3.2 Investeringsavgift for nye vannkraftprosjekter

Sammendrag

Omregulering til mer markedsorientert kraftforsyning i Norge og i nabolandene, samt mer effektiv krafthandel over landegrensene, innebærer at norsk vannkraftproduksjon er i direkte konkurranse med kraftproduksjonen i nabolandene. Investeringsavgiften er en særnorsk avgift som bidrar til at framtidige investeringer i ny kraftproduksjon i større grad blir lokalisert utenfor Norge. Investeringsavgiften anslås å utgjøre en kostnad på i størrelsesorden 0,75 - 1,0 øre/kWh for vannkraftanlegg. Fritak for investeringsavgift for vannkraftinvesteringer vil styrke den innenlandske produksjonen av fornybar energi. I tillegg vil et fritak likestille investeringer i vannkraftanlegg med investeringer i andre fornybare energikilder som allerede har investeringsavgiftsfritak.

Stortinget har lagt opp til at nye vannkraftprosjekter, herunder blant annet vedlikeholdsinvesteringer, opprustning og utvidelser av eksisterende anlegg, samt investeringer i nye vannkraftverk skal fritas for investeringsavgift i budsjetterminene 2000 og 2001. Det er uklart om enkelte investeringer som krever konsesjon etter vassdragslovgivningen skal omfattes av fritaket. Dette gjelder investeringer i prosjekter som er gitt konsesjon før 1. juli 1999 og hvor investeringene i prosjektet helt eller delvis foretas i fritaksperioden. En slik avgrensning vil gi tilfeldige utslag. Videre dreier det seg, med ett unntak, om forholdsvis små anlegg og/eller anlegg som er kommet så langt at den vesentlige delen av investeringen allerede er påløpt. Dessuten vil en tilknytning til konsesjon komplisere avgiftskontrollen.

For å sikre en oversiktlig administrasjon av fritaksordningen og forutsigbarhet for utbygger, bør investeringsavgiftsfritaket omfatte investeringer som påløper i vannkraftanlegg fra 1. januar 2000, uavhengig av når det er gitt eller søkt om konsesjon. Det anslås at dette vil medføre et påløpt årlig provenytap i 2000 og 2001 på i størrelsesorden 115 mill. kroner. Dette er 15 mill. kroner høyere enn anslaget gitt i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, når vedlikeholdsinvesteringer er inkludert.

Ved behandling av St.meld. nr. 29 (1998-1999) Om energipolitikken, la flertallet i energi- og miljøkomiteen vekt på at forsinkelsen i gjennomføringen av fritaket for investeringsavgift ikke skal medføre at noen prosjekter går glipp av den økonomiske fordelen som investeringsavgiftsfritaket gir, jf. Innst. S. nr. 122 (1999-2000). Dersom forsinkelsen gir slike virkninger, la flertallet til grunn at fritaksperiodens lengde eventuelt må vurderes.

Det må kunne legges til grunn at den usikkerheten som er knyttet til forsinkelsen i gjennomføringen av avgiftsfritaket, kan ha medført at enkelte investeringer er blitt utsatt i påvente av en avklaring. Dersom en skal bøte på dette, vil det være nødvendig å forlenge fritaksperioden.

Investeringer i vannkraftanlegg er kjennetegnet ved at det ofte tar mange år fra planleggingen av investeringen starter til investeringen er gjennomført. Planlegging og saksbehandling frem til byggestart tar gjerne tre til fem år. I tillegg kommer selve investeringsperioden. Et midlertidig avgiftsfritak i to år vil derfor ha beskjeden effekt på beslutninger om å sette i gang investeringer. Regjeringen foreslår at investeringer i vannkraftanlegg blir fritatt for investeringsavgift fra 1. januar 2000 uten særskilt tidsbegrensning. Dette vil stimulere til igangsetting av flere nye vannkraftprosjekter og økte investeringer i vannkraftanlegg. Det vil også eventuelt fange opp de prosjekter som går glipp av den økonomiske fordelen som investeringsavgiftsfritaket gir på grunn av forsinkelse i gjennomføringen av fritaket.

Avgiftsfritaket vil etter dette gjelde hele vannkraftanlegget, det vil si reguleringsanleggene med tilliggende overføringer, dam, vanninntak og vannvei, samt kraftstasjon med tilhørende maskineri og elektroteknisk utstyr m.v. Dette omfatter tilhørende transformator med høyspent koblingsanlegg. Kraftledninger som er bygget for å føre produksjonen bort fra kraftanlegget omfattes ikke. Vedlikeholdsinvesteringer, opprustning og utvikling av eksisterende anlegg, samt investeringer i nye anlegg vil omfattes.

Fritaket foreslås tatt inn i eksisterende § 12 i Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2000. Forskrift som avgrenser fritaket er under utarbeidelse i samarbeid med Olje- og energidepartementet. Det tas sikte på å sende et utkast til forskrift på høring så snart som mulig. Avgrensningsforskriften vil tre i kraft med virkning fra 1. januar 2000. Fritaket vil følge ett-årsregelen i Grunnloven § 75a og være gjenstand for vanlig behandling knyttet til de årlige statsbudsjettene.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at opposisjonspartiene gjennom arbeidet med denne innstillingen danner flertall mot en rekke av de budsjettiltak Regjeringen foreslår. Disse medlemmer viser til at budsjettrevisjonen bør holdes innenfor de rammer som er lagt til grunn i det økonomiske opplegget fra Regjeringen. Disse medlemmer foreslår derfor at fritak for investeringsavgift for vannkraftanlegg gjøres gjeldende fra 1. juli 2000. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Kap. 5521 Merverdiavgift på investeringer m.v. post 70.1 Investeringsavgift på vannkraft

Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om investeringsavgift på vannkraft for budsjetterminen 2000:

Vedtakets kapittel II § 12 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper. Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg, vannkraftanlegg, solenergianlegg og geovarmeanlegg.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre og representanten Steinar Bastesen slutter seg til Regjeringens forslag om å frita vannkraftanlegg for investeringsavgift.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. post 70.1 Investeringsavgift på vannkraft

Fra 1. januar 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om investeringsavgift på vannkraft for budsjetterminen 2000:

Vedtakets kapittel II § 12 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper. Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg, vannkraftanlegg, solenergianlegg og geovarmeanlegg.»

Disse medlemmer vil subsidiært stemme for Arbeiderpartiets forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til departementets påpeking av at investeringsavgiften er en særnorsk avgift som bidrar til at fremtidige investeringer i ny kraftproduksjon i større grad blir lokalisert utenfor Norge. Disse medlemmer slutter seg fullt ut til dette synet, men vil peke på at dette ikke er begrenset til kraftproduksjon. Investeringsavgiften fører til at investeringer i all næringsvirksomhet som er pålagt avgiften i større grad blir lokalisert utenfor Norge. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å fjerne den særnorske investeringsavgiften, for å sikre fremtidig sysselsetting og verdiskaping i Norge.

Innenfor kraftproduksjon spesielt vil disse medlemmer peke på at argumentet i enda større grad enn for (stedbunden) vannkraft er gyldig for kraftproduksjon basert på blant annet gass. Disse medlemmer mener det vil være naturlig å innføre et generelt fritak for investeringsavgift for all kraftproduksjon, dersom ikke investeringsavgiften i seg selv fjernes. Kraft er den samme varen, uavhengig av produksjonsform, og det er uheldig dersom investeringsavgiften rammer ulikt forskjellige produksjonsmetoder for samme vare.

Disse medlemmer vil understreke at investeringsavgiften ikke er ment å være et virkemiddel mot utslipp av klimagasser, eller oppdemming av norske vassdrag, og at det er andre og mer målrettede virkemidler som skal brukes mot de miljøproblemer de ulike former for kraftproduksjon medfører.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge frem forslag om fritak for investeringsavgift for all kraftproduksjon, og i statsbudsjettet for 2001 legge frem forslag om fjerning av investeringsavgiften.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen støtter forslaget om å frita opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftverk for investeringsavgift. Dette vil kunne gi bedre ressursutnyttelse uten at det fører til alvorlige miljøkonsekvenser.

Disse medlemmervil av miljøhensyn imidlertid ikke støtte fritak for utvidelsesprosjekter eller nye vannkraftprosjekter. Et generelt fritak vil føre til ytterligere press for utbygging av verneverdige vassdrag eller ytterligere miljøforringelse av vassdrag med allerede utbygde vannkraftverk. Disse medlemmer foreslår at endringene trer i kraft fra 1. januar 2001.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i statsbudsjettet for 2001 om at opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftverk skal fritas for investeringsavgift.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på det store energipotensiale som ligger i å få til en bedre bruk av de vannkraftverk og de ledningsnett som eksisterer. Som et alternativ til å gi avgiftslettelser for nye vannkraftprosjekter viser dette medlem til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) om å bevilge 35 mill. kroner i tilskudd til opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftverk og ledningsnett med sikte på å øke energieffekten.

Dette medlem minner om at forslaget om fritak for investeringsavgift har en historie som går flere år tilbake. Forslaget startet med en helt annen målsetning enn det har fått i årets reviderte budsjett.

I Innst. S. nr. 236 (1998-1999) til St.prp. nr. 67 (1998-1999) Revidert nasjonalbudsjett for 1999 pekte komiteens flertall fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre på det store potensialet for opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftverk som ikke krever konsesjonsbehandling etter vassdragslovgivningen. Dette flertallet mente det var viktig å gjennomføre flest mulig slike prosjekter, og fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til lovendring i forbindelse med budsjettforslaget for 2000, som innebærer at nye vannkraftprosjekter gis midlertidig fritak for investeringsavgift fra 1. januar 2000 i to år.»

I Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) gjentas forslaget, og komiteens flertall presiserer at Stortingets vedtak blir fulgt opp ved at det gis fritak for nye vannkraftprosjekter i den aktuelle perioden. På dette tidspunkt er det viktige poenget med opprustning og effektivisering av eksisterende kraftverk svekket.

I kap. 2.3 i St.prp. nr. 61 (1999-2000) omtales investeringsavgiften for nye vannkraftprosjekter. Her blir det argumentert at den konkrete tidsbegrensningen på to år er upraktisk ettersom investeringer i vannkraftverk er kjennetegnet ved at det ofte tar mange år fra planleggingen av investeringen starter til den er gjennomført. Et midlertidig avgiftsfritak vil dermed ha beskjeden effekt på beslutninger om å sette i gang investeringer. Regjeringen går derfor inn for at investeringer i vannkraftanlegg blir fritatt for investeringsavgift fra 1. januar 2000 uten særskilt tidsbegrensning.

Dette medlem peker på det uheldige i en slik ordning. I praksis vil dette medføre en subsidiering på rundt 1 øre pr. kWh for vannkraftanlegg og gjøre flere prosjekter lønnsomme som ellers ikke hadde vært det. Det sidestiller nye vannkraftverk med investeringer i nye og fornybare energiformer som vindmøller og varmepumper. Til tross for at vannkraftverk er å betrakte som en fornybar energikilde, er det ikke riktig å si at bygging av nye vannkraftverk er uten miljøinngrep, og kan sidestilles med nye og fornybare energiformer.

Når et vannkraftverk erbygget, er det imidlertid riktig å si at investeringer i mer effektiv drift og teknisk opprustning produserer en ren og miljøvennlig energi. Som sådan er det riktig og logisk slik det opprinnelige forslaget var innrettet, nemlig å gi fritak for investeringsavgift for slike investeringer.

Å gi avgiftsfritak på nye vannkraftverk er det imidlertid ikke. Dette medlem anser det som meget uheldig dersom dette avgiftsfritaket vil medføre bygging av ulønnsomme kraftverk med store miljøinngrep. Dette medlem foreslår derfor at avgiftsfritaket begrenses til opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftanlegg og ledningsnett.

Komiteen viser til at bevilgningsforslag under kap. 5521 post 70.1 som følger av forslag framsatt ovenfor er behandlet under avsnitt 3.20.1.