Det er i proposisjonen redegjort for utviklingen
i uførepensjonsordningen.
Når det gjelder utviklingen i uførepensjonsordningen
er situasjonen Oppsummert er situasjonen slik:
– Den demografiske
utviklingen tilsier fortsatt vekst i antallet uførepensjonister frem
til 2010. En del av tilveksten vil skje i aldersgruppene over 50 år,
som har relativt høy uføretilbøyelighet.
– Det skjer en større
grad av direkte overgang fra sykepenger til uførepensjon.
– Attføring synes forsøkt
for en stadig mindre del av de nye uførepensjonistene.
En økende andel av de som skrives ut fra attføring
får uførepensjon innen ett år.
– Andelen av befolkningen som
blir uføre øker prosentvis mest i aldersgruppen
18 - 45 år. Nye uføre under 40 år blir
i synkende grad forsøkt attført.
– Ifølge en spørreundersøkelse
i trygdeetaten har det funnet sted en viss liberalisering av praksis
som følge av tilpasning til kjennelser fra Trygderetten, spesielt
"fibromyalgi-kjennelsen" og etterfølgende lovendring i
1995.
– De siste 2 år er saksbehandlingstiden
redusert. Restansenedbyggingen har midlertidig bidratt til økt
tilgang.
– Det er store geografiske variasjoner
i nytilgang og antall uførepensjonister som delvis kan
forklares med utgangspunkt i ulikheter i forhold som demografi,
arbeidsmarked og helseforhold.
Regjeringen mener at den økende uføretilgangen
er bekymringsfull. Etter de siste framskrivingene anslås nå en økning
i antallet uførepensjonister i årene 2001–2005
på netto 60 000 personer. Nytilgangen i den samme perioden
anslås til om lag 165 000 personer.
En slik økning vil kunne skape alvorlige økonomiske problemer
både ved en kraftig vekst i utbetalingene over statsbudsjettet
og ved at arbeidsstyrken svekkes. Dette gjelder særlig økningen
blant yngre uføre.
Et utvalg ledet av fylkesrådmann Matz
Sandman har fått i oppgave å kartlegge årsakene
til økningen i sykefravær og antall nye uførepensjonister samt
vurdere og foreslå tiltak for å dempe denne utviklingen.
Utvalget vil avgi innstilling medio september i år, og
utredningen vil deretter bli sendt på bred høring.
Det er derfor ikke aktuelt å foreslå endringer
i selve uførepensjonsordningen nå. Det er likevel
nødvendig allerede nå å sette i verk
administrative tiltak innenfor gjeldende regelverk som kan bidra
til å dempe tilveksten.
Dette vil for det første gjelde en
generell opprusting av saksbehandlingen, bl.a. innskjerping av at
kravet om attføring bortsett fra i helt opplagte uførepensjonssaker ikke
skal kunne frafalles. For det andre er det viktig at etaten nå setter
søkelyset mot skjønnsutøvelsen. En liberal
skjønnsutøvelse kan ha som sidevirkning at uføreordningen
i uønsket grad tilrettelegger for utstøting fra
arbeidslivet, og dermed bidrar til at eldre arbeidstakere forlater
arbeidsstyrken for tidlig. For dem det gjelder vil det over tid
kunne bli et velferdstap å miste kontakten med arbeidslivet
for tidlig, og for samfunnet som helhet er det nå viktig å snu
den pågående utviklingen med stadig tidligere
tilbaketrekning fra arbeidslivet.
I lys av dette vil det også bli et
viktig mål å få allerede uførepensjonerte
tilbake til arbeidslivet. Dette innebærer tilbud om aktive
reaktiviseringstiltak overfor pensjonistgrupper som kan antas å ha
store muligheter til å gå tilbake til egenforsørgelse.
Uførepensjonen skal etter dagens regler revurderes når
det skjer en vesentlig endring i forhold som har betydning for inntektsevnen/arbeidsevnen.
I dag skjer revurderingen i hovedsak på grunnlag av endringer
i inntektsforholdene til uførepensjonistene. Endringer
i den medisinske tilstanden kan også gi grunnlag for en
revurdering. Med utgangspunkt i dette bør det vurderes
om det bør etableres etterprøvingsrutiner også når
det gjelder endringer i den medisinske lidelsen.
(i) Kvalitetssikring: Det arbeides videre med å utvikle
kvaliteten på trygdeetatens behandling av uførepensjonssaker.
Dette er viktige og vanskelige avgjørelser for den enkelte,
og i sum for samfunnet, og det er betydelig skjønn involvert.
Det er særlig viktig med likebehandling og at det ikke
skjer en utilsiktet liberalisering, bla som følge av raskere
saksbehandling.
Kvaliteten i grunnlaget for vurderingen bør
særlig bedres før uførevedtaket
fattes. Dette kan skje ved en regionalisering og spesialisering
av behandlingen av uførepensjonssøknader til enkelte
trygdekontor i fylkene, ved at basisgruppene i større grad
trekkes inn i behandlingen eller ved at det innhentes råd
fra andre tverrfaglig sammensatte team. Det vil bli prøvd
ut ulike former for skjerpet kvalitetssikring.
Det bør samtidig utvikles kvalitetsstandarder,
settes i verk opplæringstiltak samt foretas løpende
kvalitetskontroll av utvalgte saker.
(ii) Attføringskravet: Ifølge
folketrygdloven er det et vilkår for rett til uførepensjon
at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling
og attføring. Det foreslås at dette kravet nå innskjerpes
og at Sosial- og helsedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet gir
samstemte og klare signaler til trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten om
at flere skal ha prøvd attføring før
uførepensjon kan tilstås. Det er spesielt viktig
at yngre personer med muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske
lidelser prøves ut.
(iii) Reaktivisering: I Utjamningsmeldinga (St.meld. nr.
50 (1998-1999)) er det varslet at det vil etableres nettverksprosjekter
for uførepensjonister som har som formål å lette
tilbakegang til arbeidslivet for personer som allerede er tilstått
pensjon. Det vil arbeides videre med å konkretisere kortsiktige
og langsiktige tiltak i lys av Stortingets behandling av Utjamningsmeldinga. Regjeringen
vil samtidig vurdere etablering av begrensede etterprøvingsrutiner
når det gjelder klare endringer i den medisinske tilstand.
Regjeringen vil i nært samarbeid med
Rikstrygdeverket iverksette strakstiltak for å oppruste
saksbehandlingen og bedre skjønnsutøvelsen i forbindelse
med uførepensjoneringen.
De økonomiske konsekvensene for år
2000 er usikre, men vil med tett oppfølging av pågående
kvalitetssikring og tydeliggjøring av dagens regelverk
kunne gi et betydelig beløpsmessig utslag gjennom ulike
virkningsmekanismer:
(i) En del personer som nå vurderer å trekke
seg ut av yrkeslivet gjennom uførepensjon, vil kunne bli
mer tilbakeholdne med å søke uførepensjon.
Det samme gjelder arbeidsgivere som nå vurderer å foreslå slik
tilbaketrekning. I første omgang vil dette medføre mindreutgifter
under sykepenge- og attføringspengeordningene, siden langtidssykmelding
er den vanlige veien til uførepensjon.
(ii) Nytilgangen til uførepensjon antas
også å ville bli redusert som følge av
en del uføresaker vil bli avgjort senere, dels på grunn
av fordi grundigere saksbehandling, og dels fordi flere vil gjennomgå attføring
eller vente på dette.
(iii) Grundigere saksbehandling, skjerpet skjønn
og mer reelle krav til yrkesmessig attføring vil for det
første bidra til at det i tvilstilfeller gis flere rene
avslag. Videre kan flere søkere likevel satse på å forbli
selvforsørgede, som følge av at etaten i tvilstilfeller
tydeliggjør hvilke krav som stilles før uførepensjon
kan innvilges, og hvilke forventninger som gjelder egeninnsats for å komme
tilbake i arbeid.
Et anslag av samlet budsjettmessig virkning
av nevnte tiltak for inneværende år kan tilsi
at bevilgningen under uførepensjon reduseres med 50 mill.
kroner.
Oppfølging av disse tiltakene i 2001
vil innebære at en også vurderer kapasiteten innenfor
attføringstilbudet.
Komiteen tar dette
til orientering og viser for øvrig til merknader til bevilgningsforslagene nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen merker
seg at Regjeringen ikke vil foreslå endringer i uførepensjonsordningen
nå, men vente til Sandman-utvalget har framlagt sin innstilling. Disse
medlemmer mener dette er et fornuftig synspunkt i forhold
til de endringene det eventuelt er snakk om og med tanke på mulighetene
for arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden til å komme
til enighet om mulige endringer. Det er samtidig med en hvis undring disse
medlemmerregistrerer at den
samme Regjeringen foreslår å utvide arbeidsgiverperioden uten å vente
på Sandman-utvalget. Disse medlemmer ser
ingen saklig begrunnelse for en slik forskjellsbehandling av de
to spørsmålene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at tilgangen av uførepensjonerte øker, og
vil påpeke nødvendigheten av å redusere
bruken av skjønn ved vurdering av søknader om
uførepensjon. Disse medlemmer vil vise til
sosialminister Guri Ingebrigtsens svar til John I. Alvheim i spørretimen
10. mai d.å. Disse medlemmer vil også peke
på at kun medisinske tilstander og diagnoser skal kunne
gi grunnlag for tilståelse av slik pensjon ifølge
regelverket.
På bakgrunn av faktisk utvikling i
1999 er gjennomsnittlig grunnpensjon justert noe ned. Forhold som påvirker
gjennomsnittlig grunnpensjon er antall gifte og samboende uførepensjonister.
Regelendringen per 1. januar 1998 om lavere grunnpensjon til pensjonist med
selvforsørget ektefelle eller samboer medfører
at en stadig større andel av gifte og samboende uførepensjonister
vil få sin grunnpensjon redusert til 75 pst. av grunnbeløpet.
Antall nye uførepensjonister før
tiltak anslås til 35 550 for 2000. Anslaget bygger på faktisk
utvikling i 1999. Dette innebærer et samlet antall uførepensjonister
på i underkant av 283 000 ved utgangen av året.
På bakgrunn av nedjustert anslag for
gjennomsnittlig grunnpensjon, foreslås bevilgningen redusert
med 250 mill. kroner.
Forventet budsjettvirkning for opprusting av
saksbehandlingen og skjerpet skjønn innenfor uførepensjoneringen
på 50 mill. kroner, jf. over, posteres i sin helhet her.
I alt foreslås bevilgningen på post
70 satt ned med 300 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 2660 post 70 med i alt 300 mill. kroner.
På bakgrunn av faktisk utvikling i
1999 er det foretatt nye anslag som viser at gjennomsnittlig tilleggspensjon som
andel av grunnbeløpet antas å synke noe. Dette
har trolig sammenheng med at gjennomsnittlig trygdetid går noe
ned og at gjennomsnittlig uføregrad går ned.
På denne bakgrunn foreslås
det å redusere bevilgningen med 370 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.