Sammendrag

Det legges i proposisjonen fram forslag til omgruppering av en del bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 2000. De reviderte anslagene for folketrygdens utgifter i 2000 bygger i hovedsak på regnskapstall pr. 30. september 2000.

Det redegjøres i proposisjonen først for hovedforutsetningene som var lagt inn i budsjettet med hensyn til grunnbeløp, særtillegg, utvikling i antall stønadsmottakere m.v.

Det gis så en summarisk oversikt over hvilke tilleggsbevilgninger som er vedtatt av Stortinget hittil i år, samt en presentasjon av budsjetterte og faktiske (anslåtte) utgifter. Det framgår av oversikten at Sosial- og helsedepartementet nå foreslår bevilgningene under programområde 29 Sosiale formål økt med 1 095,1 mill. kroner. De største økningene er under kap. 2650 Sykepenger som foreslås økt med 927 mill. kroner, og kap. 2663 Medisinsk rehabilitering som foreslås økt med 319 mill. kroner. De største reduksjonene er under kap. 2660 Uførhet som foreslås redusert med 200 mill. kroner, og kap. 2680 Etterlatte som foreslås redusert med 75 mill. kroner. Under programområde 30 Helsevern foreslås bevilgningene økt med 795,5 mill. kroner. De største økningene er under kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten som foreslås økt med 179,5 mill. kroner, kap. 2750 Syketransport som foreslås økt med 141,5 mill. kroner, kap. 2751 Medisiner m.v. som foreslås økt med 187,5 mill. kroner og kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene som foreslås økt med 221 mill. kroner. Netto foreslås bevilgningene under Sosial- og helsedepartementets utgiftskapitler økt med til sammen 1 890,6 mill. kroner.

Det redegjøres for takstoppgjørene for leger, fysioterapeuter og psykologer som ikke ble avsluttet tidlig nok til at de økonomiske konsekvensene for folketrygden i 2000 på vanlig måte kunne legges fram for Stortinget i vårsesjonen. Avtaler er inngått med Den norske lægeforening, Norske Fysioterapeuters Forbund og Norsk Psykologforening som for legene innebærer en samlet økning i takster, fondsavsetninger og driftstilskudd med 4,2 pst., for fysioterapeutene en økning med 4,0 pst. og for psykologene en økning med 4,1 pst. Pasientenes egenandeler hos legespesialister og psykologer ble i gjennomsnitt økt med 10 pst. i forbindelse med oppgjøret. Egenandelene hos allmennleger og fysioterapeuter ble ikke endret. Departementet har regulert tilskuddene til fastlønnsstillinger for allmennleger fra 206 000 kroner til 215 000 kroner knyttet til minst 20 timers kurativt arbeid per uke/1 600 konsultasjoner per år, og fra 160 500 kroner til 167 500 kroner knyttet til minst 14 timer/ 1 000 konsultasjoner. Tilskuddet til fastlønnsstillinger for fysioterapeuter er økt fra 112 500 kroner til 117 500 kroner. De budsjettmessige konsekvensene for folketrygden i 2000 av takstoppgjørene per 1. juli 2000 er anslått til i alt 119,0 mill. kroner. I tillegg øker utgiftene under kap. 739 post 61 Tilskudd til driftsavtaler med 4,0 mill. kroner som følge av takstoppgjørene. Disse merutgiftene motsvares av en tilsvarende innsparing under samme post. Denne bevilgningen foreslås derfor ikke endret.

Det redegjøres videre nærmere for de mer- og mindreutgiftene som det regnes med under folketrygdens utgiftskapitler og for mer- og mindreinntekter som forventes under Sosial- og helsedepartementets inntektskapittel 5701.

Kapittelvis er forslagene som følger:

Under redegjørelsen for endringer under kap. 2750 post 72 Luftambulansetransport drøftes bl.a. finansiering av tilbakeføringsoppdrag, og det foreslås at staten skal ha ansvaret for finansiering av slik transport. Under samme post er det redegjort for nye kontrakter for statens luftambulanse.

Avslutningsvis i proposisjonen gis det en oversikt over hele folketrygdens inntektsside og en samlet oversikt over folketrygdens utgifter og inntekter etter de endringene som er vedtatt og foreslått i proposisjonen. Det vises til at mens en i det vedtatte budsjettet for 2000 regnet med et statstilskudd til folketrygden på 49 287,8 mill. kroner, regner en nå med et statstilskudd på 51 825,7 mill. kroner. I nysalderingsproposisjonen for 2000 vil en komme tilbake til folketrygdens inntekter og statstilskuddet.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at de samlede utgifter for 2000 anslås å bli 175 820,41 mill. kroner; en økning på 6 145,08 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. Komiteen har også merket seg at de samlede inntekter for 2000 anslås å bli 123 994,70 mill. kroner, en økning på 3 592,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett.

Komiteen er enig i at folketrygdens budsjett tilføres et statstilskudd på 51 825,71 mill. kroner for å komme i balanse.

Når det gjelder de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader.

Kap. 2650 Sykepenger

Komiteen viser til at i forhold til saldert budsjett for 2000 anslås sykefraværet å øke til 13 pst. for arbeidstakere. Komiteen har merket seg at psykiske lidelser er den diagnosegruppen som bidrar mest til veksten i fraværet i 2000. Komiteen ser med bekymring på denne utviklingen og viser for øvrig til sosialkomiteens budsjettinnstilling (Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001)) der sykefraværet og ulike tiltak som settes i gang for å flere til å bli i arbeidslivet, omtales. Komiteen er enig i at den samlede bevilgning for 2000 økes med 874 mill. kroner til 19 700 mill. kroner.

Kap. 2660 Uførhet

Komiteen viser til at antall uførepensjonister har økt mindre enn ventet i 2000. Dette skyldes at trygdeetatens avslagsprosent har økt, at attføring blir forsøkt i større grad enn tidligere, og at flere går lenger på rehabiliteringspenger. Komiteen har merket seg at når det gjelder grunnpensjonen, har gjennomsnittlig trygdetid gått ned, og regelendring har ført til at stadig større andel gifte og samboende får sin pensjon redusert med 75 pst. av grunnbeløpet. Grunnstønaden har økt fordi endring i reglene gir ekstrastønad til kosthold for personer med særskilt kosthold. Tilleggspensjonen har en noe sterkere vekst, mens særtillegget noe lavere vekst enn forutsatt.

Komiteen er enig i at den samlede bevilgningen for 2000 reduseres med 200 mill. kroner til 33 144 000 mill. kroner.

Kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v.

Komiteen viser til en økning i antall stønadsmottakere som får rehabiliteringspenger, på 15 pst. fra 1999 til 2000. Dette skyldes at en høy andel av de langtidssykmeldte som går ut fra sykepengeperioden, fyller vilkårene for rehabiliteringspenger. Komiteen har merket seg at skjerpingen av attføringskravet ved behandling av søknad om uførepensjon også fører til økning av varigheten på rehabiliteringspenger.

Komiteen vil peke på at tilskudd til biler har økt på grunn av kostnadene pr. bil er høyere enn anslått, og at kostnadene til spesialutstyr øker sterkere enn regnet med. Komiteen har også merket seg at stønaden til høreapparater har økt som følge av at de nå stort sett er digitale høreapparater.

Komiteen er enig i at den samlede bevilgningen for 2000 under kap. 2663 økes med 319 mill. kroner til 7 873 mill kroner.

Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.

Komiteen har merket seg at refusjonsutgiftene til legespesialister pr. 30. september 2000 var 17,0 pst. høyere enn tilsvarende tidspunkt i 1999. Komiteen vil peke på at takstene for enkelte kirurgiske inngrep har økt betydelig, f.eks. grå stær-operasjoner. For psykologhjelp var refusjonsutgiftene 10,1 pst. og for tannlegehjelp 4 pst. høyere. For sykestønadsutgifter i utlandet var de nominelle refusjonsutgiftene 65,3 pst. høyere.

Komiteen har merket seg at det er forventet et mindreforbruk på om lag 23 mill. kroner til opptreningsinstitusjonene enn forutsatt i budsjettet. Komiteen viser til at CatoSenteret er etablert uten godkjenning som opptreningsinstitusjon eller spesiell helseinstitusjon. Komiteen har merket seg at Sosial- og helsedepartementet vil utbetale 3,1 mill. kroner som ekstraordinært tilskudd til CatoSenteret i 2000 fra kap. 2711 post 75 Opptreningsinstitusjoner. Videre har komiteen merket seg at departementet varsler at det vil vurdere kjøp av tjenester ved CatoSenteret i 2001 tilsvarende 30 plasser. I denne sammenheng vurderes det bruk av midler som bevilges under kap. 2600 Trygdeetaten til kjøp av helsetjenester for sykmeldte, samt at det også skal vurderes om det er rom for å dekke deler av utgiftene under kap. 2711 post 75 Opptreningsinstitusjoner. Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen er enig i at den samlede bevilgning for 2000 under kap. 2711 økes med 179, 5 mill. kroner til 2 462,3 mill. kroner.

Kap. 2750 Syketransport

Komiteen viser til et høyere aktivitetsnivå og også til at økningen inkluderer bortfall av honorar fra fylkeskommunene for tilbakeføringsoppdrag. Etter sykehusloven har staten ansvar for planlegging, utbygging og drift av luftambulansetjenesten. Etter dagens regelverk skal staten ikke betale for tilbakeføringsoppdrag. Fordi Nord-Norge har størst omfang av tilbakeføringsoppdrag, har ikke denne blitt satt ut i livet samtidig som det i budsjettet for 2000 ble lagt inn en innsparing på 5 mill. kroner. Komiteen viser til at fra 1. januar 2001 vil det etter felles europeisk regelverk ikke bli mulig for bårepasienter å bli fraktet med rutefly uten store merkostnader for flyselskapene som staten må refundere.

Komiteen har merket seg at av økonomiske grunner kan saken best løses ved å overføre bårepasienter fra rutefly til ambulanseflyene. Komiteen er enig i at det ikke lenger er hensiktsmessig at fylkeskommunene skal finansiere tilbakeføringstransportene, og at det er naturlig at staten overtar det økonomiske totalansvar for alle pasienter som transporteres i ambulansefly.

Komiteen er enig i at post 72 luftambulanse­transport økes med 30 mill. kroner hvor 5 mill. kroner gjelder fylkeskommunenes tilbakeføringsoppdrag. Komiteen er også enig i at den samlede bevilgningen for 2000 under kap. 2750 økes med 141,4 mill. kroner til 1 816,5 mill. kroner.

Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader til de foreslåtte endringene i proposisjonen og rår Stortinget til å fatte følgende

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer: