Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal ikke føre til helseskade eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse, jf. St.meld. nr. 8 (1999-2000). Konsentrasjonene av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser.
Regjeringen har som et første mål innen 2000, 2005 og 2010 å oppnå en utfasing eller en vesentlig reduksjon av utslippene av et tyvetalls stoffer og stoffgrupper som er oppført på myndighetenes prioritetsliste for kjemikalier. Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal reduseres kontinuerlig - for å stanse utslippene innen 2020. Forurensning av grunn, vann og sedimenter forårsaket av tidligere tiders virksomhet, feildisponering av avfall o.l., skal ikke medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer.
Regjeringen vil arbeide for å redusere den samlede trusselen som helse- og miljøfarlige kjemikalier representerer, og som krever en sammensatt virkemiddelbruk fra myndighetenes side. Videre vil Regjeringen arbeide for at det blir vedtatt internasjonale, rettslig bindende avtaler, både på regionalt og globalt nivå, som så langt som mulig forbyr og setter strenge grenser for helse- og miljøfarlige kjemikalier.
Regjeringen vil bidra til at tilgangen på informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier blir bedre. Regjeringen vil styrke den produktorienterte innsatsen, og det vil bli satt i gang samarbeidsprosjekter i forhold til enkelte bransjer med sikte på sikrere, riktigere og redusert bruk av kjemikalier i bransjen.
I St.meld. nr. 33 (1999-2000) viser Regjeringen til at Norge gjennom EØS-avtalen er knyttet til EUs omfattende regelverk for kjemikalier, og at utviklingen av dette regelverket dermed får stor betydning også for utslipp og bruk av farlige kjemikalier i Norge.
Regjeringen vil videreutvikle og intensivere innsatsen for å påvirke utviklingen av EUs kjemikalieregelverk, samt utviklingen av det regionale og globale miljøsamarbeidet på kjemikalieområdet. Regjeringen legger vekt på utviklingen av en integrert og effektiv kjemikaliepolitikk i EØS-området, og på det nordiske samarbeidet knyttet til strategi og regulering av kjemikalier innenfor EU og i andre internasjonale fora. Regjeringen vil innenfor Det globale miljøfondet, GEF, fortsette å søke å oppnå løsninger som gjør at GEF-midler kan brukes til å støtte tiltak i utviklingslandene. Regjeringen legger stor vekt på UNEPs rolle som sekretariat for globalekjemikalieavtaler.
Komiteen har merket
seg gjennomgangen av helse- og miljøfarlige kjemikalier
i St.meld. nr. 8 (1999-2000) og St.meld. nr. 33 (1999-2000), og
er positiv til den oppmerksomhet som er rettet mot dette saksområdet.
Situasjonen når det gjelder bruk og utslipp av kjemikalier
i naturen er alvorlig og bekymringsfull. I EU - en region Norge
importerer stadig større andel varer fra - er det registrert
omkring 100 000 kjemikalier, og antallet er økende. Dette
er bekymringsfullt når flesteparten av kjemikaliene ikke
er testet for farlighet på mennesker og miljø,
og det er grunn til å anta at en rekke av dem er skadelige,
jf. bevisbyrdeprinsippet. Komiteen er enig i presiseringen
i St.meld. nr. 33 (1999-2000) av hvor nødvendig det er med
et tett samarbeid med EU.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre synes
imidlertid St.meld. nr. 33 (1999-2000) tilleggsmeldingen, i for stor
grad gir inntrykk av at Norge på grunn av EØS-avtalen
nærmest må vente og se hva EU gjør.
Disse medlemmerer
opptatt av at Norge skal være i forkant på dette
området, og ønsker å være en pådriver,
overfor så vel EU, som i andre mer internasjonale fora. Disse
medlemmer er enig i at det kan være nyttig å legge
vekt på et tett nordisk samarbeid, slik vi har sett av
problemene knyttet til Sellafield.
Komiteen ønsker
at kommende meldinger til Stortinget om rikets miljøtilstand
skal ha et fast kapittel om miljøgifter, og at dette kapittelet
over tid vil beskrive utviklingen (økning/reduksjon)
av slike kjemikalier.
Komiteen vil presisere at langtransportert
forurensning står for de største tilførslene
til det norske miljøet av flere av de farligste kjemikaliene.
Det er da viktig å minne om verdien
av regionalt og globalt samarbeid for å begrense tilførselen
av helse- og miljøfarlige kjemikalier til Norge. Det har
i de siste årene vært en styrking av det internasjonale
arbeidet på kjemikalieområdet, og komiteen er
glad for at Regjeringen vil videreføre og styrke dette
arbeidet.
Komiteen vil påpeke
verdien av en detaljert informasjon om spesifikke kjemikalier, og
vil oppfordre Regjeringen til å fortsette å utvikle
virkemidler og tiltak som er nevnt i punkt 6.3 i St.meld. nr. 8
(1999-2000). Spesielt vil komiteen nevne punktet
om forsknings-, utrednings- og overvåkningsaktiviteten
på kjemikalieområdet, som vil medføre
at bedre informasjon gis ut gjennom de eksisterende formidlingskanalene.
Komiteen vil for øvrig
vise til St.meld. nr. 33 (1999-2000) om samarbeidet gjennom nye
globale avtaler som nå etableres på kjemikalieområdet,
der også utviklingslandene stimuleres til å implementere forpliktelser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil minne om arbeidet
innenfor OSPAR, der det legges stor vekt på å prioritere
ytterligere helse- og miljøfarlige kjemikalier til å omfattes
av generasjonsmålet. Flertallet forutsetter
at Regjeringen og Norge fortsatt er en pådriver i dette
arbeidet.
Flertallet er enig i den strategi
som følges opp i arbeidet med visse særlig farlige
kjemikalier (POP-avtalen), og ønsker en styrking av det
globale miljøfondet (GEF), med innsats ut fra de enkelte
lands betalingsevne. Flertallet er
fornøyd med at Regjeringen vektlegger videreutvikling av
UNEPs sekretariats rolle.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Regjeringens hovedmålsetning når det gjelder
miljøfarlige kjemikalier skal være at de kriteriene
og virkemidler som utvikles, må fremme en trinnvis risikoreduksjon
gjennom produktutvikling, miljøriktig forbruksvalg og en
sikker håndtering.
Utslippskrav er viktige konkurransevilkår
for industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri
som konkurrerer på verdensmarkedet blant annet med industri
fra andre europeiske land, mener disse medlemmer at
det er viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt med
gjennomføringen av IPPC-direktivet i EØS-området,
og ikke gjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.
Disse medlemmer viser til at
gjennom EØS-avtalen har Norge full adgang til å delta
i utformingen av rammene for fremtidige utslippstillatelser i Europa.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen
i meldingen presiserer at Norge skal arbeide effektivt for å redusere
utslippene av dioksiner. Flertallet vil peke på at
de viktigste helse- og miljøutfordringene knyttet til PVC
er bruken av farlige tilsetningsstoffer. Flertallet ser
det som viktig at SFT fortsatt fokuserer på arbeidet for
stadig å redusere bruken av farlige tilsetningsstoffer
og også å redusere dannelse av dioksiner i produksjons-
og avfallsfasen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre kan
ikke se at dette er mulig uten å redusere produksjon og
bruk av de materialene som fører til utslipp av dioksin
ved produksjon, bruk eller destruksjon. Det samme gjelder andre
former for produkter der helse- og miljøfarlige kjemikalier
inngår som en nødvendig del.
Disse medlemmer vil vise til
at omfattende tiltaksanalyser for tiden blir gjennomført
av SFT, og ber Regjeringen på dette grunnlag fremme forslag
om hvordan produksjon og bruk av PVC kan reduseres.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at St.meld. nr. 8 (1999-2000) totalt sett gir en god beskrivelse
av problemet og trusselen som bruk av kjemikalier representerer
for miljøet og menneskene, med ett konkret unntak. Dette
gjelder sammenhengen mellom produksjon av råstoff til plastproduktet
PVC, samt sammenhengen mellom PVC og utslipp av dioksin.
I motsetning til tidligere, hvor utvinning av
råvarer og produksjon av varer utgjorde den største
kilden til utslipp av kjemikalier, utgjør produkter i dag
hovedkilden til kjemikalieutslipp. Stadig flere produkter lages
i dag av PVC. Dette henger sammen med produksjonskostnader, produksjonsmetoder
og kostnader på arbeidskraft.
Dette medlem viser til at PVC
er et plastprodukt der klor brukes som en av innsatsmaterialene.
Det er et etablert faktum at produksjonen av PVC fører
til utslipp av dioksiner, noe som har vært påvist
ved flere av Norsk Hydros fabrikker. Det er også god grunn
til å tro at PVC frigjør store mengder gift i
sin levetid, og forbrenning av plasten ved destruering vil føre
til nye utslipp av dioksiner og andre klororganiske stoffer. Dette
er bakgrunnen til at PVC er under stadig sterkere søkelys
flere steder i verden, ikke minst i Europa.
Komiteenviser
til det foreslåtte tiltaket om en obs-liste for
kjemikalier som benyttes i Norge og som har en eller flere av de
uønskede egenskapene som i meldingen er nevnt i "Boks 6.2
- Kriterier for uønskede egenskaper". Komiteen støtter
dette tiltaket ettersom det vil bidra til en økt fokus
fra brukere på egenskaper ved giftstoffer brukeren er i
kontakt med, samt heve bevisstheten om bruken av dem.
I den grad stoffer på denne obs-listen
også er i bruk i vanlige forbruksvarer (f.eks. innpakningsplast),
ber komiteenRegjeringen
vurdere om de varer som inneholder disse giftene bør merkes
på en klar og tydelig måte.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser
også til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000), hvor forslag
om avgift på trykkimpregnert trevirke ikke ble innført. Disse medlemmer minner
om at to av stoffene som brukes ved trykkimpregnering (kobber og
krom i tillegg til arsen) er på Regjeringens prioriterte
liste over kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (prioritetslisten),
og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget ved framleggelsen
av nasjonalbudsjettet for 2001 eller i den kommende melding om rikets
miljøtilstand med forslag om hvordan bruken av slike materialer
kan bli redusert. Det vises i denne sammenheng til regelverk i Danmark.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,er
positive til den oppmerksomhet tilleggsmeldingen (St.meld. nr. 33
(1999-2000)) viser til problemene knyttet til opphugging av utrangerte
skip i utviklingsland, og mener det arbeidet som er igangsatt, må intensiveres.
Dette gjelder både det internasjonale arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon
IMO for etablering av internasjonale retningslinjer på området
og støtte til sentre i utviklingsland som driver opplæring
i behandling av farlig avfall.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, vil dessuten understreke det ansvar
de enkelte redere har for å sikre at skip hugges opp på en måte
som tilfredsstiller miljøhensyn og hensynet til menneskerettighetene.
Her bør det skje en større bevisstgjøring,
bl.a. gjennom KOMpakt, det konsultative organ for menneskerettigheter
og norsk økonomisk engasjement i utlandet, der næringslivet
selv deltar. Dette flertallet vil også vise
til det pilotprosjekt som foreslås i St.meld. nr. 21 (1999-2000)
Handlingsplan for menneskerettigheter, vedrørende rapportering,
overvåking og verifisering av bedrifters atferd i utlandet
som et mulig virkemiddel i denne sammenheng.