Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, lederen Berit Brørby, Odd Eriksen,
Aud Gaundal, Einar Johansen og Leif Lund, fra Kristelig Folkeparti,
Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, fra Høyre,
Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, fra Senterpartiet, Magnhild
Meltveit Kleppa, og fra Sosialistisk Venstreparti, Helge Bjørnsen,
vil peke på at verden gjennom økonomisk globalisering,
teknologisk utvikling og ikke minst gjennom tettere kommunikasjonsmessige
bånd knyttes tettere sammen, og bidrar til befolkningsmessige
forflytninger. Dette bidrar til nye utfordringer og muligheter for
Norge. Både tidligere arbeidsinnvandring og Norges oppfylling
av de humanitære forpliktelser til å ta imot flyktninger
og personer med behov for beskyttelse bidrar til å endre
Norge til et mer mangfoldig samfunn. Flertallet viser
til at situasjonen i arbeidsmarkedet vil forsterke denne utviklingen.
Uten flere arbeidstakere fra andre land vil det være vanskelig å løse
fremtidens velferdsbehov. Flertallet mener det er
selvsagt at personer fra andre land og kulturer følger
norsk lov og regler når de oppholder seg i Norge. På samme
måten som nordmenn skal gjøre det. Etter flertallets mening
har dette vært og skal være et bærende
prinsipp for norsk integreringspolitikk. Samtidig må det
norske samfunn gi respekt og rom for religiøse og kulturelle
uttrykk som vi ikke er vant til som et homogent samfunn, så lenge
disse er innenfor den klare ramme norsk lovverk setter, og tar hensyn
til den individuelle frihet og rettigheter til det enkelte individ,
enten det er av norsk eller utenlandsk opprinnelse.
Flertallet viser til at forslag
II i Dokument nr. 8:34 (1999-2000) berører et område
som har et særlig vern gjennom Grunnlovens paragrafer om
ytringsfrihet og religionsfrihet. På den bakgrunn ba komiteen
Justisdepartementets lovavdeling om en betenkning vedrørende
forslagenes forhold til Grunnloven §§2 og 100, samt
de internasjonale menneskerettigheter som følger av Grunnloven §110.
Betenkningen er inntatt som vedlegg til denne
innstillingen.
Flertallet viser til at lovavdelingen
oppsummerer sin gjennomgang slik:
"Lovavdelingen er kommet til at et generelt lovforbud
mot bønnerop fra moskeer antakelig vil være i
strid med religionsfriheten slik den er beskrevet i Den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen artikkel 9 og FN-konvensjonen om
sivile og politiske rettigheter artikkel 18. Bønnerop vil
imidlertid kunne underlegges visse begrensninger, uten at dette
strir mot grunnloven eller internasjonale menneskerettigheter Norge
er bundet av, forutsatt at disse begrensninger er saklig begrunnet
og proporsjonale i forhold til begrunnelsen og er ikke-diskriminerende.
Slike begrensninger bør fortrinnsvis følge av
et generelt og innholdsnøytralt regelverk f.eks støyforskrifter.
Etter Grunnloven §2 vil adgangen til å nedlegge
forbudet mot bønnerop være noe videre."
Etter flertallets mening klargjør
lovavdelingens utredning at forslag II i dokumentforslaget innebærer et
brudd på menneskerettighetene. Dette forsterkes ytterligere
av forslagsstillers argumentasjon for forslaget. På denne
bakgrunn mener flertallet forslaget bør
avvises. Flertallet viser til at de land komiteen har
innhentet opplysninger fra, som våre naboland og England,
alle har generelt tillatt bønnerop, men regulerer spørsmålet
gjennom plan- og bygningslovverket og støyforskrifter. Flertallet mener
det generelt må ansees å være tillatt
med bønnerop, men at spørsmålet i det
enkelte tilfelle må vurderes av lokale myndigheter i forhold
til støyforskrifter og hensynet til nærmiljøet. Flertallet mener
det er naturlig etter at spørsmålet om bønnerop
fra moskeer er aktualisert, at departementet gjennomgår
plan- og bygningslovens forskrifter og veiledninger for å se
om spørsmålet er tilstrekkelig belyst som grunnlag
for lokal behandling.
Flertallet viser til at forslagsstiller,
i tillegg til det selvsagte prinsipp for integreringspolitikken
om at alle skal følge norske lover og regler også mener
at innvandrere skal tilpasse seg norsk kultur og tradisjon, og vise respekt
for at Norge er et samfunn bygget på de kristne kulturverdier. Flertallet vil
peke på at dette vil innebære å stille
krav til innvandrere som mange nordmenn selv ikke vil kunne oppfylle. Flertallet vil
understreke at en god integreringspolitikk baserer seg på både å kreve
respekt for norsk lov og rett, tradisjon og religion, men også på gi
innvandrere respekt for deres tradisjon og religion så lenge
dette ikke bryter norsk lov eller er i konflikt med individuelle
rettigheter. Flertallet mener en gjensidig respekt
av denne typen danner et viktig grunnlag for en vellykket integreringsprosess
som reduserer fremmedgjøringen og konfliktnivået
for barn og unge som vokser opp i Norge med en annen kulturell bakgrunn. Flertallet er
på denne bakgrunn uenig med premissene, argumentasjonen
og realitetene i forslag I, og vil ikke anbefale forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, vil fastholde
sine synspunkter slik de fremkommer i dokumentet og vil vise til
at Lovavdelingen i Justisdepartementet flere steder uttaler at spørsmålet om
forbud mot bønnerop over høyttaler ikke har vært behandlet
av Den europeiske menneskerettsdomstol (Domstolen), Den europeiske
menneskerettskommisjon eller FNs menneskerettskomité.
Disse medlemmer vil videre vise
til Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 9 nr. 2 som åpner
for at friheten til å gi uttrykk for sin religion kan begrenses
ved lov når bestemte forutsetninger foreligger. Disse
medlemmer er av den oppfatning at de langsiktige samfunnsvirkninger
av å åpne for bønnerop over høyttaler
fra moskeer i Norge vil kunne være innenfor disse forutsetninger.
Det vises i denne sammenheng til at Lovavdelingen påpeker
usikkerhet og sin egen mangel på religiøs kompetanse
når det gjelder å vurdere bønneropenes
reelle betydning i den muslimske religion.
Disse medlemmer er også av
den oppfatning at dette spørsmål uansett er av
en slik art at det ville være en fordel om spørsmålet
ble behandlet av Domstolen og vil derfor opprettholde forslagene
i dokumentet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil understreke viktigheten av at den kristne
kulturarven fortsatt skal ha en sentral rolle i utformingen av vårt
samfunn.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti legger
vekt på de kristne grunnverdier, som innebærer
respekt for menneskeverd og menneskerettigheter. Disse medlemmer mener
at i tråd med våre menneskerettighetsforpliktelser,
bør ikke bønnerop forbys. Mennesket har legemlige,
sjelelige og åndelige behov. Åndskamp kan ikke
vinnes ved lovforbud.
Disse medlemmer mener at lokale
myndigheter må fastlegge nærmere retningslinjer
og begrensninger for adgang til praktisering av bønnerop.