Det understrekes i St.meld. nr. 8 (1999-2000) at det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og i marine områder som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer, og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel.
Regjeringen vil:
-
– Gi mer ansvar og myndighet til kommunene for å sikre en god vannkvalitet lokalt,
-
– effektivisere oljevernberedskapen ved bl.a. å vurdere organisatoriske endringer,
-
– sørge for at skipsvrakene langs Norskekysten ikke medfører uakseptabel risiko for oljeforurensning.
Komiteen merker seg
de langsiktige målene Regjeringen legger opp til når
det gjelder overgjødsling og oljeforurensing.
Komiteen mener oljevernberedskapen
er et viktig virkemiddel for å forebygge skader og redusere
forurensning ved oljesøl. Komiteen vil minne
om at kommunene i henhold til forurensningsloven har ansvar for
beredskap ved mindre, akutte utslipp av olje og kjemikalier. Større
utslipp er statens ansvar.
Komiteen viser til at Statens
Forurensningstilsyn for tiden arbeider med en miljørisiko-
og beredskapsanalyse der statens bidrag til den nasjonale
beredskapen skal evalueres. Denne analysen vil gi et bilde av situasjonen,
og dersom eventuelle endringer i statens beredskap skulle være
nødvendig, må disse justeres raskest mulig.
Komiteen vil også presisere
at Norge er part i flere internasjonale beredskapsavtaler som skal
sikre gjensidig bistand i tilfelle større oljesøl.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket
seg de langsiktige målene Regjeringen legger opp til når
det gjelder overgjødsling og oljeforurensning. Utslippene
av næringssaltene fosfor og nitrogen i deler av Nordsjøen
skal være redusert med omtrent 50 pst. innen 2005 regnet fra
1985.
Flertallet mener det er viktig
raskest mulig å nå disse målene da overgjødsling
fører til dårlig vannkvalitet både i
ferskvann og i marine områder, som igjen kan føre
til fiskedød og tap av biologisk mangfold.
Flertallet har merket seg at
målet for utslipp av nitrogen er til vurdering. Det vil
også bli gjennomført en tiltaksanalyse på tvers
av sektorene.
Flertallet støtter forslaget
om at kommunene må gis større ansvar for å sikre ønsket
vannkvalitet, og viser til den nye forskriften, fastsatt 12. april
2000, hvor kommunene får myndighet til å gi utslippstillatelser
for avløpsanlegg opp til 1 000 personer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er kjent med at det har vært
gjennomført mange og omfattende tiltak de senere årene knyttet
til områder som er eutrofipåvirket. Det kan her bl.a.
nevnes at landbruket har blitt pålagt gjødslingsplaner,
noe som har bidratt til å redusere utslippet til vassdrag
fra landbruket.
For å oppnå ytterligere reduksjoner
i utslippene av nitrogen mener disse medlemmer at
landbruket selv må pålegges å ta større
ansvar enn hva som nå er tilfelle.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
derfor at prinsippet om at "forurenseren skal betale" også må gjelde
for landbruksnæringen. Dette vil være av avgjørende
betydning for å sikre at denne næringen gis de
nødvendige incentiver for å finne frem til en
mer riktig og effektiv bruk av gjødsling.
Disse medlemmer er kjent med
at det er iverksatt et omfattende samarbeid mellom industrien og myndighetene
for å skaffe en oversikt over hvilke reduksjoner som er
mulig for å eliminere eller minimalisere utslipp av olje
og kjemikalier fra offshoreindustrien.
Disse medlemmer mener det er
av avgjørende betydning at man lager incentiver som næringslivet
er tjent med gjennom et nært og frivillig samarbeid.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets særmerknad.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker
seg også at Regjeringen ønsker en strengere målsetning.
Dette særlig når man kjenner til de til dels store
helse- og miljømessige konsekvensene både fosfor
og nitrogen har på vannkvalitet i både ferskvannsforekomster
og i marine områder, og som oljeutslipp har på både
dyreliv og kystnatur. Dette medlem minner om konsekvensene
eutrofiering har på ferskvannsforekomstene, og at det er
store brukerinteresser knyttet til disse. Det er med andre ord økonomiske
begrunnelser bak å redusere eutrofiering av vann, både
for ferskvann og marine områder.
Dette medlem har merket seg at
målet for utslippene av næringssaltene fosfor
og nitrogen er at utslippene skal være redusert med omtrent
50 pst. innen 2005 regnet fra 1985. Dette medlem peker
på at i og med at målet for fosfor var nådd
allerede i 1995, kan målet ikke beskrives med noe annet
enn defensivt. Dette medlem ønsker at dette
målet skjerpes.
Når det gjelder nitrogen har dette
medlem merket seg at målet er under vurdering. Dette
medlem mener dette er bekymringsfullt i lys av den eksisterende
situasjon. I motsetning til utslippene av fosfor, har reduksjonen
av utslippene av nitrogen stoppet opp etter å ha hatt en
nedadgående kurve i flere år. Utslippene pr. i
dag er over 30 pst. høyere enn målet på 50 pst.
reduksjon sammenlignet med 1985. Dette medlem har
også merket seg at pålegg om bygging og ferdigstillelse
av nitrogenfjerningstrinn ved to renseanlegg med utslipp til områder
hvor nitrogentiltak er prioritert, trekker ut i tid til nærmere
2005. Dette medlem går derfor inn for at
målet om 50 pst. reduksjon innen 2005 opprettholdes, og
at nødvendige nitrogenfjerningstiltak iverksettes så raskt
som mulig.
Dette medlem støtter
forslaget om at kommunene gis større ansvar for å sikre ønsket
vannkvalitet, og at kommunene gis utvidet myndighet til å gi
utslippstillatelser til separate utslipp fra dagens 25
personer til 2 000 personer.
Komiteen har merket
seg at industrien legger opp til å presentere en plan for
myndighetene om hvordan operasjonelle forurensninger fra oljeindustrien
enten kan reduseres eller mineres. Komiteen peker
samtidig på at det stilles krav til oljeindustrien som
er i tråd med de langsiktige målene som trekkes
opp, og som burde være oppnåelige.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har
merket seg at utslipp av olje fra oljeinstallasjoner er både
akutte og operasjonelle, og at de har økt jevnlig fra midten
av 1990-årene. Disse medlemmer registrerer
at hovedkilden av tilførsel av olje til Nordsjøen
er landbasert virksomhet på kontinentet, men peker samtidig
på at Norge må ta ansvar for utslipp fra nasjonale
kilder. Petroleumsvirksomheten er en viktig kilde, og da særlig
utslipp av oljeholdig (produsert) vann, som representerer over 80
pst. Disse medlemmer peker på at det knytter
seg stor usikkerhet til påvirkninger av det biologiske
mangfoldet, samt økosystemets funksjon og sammensetning,
og at alt tyder på at disse utslippene vil komme til å øke
i årene som kommer ettersom plattformene blir eldre.
Produsert vann inneholder olje med en maksimal grense
på 40 mg olje per liter, og vannløselige stoffer (lavaromatiske
stoffer, fenoler og PAH) er ikke inkludert i denne grensen. Også disse
stoffene kan ha store økologiske konsekvenser.
Disse medlemmer vil peke på at
kartlegging av miljøfølsomme områder
i første rekke knytter seg til faren for akutte utslipp.
Utslipp av produsert vann faller inn under målet for nullutslipp. Disse
medlemmer mener derfor at kravene burde være tilfredsstillende
ivaretatt.