Det er løyvd 730 mill. kroner på posten.
Ein gjer framlegg om å redusere løyvinga til betaling
for ulønsame posttenester med 190 mill. kroner.
I samband med fusjonen mellom Den norske Bank ASA
og Postbanken AS blei det lagt til grunn at 150 mill. kroner av
utdelinga frå Postbanken skulle brukast til statleg kjøp
av posttenester.
Etter framlegg frå styret for Posten
har departementet godkjend nye portosatsar for A-post innanlands
frå 1. juni 2000. Inntektsverknaden av portoauken vil redusere
behovet for statleg kjøp av posttenester i 2000 med 90
mill. kroner.
Ein gjer framlegg om å redusere løyvinga
til betaling for ulønsame posttenester med ytterlegare
100 mill. kroner. Dette må sjåast i samanheng
med Regjeringa sitt samla finanspolitiske opplegg. Løyvinga
på kap. 1370 post 70, blir dermed redusert med 190 mill.
kroner, frå 730 til 540 mill. kroner.
Når det gjeld forslag til vedtak, viser
departementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med Revidert
nasjonalbudsjett for 2000.
Komiteen viser til
finanskomiteens innstilling i forbindelse med behandlingen av St.prp.
nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet
2000, Innst. S. nr. 220 (1999-2000).
Komiteen viser til svar på spørsmål
7 til departementet om kjøp av posttjenester. Komiteen er
også i likhet med Posten opptatt av at kravene til samfunnspålagte
tjenester i konsesjonen til Posten må være i tråd med
viljen fra staten til å betale for disse tjenestene.
Komiteen legger til grunn at
departementet kommer tilbake til dette i forbindelse med framleggelsen
av melding om Posten Norge BAs virksomhet høsten 2000. Komiteen vil
peke på at en modell kan være den som brukes i
forbindelse med statens kjøp av tjenester av NSB BA.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til svar fra Samferdselsdepartementet vedr. kuttet på betaling
for ulønnsomme posttjenester hvor det heter at det "på heilt
kort sikt vil reduksjonen ikke få verknader på tilbodet
av posttenester", men hvor det sies at "Posten kan likevel ikkje
gå med underskot i tenesteproduksjonen sin over tid". Departementet
viser til at reduksjon i statlig betaling "aukar behovet for ei
rask omstilling, jamfør mellom anna planane om ei omstilling
i ekspedisjonsnettet".
Dette medlem ser det som ønskelig
at i denne omstilling blir tid nok til å opprette alternative
ekspedisjonsformer som for eksempel offentlige servicekontorer før
vi får nedlegging av postkontorer. Derfor er det ikke ønskelig
med en tempoplan som reduserer servicenivået, og det er
derfor uforsvarlig med en reduksjon på 100 mill. kroner
som er foreslått av Regjeringa.
Fram til no er det løyvd i alt 1 140
mill. kroner over kap. 1371 Etablering av Posten Norge BA post 70
Tilskot til restrukturering, av ei forplikting som er rekna til
1340 mill. kroner.
Regjeringa er samd i at forpliktinga overfor
Posten må oppfyllast i tråd med det som var føresett
ved oppretting av selskapet. I tråd med dette gjer Regjeringa framlegg
om at den gjenståande summen på 200 mill. kroner
blir løyvd over kap. 1371 post 70.
Når det gjeld forslag til vedtak, viser
departementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med Revidert
nasjonalbudsjett for 2000.
Komiteen viser til
finanskomiteens innstilling i forbindelse med behandlingen av St.prp.
nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet
2000, Innst. S. nr. 220 (1999-2000).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at Fremskrittspartiet og
Høyre gikk imot å omdanne Posten til BA. Fremskrittspartiet
og Høyre ønsket å omdanne Posten til aksjeselskap.
Disse medlemmer vil derfor gå imot
bevilgningen på 200 mill. kroner til omstruktureringskostnader
i Posten Norge BA.
Det er budsjettert med 86 mill. kroner i utbytte
frå Posten Norge BA for 1999. Utbyttet skal reknast som 30
pst. av årsresultatet etter skatt. På bakgrunn
av eit urevidert årsresultat på rundt 600 mill.
kroner, har Posten med utgangspunkt i den vedtekne utbyttepolitikken lagt
til grunn at generalforsamlinga gjer vedtak om eit utbytte for 1999
på 131 mill. kroner. Dette er ein auke på 45 mill.
kroner i høve til det vedtekne budsjettet.
Ein gjer etter dette framlegg om at løyvinga
på kap. 5618 post 80 Utbytte, blir auka med 45 mill. kroner,
frå 86 til 131 mill. kroner. Generalforsamlinga i Posten Norge
BA fastset det endelege utbyttet.
Når det gjeld forslag til vedtak, viser
departementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med Revidert
nasjonalbudsjett for 2000.
Komiteen viser til
finanskomiteens innstilling i forbindelse med behandlingen av St.prp.
nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet
2000, Innst. S. nr. 220 (1999-2000).
Styret for Posten Norge BA vedtok 4. november 1999
eit nytt prissystem for innanlandsk brevpost. Det er planlagt å ta
systemet i bruk frå 2. januar 2001. Posten ønskjer
i større grad enn tidlegare å få eit
prissystem for brevpost som tar utgangspunkt i faktiske kostnader
for Posten, og med klarare reglar for bruk av systemet. Det er lagt
til grunn at prinsippet om like satsar over heile landet innafor
einerettsområdet skal førast vidare, slik som
det er gjort vedtak om i postloven.
Den nye prisstrukturen har følgjande
element:
– Pris etter
frankeringsmåte (frimerke (dyrast), frankeringsmaskin,
frankopåtrykk (billigast)).
– Vektintervall blir vidareført
for frimerke og frankeringsmaskin.
– I staden for dei noverande vektintervalla
for ferdigtrykt frankering (store kundar) vil ein få jamt stigande
prisskala for kvart gram i auka vekt.
– Det vil bli prisar med utgangspunkt
i talet på brev for masseinnlevert brevpost.
– Det blir tillegg for uhandterlege
sendingar.
Det noverande lukka rabattsystemet vil gå ut
og bli erstatta av ein open og fleksibel prisstruktur. Av omsyn til
marknaden, kvalitet og kostnader blir det lagt opp til at ein etter
kvart skal få to hovudkategoriar av tilbod, prioritet og økonomi.
Det ser ikkje ut til at det nye prissystemet
isolert sett vil føre til auka behov for statleg kjøp
av posttenester. Dei konkrete løyvingane vil departementet
kome tilbake til i samband med statsbudsjettet for 2001.
Komiteen har ingen
merknader og forutsetter at departementet vil komme nærmere
tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.
For å møte den omfattande
konkurransen på lettgods- og ekspressmarknaden i Norden
og internasjonalt, danna dei nasjonale postselskapa i Noreg, Sverige og
Danmark 1. januar 2000 selskapet Pan Nordic Logistics (PNL). Dei
tre postselskapa eig kvar⅓av selskapet. PNL er ei vidareføring
av det nordiske samarbeidet gjennom NordPack. Stortinget blei orientert om
samarbeidet mellom dei nordiske postselskapa i St.meld. nr. 16 (1998-1999)
Om virksomheten til Posten Norge BA.
Samferdselsdepartementet legg til grunn at Posten, så lenge
dei samfunnspålagte oppgåvene blir oppfylte, har
stor fridom til å inngå alliansar og samarbeidsavtalar
for å utvikle betre og meir kostnadseffektive løysingar
i tenesteproduksjonen sin, jf. St.meld. nr. 16 (1998-1999). Med
dei utfordringane Posten står overfor, har departementet
derfor ingen merknader til at postselskapa Noreg, Sverige og Danmark
vidarefører samarbeidet gjennom PNL for å kunne
møte dei skjerpa kundekrava og den sterke konkurransen
frå andre nordiske og internasjonale postoperatørar.
Komiteen slutter seg
til at postselskapene i Norge, Sverige og Danmark kan videreføre
samarbeidet gjennom PNL. Komiteen legger også til
grunn at Posten Norge BA, så lenge de samfunnspålagte
oppgavene blir oppfylt, har frihet til å inngå allianser
og samarbeidsavtaler for å utvikle bedre og mer kostnadseffektive
løsninger innenfor posttjenesten.