaket
for investeringsavgift ikke skal medføre at noen prosjekter
går glipp av den økonomiske fordelen som investeringsavgiftsfritaket
gir, jf. Innst. S. nr. 122 (1999-2000). Dersom forsinkelsen gir
slike virkninger, la flertallet til grunn at fritaksperiodens lengde
eventuelt må vurderes.
Det må kunne legges til grunn at den
usikkerheten som er knyttet til forsinkelsen i gjennomføringen
av avgiftsfritaket, kan ha medført at enkelte investeringer er
blitt utsatt i påvente av en avklaring. Dersom en skal bøte
på dette, vil det være nødvendig å forlenge
fritaksperioden.
Investeringer i vannkraftanlegg er kjennetegnet
ved at det ofte tar mange år fra planleggingen av investeringen
starter til investeringen er gjennomført. Planlegging og
saksbehandling frem til byggestart tar gjerne tre til fem år.
I tillegg kommer selve investeringsperioden. Et midlertidig avgiftsfritak
i to år vil derfor ha beskjeden effekt på beslutninger
om å sette i gang investeringer. Regjeringen foreslår
at investeringer i vannkraftanlegg blir fritatt for investeringsavgift fra
1. januar 2000 uten særskilt tidsbegrensning. Dette vil
stimulere til igangsetting av flere nye vannkraftprosjekter og økte
investeringer i vannkraftanlegg. Det vil også eventuelt
fange opp de prosjekter som går glipp av den økonomiske
fordelen som investeringsavgiftsfritaket gir på grunn av
forsinkelse i gjennomføringen av fritaket.
Avgiftsfritaket vil etter dette gjelde hele
vannkraftanlegget, det vil si reguleringsanleggene med tilliggende overføringer,
dam, vanninntak og vannvei, samt kraftstasjon med tilhørende
maskineri og elektroteknisk utstyr m.v. Dette omfatter tilhørende
transformator med høyspent koblingsanlegg. Kraftledninger
som er bygget for å føre produksjonen bort fra
kraftanlegget omfattes ikke. Vedlikeholdsinvesteringer, opprustning og
utvikling av eksisterende anlegg, samt investeringer i nye anlegg
vil omfattes.
Fritaket foreslås tatt inn i eksisterende § 12
i Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer
m.v. for budsjetterminen 2000. Forskrift som avgrenser fritaket
er under utarbeidelse i samarbeid med Olje- og energidepartementet.
Det tas sikte på å sende et utkast til forskrift
på høring så snart som mulig. Avgrensningsforskriften
vil tre i kraft med virkning fra 1. januar 2000. Fritaket vil følge
ett-årsregelen i Grunnloven § 75a og være
gjenstand for vanlig behandling knyttet til de årlige statsbudsjettene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at opposisjonspartiene gjennom arbeidet med denne innstillingen
danner flertall mot en rekke av de budsjettiltak Regjeringen foreslår. Disse
medlemmer viser til at budsjettrevisjonen bør holdes innenfor
de rammer som er lagt til grunn i det økonomiske opplegget
fra Regjeringen. Disse medlemmer foreslår
derfor at fritak for investeringsavgift for vannkraftanlegg gjøres
gjeldende fra 1. juli 2000. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Kap. 5521 Merverdiavgift på investeringer
m.v. post 70.1 Investeringsavgift på vannkraft
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om investeringsavgift på vannkraft
for budsjetterminen 2000:
Vedtakets kapittel II § 12 skal lyde:
Det skal ikke betales avgift av nærmere
angitte investeringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper.
Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg, vannkraftanlegg, solenergianlegg og geovarmeanlegg.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre og representanten Steinar Bastesen slutter
seg til Regjeringens forslag om å frita vannkraftanlegg
for investeringsavgift.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift
på investeringer m.v. post 70.1 Investeringsavgift på vannkraft
Fra 1. januar 2000 gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om investeringsavgift på vannkraft
for budsjetterminen 2000:
Vedtakets kapittel II § 12 skal lyde:
Det skal ikke betales avgift av nærmere
angitte investeringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper.
Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg, vannkraftanlegg, solenergianlegg og geovarmeanlegg.»
Disse medlemmer vil subsidiært
stemme for Arbeiderpartiets forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen viser
til departementets påpeking av at investeringsavgiften er
en særnorsk avgift som bidrar til at fremtidige investeringer
i ny kraftproduksjon i større grad blir lokalisert utenfor
Norge. Disse medlemmer slutter seg fullt ut til dette
synet, men vil peke på at dette ikke er begrenset til kraftproduksjon.
Investeringsavgiften fører til at investeringer i all næringsvirksomhet
som er pålagt avgiften i større grad blir lokalisert
utenfor Norge. Disse medlemmer mener derfor det er
nødvendig å fjerne den særnorske investeringsavgiften,
for å sikre fremtidig sysselsetting og verdiskaping i Norge.
Innenfor kraftproduksjon spesielt vil disse
medlemmer peke på at argumentet i enda større
grad enn for (stedbunden) vannkraft er gyldig for kraftproduksjon
basert på blant annet gass. Disse medlemmer mener
det vil være naturlig å innføre et generelt
fritak for investeringsavgift for all kraftproduksjon, dersom ikke
investeringsavgiften i seg selv fjernes. Kraft er den samme varen,
uavhengig av produksjonsform, og det er uheldig dersom investeringsavgiften
rammer ulikt forskjellige produksjonsmetoder for samme vare.
Disse medlemmer vil understreke
at investeringsavgiften ikke er ment å være et
virkemiddel mot utslipp av klimagasser, eller oppdemming av norske vassdrag,
og at det er andre og mer målrettede virkemidler som skal
brukes mot de miljøproblemer de ulike former for kraftproduksjon
medfører.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen snarest
mulig legge frem forslag om fritak for investeringsavgift for all
kraftproduksjon, og i statsbudsjettet for 2001 legge frem forslag
om fjerning av investeringsavgiften.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar
Bastesen støtter forslaget om å frita
opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftverk for
investeringsavgift. Dette vil kunne gi bedre ressursutnyttelse uten
at det fører til alvorlige miljøkonsekvenser.
Disse medlemmervil
av miljøhensyn imidlertid ikke støtte fritak for
utvidelsesprosjekter eller nye vannkraftprosjekter. Et generelt
fritak vil føre til ytterligere press for utbygging av
verneverdige vassdrag eller ytterligere miljøforringelse
av vassdrag med allerede utbygde vannkraftverk. Disse medlemmer foreslår
at endringene trer i kraft fra 1. januar 2001.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag i statsbudsjettet for 2001 om at opprustning og effektivisering
av eksisterende vannkraftverk skal fritas for investeringsavgift.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på det store energipotensiale som ligger i å få til
en bedre bruk av de vannkraftverk og de ledningsnett som eksisterer.
Som et alternativ til å gi avgiftslettelser for nye vannkraftprosjekter viser dette
medlem til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (1999-2000)
om å bevilge 35 mill. kroner i tilskudd til opprustning
og effektivisering av eksisterende vannkraftverk og ledningsnett
med sikte på å øke energieffekten.
Dette medlem minner om at forslaget
om fritak for investeringsavgift har en historie som går
flere år tilbake. Forslaget startet med en helt annen målsetning enn
det har fått i årets reviderte budsjett.
I Innst. S. nr. 236 (1998-1999) til St.prp.
nr. 67 (1998-1999) Revidert nasjonalbudsjett for 1999 pekte komiteens
flertall fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre
på det store potensialet for opprustning og effektivisering
av eksisterende vannkraftverk som ikke krever konsesjonsbehandling
etter vassdragslovgivningen. Dette flertallet mente det var viktig å gjennomføre
flest mulig slike prosjekter, og fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med forslag til lovendring i forbindelse med budsjettforslaget for
2000, som innebærer at nye vannkraftprosjekter gis midlertidig
fritak for investeringsavgift fra 1. januar 2000 i to år.»
I Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) gjentas
forslaget, og komiteens flertall presiserer at Stortingets vedtak
blir fulgt opp ved at det gis fritak for nye vannkraftprosjekter i
den aktuelle perioden. På dette tidspunkt er det viktige
poenget med opprustning og effektivisering av eksisterende kraftverk
svekket.
I kap. 2.3 i St.prp. nr. 61 (1999-2000) omtales
investeringsavgiften for nye vannkraftprosjekter. Her blir det argumentert
at den konkrete tidsbegrensningen på to år er
upraktisk ettersom investeringer i vannkraftverk er kjennetegnet
ved at det ofte tar mange år fra planleggingen av investeringen
starter til den er gjennomført. Et midlertidig avgiftsfritak
vil dermed ha beskjeden effekt på beslutninger om å sette
i gang investeringer. Regjeringen går derfor inn for at
investeringer i vannkraftanlegg blir fritatt for investeringsavgift
fra 1. januar 2000 uten særskilt tidsbegrensning.
Dette medlem peker på det
uheldige i en slik ordning. I praksis vil dette medføre
en subsidiering på rundt 1 øre pr. kWh for vannkraftanlegg
og gjøre flere prosjekter lønnsomme som ellers
ikke hadde vært det. Det sidestiller nye vannkraftverk
med investeringer i nye og fornybare energiformer som vindmøller
og varmepumper. Til tross for at vannkraftverk er å betrakte som
en fornybar energikilde, er det ikke riktig å si at bygging
av nye vannkraftverk er uten miljøinngrep, og kan sidestilles
med nye og fornybare energiformer.
Når et vannkraftverk erbygget,
er det imidlertid riktig å si at investeringer i mer effektiv
drift og teknisk opprustning produserer en ren og miljøvennlig
energi. Som sådan er det riktig og logisk slik det opprinnelige forslaget
var innrettet, nemlig å gi fritak for investeringsavgift for
slike investeringer.
Å gi avgiftsfritak på nye
vannkraftverk er det imidlertid ikke. Dette medlem anser
det som meget uheldig dersom dette avgiftsfritaket vil medføre
bygging av ulønnsomme kraftverk med store miljøinngrep. Dette
medlem foreslår derfor at avgiftsfritaket begrenses
til opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftanlegg
og ledningsnett.
Komiteen viser til
at bevilgningsforslag under kap. 5521 post 70.1 som følger
av forslag framsatt ovenfor er behandlet under avsnitt 3.20.1.