Opplysningsvesenets fond har sitt grunnlag i
Grunnloven § 106, som omhandler det benefiserte
godset, dvs. eiendommer som fra gammelt av hørte
til det enkelte presteembetet som underhold for presten. I Grunnloven § 106
heter det:
«Saavel Kjøbesummer som Indtægter
af det Geistligheden benefiserte Gods skal blot andvendes til Geistlighedens
Bedste og Oplysningens Fremme."
Opplysningsvesenets fond ble dannet ved lov
i 1821 av det i Grunnloven § 106 omtalte benefiserte gods. Fondet,
som er et selvstendig rettssubjekt, er nå regulert i lov
7. juni 1996 om Opplysningsvesenets fond. Fondet er eier av store
skog- og jordbrukseiendommer, tomter, bygninger og pengekapital,
jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Etter loven er det Kongen som forvalter fondet,
og det er i loven fastsatt at fondet skal komme Den norske kirke
til gode. Etter loven skal avkastningen fra fondet i første
rekke dekke fondets egne utgifter. Dernest skal avkastningen kunne
legges til kapitalen og ellers anvendes som tilskudd til kirkelige
formål.
Det forvaltningsansvaret som Kongen har etter loven,
er ved kongelig resolusjon delegert til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet,
og den sentrale forvaltningen av fondet er organisert i nevnte departement.
Pengekapitalen er plassert i fond eller blir forvaltet aktivt av
finansforvaltere. Skogen og store deler av eiendomsmassen forvaltes
av Statskog og NORSKOG i henhold til kontrakt. Bygnings- og jordbruksforvaltningen
skjer fortsatt i departementet.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det varslet
at fondets sentrale forvaltningsordning var under vurdering. Med virkning
fra 1. januar 2001 tar Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
nå sikte på å opprette et eget forvaltningsorgan
for Opplysningsvesenets fond, med oppgave å utføre
de fleste av de oppgavene for Opplysningsvesenets fond som i dag
blir utført i departementet. Det viktigste motivet for
slik omorganisering er å avlaste Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet for forvaltningsoppgaver som ikke naturlig
hører hjemme i et departement. Oppgavene i departementet skal
etter dette være forankret i behovet for politisk styring
og kontroll, noe som i beskjeden grad gjelder for de oppgaver som
gjelder forvaltningen av fondet. Disse er i stor grad av detaljmessig
karakter, og innslaget av nærings- eller forretningsmessig
drift er stor. Omorganisering vurderes som nevnt ellers å være
i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for organisering
av statlige virksomheter, jf. Innst. S. nr. 63 og St.meld. nr. 35
(1991-1992) Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Med et
eget forvaltningsorgan for Opplysningsvesenets fond vil det være
lagt til rette for en mer konsentrert, rasjonell og kostnadseffektiv
forvaltning, et sterkere fagmiljø og for en mer samordnet og
planmessig forvaltning av fondets ulike eiendeler.
De deler i departementet som i dag har oppgaver
på området, vil etter dette bli skilt ut og samlet
i et nytt underliggende forvaltningsorgan med eget styre og delegerte
fullmakter. Verken det konstitusjonelle ansvaret for Opplysningsvesenets
fond, eller den overordnede styringen av fondet, vil bli endret
ved en slik løsning. Kongen og departementet vil fortsatt
ha ansvaret for at fondet blir forvaltet etter de overordnede reglene
og retningslinjene som gjelder, og Kongen vil ha instruksjonsrett
på alle områder. Riksrevisjonen vil som i dag
ha ansvaret for revisjonen av fondet.
Styret for forvaltningsorganet, som vil få kirkelig representasjon,
skal ha fullmakter som andre styrer for sammenliknbare virksomheter.
Det legges ellers til grunn at departementet ikke skal gripe inn
i eller omgjøre vedtak i konkrete saker når disse
er av forretningsmessig og faglig karakter og er behandlet av forvaltningsorganet
i samsvar med de retningslinjene og fullmaktene som er gitt.
I dag nyttes vel 20 årsverk i Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet til den sentrale forvaltningen av
Opplysningsvesenets fond. Utgiftene føres under kap. 299
Opplysningsvesenets fond. Bemanningen av det nye forvaltningsorganet
vil være basert på den bemanningen som nå er
nødvendig for å løse de samme oppgavene
i departementet, med tillegg for interne servicefunksjoner m.v.
Utgiftene til forvaltningsorganet skal dekkes av Opplysningsvesenets
fonds inntekter.
Da forvaltningsorganet er planlagt etablert
1. januar 2001, må de interne forberedelsene pågå inneværende år,
herunder avklaring av bemanningsbehov og intern organisasjonsstruktur.
Det antas å påløpe merutgifter på 0,5
mill. kroner i forbindelse med disse forberedelsene. Av denne grunn
foreslås det at kap. 299 post 1 økes med 0,5 mill.
kroner. Utgiftene vil bli dekket ved refusjon fra fondet. Kap. 3299
post 54 foreslås derfor økt med tilsvarende beløp.
Regjeringen vil komme tilbake til de budsjettmessige virkningene
i 2001 som følger av opprettelsen av det nye forvaltningsorganet
i statsbudsjettet for 2001.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, om å øke bevilgningen
både under kap. 299 post 1 og kap. 3299 post 54 med 0,5
mill. kroner. Komiteen har for øvrig ingen
merknader.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merket seg at Regjeringen foreslår
en ny organisering av Opplysningsvesenets fond, basert på et
eget styre, uavhengig av departementet. Disse medlemmer slutter
seg til en slik organisering. Disse medlemmer viser
til at kirka har utarbeidet etiske retningslinjer for forvaltningen
av fondet. Disse medlemmer finner det naturlig at
kirka gis mulighet til å realisere retningslinjene gjennom
et aktivt eierskap. Disse medlemmer mener derfor
det er naturlig at et flertall i styret representerer kirka og er
oppnevnt av departementet etter forslag fra Kirkerådet.