Det legges i proposisjonen fram forslag til omgruppering av en del bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 2000. De reviderte anslagene for folketrygdens utgifter i 2000 bygger i hovedsak på regnskapstall pr. 30. september 2000.

Det redegjøres i proposisjonen først for hovedforutsetningene som var lagt inn i budsjettet med hensyn til grunnbeløp, særtillegg, utvikling i antall stønadsmottakere m.v.

Det gis så en summarisk oversikt over hvilke tilleggsbevilgninger som er vedtatt av Stortinget hittil i år, samt en presentasjon av budsjetterte og faktiske (anslåtte) utgifter. Det framgår av oversikten at Sosial- og helsedepartementet nå foreslår bevilgningene under programområde 29 Sosiale formål økt med 1 095,1 mill. kroner. De største økningene er under kap. 2650 Sykepenger som foreslås økt med 927 mill. kroner, og kap. 2663 Medisinsk rehabilitering som foreslås økt med 319 mill. kroner. De største reduksjonene er under kap. 2660 Uførhet som foreslås redusert med 200 mill. kroner, og kap. 2680 Etterlatte som foreslås redusert med 75 mill. kroner. Under programområde 30 Helsevern foreslås bevilgningene økt med 795,5 mill. kroner. De største økningene er under kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten som foreslås økt med 179,5 mill. kroner, kap. 2750 Syketransport som foreslås økt med 141,5 mill. kroner, kap. 2751 Medisiner m.v. som foreslås økt med 187,5 mill. kroner og kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene som foreslås økt med 221 mill. kroner. Netto foreslås bevilgningene under Sosial- og helsedepartementets utgiftskapitler økt med til sammen 1 890,6 mill. kroner.

Det redegjøres for takstoppgjørene for leger, fysioterapeuter og psykologer som ikke ble avsluttet tidlig nok til at de økonomiske konsekvensene for folketrygden i 2000 på vanlig måte kunne legges fram for Stortinget i vårsesjonen. Avtaler er inngått med Den norske lægeforening, Norske Fysioterapeuters Forbund og Norsk Psykologforening som for legene innebærer en samlet økning i takster, fondsavsetninger og driftstilskudd med 4,2 pst., for fysioterapeutene en økning med 4,0 pst. og for psykologene en økning med 4,1 pst. Pasientenes egenandeler hos legespesialister og psykologer ble i gjennomsnitt økt med 10 pst. i forbindelse med oppgjøret. Egenandelene hos allmennleger og fysioterapeuter ble ikke endret. Departementet har regulert tilskuddene til fastlønnsstillinger for allmennleger fra 206 000 kroner til 215 000 kroner knyttet til minst 20 timers kurativt arbeid per uke/1 600 konsultasjoner per år, og fra 160 500 kroner til 167 500 kroner knyttet til minst 14 timer/ 1 000 konsultasjoner. Tilskuddet til fastlønnsstillinger for fysioterapeuter er økt fra 112 500 kroner til 117 500 kroner. De budsjettmessige konsekvensene for folketrygden i 2000 av takstoppgjørene per 1. juli 2000 er anslått til i alt 119,0 mill. kroner. I tillegg øker utgiftene under kap. 739 post 61 Tilskudd til driftsavtaler med 4,0 mill. kroner som følge av takstoppgjørene. Disse merutgiftene motsvares av en tilsvarende innsparing under samme post. Denne bevilgningen foreslås derfor ikke endret.

Det redegjøres videre nærmere for de mer- og mindreutgiftene som det regnes med under folketrygdens utgiftskapitler og for mer- og mindreinntekter som forventes under Sosial- og helsedepartementets inntektskapittel 5701.

Kapittelvis er forslagene som følger:

Under redegjørelsen for endringer under kap. 2750 post 72 Luftambulansetransport drøftes bl.a. finansiering av tilbakeføringsoppdrag, og det foreslås at staten skal ha ansvaret for finansiering av slik transport. Under samme post er det redegjort for nye kontrakter for statens luftambulanse.

Avslutningsvis i proposisjonen gis det en oversikt over hele folketrygdens inntektsside og en samlet oversikt over folketrygdens utgifter og inntekter etter de endringene som er vedtatt og foreslått i proposisjonen. Det vises til at mens en i det vedtatte budsjettet for 2000 regnet med et statstilskudd til folketrygden på 49 287,8 mill. kroner, regner en nå med et statstilskudd på 51 825,7 mill. kroner. I nysalderingsproposisjonen for 2000 vil en komme tilbake til folketrygdens inntekter og statstilskuddet.