1. Innledning

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møtet 24. oktober 2000 å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget, jf. Stortingets forretningsorden § 12 pkt. 8 siste ledd vedrørende lån gitt av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond til selskapet Pandestor. Bakgrunnen var de ulike forhold som ble avdekket under NRKs program "Brennpunkt" 17. oktober 2000 ved-rørende lån gitt av SND til selskapet Pandestor.

2. Sammendrag

Komiteen rettet allerede 18. oktober 2000 en henvendelse til Nærings- og handelsdepartementet ved statsråd Grete Knudsen hvor det bl. a. ble vist til ulike forhold som ble avdekket under NRKs program. Komiteen viste i brevet til at de var kjent med at statsråden hadde bedt SND om å gjennomgå saksbehandlingen av Pandestors lånesøknad og av liknende engasjementer i den aktuelle perioden for å vurdere behovet for innskjerping av rutinene ved denne type lånesøknader. Komiteen ønsket nærmere redegjort for denne saken, ut fra den gjennomgang statsråden hadde tatt initiativ til.

I departementets foreløpige svarbrev av 25. oktober 2000 opplyste bl. a. statsråden at departementet hadde bedt SND om en redegjørelse for Pandestor-saken og for lignende engasjementer i Nordvest-Russland. Departementet hadde videre bedt SND om en redegjørelse for praktiseringen av habilitetsspørsmål og om denne saken ga grunnlag for å endre praksis på området. Departementet opplyste for øvrig at det i tillegg til lån fra SND, er gitt to tilskudd til relaterte prosjekter over Samarbeidsprogrammet for Øst-Europa. Tilskuddene ble gitt av henholdsvis Utenriksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Statsråden opplyser i sitt svar til komiteen av 4. desember 2000 at departementet i tillegg til å ha innhentet redegjørelser knyttet til Pandestor-saken også har innhentet redegjørelser knyttet til følgende fem lignende SND-engasjementer i Nordvest-Russland i samme periode:

• – Bjørn AS

• – Moelven Industrier AS

• – Nikanor AS

• – Pomor Invest AS

• – Norum Ltd

Statsråden redegjør nærmere for de ulike offentlige institusjoner som har medvirket med ulike former for finansiering i de seks aktuelle sakene.

NHD baserer gjennomgangen og vurderingen av Pandestor-saken på vedlagte redegjørelser fra SND og UD, samt intern gjennomgang av NHDs medvirkning. SND har oversendt grunnlagsdokumenter i denne saken. Eventuelle videre undersøkelser vil kreve vedtak i foretaksmøte, jf. § 33 i lov om SND. Når det gjelder de andre fem sakene har statsråden foretatt en oppsummering av det materialet som er innhentet, samt foretatt en vurdering av NHDs engasjementer. Følgende dokumenter er innhentet og lagt ved statsrådens redegjørelse:

• 1. Brev av 26.10.00 fra SND

• 2. Brev av 03.11.00 fra Kommunal- og regionaldepartementet

• 3. Brev av 03.11.00 fra Landbruksdepartementet

• 4. Brev av 07.11.00 fra SND

• 5. Notat av 07.11.00 fra SND Invest AS

• 6. Brev av 08.11.00 fra UD

• 7. Brev av 10.11.00 fra GIEK

• 8. Protokoll av 02.02.96 mellom SND og Agrointorg

Statsrådens redegjørelse i brev av 4. desember 2000 samt vedlegg er vedlagt innstillingen.

2.1 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

SND er et særlovselskap regulert i lov om SND av 3. juli 1992 nr. 97. Det er fastsatt vedtekter for SNDs virksomhet. SND forvalter virkemidler for flere departementer, som selv fastsetter regelverk m.v. for sine bevilgninger og ansvarsområder. Som en følge av innføringen av nytt økonomireglement for staten ble det i 1998 fastsatt instrukser "for styrings- og kontrollmyndighet overfor SND" og "om delegering av reell avgjørelsesmyndighet til SND ved tildeling av tilskudd og garanti". De formelle styringssignalene til SND gis gjennom de bevilgende departementers stortingsproposisjoner og tildelingsbrev og det årlige ordinære foretaksmøtet. NHD representerer staten i foretaksmøtet. Eneste mulighet for NHD til å gripe inn i enkeltsaker i SND er via foretaksmøtet. Denne muligheten har ikke vært benyttet. Det avholdes halvårlige kontaktmøter med SND og fondet er underlagt en rekke rapporteringskrav til departementene. Styret er øverste beslutningsmyndighet i SND. SND er unntatt fra for-valtningsloven, noe som bl.a. innebærer at departementet ikke er klageinstans. Videre er SND unntatt fra offentlighetsloven. Statsråden viser for øvrig til forslaget i Ot.prp. nr. 56 (1999-2000), som ligger til behandling i Stortinget, om at positive avgjørelser i SND skal være offentlige. SND Invest AS er et heleid datterselskap av SND.

2.2 Handlingsprogrammet for Øst-Europa

Som oppfølging av St.prp. nr. 80 (1991-92) Om utbygging av Norges samarbeid med reformlandene i øst, ble Handlingsprogrammet for Øst-Europa (Handlingsprogrammet) igangsatt for tidsrommet 1992-1996. Den overordnede målsetting for Norges samarbeid med reformlandene i Sentral- og Øst-Europa var å bidra til en grunnleggende omstrukturering med sikte på å trygge en demokratisk og økonomisk bærekraftig utvikling. Blant sentrale oppgaver i den sammenheng var ønsket om å bidra til å utvikle effektive markedsorienterte økonomier. Videre var det ansett som viktig å utvikle samhandel og fremme økonomisk og industrielt samarbeid mellom norske og østeuropeiske bedrifter. Det ble gitt høyest prioritet til utvikling av samarbeidet med de nordvestlige deler av Russland.

I stortingsproposisjonen ble det bl.a. fremholdt at gjennom omleggingen til markedsøkonomi i de østeuropeiske landene, ville det på lengre sikt kunne utvikle seg interessante muligheter for både eksport og import. For å utnytte disse mulighetene, ble det oppmuntret til kontakter og samarbeid mellom næringslivet i Norge og i de østeuropeiske landene. Støtten til norske bedrifter under Handlingsprogrammet skulle først og fremst rettes mot forundersøkelser og prosjekteringsarbeid knyttet til konkrete prosjekter som forutsettes å være kommersielt levedyktige. Flertallet i utenriks- og konstitusjonskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ga i Innst. S. nr. 220 (1991-1992) sin tilslutning til regjeringens forslag om en styrket innsatsen overfor Øst-Europa. Flertallet så det som svært viktig at Norges bidrag ble forsterket og utvidet i de kommende år. Videre pekte flertallet på de store mulighetene for handelssamkvem og økonomisk samarbeid som Nordvest-Russland kunne by på.

Det ble opprettet en egen enhet i UD (Øst-Europa sekretariatet i Utenriksøkonomisk avdeling III) som hadde til oppgave å forvalte Stortingets årlige bevilgninger til samarbeidsprosjekter i Sentral- og Øst-Europa. Dette skjedde i et samarbeid med berørte departementer og institusjoner, og det ble opprettet et koordinerende utvalg på statssekretær- og embedsnivå. I programmets første fase - i tidsrommet 1992-1994 - var det et uttalt ønske å bygge opp en bred kontaktflate mellom Norge og Nordvest-Russland, etter at det under Sovjetunionen hadde vært meget begrenset kontakt og samarbeid mellom de to land. Dette innebar også at det innenfor næringssamarbeidet ble ytt støtte til forprosjekter i et større omfang enn de påfølgende årene, da man hadde opparbeidet seg mer praktisk erfaring og bedre kunne målrette støtten til aktuelle tiltak. For næringsprosjektene ble det i 1993 inngått en samarbeidsavtale med Norges Eksportråd. I henhold til denne avtalen foretok Eksportrådet en faglig vurdering av det enkelte prosjekt og ga tilråding til UD. Endelig vedtak i denne type prosjekter lå i Utenriksdepartementet til og med 1996. Fra og med 1997 overtok NHD ansvaret for behandling av næringsprosjektene innenfor en rammebevilgning fra UD. Fra og med 1998 er ansvaret for disse midlene tilbakeført til UD. Midler til næringsprosjekter i Øst-Europa er fra dette tidspunkt vesentlig redusert i forhold til tidlig på 1990-tallet.

Den økte fokusen fra myndighetene og næringslivet på samhandel med Øst-Europa tidlig på 1990-tallet medførte at virkemiddelaktører merket økt pågang av prosjekter knyttet til denne regionen. Det var i denne situasjonen naturlig at bl.a. SND, SIVA og enkelte fylkeskommuner deltok med finansiering av prosjekter, som på sikt kunne få stor betydning for næringsutviklingen i spesielt de nordligste fylkene.

2.3 SNDs lån til Pandestor AS

SND mottok 16.08.96 søknad fra Pandestor om å finansiere to hogstmaskiner som skulle brukes i et sagbruk i Russland. Søknaden var undertegnet av daglig leder og deleier Vidar Kølner. Det framgikk av søknadens vedlegg at Jan Balstad var styreformann i Pandestor. Den 09.10.96 besluttet Industridivisjonen å innvilge et landsdekkende risikolån på 2,7 mill. kroner. Saksbehandler hadde konkludert med, ut fra en ordinær kredittvurdering, at den kommersielle risiko var for høy til at SND burde engasjere seg i prosjektet. Direktøren for Industridivisjonen la i sin begrunnelse for å innvilge lånet vekt på SNDs ønske om å medvirke til realisering av prosjekter i Nordvest-Russland, garantien fra russisk side som uttrykk for risikovilje og at den russiske samarbeidspartneren Agrointorg var en styrke for prosjektet. Pandestor oversendte i brev av 11.10.96 et garantidokument, fra fylkesmannen i Arkhangelsk og Agrointorg, på 50 pst. av lånebeløpet. Juridisk avdeling i SND var av den oppfatning at garantien ikke tilfredsstiller kravene til en selvskyldnergaranti. Den tilfredsstilte imidlertid kravene til en simpel kausjon. Videre ble det tatt kontakt med Eksportfinans og GIEK som mente at godheten til en selvskyldnergaranti fra russisk fylkesmann var usikker. Direktøren for Industridivisjonen la til grunn at prosjektets framdrift tilsa rask utbetaling, men at det skulle arbeides videre med garantiteksten. Lånet ble utbetalt 21.10.96. Tillegget til garantiteksten som SND mottok 17.01.97 endrer ikke på det faktum at garantien ikke var en selvskyldnergaranti.

Utover i 1997 og videre i 1998 var det flere uregelmessigheter i lånebetjeningen. Det var først etter at disse problemene oppsto at det ble etablert kontakt med Jan Balstad i forkant av et møte i Moskva i desember 1998. SND redegjør for et besøk fra Agrointorg i månedsskiftet januar/februar 1996 og at det ble undertegnet en protokoll, som framstår som en intensjonsavtale om videre samarbeid. SND har ikke vært i stand til å fremskaffe en undertegnet versjon av denne protokollen, jf. vedlegg 8i statsrådens brev av 4. desember 2000. Av protokollen framkommer det at det i løpet av den aktuelle uken ble avholdt møte mellom Agrointorg og styreformann Frode Alhaug og administrerende direktør Tore Tønne. Videre framkommer det at det ble avholdt møte med Jan Balstad. Det er ingen ting i materialet som indikerer at Jan Balstad opptrådte som styremedlem i SND i møte med Agrointorg. I et forsøk på å refinansiere selskapet besluttet SND i mars 1999 å nedskrive lånet med 1 550 000 kroner til 1 150 000 kroner. Samtidig fikk SND en opsjon på 10 pst. av aksjene i selskapet. SND hadde på dette tidspunktet tapsavsatt hele lånet. Betjeningen av det resterende lånet ble også gjenstand for uregelmessigheter. Vidar Kølner gikk ut av selskapet som aksjonær og daglig leder i juni 1999. Like før (mai) ble det inngått en avtale mellom Agrointorg, Pandestor og "Investor" om et reorganisert prosjekt. Vidar Kølner forsøkte å etablere et alternativ til Pandestor, men SND valgte å forholde seg til de opprinnelige aktørene. Lånetermin 15.03.00 ble betalt 06.07.00. Neste lånetermin som var 15.11.00 er også betalt.

SNDs redegjørelse for engasjementet i Pandestor er gjennomgått av PricewaterhouseCoopers. Det konkluderes her med at SNDs faktabeskrivelse er i samsvar med innholdet av det mottatte grunnlagsmaterialet. Videre konkluderes det med at SND har opptrådt i samsvar med sine egne saksbehandlings- og habilitetsregler både når det gjelder vedtaket om å gi tilsagn om lån og vedtaket om å utbetale lånet.

For konkrete opplysninger om selskapet Pandestor AS - se vedlegg 1 til statsrådens brev av 4. desember 2000.

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og leder Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til korrespondanse mellom departementet og komiteen når det gjelder komiteens behandling av lån gitt av Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond til selskapet Pandestor.

Komiteen viser til at saken ble tatt opp som egen sak etter påstander som kom fram under NRKs program "Brennpunkt" 17. oktober 2000 og som senere ble fulgt opp av andre medier.

Som komiteen tidligere er orientert om har statsråd Grete Knudsen igangsatt undersøkelser i forbindelse med lån gitt av SND.

Komiteen har merket seg at departementet har bedt SND om en redegjørelse for Pandestor-saken og for lignende engasjementer i Nordvest-Russland. Komiteen har også merket seg at departementet har bedt SND om en redegjørelse for praktiseringen av habilitetsspørsmål og om denne saken gir grunnlag for å endre praksis på området.

Komiteen viser til at rapporten med statsrådens vurderinger foreligger nå.

Komiteen viser til punkt 8 i Statsrådens vurderinger som gjengis her i sin helhet:

”En konklusjon på mine undersøkelser av de aktuelle sakene er at tilsagnene i hovedsak er gitt til prosjekter som faller innenfor formålene med de respektive ordningene. Unntakene er knyttet til SNDs engasjement i Pandestor og Pomor, som etter min vurdering befinner seg i en gråsone i forhold til SNDs formålsparagraf, og NHDs og UDs støtte til rettsforfølging i Bjørn-saken.

Når det gjelder saksbehandlingen har det etter min vurdering skjedd svikt i NHDs håndtering av flere av sakene under Handlingsprogrammet, ved at ulike former for tilbakerapportering fra tilskuddsmottaker ikke er innhentet i henhold til regelverket for ordningen. Selv om regelverk for tilskuddsforvaltning er et annet i dag, som følge av innføringen av det nye økonomi-reglementet for staten, vil jeg ta initiativet til en gjennomgang av de aktuelle rutinene.

SNDs saksbehandling av søknaden fra Pandestor AS har også svakheter. Eksportfinans, GIEK og Juridisk avdeling i SND var kritiske til hvor god den russiske garantien var. Dette ble ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad. Videre var ikke eierforholdene i Pandestor AS kartlagt før utbetaling fant sted.

I min gjennomgang av de aktuelle sakene har jeg ikke funnet indikasjoner på at statlige midler er blitt brukt til andre formål enn det midlene var tiltenkt. Jeg ser da bort fra enkelte tilfeller av omdisponeringer innenfor støtteberettigede områder.

SNDs rutiner for behandling av saker der et styremedlem er inhabil har ikke vært gode nok. Etter min vurdering burde Pandestor-saken vært gjenstand for behandling i SNDs styre, både fordi Jan Balstad sitt navn var knyttet til saken og fordi saken var prinsipielt viktig i forhold til formålsparagrafen. Denne saken viser etter min vurdering at det er behov for en gjennomgang av SNDs behandling av habilitetsspørsmål. En slik gjennomgang vil jeg sette i gang umiddelbart.

SND skal fremme næringsaktivitet i Norge. Dette betyr ikke at finansiering fra SND bare kan skje til bedrifter som har sin virksomhet i Norge, men det må sannsynliggjøres at støtten vil føre til verdiskapning i landet. Det kan i mange tilfeller være formålstjenlig at SND deltar sammen med norske bedrifter i næringsaktivitet utenfor landets grenser og sånn sett bidrar til internasjonalisering av norsk næringsliv, gitt at dette har som mål å bidra til næringsutvikling i Norge. De aktuelle sakene viser at det er behov for en særskilt gjennomgang av de statlige engasjementene i Nordvest-Russland og en generell gjennomgang av SNDs utenlandsaktivitet. Dette vil bli fulgt opp i forbindelse med stortingsmeldingen om SND som vil bli lagt fram i vårsesjonen 2001.”

Komiteen har merket seg at statsråden mener det er grunnlag for kritikk av SND og at det blant annet er behov for en gjennomgang av SNDs behandling av habilitetsspørsmål.

Komiteen vil imidlertid understreke at det, i perioden de aktuelle engasjement ble inngått, forelå en til dels sterk politisk vilje til og ønske om norske etableringer og norsk deltakelse i næringslivet i Russland. Dette resulterte også i opprettelsen av et statlig investeringsfond på 150 millioner kroner til slike formål.

Komiteenhar merket seg at både Eksportfinans, GIEK og Juridisk avdeling i SND var kritisk til hvor god den russiske garantien var. Komiteen mener det er kritikkverdig at SND ikke tok større hensyn til disse innvendingene, og at de heller ikke fullt ut visste hvordan eierforholdene i Pandestor var, før støtten ble utbetalt.

Komiteen vil understreke betydningen av at offentlige organer har gode regler/rutiner når det gjelder inhabilitet. Dette er viktig for at befolkningen skal ha tillit til forvaltningen. Komiteen er enig med statsråden i at Pandestor-saken burde vært gjenstand for behandling i SNDs styre, og at det er behov for en gjennomgang av SNDs behandling av habilitetsspørsmål. Komiteen er tilfreds med at statsråden vil sette dette arbeidet i gang umiddelbart.

Komiteen har videre merket seg at statsråden også vil igangsette en særskilt gjennomgang av de statlige engasjement i Nordvest-Russland og en generell gjennomgang av SNDs utenlandsaktivitet. Komiteen mener denne saken har vist at det er behov for en slik gjennomgang.

Komiteen foreslår at saken vedlegges protokollen.

Den foreliggende rapport om SND med statsrådens vurderinger vedlegges i sin helhet.

4. Komiteens tilråding

Komiteenviser til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Innst. S. nr. 107 (2000-2001) – Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende lån gitt av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond til selskapet Pandestor - vedlegges protokollen.

Vedlegg 1: Brev fra Nærings- og handelsdepartementetv/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 4. desember 2000

Ad lån gitt av Statens nærings- og distrikts-­utviklingsfond (SND)

Det vises til brev av 18.10.00 og 24.10.00 fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvor det bes om å bli informert om resultatet av den undersøkelsen jeg har igangsatt i forbindelse med lån gitt av SND til selskapet Pandestor AS og liknende engasjementer i den aktuelle perioden. Det vises videre til mitt brev av 25.10.00 til Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

1. Innledning

Nærings- og handelsdepartementet har innhentet redegjørelser knyttet til Pandestor-saken og fem lignende SND-engasjementer i Nordvest-Russland i samme periode. Disse engasjementene er knyttet til følgende bedrifter:

• – Pandestor AS

• – Bjørn AS

• – Moelven Industrier AS

• – Nikanor AS

• – Pomor Invest AS

• – Norum Ltd

Følgende offentlige institusjoner har medvirket med ulike former for finansiering i de seks aktuelle sakene:

• – Barentssekretariatet

• – Finnmark fylkeskommune

• – Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK)

• – Nordland fylkeskommune

• – Nærings- og handelsdepartementet (NHD)

• – Selskapet for industrivekst (SIVA)

• – SND

• – SND Invest AS

• – Troms fylkeskommune

• – Utenriksdepartementet (UD)

SND er et særlovselskap regulert i lov om SND av 3. juli 1992 nr. 97. Det er fastsatt vedtekter for SNDs virksomhet. SND forvalter virkemidler for flere departementer, som selv fastsetter regelverk m.v. for sine bevilgninger og ansvarsområder. Som en følge av innføringen av nytt økonomireglement for staten ble det i 1998 fastsatt instrukser "for styrings- og kontrollmyndighet overfor SND" og "om delegering av reell avgjørelsesmyndighet til SND ved tildeling av tilskudd og garanti". De formelle styringssignalene til SND gis gjennom de bevilgende departementers stortingsproposisjoner og tildelingsbrev og det årlige ordinære foretaksmøtet. NHD representerer staten i foretaksmøtet. Eneste mulighet for NHD til å gripe inn i enkeltsaker i SND er via foretaksmøtet. Denne muligheten har ikke vært benyttet. Det avholdes halvårlige kontaktmøter med SND og fondet er underlagt en rekke rapporteringskrav til departementene. Styret er øverste beslutningsmyndighet i SND. SND er unntatt fra forvalt-ningsloven, noe som bl.a. innebærer at departementet ikke er klageinstans. Videre er SND unntatt fra offentlighetsloven. Jeg gjør i denne sammenheng oppmerksom på forslaget i Ot prp nr 56 (1999-2000), som ligger til behandling i Stortinget, om at positive avgjørelser i SND skal være offentlige. SND Invest AS er et heleid datterselskap av SND.

NHD baserer gjennomgangen og vurderingen av Pandestor-saken på vedlagte redegjørelser fra SND og UD, samt intern gjennomgang av NHDs medvirkning. SND har oversendt grunnlagsdokumenter i denne saken. Eventuelle videre undersøkelser vil kreve vedtak i foretaksmøte, jfr. § 33 i lov om SND. Når det gjelder de andre fem sakene har jeg foretatt en oppsummering av det materialet som er innhentet, samt foretatt en vurdering av NHDs engasjementer. Følgende dokumenter er innhentet og lagt ved denne redegjørelsen:

• 1. Brev av 26.10.00 fra SND

• 2. Brev av 03.11.00 fra Kommunal- og regionaldepartementet

• 3. Brev av 03.11.00 fra Landbruksdepartementet

• 4. Brev av 07.11.00 fra SND

• 5. Notat av 07.11.00 fra SND Invest AS

• 6. Brev av 08.11.00 fra UD

• 7. Brev av 10.11.00 fra GIEK

• 8. Protokoll av 02.02.96 mellom SND og Agrointorg

2. Bakgrunn

Som oppfølging av St.prp. nr. 80 (1991-92) Om utbygging av Norges samarbeid med reformlandene i øst, ble Handlingsprogrammet for Øst-Europa (heretter kalt Handlingsprogrammet) igangsatt for tidsrommet 1992-96. Den overordnede målsetting for Norges samarbeid med reformlandene i Sentral- og Øst-Europa var å bidra til en grunnleggende omstrukturering med sikte på å trygge en demokratisk og økonomisk bærekraftig utvikling. Blant sentrale oppgaver i den sammenheng var ønsket om å bidra til å utvikle effektive markedsorienterte økonomier. Videre var det ansett som viktig å utvikle samhandel og fremme økonomisk og industrielt samarbeid mellom norske og østeuropeiske bedrifter. Det ble gitt høyest prioritet til utvikling av samarbeidet med de nordvestlige deler av Russland.

I stortingsproposisjonen ble det bl.a. fremholdt at gjennom omleggingen til markedsøkonomi i de østeuropeiske landene, ville det på lengre sikt kunne utvikle seg interessante muligheter for både eksport og import. For å utnytte disse mulighetene, ble det oppmuntret til kontakter og samarbeid mellom næringslivet i Norge og i de østeuropeiske landene. Støtten til norske bedrifter under Handlingsprogrammet skulle først og fremst rettes mot forundersøkelser og prosjekteringsarbeid knyttet til konkrete prosjekter som forutsattes å være kommersielt levedyktige. Flertallet i utenriks- og konstitusjonskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ga i Innst. S. nr. 220 (1991-92) sin tilslutning til regjeringens forslag om en styrket innsats overfor Øst-Europa. Flertallet så det som svært viktig at Norges bidrag ble forsterket og utvidet i de kommende år. Videre pekte flertallet på de store mulighetene for handelssamkvem og økonomisk samarbeid som Nordvest-Russland kunne by på.

I forbindelse med etableringen av Handlingsprogrammet, ble det opprettet en egen enhet i UD (Øst-Europa sekretariatet i Utenriksøkonomisk avdeling III) som hadde til oppgave å forvalte Stortingets årlige bevilgninger til samarbeidsprosjekter i Sentral- og Øst-Europa. Dette skjedde i et samarbeid med berørte departementer og institusjoner, og det ble opprettet et koordinerende utvalg på statssekretær- og embedsnivå. I programmets første fase - i tidsrommet 1992- 1994 - var det et uttalt ønske å bygge opp en bred kontaktflate mellom Norge og Nordvest-Russland, etter at det under Sovjetunionen hadde vært meget begrenset kontakt og samarbeid mellom de to land. Dette innebar også at det innenfor næringssamarbeidet ble ytt støtte til forprosjekter i et større omfang enn de påfølgende årene, da man hadde opparbeidet seg mer praktisk erfaring og bedre kunne målrette støtten til aktuelle tiltak. For næringsprosjektene ble det i 1993 inngått en samarbeidsavtale med Norges Eksportråd. I henhold til denne avtalen foretok Eksportrådet en faglig vurdering av det enkelte prosjekt og ga tilråding til UD. Endelig vedtak i denne type prosjekter lå i Utenriksdepartementet til og med 1996. Fra og med 1997 overtok NHD ansvaret for behandling av næringsprosjektene innenfor en rammebevilgning fra UD. Fra og med 1998 er ansvaret for disse midlene tilbakeført til UD. Midler til næringsprosjekter i Øst-Europa er fra dette tidspunkt vesentlig redusert i forhold til tidlig på 1990-tallet.

Den økte fokusen fra myndighetene og næringslivet på samhandel med Øst-Europa tidlig på 1990-tallet medførte at virkemiddelaktører merket økt pågang av prosjekter knyttet til denne regionen. Det var i denne situasjonen naturlig at bl.a. SND, SIVA og enkelte fylkeskommuner deltok med finansiering av prosjekter, som på sikt kunne få stor betydning for næringsutviklingen i spesielt de nordligste fylkene.

3. SND"S lån til Pandestor as

For konkrete opplysninger om selskapet Pandestor AS - se vedlegg 1. SND mottok 16.08.96 søknad fra Pandestor om å finansiere to hogstmaskiner som skulle brukes i et sagbruk i Russland. Søknaden var undertegnet av daglig leder og deleier Vidar Kølner. Det framgikk av søknadens vedlegg at Jan Balstad var styreformann i Pandestor. Den 09.10.96 besluttet Industridivisjonen å innvilge et landsdekkende risikolån på 2,7 mill. kroner. Saksbehandler hadde konkludert med, ut fra en ordinær kredittvurdering, at den kommersielle risiko var for høy til at SND burde engasjere seg i prosjektet. Direktøren for Industridivisjonen la i sin begrunnelse for å innvilge lånet vekt på SNDs ønske om å medvirke til realisering av prosjekter i Nordvest-Russland, garantien fra russisk side som uttrykk for risikovilje og at den russiske samarbeidspartneren Agrointorg var en styrke for prosjektet. Pandestor oversendte i brev av 11.10.96 et garantidokument, fra fylkesmannen i Arkhangelsk og Agrointorg, på 50 pst. av lånebeløpet. Juridisk avdeling i SND var av den oppfatning at garantien ikke tilfredsstiller kravene til en selvskyldnergaranti. Den tilfredsstilte imidlertid kravene til en simpel kausjon. Videre ble det tatt kontakt med Eksportfinans og GIEK som mente at godheten til en selvskyldnergaranti fra russisk fylkesmann var usikker. Direktøren for Industridivisjonen la til grunn at prosjektets framdrift tilsa rask utbetaling, men at det skulle arbeides videre med garantiteksten. Lånet ble utbetalt 21.10.96. Tillegget til garantiteksten som SND mottok 17.01.97 endrer ikke på det faktum at garantien ikke var en selvskyldnergaranti.

Utover i 1997 og videre i 1998 var det flere uregelmessigheter i lånebetjeningen. Det var først etter at disse problemene oppsto at det ble etablert kontakt med Jan Balstad i forkant av et møte i Moskva i desember 1998. SND redegjør for et besøk fra Agrointorg i månedsskiftet januar/februar 1996 og at det ble undertegnet en protokoll, som framstår som en intensjonsavtale om videre samarbeid. SND har ikke vært i stand til å fremskaffe en undertegnet versjon av denne protokollen, jf. vedlegg 8. Av protokollen framkommer det at det i løpet av den aktuelle uken ble avholdt møte mellom Agrointorg og styreformann Frode Alhaug og administrerende direktør Tore Tønne. Videre framkommer det at det ble avholdt møte med Jan Balstad. Det er ingen ting i materialet som indikerer at Jan Balstad opptrådte som styremedlem i SND i møte med Agrointorg. I et forsøk på å refinansiere selskapet besluttet SND i mars 1999 å nedskrive lånet med 1 550 000 kroner til 1 150 000 kroner. Samtidig fikk SND en opsjon på 10 pst. av aksjene i selskapet. SND hadde på dette tidspunktet tapsavsatt hele lånet. Betjeningen av det resterende lånet ble også gjenstand for uregelmessigheter. Vidar Kølner gikk ut av selskapet som aksjonær og daglig leder i juni 1999. Like før (mai) ble det inngått en avtale mellom Agrointorg, Pandestor og "Investor" om et reorganisert prosjekt. Vidar Kølner forsøkte å etablere et alternativ til Pandestor, men SND valgte å forholde seg til de opprinnelige aktørene. Lånetermin 15.03.00 ble betalt 06.07.00. Neste lånetermin som var 15.11.00 er også betalt.

Som det framgår av vedlegg 1 er SNDs redegjørelse for engasjementet i Pandestor gjennomgått av PricewaterhouseCoopers. Det konkluderes her med at SNDs faktabeskrivelse er i samsvar med innholdet av det mottatte grunnlagsmaterialet. Videre konkluderes det med at SND har opptrådt i samsvar med sine egne saksbehandlings- og habilitetsregler både når det gjelder vedtaket om å gi tilsagn om lån og vedtaket om å utbetale lånet.

4. Tilskudd til Scandia Trade Consult as/Pandestor as over handlingsprogrammet

I tillegg til lånet fra SND til Pandestor er det gitt tilskudd over Handlingsprogrammet til det relaterte prosjektet Scandia Trade Consult AS og til Pandestor AS.

4.1 UD"s støtte til Scandia Trade Consult as

Scandia Trade Consult AS fremmet, i samarbeid med Are Brug AS, Are-Gruppen AS og Stangeskovene AS, en søknad 22.12.92 til UD om støtte innenfor Handlingsprogrammet. Selskapet Scandia Trade Consult AS var eid og ledet av Vidar Kølner. Søknaden var knyttet til etablering av et sagbruk i Ustjanskij i Arkhangelsk fylke hvor russiske samarbeidspartnere skulle tilføres brukt, moderne sagutstyr, samt norsk opplæring og teknologi. Prosjektet var forutsatt å gå over 3 år og det ble totalt søkt om 17,3 mill. kroner. UD vurderte 4,9 mill. kroner av dette til å ligge innenfor rammen av Handlingsprogrammet og ga 25.02.93 tilsagn om støtte på 1,3 mill. kroner i 1993. I tilsagnsbrevet ble det informert om at tilsvarende beløp kunne påregnes i 1994 hvis prosjektet ble finansiert opp på en tilfredsstillende måte og gjennomført i henhold til foreliggende planer.

Det ble foretatt utbetalinger under tilsagnet på 400 000 kroner i mars og 500 000 kroner i juli 1993. I rapporten for 2. halvår 1993 (mottatt 31.12.93) ble UD informert om at de opprinnelige norske samarbeidspartnerne hadde trukket seg og at det var inngått kontrakt med Langmoen på Flisa om kjøp av brukt sagbruksutstyr. I brev fra UD av januar 1994 ble Scandia Trade Consult AS informert om at det ikke var aktuelt å utbetale ytterligere støtte under tilsagnet før tilfredsstillende dokumentasjon forelå. Denne skulle inneholde opplysninger om hva prosjektmidlene var brukt til samt framdriftsplan og bekreftelse på at prosjektet lot seg realisere og finansiere i henhold til de opprinnelige planene. UD mottok i mai og juni 1994 informasjon fra Scandia Trade Consult AS om at juridiske problemer på russisk side var årsaken til at prosjektet var blitt forsinket. Fra UD ble det gitt tilbakemelding om at den informasjonen ikke var tilstrekkelig til å endre beslutningen om å stoppe ytterligere utbetalinger under tilsagnet.

I desember 1994 engasjerte UD firmaet Storvik Co (spesialist på rådgivning innenfor forretningsvirksomhet i Nordvest-Russland) for å foreta en uavhengig vurdering av spørsmålet om videre støtte til prosjektet. Firmaet konkluderte med å anbefale at Scandia Trade Consult AS ble gitt ytterligere støtte. Hovedbegrunnelsen lå i at de russiske bedriftene hadde kjøpt sagbruksmaskiner fra Norge for egne midler, samt var i ferd med å bygge produksjonslokaler og at tomt- og skogsareal var stilt til disposisjon fra russiske myndigheter. Scandia Trade Consult AS ble på dette grunnlag i mars 1995 meddelt at resterende beløp på 400 000 kroner av tilsagnet fra 1993 kunne utbetales. Utbetaling fant sted 29.03.95.

Utbetalingene fra UD var basert på revisorbekreftede regnskapsoversikter og sluttrapport ble innhentet før siste utbetaling. Imidlertid ble ikke evalueringsskjema innhentet før siste utbetaling, slik regelverket for Handlingsprogrammet krever.

Sluttregnskapet for prosjektet, som ble mottatt fra 23.01.96, viste at kostnadene for den del av prosjektet som falt innenfor Handlingsprogrammet ble på 2 684 676 kroner, slik at støtteandelen fra UD ble på om lag 50 pst.

4.2 NHD"S støtte til Pandestor as

Pandestor søkte 28.11.96 om statlig prosjektstøtte på til sammen 820 750 kroner fra Handlingsprogrammet. Søknaden om prosjektstøtte er knyttet til et prosjekt som var en videreføring-/utvikling av prosjektet hvor Scandia Trade Consult AS var søker, jf. pkt. 4.1 over. Det omsøkte beløp var fordelt med 325 000 kroner til opplæringstiltak, 178 250 kroner i investeringsstøtte og 292 500 kroner til anskaffelse av reservedeler. Søknaden fra Pandestor er undertegnet av adm. dir. Vidar Kølner, som også representerte Scandia Trade Consult AS. NHD overtok søknaden fra Pandestor samtidig med at ansvaret for næringslivsdelen av Handlingsprogrammet ble flyttet over fra UD. I sin vurdering av søknaden anbefalte Eksportrådet at prosjektet ble støttet og at det omsøkte beløp ikke syntes urimelig. Den 24.02.97 ga NHD tilsagn om støtte til investeringer og opplæring av ansatte ved samarbeidsprosjektet JSC Ustjanskles i Arkhangelsk, Russland. Prosjektet ble støttet med til sammen inntil 500 000 kroner i 1997, hvorav 219 000 kroner i investeringstilskudd på 10 pst. av investeringer i maskiner inkl. reservedeler/spesialverktøy og 281 000 kroner til opplæringstiltak. I perioden april 1997 - juni 1998 ble til sammen 500 000 kroner utbetalt fra departementet til Pandestor i henhold til innsendte revisorbekreftede krav fra selskapet. Sluttrapport og evalueringsskjema ble imidlertid ikke innhentet før siste utbetaling og sluttregnskap ble ikke innhentet etter siste utbetaling, slik regelverket for Handlingsprogrammet tilsier.

Ut fra det som er fremkommet vurderer jeg at tilskuddet til Pandestor AS var i tråd med formålet for Handlingsprogrammet. Utbetalingene til selskapet har vært basert på revisorbekreftede krav. Imidlertid burde sluttrapport og evalueringsskjema vært innhentet før siste utbetaling av tilskuddet og sluttregnskap innhentet etter prosjektets avslutning.

5. Andre engasjementer i Nordvest-Russland i samme periode

5.1 Bjørn as

Troms fylkeskommunes tilskudd til Bjørn AS

Troms fylkeskommune ga i 1990 og 1991 Bjørn AS bedriftsutviklingstilskudd på henholdsvis 600 000 kroner og 800 000 kroner knyttet til selskapet ROSSNOR i Arkhangelsk. ROSSNOR var et joint venture selskap 50 pst. eiet av Bjørn AS og 50 pst. av russiske interesser. Selskapets formål var å bygge boliger og andre bygg. Bjørn AS skulle bidra med maskiner og kunnskap, mens russerne skulle stille produksjonslokaler og tomt til disposisjon.

UDs støtte til Bjørn AS

Bjørn AS søkte UD om 8 mill. kroner under Handlingsprogrammet i støtte til det samme prosjektet i 1992. Søknadsbeløpet var fordelt over årene 1992-95, med 6,8 mill. kroner knyttet til opplæringsstøtte og 1,2 mill. kroner til prosjekteringsstøtte. Prosjektet ble anbefalt av Eksportrådet. I brev av 22.12.92 ble Bjørn AS gitt et tilsagn på 1,5 mill. kroner i 1992. Det ble i samme brev informert om at ytterligere støtte kunne påregnes i 1993 og 1994, på henholdsvis 2,5 mill. kroner og 2,0 mill. kroner. Bjørn AS søkte UD i 1993 om ytterligere støtte i forbindelse med nye investeringer på 4,8 mill. kroner i fyrkjele og fyringsanlegg. Det ble søkt om 1 240 000 kroner i investeringstilskudd og 20.09.93 får Bjørn AS tilsagn om 480 000 kroner i støtte.

I tidsrommet 1992-94 mottok Bjørn AS til sammen 6 480 000 kroner i støtte fra UD til opplæringstiltak og investeringer knyttet til ROSSNOR. Den 25.07.94 søker Bjørn AS om ytterligere 1,7 mill. kroner i støtte med den begrunnelse at opplæringstiden måtte forlenges vesentlig. Denne søknaden falt bort på grunn av uoverensstemmelser mellom de russiske eierne og Bjørn AS.

Ved årsskiftet 1994/95 gjennomfører de russiske eierne en overtakelse av ROSSNOR, samtidig som adm.dir. i selskapet avskjediges. Dette skjer uten medvirkning eller samtykke fra Bjørn AS. Bjørn AS går til rettssak mot de russiske deleierne og får medhold i tre rettsinstanser, men dommene viste seg umulig å fullbyrde. I forbindelse med rettssakene bevilget UD til sammen 700 000 kroner til dekning av ekstraordinære kostnader og juridisk bistand.

GIEKs garanti til Bjørn AS

Bjørn AS søkte GIEK 31.07.92 om garanti for politisk risiko ved investering i ROSSNOR. Søknaden omfattet investeringer på 14 mill. kroner og GIEK ga tilsagn i april 1993 om 90 pst. dekning for politisk risiko. Da dette tilsagnet gikk ut etter et år ble det utstedt et nytt tilsvarende tilsagn knyttet til et investeringsbeløp på 11,7 mill. kroner med en garantiperiode på 10 år. Polise ble utstedt i juni 1994. Etter at problemene oppsto i ROSSNOR, har GIEK utbetalt til sammen 9,7 mill. kroner i erstatning. I tillegg har det påløpt ikke ubetydelige utgifter forbundet med gjenvinningsarbeid. GIEK har fremdeles håp om å gjenvinne deler av tapet i prosjektet.

SNDs lån til Bjørn AS

Bjørn AS søkte i brev av 01.06.93 SND om lån på 3 466 000 kroner knyttet til investeringer i maskiner, utstyr og driftskapital samt refinansiering av deler av den kortsiktige kapitalen. Søknadsbeløpet ble økt til 3,8 mill. kroner som følge av at russiske samarbeidspartnere hadde problemer med å finansiere sin andel av investeringene. Divisjonsdirektøren fattet vedtak om å innvilge 3,8 mill. kroner i distriktsrettet risikolån i samsvar med tilråding fra saksbehandler. Risikoen i prosjektet ble antatt å være liten fordi lånet ytes til Bjørn AS.

I forbindelse med problemene med de russiske medeierne bevilger SND et tilskudd på 60 000 kroner til Bjørn AS for en konsulentgjennomgang av forholdene ved ROSSNOR. Bjørn AS får betalingsvansker i 1996 som følge av store ekstrakostnader knyttet til ROSSNOR og søker om avdragsutsettelse og renteakkumulasjon. Dette innvilges for to terminer. Lånet ble i sin helhet innfridd 11.07.97.

NHDs støtte til Bjørn AS

Etter at NHD overtok ansvaret for støtte til næringslivsprosjekter under Handlingsprogrammet, ble det utbetalt ytterligere et tilskudd på 400 000 kroner til Bjørn AS 05.02.97 for dekning av kostnader knyttet til rettssaker m.v. Utbetalingen var basert på revisorbekreftet kostnadsoversikt, men ikke sluttrapport og evalueringsskjema. Det ble ikke innhentet sluttregnskap etter at støtten var utbetalt.

Etter min vurdering faller støtte til rettslig forfølgelse strengt tatt utenfor formålet med Handlingsprogrammet. Videre burde sluttrapport og evalueringsskjema vært innhentet før utbetaling og sluttregnskap etter utbetaling.

5.2 Moelven industrier as

UDs støtte til Moelven

I mars 1994 søkte NOR EAST EXPO AS, som er en del av Moelven Industrier AS, (heretter kalt Moelven) om støtte under Handlingsprogrammet på 6,5 mill. kroner. Søknadsbeløpet fordelte seg med 5 mill. kroner til prosjekteringstilskudd og 1,5 mill. kroner til investeringstilskudd. Moelvens målsetting var å etablere en trevarefabrikk ca. 200 kilometer øst for St. Petersburg. Fabrikken skulle eies 50 pst. av Moelven og 50 pst. av den russiske partneren.

Eksportrådet anbefalte søknaden og konkluderte med at det kunne gis investeringsstøtte på 500 000 kroner og opplæringsstøtte på 1,2 mill. kroner. Det framkom ingen merknader til denne tilrådingen i den videre saksbehandlingen og UD meddelte derfor Moelven i brev av 07.06.94 at til sammen 1,7 mill. kroner ble stilt til disposisjon for prosjektet.

Moelven lykkes ikke i å gjennomføre prosjektet med den opprinnelige russiske partneren og søkte derfor UD i desember 1995 om å benytte gjenstående bevilgning (750 000 kroner) sammen med en annen industriell partner i Leningrad fylke. Dette ble godkjent av UD i brev av 03.01.96, med den betingelse at det innen utgangen av 1. kvartal 1996 kunne bekreftes at prosjektet ble videreført med ny russisk partner. I brev av 26.03.96 mottok UD slik bekreftelse. Resten av støtten ble senere utbetalt.

GIEKs garanti til Moelven

GIEK mottok søknad i november 1994 om garanti for en investering på 8,7 mill. kroner fra Moelven knyttet til etableringen av trevarefabrikken. Tilsagn om 90 pst. dekning av politisk risiko over 15 år ble gitt i desember 1994 og polise ble utstedt i august 1995. Garantipremie ble betalt det første året. Polisen ble ikke fornyet i forbindelse med arbeidet med å finne nye russiske eiere til trevarefabrikken.

SNDs risikolån til Moelven

Moelven søkte 18.01.95 SND om et ansvarlig lån på 2,5 mill. kroner knyttet til etablering av trevarefabrikken. Søknaden ble behandlet i hovedkredittutvalget fordi SNDs totalengasjement med Moelven Industrier AS var av en slik størrelse at fullmaktsgrensen til divisjonsdirektøren var overskredet. Hovedkredittutvalget besluttet i tråd med innstillingen fra direktøren for Industridivisjonen, dvs. et landsdekkende risikolån på 2,5 mill. kroner. Et av vilkårene for lånet var at 50 pst. kunne avskrives dersom prosjektet ikke førte fram. Låntaker var Moelven Industrier AS (morselskapet).

SND vurderte risikoen i prosjektet som meget stor, men at det var positivt for Moelven å vinne erfaring i det russiske markedet. SND godkjente 18.10.96 at lånet ble knyttet til et "nytt" prosjekt i forbindelse med at Moelven måtte finne nye partnere til trevarefabrikken. Lånet er pr. 07.11.00 nedbetalt til en saldo på 1,5 mill. kroner i henhold til nedbetalingsplanen.

NHDs støtte til Moelven

Moelven søkte i brev av 18.12.97 om støtte på 1 016 475 kroner til opplæringstiltak i flere av selskapets virksomheter i Russland, herunder trevarefabrikken. NHD ga i brev av 05.01.98 tilsagn om 800 000 kroner i støtte. I vedlegg til brev av 06.11.98 mottok NHD sluttrapport, evalueringsskjema og regnskap, samt bekreftelse fra revisor. Støtten ble utbetalt 14.11.98.

Etter min vurdering er støtten til Moelven i tråd med formålet for Handlingsprogrammet. Videre er de formelle kravene i regelverket for ordningen fulgt.

5.3 Nikanor as

UDs støtte til Nikanor AS

Nikanor AS søkte 30.09.94 om støtte på 182 250 kroner under Handlingsprogrammet. Midlene skulle benyttes til forundersøkelser knyttet til etablering av et datterselskap i Nikel i Murmansk fylke. Nikanor AS, et selskap hvor Rana Sandindustri og det russiske Petsjenganikel eide 50 pst. hver, produserte blåsemiddel med basis i slagg fra nikkelverkene i Russland.

Norges Eksportråd gikk i sin tilråding inn for at selskapet skulle få dekket inntil 60 pst. av utgiftene til forundersøkelsen, begrenset oppad til 180 000 kroner. Tilsagn i tråd med tilrådingen ble gitt i desember 1994.

Den 24.02.95 søkte Nikanor AS om investeringstilskudd på 300 000 kroner. Etter kontakt med UD ble søknaden endret til 175 000 kroner i investeringstilskudd og 125 000 kroner i støtte til oppstart og opplæring. UD tildelte i brev av 29.03.95 støtte i samsvar med den endrede søknaden. Beløpet ble utbetalt i september 1995.

I juli 1995 søkte Nikanor AS om et tilskudd på 650 000 kroner til dekning av underskudd ved driften i Norge. Denne søknaden ble avslått med den begrunnelse at disse kostnadene ikke var støtteberettiget. I brev av 29.11.95 opplyste Nikanor AS at opplæringsbehovet for de russiske medarbeiderne ble større enn forventet og at selskapet derfor søkte om ytterligere støtte på 700 000 kroner. Norges Eksportråd anbefalte at det ble gitt støtte på inntil 50 pst. av firmaets utgifter til opplæring av selgere, begrenset oppad til 75 000 kroner. Tilsagn i samsvar med dette ble meddelt Nikanor AS i brev av 18.12.95. Beløpet ble utbetalt i februar 1996.

SNDs lån til Nikanor AS

I forbindelse med etablering av selskapet i Nikel og investeringer som måtte foretas i den sammenheng søkte Nikanor AS 11.04.96 om et lån på 488 000 kroner fra SND. Etter dialog med kunde og Sparebanken Rana mottok SND en telefaks hvor det bekreftes at Sparebanken Rana har innvilget et lån på 400 000 kroner, med den betingelse at SND deltar i finansieringen med 600 000 kroner.

SND vurderer risikoen ved etablering i Russland som høy og legger i tillegg vekt på risikoen knyttet til utførsel av ferdigprodukter på grunn av dårlig infrastruktur. Bedriften i Nikel var imidlertid i drift og alle tillatelser fra russisk side var i orden. Det var videre gjort avtale med norske transportører om utkjøring. SND konkluderte med at de fleste risikofaktorer var under kontroll og at selskapet ville kunne oppnå lønnsom drift. Videre ble det lagt vekt på å medvirke til næringslivssamarbeid med Nordvest-Russland. Det ble på denne bakgrunn 07.05.96 innvilget et landsdekkende risikolån på 600 000 kroner. Beslutningen ble tatt av regionsjefen i SND Region Nord-Norge. Lånet ble utbetalt 13.06.96.

Bedriften i Nikel fikk etter hvert problemer knyttet til manglende kvalitet på produktet. Sparebanken Rana sperret sin kreditt og selskapets bestrebelser på å få inn ny kapital lyktes ikke. Selskapet gikk konkurs 11.06.97 og SND har tapsavskrevet lånet i sin helhet.

Nordland fylkeskommunes tilsagn om garanti til Nikanor AS

Nordland fylkeskommune ga i 1995 tilsagn om 40 pst. garanti for driftslån på 1,8 mill. kroner. Garantien ble ikke gjort effektiv.

GIEKs garanti til Nikanor AS

I forbindelse med etablering i Nikel mottok GIEK søknad om investeringsgaranti i mars 1995. Investeringsbeløpet var 1 250 000 kroner. GIEK ga i juni 1995 tilsagn om dekning av 90 pst. av politisk risiko. Polise ble utstedt i mai 1996 og Nikanor betalte premie for første året. Da GIEK, etter gjentatte purringer, ikke mottok premie for 1997, falt garantien bort.

I perioden næringslivsdelen av Handlingsprogrammet lå i NHD ble det ikke mottatt noen søknad fra Nikanor AS.

5.4 Pomor Invest AS

UDs støtte til Pomor Invest AS

Pomor Pluss AS ble etablert i 1993 med formål å drive næringsvirksomhet i Russland. Selskapet var initiativtaker og hovedaksjonær i et bakeri i Nikel og ønsket å etablere et nytt bakeri i Murmansk. Dette bakeriet (Pomor Invest AS) ville bli etablert som et 100 pst. norskeid selskap.

Pomor Invest AS søkte 31.05.96 om 1 907 000 kroner i støtte under Handlingsprogrammet til et forprosjekt. Det ble vist til at Pomor Pluss AS var blitt innvilget et tilskudd på 334 500 kroner til etablering av et bakeri i Zapoljarnij. Dersom Murmansk-prosjektet ble realisert, ble det sett som uaktuelt også å bygge i Zapoljarnij, slik at netto søknadsbeløpet da kunne reduseres til 1 572 500.

UD samtykket i juni 1996 at tidligere bevilget støtte til Zapoljarnij-prosjektet kunne overføres til det nye prosjektet. Videre informerte UD om at det ville bli vurdert å gi en mindre støtte til opplæring av lokalt ansatte. Pomor Invest AS søkte etter dette om støtte på 480 000 kroner til opplæring, en søknad som ble trukket tilbake i august 1996. I oktober 1996 ble tilsagnsbeløpet på 334 500 kroner utbetalt. I mars 1998 fremmet Pomor Invest AS en søknad om støtte på 1 mill. kroner til opplæring i forbindelse med etablering av bakeri. Selskapet hadde innledet et samarbeid med SIVA og bakeriet skulle etableres i SIVAs næringspark i Murmansk. I brev av 24.04.98 ga UD tilsagn om støtte på 60 pst. av opplæringskostnadene for russisk personell, begrenset oppad til 1 mill. kroner. I juni 1998 ble 75 pst. av tilsagnet utbetalt og i april 1999 ble resterende beløp utbetalt.

Hovedsakelig på grunn av devaluering av rubelen og at bedriftens leiekostnader var i norske kroner, fikk Pomor Invest AS problemer i 1999. Selskapet søkte i april 1999 om ytterligere 1 mill. kroner i støtte til videreføring av opplæringsprogrammet. I brev av august 1999 ga UD tilsagn om støtte til opplæringstiltak for 500 000 kroner. Av dette ble 75 pst. utbetalt som forskudd etter at redegjørelse og budsjett for opplæringen var innsendt i september 1999.

Pomor Invest AS søkte etter dette om ytterligere midler til opplæring og senere til omstilling av driften. Det ble ikke innvilget mer støtte til selskapet og de resterende 25 pst. av tilsagnet fra august 1999 ble heller ikke utbetalt. Det ble åpnet konkurs i selskapet 14.07.00.

SNDs lån og aksjekapital i Pomor Invest AS

SND mottok søknad fra Pomor Invest AS 10.06.96. Selskapet hadde et kapitalbehov på 6,7 mill. kroner. SND vurderte risikoen som høy og la spesiell vekt på markedsrisikoen og uforutsette risikofaktor ved å etablere virksomhet i Russland. Prosjektet ble ansett for å være viktig for næringssamarbeidet mellom Norge og Russland og for videreutvikling av Sør-Varangersamfunnet. Videre ble det vurdert til å ha et godt lønnsomhetspotensial. På dette grunnlag vedtok regionsjefen i SND Region Nord-Norge å bevilge et landsdekkende risikolån på 1,7 mill. kroner.

SND godtar de endrede investeringsplanene i forbindelse med ny lokalisering i SIVAs næringspark i Murmansk og betaler ut lånet 20.05.99.

SND Finnmark (etablert i 1997) ga tilskudd til Pomor Invest AS på 80 000 kroner 27.10.97 og 300 000 kroner i 7.07.98.

Russland og Øst-Europa divisjonen i SND, som bl.a. forvalter investeringsfondet og tilskuddsfondet for Nordvest-Russland, bevilger 16.12.97 et tilskudd på 100 000 kroner. Den 02.03.99 går de videre inn med 750 000 kroner i ansvarlig lån og 750 000 kroner i aksjekapital.

Lånene og investeringen er i sin helhet avsatt til tap ved siste regnskapsavslutning.

Finnmark fylkeskommunes tilskudd til ­ Pomor Invest AS

Finnmark fylkeskommune bevilget 28.11.96 og 29.11.96 to bedriftsutviklingstilskudd på til sammen 500 000 kroner til Pomor Invest AS.

Barentssekretariatets støtte til Pomor Invest AS

Barentssekretariatet har i tidsrommet 1996-99 utbetalt til sammen 1 250 000 kroner i tilskudd til Pomor Invest AS.

GIEKs investeringsgaranti vedrørende SIVAs næringspark i Murmansk

GIEK har ikke hatt direkte befatning med Pomor Invest AS, men har utstedt en investeringsgaranti vedrørende SIVAs næringspark i Murmansk.

NHDs støtte Pomor Invest AS

Basert på søknad av 20.12.1996 fra Pomor Invest AS innvilget NHD i brev av 21.02.97 tilsagn om støtte på kr 1 000 000 til etablering av bakeri i Murmansk. Tilsagnet var i tråd med anbefaling fra Eksportrådet og var knyttet til investeringstilskudd (10 pst. av investeringskostnadene), oppstarts- og igangkjøringskostnader og opplæring/kompetanseoverføring.

Gjennom brevveksling 1997/våren 1998 søker Pomor Invest AS om omdisponering av støtten som departementet gir sin endelige tilslutning til i brev av 06.05.98. Midlene skal omdisponeres til å dekke kostnader i 1998 til prosjektadministrasjon, investeringer og opplæringstiltak. Basert på revisorbekreftet kostnadsoversikt, men ikke sluttrapport og evalueringsskjema, ble støtten utbetalt 04.08.98. Det ble ikke innhentet sluttregnskap for prosjektet.

Støtten til Pomor Invest AS er etter min vurdering i tråd med formålet med handlingsprogrammet. Imidlertid burde sluttrapport og evalueringsskjema vært innhentet før utbetaling og sluttregnskap i etterkant av utbetalingen.

5.5 SND Invest AS sitt engasjement i Norum

Egenkapitaldivisjonen i SND (forløperen til SND Invest AS) besluttet i august 1995 å gå inn med egenkapital i Norum. Norum er et managementselskap som bl.a. forvalter et regionalt investeringsfond knyttet til Nordvest-Russland for Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Fondet benyttes til å investere i russiske privatiserte bedrifter og fortrinnsvis til modernisering og strukturering av små og mellomstore industriforetak.

Den gang managementselskapet ble etablert tok EBRD kontakt med en rekke investeringsmiljøer. Fra norsk side ble DnB og SND v/Egenkapitaldivisjonen valgt ut og sammen med svenske og finske selskaper utgjør de eierskapet og danner et viktig nettverk for Norum. Managementselskapet har i dag 15 ansatte og en investeringskapital på 63 mill. dollar.

Ingen av de andre offentlige institusjonene nevnt under kapittel 1 har skutt inn egenkapital i Norum.

6. SND og habilitet

SNDs forhold til habilitet er regulert i § 23 i lov om SND av 3. juli 1992 nr. 97. Forståelsen av denne paragrafen er utdypet i "Retningslinjer for habilitet i SND" av 6. juni 1994, jf. vedlegg 2 til SNDs brev av 26. oktober 2000.

Gjeldende retningslinjer er i overensstemmelse med tilsvarende regelverk for offentlig virksomhet, der habilitet er regulert i Forvaltningsloven, og kredittinstitusjoner, der habilitet er regulert Finansieringsvirksomhetsloven. SND har, så langt jeg kan se, fulgt egne retningslinjer i de aktuelle sakene.

Habilitetsregler inneholder imidlertid også stor grad av skjønn der rettesnoren for den utøvende aktøren må være å bevare tillit i forhold til kunder og andre. I ettertid kan det stilles spørsmål ved om både administrasjonen i SND og Jan Balstad burde ha vurdert at søknaden fra Pandestor var av en slik art at det kunne skapes tvil om saken ville bli gjenstand for en uhildet behandling i SNDs administrasjon. Dette fordi Jan Balstad hadde sentrale posisjoner både i SND og Pandestor, samtidig som det var knyttet stor usikkerhet til dette engasjementet og at prosjekter i Nordvest-Russland lå litt på siden i forhold til SNDs hovedsatsingsområder. Møteaktiviteten i forkant av søknaden fra Pandestor AS og protokollen som ble undertegnet i den forbindelse, forsterker inntrykket av at saken burde vært styrebehandlet, en vurdering altså ikke SND gjorde.

Det kan videre stilles spørsmål ved om et risikofylt prosjekt i Nordvest-Russland er av så stor prinsipiell betydning at det i seg selv burde tilsi at saken ble lagt fram for styret. Så langt jeg har kjennskap til ble ingen av de aktuelle sakene styrebehandlet.

I SNDs redegjørelse av 26.10.00 skriver fondet at administrasjonen vil foreslå for styret at det innføres en ny regel for behandling av visse saker der et styremedlem er inhabil. Denne regelen innebærer at en sak skal besluttes i styret når hovedstyremedlemmet er knyttet til søkerbedriften som styremedlem, ansatt eller som eier med vesentlig innflytelse.

Etter min vurdering viser Pandestor-saken at en slik regelendring vil være hensiktsmessig. NHD vil i tillegg igangsette et arbeid hvor helheten i SNDs behandling av habilitetsspørsmål vurderes. Det vil i denne sammenheng bli vurdert å innføre regler for ekstra sikkerhet i saker hvor tillitsvalgte i SND er involvert i søkerbedriften og ulike alternativer for kontroll-/tilsynsorgan for SND.

7. SND og utenlandsinvesteringer

I henhold til § 1 i lov om SND av 3. juli 1992 nr. 97 har fondet "til formål å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk næringsutvikling i distriktene og i landet forøvrig". I dette ligger at SNDs finansielle medvirkning skal ha betydning for næringsaktiviteten i Norge.

SND skriver i sin redegjørelse av 26.10.00 at betingelsen for å delta utenfor landets grenser er at dette "skal medvirke til verdiskaping i Norge ved realisering, utvikling eller styrking av den norske bedriftens virksomhet". Det vil i denne type saker måtte utvises stor grad av skjønn i forhold til potensial for verdiskaping i Norge. NHD kan ikke se at dette spørsmålet har vært tilfredsstillende utredet fra SND i forbindelse med engasjementene i Russland. For enkelte av prosjektene, som Pandestor, er det heller ikke en direkte sammenheng mellom et sterkt norsk morselskap og virksomheten i Russland som tilfellet er for en del av de andre sakene.

Det kan reises spørsmål om støtten til Pandestor faller innenfor rammen av de prosjektene SND etter formålsparagrafen kan gå inn i. På den annen side var det på det tidspunktet SND ga støtte til prosjektet et sterkt ønske fra myndighetene om at næringslivet skulle fremme industrielt og økonomisk samarbeid med Øst-Europa. Det var naturlig at SND på dette tidspunktet anså at institusjonen hadde en rolle å spille som myndighetenes viktigste nasjonale næringspolitiske instrument. I den kommende stortingsmeldingen om SND vil det bli foretatt en nærmere drøfting av SNDs medvirkning i prosjekter der investeringene skjer utenfor Norge.

Det har fra departementets side, med et unntak, ikke vært gitt signaler i forhold til medvirkning fra SND i denne type utenlandssaker. Unntaket er etableringen av investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa i henholdsvis 1997 og 1996. Gjennom disse fondene parallellinvesterer SND sammen med norske investorer i de aktuelle områdene. I tillegg har Nordvest-Russland-fondet et tilskuddsfond som kan benyttes til bl.a. forprosjekter.

8. Videre arbeid

En konklusjon på mine undersøkelser av de aktuelle sakene er at tilsagnene i hovedsak er gitt til prosjekter som faller innenfor formålene med de respektive ordningene. Unntakene er knyttet til SNDs engasjement i Pandestor og Pomor, som etter min vurdering befinner seg i en gråsone i forhold til SNDs formålsparagraf, og NHDs og UDs støtte til rettsforfølging i Bjørn-saken.

Når det gjelder saksbehandlingen har det etter min vurdering skjedd svikt i NHDs håndtering av flere av sakene under Handlingsprogrammet, ved at ulike former for tilbakerapportering fra tilskuddsmottaker ikke er innhentet i henhold til regelverket for ordningen. Selv om regelverk for tilskuddsforvaltning er et annet i dag, som følge av innføringen av det nye økonomi-reglementet for staten, vil jeg ta initiativet til en gjennomgang av de aktuelle rutinene.

SNDs saksbehandling av søknaden fra Pandestor AS har også svakheter. Eksportfinans, GIEK og Juridisk avdeling i SND var kritiske til hvor god den russiske garantien var. Dette ble ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad. Videre var ikke eierforholdene i Pandestor AS kartlagt før utbetaling fant sted.

I min gjennomgang av de aktuelle sakene har jeg ikke funnet indikasjoner på at statlige midler er blitt brukt til andre formål enn det midlene var tiltenkt. Jeg ser da bort fra enkelte tilfeller av omdisponeringer innenfor støtteberettigede områder.

SNDs rutiner for behandling av saker der et styremedlem er inhabil har ikke vært gode nok. Etter min vurdering burde Pandestor-saken vært gjenstand for behandling i SNDs styre, både fordi Jan Balstad sitt navn var knyttet til saken og fordi saken var prinsipielt viktig i forhold til formålsparagrafen. Denne saken viser etter min vurdering at det er behov for en gjennomgang av SNDs behandling av habilitetsspørsmål. En slik gjennomgang vil jeg sette i gang umiddelbart.

SND skal fremme næringsaktivitet i Norge. Dette betyr ikke at finansiering fra SND bare kan skje til bedrifter som har sin virksomhet i Norge, men det må sannsynliggjøres at støtten vil føre til verdiskaping i landet. Det kan i mange tilfeller være formålstjenlig at SND deltar sammen med norske bedrifter i næringsaktivitet utenfor landets grenser og sånn sett bidrar til internasjonalisering av norsk næringsliv, gitt at dette har som mål å bidra til næringsutvikling i Norge. De aktuelle sakene viser at det er behov for en særskilt gjennomgang av de statlige engasjementene i Nordvest-Russland og en generell gjennomgang av SNDs utenlandsaktivitet. Dette vil bli fulgt opp i forbindelse med Stortingsmeldingen om SND som vil bli lagt fram i vårsesjonen 2001.

Undervedlegg 1: Brev fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond til Nærings- og handelsdepartementet m/vedlegg, datert 26. oktober 2000

Pandestor

Det vises til Næring- og handelsdepartementets brev av 19.10.00. Vi vil under redegjøre punktvis for de spørsmålsstillinger som er reist i brevet knyttet til SNDs engasjement med selskapet Pandestor.

1. Redegjørelse for saken og behandlingen

Vi har valgt å gi en kronologisk og relativt detaljert beskrivelse av sakens hendelsesforløp i vedlegg til dette brev, jf. vedlegg 1. Beskrivelsen er sammen med samtlige dokumenter i saken stilt til disposisjon for PricewaterhouseCoopers som SND har engasjert for å gjennomgå saken. Engasjementsbrev fra PricewaterhouseCoopers av 26.10.00 følger som vedlegg 3. Vi vil videre kommentere noen av de forhold som spesielt er trukket frem i forhold til SNDs behandling av saken.

SND vil presisere at det ikke på noe tidspunkt under søknadsbehandlingen var kontakt mellom SND og Pandestors styreformann Jan Balstad. SND forholdt seg utelukkende til den daglige leder Vidar Kølner. Søknaden gjaldt finansiering av to hogstmaskiner som skulle brukes i det sagbruket som Pandestor og selskapets russiske samarbeidspartner Agrointorg tidligere hadde etablert i Russland. SND hadde ikke noe med finansieringen av sagbruket å gjøre.

Kontakt med styreformann Jan Balstad ble først etablert etter at selskapet kom i alvorlige vanskeligheter som medførte at renter og avdrag ikke ble betalt ved forfall. Etter hvert ble det også etablert kontakt med Arne Treholt som SND ikke var klar over var aksjonær i selskapet da lånet ble innvilget. Det var Arne Treholts kypriotiske selskap som var oppgitt som en mindretalls-aksjonær i Pandestor. SND oppfordret begge til å arbeide med å bringe Pandestor på rett kjøl. Det var etter vårt skjønn det beste alternativ for å sikre betjening av lånet. Alternativet ville vært å slå selskapet konkurs, få hogstmaskinene i Russland solgt, og deretter kreve garantiene innfridd. 50 pst. av lånet var garantert av Arkhangelsk fylke og av selskapet Agrointorg som er eiet av Moskvas byregjering. Det forfaller en ny rente- og avdragstermin 15.11.00, og det gjenstår å se hvorvidt denne blir betalt i lys av at selskapet fortsatt har problemer.

På søknadstidspunktet forelå det et utkast til avtale med det selskapet som skulle stå for salget. Vi undersøkte ikke om salgsselskapets situasjon da lånet ble utbetalt. I lys av markeds-situasjonen i 1996 var det ingen sentral risikofaktor at akkurat dette selskapet skulle stå for salget. Dersom vi hadde visst at selskapet var konkurs, hadde vi bedt Pandestor etablere en annen salgskanal før utbetaling. Det var de andre risikofaktorene som er gjengitt i vedlegg 1 - som slo inn.

Som det fremgår av den vedlagte kronologiske redegjørelsen, fikk SND 31.05.00 oversendt den avtale som ble inngått noen dager tidligere mellom Pandestor, Agrointorg og "Investor". SND så på denne avtale som en intensjonsavtale mellom partene. SND var ikke med på drøftelsene om avtalen, og var ikke part i avtalen. SND var opptatt av å få sitt lån betjent, og har ikke på noe tidspunkt antydet noe om ytterligere finansiering fra SNDs side.

Sett i ettertid og konfrontert med prosjektets utvikling kan man spørre seg om SND gjorde en dårlig prosjektvurdering i 1996. Hadde vi hatt den erfaring vi nå har med dette og andre prosjekter i Russland - men det hadde vi ikke da - ville vi utvilsomt ikke gitt lånet. I 1996 fremsto prosjektet som et risikoprosjekt med en meget høy risiko, men det var en risiko SND valgte å ta.

2. Gjennomgang av SNDs lignende engasjementer i Nordvest-Russland

SND har i perioden 1993-96, foruten til Pandestor AS, bevilget lån til følgende prosjekter i Nordvest-Russland:

Selv om prosjektet i Arkhangelsk ble et tapsprosjekt for Bjørn AS, ble lånet fra SND tilbakebetalt siden Bjørn AS, og ikke trevarefabrikken Rossnor AS, var debitor for lånet.

Lånet til Moelven Industrier AS betjenes som forutsatt. Lånet til Pomor Invest AS og lånet til Nikanor AS er tapt. Lånet til Pandestor AS er delvis tapt.

SND har vurdert det slik at denne type investeringer faller inn under SND-lovens formålsbestemmelse og retningslinjene for de landsdekkende virkemidler. Her fremgår at SND skal bidra til en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i norsk næringsliv. Vi mener dette omfatter også å bidra til realisering av norske bedrifters prosjekter i utlandet. Som betingelse for slik støtte er fastsatt at lån må ytes til norsk selskap og prosjektet skal medvirke til verdiskaping i Norge ved realisering, utvikling eller styrking av den norske bedriftens virksomhet.

I en global økonomi hvor større internasjonalisering i norsk næringsliv er en uttalt politisk målsetting, anser vi dette å være i samsvar med formålet med SNDs virkemidler. Vi finner heller ikke at dette er i strid med de formuleringer som er gjort i lov og retningslinjer.

De ovennevnte saker er avgjort av SNDs administrasjon i henhold til gjeldende fullmakter og regler for saksbehandling; én sak av adm. direktør, to saker av divisjonsdirektør i Industridivisjonen og to saker av regionsjef ved SND Nordland. I alle saker er risikofaktorene vurdert, og det er konkludert med at SND kunne påta seg deler av risikoen.

Alle saker er fra perioden før Russland og Øst-Europadivisjonen (RØED) ble etablert. Etter at RØED begynte sin virksomhet i 1997, anså SND at virksomheten i RØED var det sentrale instrument for å ivareta myndighetenes ønske om å fremme næringssamarbeid mellom Norge og Nordvest-Russland. Det er senere ikke innvilget søknader til prosjekter i Nordvest-Russland av SNDs ordinære virkemidler. Det synes således ikke å være behov for å innskjerpe rutinene for denne type lånesøknader.

3. SNDs praktisering av habilitetsspørsmål

SND-lovens § 23 fastsetter bestemmelser om habilitet for SNDs ansatte og tillitsvalgte. Paragrafen er utdypet og presisert i "Retningslinjer for habilitet i SND" av 06.06.94, jf. vedlegg 2.

Retningslinjene redegjør for en del praktiske tilfeller og sier noe om hvordan inhabilitet skal behandles. I pkt. 5.1, 2. avsnitt er det nærmere redegjort for de tilfeller hvor et styremedlem er inhabil:

"Er et medlem i SNDs styre inhabil i en sak som skal behandles og eventuelt avgjøres av styret, fratrer dette medlem når saken skal behandles. Administrasjonen vil på vanlig måte forberede saken og legge den frem for styret. At et styremedlem er inhabil ved en behandling i styret, får ingen betydning for saksbehandlingen i saker som etter fullmaktene kan avgjøres i administrasjonen. Saken kan imidlertid etter sin art volde særlig stor tvil, være av særlig viktighet m.m. slik at den pga. generalklausulen i pkt 3.1 i SNDs beslutningsfullmakter skal styrebehandles. Inhabilitet hos et styremedlem kan f.eks. være et moment i vurderingen av om en sak bør anses å volde f eks slik særlig stor tvil. Dette kan spesielt være tilfelle ved store bevilgninger eller gjeldssanering."

Inhabilitet hos et styremedlem har i utgangspunktet ikke betydning hverken for utøvelse av de fullmakter som er delegert til administrasjonen eller for saksbehandlingen i administrasjonen. Dette er etter vår vurdering i samsvar med sikker rettsoppfatning i selskapsforhold.

Et styre er et kollegium og det enkelte styremedlem har normalt ingen instruksjonsrett eller selvstendig myndighet overfor administrasjonen. Prinsippet om at administrasjonen i slike saker ikke blir inhabil, kan indirekte utledes også av forvaltningslovens § 6, 3. ledd som fastsetter at når en overordnet tjenestemann er inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan. Et slikt over- og under-ordningsforhold består ikke mellom styremedlem og SNDs administrasjon. Administrasjonens beslutning i saken Pandestor innebærer således ingen brudd på habilitetsreglene.

Inhabilitet inntrer når en sak har "fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse" for en person eller selskap som SNDs medarbeider er knyttet til. Det er således ikke en hver interesse som medfører inhabilitet og det må utøves et skjønn. SND praktiserer habilitets-regelen meget strengt ved at en berettiget tvil vil resultere i inhabilitet.

SND har alltid hatt stor oppmerksomhet rettet mot habilitetsspørsmål som også omtales i våre etiske retningslinjer. Det avholdes kurs for alle ansatte hvor regelverket for habilitet gjennomgås og hvor det presiseres viktigheten av at regelverket følges.

Departementet har bedt SND vurdere om denne aktuelle saken gir grunnlag for å endre praksis på området. Etter SNDs oppfatning er dagens regelverk for habilitet og praktiseringen av regelverket, tilfredsstillende og i samsvar med gjeldende rett.

Dette er ikke til hinder for å pålegge oss selv en skjerpet praktisering av habilitetsreglene. For ytterligere å synliggjøre hvor alvorlig SND anser habilitetsspørsmål å være, vil administrasjonen anbefale overfor styret at det innføres en ny regel for behandling av visse saker der et styremedlem er inhabil. En sak skal besluttes i styret når hovedstyremedlemmet er knyttet til søkerbedriften som styremedlem, ansatt eller som eier med vesentlig innflytelse. Dette gjelder formelle former for tilknytning til søkerbedrifter som det er mulig for SND å holde oversikt over. Organisasjonen må ha informasjon om styremedlemmenes ovennevnte tilknytning, for å sikre at saken bringes til styrebehandling. Vi vil peke på at styremedlemmer kan komme i inhabilitetsposisjon også av grunner som det er umulig for organisasjonen å kjenne til, før det bringes frem av styremedlemmet selv ved behandling av en sak. Et hvert styremedlem har plikt til å påse og eventuelt reise spørsmål ved egen habilitet. I disse situasjoner må sakene bli behandlet etter de ordinære fullmaktsforhold.

Styret i SND har delegert beslutningsfullmakter til adm. direktør (senest ved styrevedtak 09.02.99) hvori det er formulert en generalklausul som fastsetter at saker av særlig viktighet skal behandles av styret. Administrasjonen vurderte ikke Pandestorsaken å være av slik særlig viktighet eller art at den burde fremmes for styret. Dette er et skjønn som er tillagt det enkelte beslutningsnivå å utøve. Styret har i ettertid støttet administrasjonens vurdering av saken.

Vi vil likevel overfor våre ansatte gjøre tiltak som ytterligere sikrer bevissthet om bestemmelsen.

Undervedlegg 1.1: Pandestor

Beskrivelse av kronologisk hendelsesforløp i SNDs engasjement med Pandestor

SND mottok en henvendelse fra det russiske handelshuset Agrointorg om bedriftsbesøk i Norge for å knytte kontakter både innen trelast, fiskeri og finansiering. Agrointorg kom på besøk til Norge i januar/februar 1996. Delegasjonen, bestående av toppledelsen fra Agrointorg, var de samme som sto bak selskapet Pandestor Tallin og senere Pandestor. Det var lagt opp et faglig program for besøket, som omfattet besøk hos Kredittkassen, LO, Moelven, UD, Landsbanken, Eksportrådet og Global Fish AS. Ved besøkets avslutning ble det undertegnet en protokoll, som fremstår som en intensjonsavtale om videre samarbeid.

16. august 1996 mottok vi en søknad som var undertegnet av daglig leder Vidar Kølner. Som vedlegg til søknaden fulgte firmaattest som viste at Jan Balstad var styreformann i Pandestor. SND ved Bjørn Normann Hansen og Bjørn Hamborg hadde møte med Pandestor v/Vidar Kølner 30.08. SND oversendte et utkast til garantitekst 10.09., og understreket samtidig at vi ikke hadde tatt stilling til søknaden.

Tilleggsopplysninger ble mottatt i brev av 17.09. Søknaden ble fremlagt for behandling i industridivisjonens kredittutvalg 09.10. I innstillingen ble prosjektet og dets risikofaktorer presentert, og det ble fra saksbehandlers side konkludert med at den kommersielle risiko, ut fra en ordinær kredittvurdering, var for høy til at SND burde engasjere seg i det, selv om prosjektet ble vurdert til også å ha flere positive sider. De fremste risikofaktorer ble vurdert til å være:

• – Situasjonen generelt i Russland

• – eierstruktur med russisk majoritet

• – usikkerhet knyttet til om et lite og nyetablert norsk selskap kunne oppnå tilstrekkelig med styring i et joint venture der hovedvirksomheten skjer i Russland

• – usikkerhet rundt avvirket volum og kostnadsstrukturen i driftskalkylen

• – usikkerhet rundt godheten i den tilbudte garanti

Risikoen for ikke å få solgt tømmeret ble vurdert som liten på bakgrunn av at det var mangel på tømmer i Norge. Agrointorgs rolle i prosjektet ble vurdert som en styrke. Daglig leders tidligere samarbeid med Agrointorg ble vurdert som en styrke.

Beslutningstaker Bjørn Normann Hansen besluttet å innvilge lånet med følgende begrunnelse:

"SND ønsker å medvirke til realiseringer av prosjekter i Nordvest-Russland. Slike prosjekter vil vanligvis være forbundet med høy risiko. Dette er også tilfelle i dette prosjektet. Bjørn Normann Hansen velger å se garantien fra fylkesmannen i Arkhangelsk som et utrykk for den risikovilje og vekt man fra russisk side legger på prosjektet. Den russiske samarbeidspartner Agrointorg vurderes som en styrke for prosjektet. Det tillegges også vekt at investering i hogstmaskiner representerer et naturlig skritt i utviklingen av sagbruksprosjektet. På denne bakgrunn konkluderes det med at SND kan påta seg deler av den høye risikoen som ligger i prosjektet."

Beslutningen ble protokollført i møteprotokollen, og referert for overordnet beslutningsmyndighet i møte i hovedkredittutvalget 15.10. ved fremleggelse av protokoll, og vedtaket ble meddelt bedriften.

Pandestor v/Vidar Kølner takker for positiv behandling i brev av 11.10. og oversender garanti på russisk og i oversettelse fra fylkesmannen i Arkhangelsk og Agrointorg, og aksepterer lånetilbudet i brev av 14.10.

Etter juridisk avdelings oppfatning tilfredsstiller ikke garantiteksten de krav som skal stilles til en selvskyldnerkausjon. Bjørn Normann Hansen aksepterer at prosjektets fremdrift tilsier rask utbetaling, og beslutter ved et internt vedtak som ikke meddeles Pandestor eller garantistene, at SND aksepterer den tilbudte garanti for utbetaling, men at det skal arbeides videre med garantiteksten. Lånet utbetales 21.10.

Representanter for Agrointorg og ordføreren i Ustjansky kommer på besøk i Norge. Programmet omfatter blant annet møte i SND. SND v/Bjørn Normann Hansen var vertskap under en middag 05.11. 07.11. var det møte i SND hvor våre krav til endring/supplering av garantiteksten ble drøftet.

Ved telefaks av 17.01.97, mottok vi et addendum (tillegg) til garantien.

Ingen registrert kontakt mellom Pandestor og SND etter 17.01. før annen rentetermin forfaller 10.10.97. Terminen betales ikke ved forfall. SND purrer og sender betalingsvarsel 21.11. Pandestor anmoder om møte som finner sted 08.12. SND gir frist til 19.12. med å ordne forholdet. Rentene står ubetalt pr. 19.12. SND sender brev til garantistene 23.12., rentene betales og SND sender likelydende brev til garantistene om at rentene er betalt. Det foreslås møte i Oslo for å diskutere prosjektet, og introdusere det for Russland og Øst-Europa divisjonen (RØED) som ble etablert i 1997.

Nytt forfall 10.04.98. Pandestor søker utsettelse 06.04., og gjør oppmerksom på de problemene man har utover sommeren. Terminen forble ubetalt.

Det var fortsatt problemer og det ble avholdt et møte i Moskva i desember. SND ba divisjonsdirektør Erik Holtedahl i RØED om å delta på møtet som observatør på vegne av SND for å sikre våre interesser, og som russisktalende var han også tolk. I forberedelsene til møtet ble det (for første gang) etablert kontakt med styreformann Jan Balstad. Det foreligger referat fra møtet. En av møtedeltakerne var det estiske selskapet Hesma representert ved nordmannen Petter Onsrud. Pandestor så på Hesma som en mulig samarbeidspartner for å få skikk på driften både ved sagbruket og ved tømmerdriften.

Hesma viste interesse for prosjektet i faks av 04.02.99, stilet til Erik Holtedahl (i egenskap av deltaker i møtet, fordi RØED aldri har hatt noe med dette prosjektet å gjøre, annet enn på anmodning å bistå med praktiske ting). SND svarer i faks 09.02., og sier seg villig til å diskutere med Hesma og Pandestor. Agrointorg er heller ikke uvillig til dette.

Møtet finner sted i mars 1999. Det skisseres et reorganisert Pandestor. SND anmodes om å nedskrive lånet, og tilbys en opsjon på aksjer i selskapet. SND har på dette tidspunkt tapsavsatt hele lånet, og ser på tilbudet som en mulighet til å få lånet betjent samtidig som vi fortsatt har garantister. SND aksepterer tilbudet under visse forutsetninger.

Det blir ikke noe av avtalen med Hesma. Vi aksepterer likevel nedskrivningen i et internt vedtak som ikke meddeles Pandestor eller garantistene. Pandestor forhandler med en ny mulig interessent, Tom Hagen.

Rentetermin 15.09. betales i november 1999 etter litt frem og tilbake.

Agrointorg ved generaldirektør Skiba sender 04.02.00 faks til SND v/Arne Hyttnes hvor forskjellige sider ved prosjektet tas opp. SND svarer 16.02., og uttrykker bekymring for tilbakebetaling av lånet, og oppfordrer Pandestor og Agrointorg til å oppfylle sine forpliktelser.

Rente- og avdragstermin forfaller 15.03. SND innvilger utsettelse til 15.05. på bakgrunn av brev av 30.03. og faks fra styreformann Jan Balstad av 03.04. Faksen er vedlagt kopi av et svar Balstad har sendt til Skiba i Agrointorg, som svar på at Skiba har sendt likelydende faks til Balstad som den han sendte til Arne Hyttnes.

SND mottar faks fra Hesma 04.04. hvor Hesma redegjør for sine utlegg i forbindelse med vedlikehold av skogsmaskinene som de har utført. Det opplyses at Pandestor trakk seg fra avtalen med Hesma i august 1999. Hesma mener seg berettiget til oppgjør for utført vedlikehold fra Pandestor, men har ikke fått dette. Kan SND hjelpe? SND svarer at det kan vi ikke i faks av 14.04.

Termin 15.03.00, utsatt til 15.05. står ubetalt pr. 15.05. I faks pr. 31.05. uttaler Treholt at rente- og avdragstermin, til sammen kr 166 483,-, vil bli betalt i nær fremtid. Faksen er vedlagt en avtale mellom Agrointorg, Pandestor og "Investor" som signaliserer en reorganisering av prosjektet. SND er nevnt som "participant of the project" i pkt. 2 i avtalen. Det er bare riktig for så vidt som vi har finansiert de to skogsmaskinene. I pkt. 6 i avtalen påtar Pandestor seg ansvaret for å få til en finansiering, fra SND eller andre.

Vidar Kølner, som gikk ut av selskapet som aksjonær og daglig leder i juni 1999, sender i faks av 31.05. kopi av den samme avtalen. Han forsøker å etablere et alternativ til Pandestor. SND svarer at vi ikke synes vi kan gjøre annet enn å holde oss til de gamle aktørene.

Vi purrer på betaling, det loves, vi purrer, og forfalt termin betales 06.07.00.

Vidar Kølner har besøkt Ustjansky, og sender oss en reiserapport. Bjørn Normann Hansen og Erik Holtedahl tar rapporten til orientering, men finner ikke grunn til å ta noen samtale fordi vi fortsatt mente det var riktig å forholde oss til de gamle aktørene.

Vi mottar faks 17.08. fra ordføreren i Ustjansky som ber oss betrakte Vidar Kølner som enerepresentant for distriktet i Norge. SND v/Bjørn Normann Hansen og Erik Holtedahl inviteres til Russland i september. Vi takker nei i fakser 19. og 21.08.

Vi mottar søknad av 04.09. om avdragsfrihet for termin 15.09. til 15.11. Søknaden imøtekommes 05.09.

Undervedlegg 1.2: Administrasjons-rundskriv nr. 19/94: Retningslinjer for habilitet i SND

Distribusjon: Alle ansatte inkl. regionkontorene

1. Innledning

SNDs regler for habilitet er regulert i lov om SND § 23 og lyder som følger:

"Den som er ansatt eller har tillitsverv i fondet må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for ham eller nærstående at han må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Han må heller ikke ta del i behandling eller avgjørelser av noe spørsmål som har fremtredende økonomisk særinteresse for selskap, forening eller annen offentlig eller privat institusjon han er knyttet til."

Man vil med bestemmelsen unngå at det bevisst eller ubevisst blir eller kan bli tatt usaklige/utenforliggende hensyn i saker som behandles og avgjøres i SND. SND forvalter store summer for staten, og det kan lett oppstå kritikk av vår saksbehandling. Det er viktig at tilliten til SND er stor hos våre kunder, eiere og ellers i samfunnet.

Bestemmelsen skal også beskytte ansatte og personer med tillitsverv mot ubehaget ved å måtte treffe avgjørelser i saker hvor de føler de har særinteresser. Imidlertid må man ikke glemme at utgangspunktet er at de nevnte personer, når de er habile, har plikt til å være med å behandle og ta avgjørelser i saker selv om det kan være ubehagelig.

2. Hvem reglene gjelder for

Reglene gjelder for alle ansatte i SND og omfatter såvel faste og midlertidig ansatte som ansatte på engasjement. Det har ingen betydning om engasjementet er av lang eller kort varighet. En person som er engasjert for en dag, omfattes av reglene. Også den som har tillitsverv i SND, dvs. medlemmer av styret samt revisor, omfattes av reglene. Ansatte i fylkeskommunene som behandler SND-saker, reguleres av forvaltningslovens (Fvl.) habilitetsregler, men i praksis er det liten forskjell på reglene.

I den videre fremstilling brukes for enkelthets skyld ordet ansatt om de personer som er nevnt ovenfor.

3. Når foreligger inhabilitet?

3.1 Personer samt selskaper, forening etc. som den ansatte er knyttet til

En ansatt er alltid inhabil i saker hvor han selv eller noen av hans nærstående som nevnt i pkt. 3.1.1, er part. Disse vil alltid anses å ha en fremtredende særinteresse i saken. Videre kan han være inhabil når han, eller en av hans nærstående eller et selskap, forening eller annen offentlig eller privat institusjon som han er knyttet til, har en fremtredende særinteresse i en sak. Konkurranse/motsetningsforhold kan også føre til inhabilitet.

3.1.1 Nærstående som alltid medfører inhabilitet

For å klargjøre hva som menes med nærstående, har SND valgt å følge deler av Fvl.s regler for habilitet analogisk. Fvl. § 6 regulerer hva som menes med nærstående. Slektskap eller svogerskap med en part i en sak i opp- eller nedstigende linje eller sidelinje så nært som søsken fører automatisk til inhabilitet for den ansatte. Det samme er tilfelle når en er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterforeldre eller fosterbarn til en part i en sak. Fvl. regulerer ikke samboerforhold, men disse bør behandles likt med ekteskap. Samboers slektninger bør følge reglene for slektskap/svogerskap.

Inhabilitet inntrer altså automatisk i saker hvor en ansatt eller personer nevnt i foregående avsnitt er part i saken. Dette er for å unngå at det stilles spørsmål ved om saken er blitt behandlet på en upartisk måte. For disse personer skal det således ikke vurderes om saken for dem har en slik betydning at den ansatte må anses å ha en fremtredende økonomisk eller personlig særinteresse i saken. Det antas at disse særinteressene alltid vil være til stede når nevnte personkrets er part i en sak. Av dette følger at en ansatt ikke skal behandle eller avgjøre saker når f.eks. han selv, hans ektefelle, barn eller søsken er part i saken. Heller ikke skal han behandle eller avgjøre saker hvor f.eks. hans svoger eller svigermor er part.

3.1.2 Nærstående som kan medføre inhabilitet

Nærstående kan også omfatte fjernere slektninger, venner samt personer en har motsetningsforhold til. Videre vil et tidligere ansettelsesforhold eller et nært jobbmessig samarbeid med en person kunne føre til at personen regnes som nærstående.

Skal fjernere slektskap enn de nevnt i pkt. 3.1.1 føre til inhabilitet, må slektningen vurderes som noe mer enn bare en fjern slektning. Et søskenbarn vil f.eks. bli betraktet som nærstående dersom vedkommende i tillegg til å være slektning også er eller er gift med en god venn.

For at vennskap skal føre til inhabilitet, må det være et nært vennskap. Det må være noe mer enn bare et bekjentskap. Norge er et lite land, og det er ikke uvanlig at en får saker til behandling hvor en kjenner til søker. Dette i seg selv vil ikke føre til inhabilitet, det samme gjelder for perifere vennskap. Det må noe mer til for at en skal kunne regnes som nærstående. En kjæreste til en ansatt vil normalt alltid anses som nærstående når forholdet har vart over en viss tid. Videre vil også en god barndomsvenn som en har jevnlig kontakt med, regnes som nærstående.

Gamle skolekamerater som en ikke lenger har omgang med, vil ikke være nærstående i lovens forstand. Heller ikke vil et nært samarbeid mellom over- og underordnet normalt medføre at den overordnete er inhabil til å behandle en sak om opprykk til en høyere stilling for den underordnete. Ved vurderingen om tidligere ansettelsesforhold skal kunne medføre inhabilitet, må det bl.a. legges vekt på hvor lang tid som er gått siden forholdet opphørte, hvorfor det opphørte samt hvilket nivå tidligere og nåværende stilling var/er plassert.

Skal et motsetningsforhold føre til inhabilitet, må det være noe mer enn bare faglig uenighet eller personlig motvilje mot en søker eller dennes konkurrent. Motsetningsforholdet bør være kommet skarpt og direkte til uttrykk og på en slik måte at ens partiskhet settes i tvil. Det er ikke tilstrekkelig at en misliker en person og derfor ikke vil ha noe med vedkommendes søknad å gjøre. For at inhabilitet skal kunne foreligge, må det noe mer til. Er det imidlertid etter en grundig vurdering av habilitetsspørsmålet fremdeles tvil, bør resultatet bli inhabilitet. Et brutt forhold kan ha ført til motsetninger som tilsier at en ansatt ikke bør behandle søknader fra f.eks. en tidligere forlovede eller kjæreste. Det samme kan være tilfelle når et forretningsforhold over lengre tid har vært problematisk p.g.a. faglig og/eller personlig uenighet mellom en part/interessent og saksbehandler.

Søknader fra et selskap som er konkurrent til et selskap som en nærståendes eller den ansatte har fremtredende særinteresser i, kan føre til at den ansatte må anses som inhabil i slike saker. Er det en liten bransje, vil det kunne hevdes at en saksbehandler som har særinteresser i et konkurrerende selskap, lett kan fristes til å ta utenforliggende hensyn i behandlingen av konkurrentens søknad. Det avgjørende vil være hvor direkte og skarpt konkurranseforholdet er og hvilken betydning saken har for konkurransen mellom selskapene. En ansatt som sitter i styret til et hotell, vil være inhabil til å behandle en søknad om lån til oppføring av et nytt hotell i samme distrikt. Gjelder det derimot en lånesøknad fra et bilverksted eller en dagligvarebutikk i Troms, vil normalt en saksbehandler som er knyttet til samme bransje på Østlandet, kunne behandle søknaden.

3.1.3 Tilknytning til selskap, forening etc.

SNDs habilitetsregler gjelder også når en ansatt er knyttet til et selskap/datterselskap, en forening etc. Dersom en er med i et selskaps ledelse, styre, bedriftsforsamling eller representantskap, anses en alltid som knyttet til selskapet. Det samme er tilfelle når en eier en betydelig del av aksjene i et selskap eller på annen måte har innflytelse i selskapet.

En regnes ikke som knyttet til et selskap hvis en eier et ubetydelig antall aksjer i selskapet og har ingen innflytelse. 500 aksjer i Aker A/S ( ca. o,o1% av alle aksjene) fører ikke til inhabilitet ved behandling av søknader fra dette selskapet. Det må konkret vurderes i det enkelte tilfellet hvor stor del av selskapet en eier og hvor stor innflytelse en har i det.

3.2 Fremtredende økonomisk/personlig særinteresse.

Kommer en til at en interessent i saken må anses som nærstående til en ansatt eller at en ansatt er knyttet til et selskap, en forening etc., vil ikke dette automatisk føre til inhabilitet (gjelder som allerede nevnt ikke personer som er part i en sak, jfr, pkt. 3.1.1). Det er også et krav at spørsmålet som behandles må ha en slik særlig betydning for ham eller hans nærstående at han må anses for å ha en fremtredende økonomisk eller personlig særinteresse i saken.

Definisjonen av dette følger ikke klart av loven. Interessen må være av en slik styrke at den er egnet til å virke motiverende på vedkommendes saksbehandling. Det vil alltid bli en konkret helhetsvurdering som legges til grunn. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvor direkte interessen er og hvor stor økonomisk eller personlig betydning den har for den ansatte. I tvilstilfelle bør det også legges vekt på at den ansatte har reist spørsmålet om eventuell inhabilitet.

Søker et selskap som en ansatt har betydelige aksjeandeler i, om tilskudd, er det helt klart at den ansatte har fremtredende økonomiske særinteresser i saken og derfor vil være inhabil. Behandler derimot SNDs styre en sak angående vår satsing på en bestemt bransje, er i utgangspunktet et styremedlem som er leder for en bedrift i samme bransje, ikke inhabil. Ved sammensettingen av SNDs styre er det nettopp lagt vekt på å få inn i styret nærings- og bransjekunnskap. Er bransjen som behandles meget liten, kan det allikevel bli tale om inhabilitet. Dette må vurderes konkret.

Er et av våre styremedlemmer tilknyttet en bank som er bankforbindelsen til en søker, medfører ikke dette i seg selv inhabilitet for styremedlemmet. Gjelder søknaden tilskudd eller lån, er styremedlemmet normalt ikke inhabil. Søkes det derimot om SNDs garanti for et lån søkers bank har gitt, må banken normalt anses å ha en fremtredende særinteresse i saken, og styremedlemmet er da inhabilt.

3.3 Særtilfeller

SNDs mangeartede virkemidler skaper særlige problemer i forhold til inhabilitetsreglene. Særlig via Egenkapitaldivisjonen vil SND kunne ha eierandeler i selskaper som søker om SNDs virkemidler. Vi vil også stå overfor søknader fra konkurrenter til slike selskaper.

Selv om ordlyden i § 23 kan leses som om selve SND vil være inhabil i slike saker, er det helt klart at dette ikke er riktig. SND kan selvfølgelig behandle søknader fra selskaper som SND har eierandeler i.

Det stiller seg imidlertid annerledes hvis SND også er representert i selskapets styre med en SND-ansatt. Denne ansatte er inhabil som saksbehandler av søknader fra selskapet. Lovens ordlyd er her klar. Vedkommende er uten tvil knyttet til selskapet, og normalt vil spørsmålet om et virkemiddel skal tildeles ha en fremtredende økonomisk særinteresse for det søkende selskap. En SND-ansatt som representerer fondet i et selskaps styre, skal derfor aldri behandle søknader fra dette selskapet. Det har ingen betydning hvilket virkemiddel det søkes om. Styrerepresentanten vil alltid være inhabil. Denne tolkingen er i samsvar med forvaltningslovens regler og juridisk litteratur på området.

Av dette følger at en saksbehandler som er inhabil av nevnte grunner, også kan være inhabil i saker hvor en konkurrent til et selskap som SND har eierandeler i, er part. Det vises til det som er sagt om konkurranseforhold i pkt. 3.1.2 siste avsnitt.

4. Hvem avgjør om en er inhabil?

En ansatt som mener han kan være inhabil i en sak, er ansvarlig for at spørsmålet forelegges hans overordnete som så avgjør om inhabilitet foreligger. Dersom denne kommer til at saksbehandler er inhabil, kan den overordnete avgjøre saken selv eller bestemme at andre på samme nivå som den inhabile saksbehandler skal avgjøre saken.

Hva angår medlemmer i SNDs styre, skal spørsmål om inhabilitet avgjøres av styret. Styremedlemmet er selv ansvarlig for at spørsmålet fremlegges. Ved behandlingen av en slik sak skal ikke det aktuelle styremedlem delta i diskusjonen og avgjørelsen av spørsmålet.

5. Følgen av inhabilitet

5.1 Hvem behandler saken?

En ansatt skal hverken behandle eller avgjøre en sak som han er inhabil i. Han skal ikke ha noe med saken å gjøre, men kan gi faktiske opplysninger på forespørsel. Diskuteres saken i et møte, skal den inhabile fysisk fjerne seg fra møtet. At en overordnet er inhabil, medfører at heller ikke dennes underordnete skal kunne treffe avgjørelser i saken, men de kan forberede den. Er f.eks. en seksjonssjef inhabil, vil underordnete i hans avdeling kunne forberede saken, men avgjørelsen må fattes av en på samme eller på et høyere nivå i organisasjonen enn seksjonssjefen. Når administrerende direktør er inhabil, skal saken avgjøres av styret.

Er et medlem i SNDs styre inhabil i en sak som skal behandles og eventuelt avgjøres av styret, fratrer dette medlem når saken behandles. Administrasjonen vil på vanlig måte forberede saken og legge den frem for styret. At et styremedlem er inhabil ved en behandling i styret, får ingen betydning for saksbehandlingen i saker som etter fullmaktene kan avgjøres i administrasjonen. Saken kan imidlertid etter sin art volde særlig stor tvil, være av særlig viktighet m.m. slik at den p.g.a. generalklausulen i pkt. 3.1 i SNDs beslutningsfullmakter skal styrebehandles. Inhabilitet hos et styremedlem kan f.eks. være et moment i vurderingen av om en sak bør anses å volde f.eks. slik særlig stor tvil. Dette kan spesielt være tilfelle ved store bevilgninger eller gjeldssanering.

Når et spørsmål om inhabilitet har vært behandlet, skal dette alltid noteres på saken. Inhabilitet i styret skal fremgå av styreprotokollen.

5.2 Får inhabilitet betydning for det tildelte virkemiddel?

Er en sak behandlet eller avgjort av en inhabil ansatt, blir spørsmålet hvilke konsekvenser dette får. Ytterste konsekvens vil være at et eventuelt tilsagn blir ugyldig. Dersom en søknad er blitt avslått av en inhabil saksbehandler, skal saken behandles på ny. Var den som har fått en positiv avgjørelse i sin sak, uvitende om en saksbehandlers manglende habilitet, må SND stå ved tilsagnet. Noe annet vil kunne føre til erstatningssøksmål mot SND. Det samme er tilfelle i saker hvor inhabiliteten ikke har hatt noen innvirkning på beslutningen. Er det f.eks. søkt om et grunnfinansieringslån som SND normalt ville ha innvilget, vil en inhabil saksbehandling ikke få noen betydning for lånet.

Ugyldighet kan særlig bli aktuelt i saker hvor en søker visste at saksbehandler var inhabil og hvor den inhabiles avgjørelser har vært farget av hans interesse i saken. Er det blitt gitt et tilsagn om tilskudd i en sak hvor en habil saksbehandler ville ha avslått søknaden, vil tilsagnet kunne bli trukket tilbake dersom det ennå ikke er utbetalt. Er utbetaling allerede foretatt, er det tvilsomt om tilskuddet kan kreves tilbakebetalt. For at det skal kunne gjøres, må det være tale om svindel eller andre graverende forhold fra søkers side. Å få bevist slike forhold vil som regel være meget vanskelig.

Undervedlegg 1.3: Brev fra PricewaterhouseCoopers DA til Statens nærings-og distriktsutviklingsfond, datert 27. oktober 2000

Rapport vedr SNDs engasjement i Pandestor AS, jfr forespørsel i brev av 19. dm fra Nærings- og handelsdepartementet

Vi har gjennomført de handlinger som er avtalt med dere i engasjementsbrevet datert 24. oktober 2000. Vårt oppdrag ble utført i samsvar med RS 920 "Avtalte kontrollhandlinger". Handlingene ble utført for å kunne bekrefte SNDs egen beskrivelse av idag til nærings- og handelsdepartementet av saksforløpet i sitt engasjement med Pandestor AS. Vi er også blitt bedt om å vurdere hvorvidt Pandestorsaken gir grunnlag for å endre praksis knyttet til habilitetsspørsmål.

Vårt arbeid kan oppsummeres som følger:

• 1. Vi har gjennomgått mottatt materiale vedr SNDs engasjement i Pandestor AS. Materialet består av en faktabeskrivelse av hendelsesforløpet utarbeidet av direktør Bjørn Normann Hansen (inntatt som vedlegg nr 1 til SNDs brev av idag til nærings- og handelsdepartementet), to saksmapper inneholdende saksbehandleres notater, avsendte og mottatte dokumenter samt årsregnskaper for Pandestor AS. I tillegg er gjennomgått en systematisert samling av sakens dokumenter.

• 2. Vi har kontrollert at SNDs egen faktabeskrivelse av saksgangen stemmer med det øvrige mottatte materialet og har i møte med Bjørn Normann Hansen stilt en rekke kontrollspørsmål som ble tilfredsstillende besvart.

• 3. Vi har vurdert hvorvidt SND har fulgt sine egne saksbehandlings- og habilitetsregler i saken.

• 4. Vi har gjennomgått SNDs egen redegjørelse for praktisering av habilitetsspørsmål og SNDs eget synspunkt på om Pandestor-saken gir grunnlag for å endre praksis. Det fremgår av SNDs brev til departementet blant annet at administrasjonen vil foreslå for styret at nærmere definerte saker hvor styremedlemmer har interesser, skal styrebehandles.

• 5. Gi til kjenne PricewaterhouseCoopers oppfatning om hvorvidt praksis bør endres i SND.

Våre funn og vurderinger er følgende:

• 1. Vi finner at SNDs egen faktabeskrivelse i vedlegg 1 til SNDs brev er i samsvar med innholdet av det mottatte og gjennomgåtte materialet beskrevet under pkt 1 ovenfor.

• 2. Vi har vurdert hvorvidt SND fulgte sine egne saksbehandlings- og habilitetsregler. Det litt uvanlige i saken er at saksbehandlers negative innstilling til engasjementet ble omgjort av overordnet i positiv retning. Dette opplyses av Bjørn Normann Hansen å forekomme nokså sjelden. Den overordnedes begrunnelse for å innvilge lånet ble gitt skriftlig, og både omgjørelsen og vedtaket ble referert for saksbehandler og i hovedkredittkomiteen like etter. Det var således full offentlighet innen SND om hva som skjedde og hvorfor, slik rutinene tilsier. På dette punktet vil vår konklusjon være at SND har opptrådt i samsvar med sine egne saksbehandlings- og habilitetsregler. Opprinnelig var det krevet selvskyldnerkausjon fra de russiske aktørene (fylkesmannen i Arkhangelsk og selskapet Agrointorg). Det ble imidlertid vedtatt å endre kravet til garantiens innhold, noe som er protokollert før utbetalingen skjedde. Begrunnelsen for vedtaket var fremdrift i saken. Etter vår oppfatning påtok man seg her en betydelig økning i risiko. Aksepten av risiko ble gjort av bemyndiget person og dokumentert på behørig måte. Derfor kan vi også her konkludere med at SND har opptrådt i samsvar med sine egne saksbehandlings- og habilitetsregler.

• 3. Vi har vurdert hvorvidt Pandestorsaken gir grunnlag for å endre praksis i SND. Vi kan bekrefte at habilitetsspørsmål behandles meget strengt i styret. Dette skjer blant annet gjennom fratreden av inhabilt styremedlem mens saken behandles og ved at styremedlemmet heller ikke får tilsendt sakspapirene på forhånd. Vi deler administrasjonens syn på at praksis nå bør endres noe. SNDs rundskriv om habilitet er fra 1994 og trenger ajourføring. Egenkapitaldivisjonen er nå organisert som SND Invest AS, og SND har øket sin virksomhet gjennom opptak av Statens Fiskarbank og Statens Landbruksbank. Vi ser det slik at SND vil være best tjent med å bekjenne seg til regler som er like strenge som banker, forsikringsselskaper og andre finansforetak er underlagt. Etter vår oppfatning er SNDs regler og praktiseringen av disse fullt på høyde med andre kredittinstitusjoner. Ett unntak finnes, og det gjelder kravet om betryggende sikkerhet for styremedlemmers engasjementer. Det kreves i finansieringsvirksomhetsloven § 2-15 at kontrollkomiteen skal godkjenne sikkerheten for slike engasjementer. Kredittilsynet kan gjøre unntak i visse tilfeller. Siden SND hverken har kontrollkomité eller står under tilsyn fra Kredittilsynet, synes det mest praktisk å behandle eller referere styremedlemmenes engasjementer i styret selv, slik som foreslått i SNDs eget brev til departementet. Vi vil reise spørsmål om det også kan være hensiktsmessig at SND stiller krav om sikkerhet ved lån til styremedlemmer og selskaper hvor de er ansvarlige deltakere eller styremedlemmer. Da vil man komme på linje med den private del av finansnæringen også på dette punkt.

De ovenstående kontrollhandlingene og synspunktene bygger på observasjoner knyttet til materialet mottatt fra SND i sakens anledning og må sees på bakgrunn av dette. Vi gir således ikke uttrykk for noen sikkerhet for at fremstillingen er komplett og inneholder alle relevante detaljer.

Vår rapport er utelukkende utarbeidet for det formål som er beskrevet i første avsnitt i denne rapporten og til Deres informasjon, og skal ikke brukes til noe annet formål enn som vedlegg til SNDs egen rapport til departementet og til interne formål.

Undervedlegg 2: Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til Nærings- og handelsdepartementet, datert 3. november 2000

SNDs engasjement i Russland

Vi viser til brev 31. oktober 2000, der Nærings- og handelsdepartementet ber om en redegjørelse om hvorvidt virkemiddel og/eller underliggende institusjoner har vært involvert i nærmere spesifiserte prosjekter i Nordvest-Russland.

Bakeriet i Murmansk

Pomor bakeriet har vært leietaker i SIVAs næringspark i Murmansk på ordinære forretningsmessige betingelser. SIVA Næringspark Murmansk ble offisielt åpnet i april 1999. Etableringen kom i stand bl.a. etter tilskudd på 6,2 mill. kroner fra Utenriksdepartementet. Fra norske myndigheter er SIVAs næringspark, og bakeriet Pomor som leier første etasje i parken, framholdt som de mest konkrete resultater av norsk innsats for å styrke næringssamarbeidet med Nordvest-Russland. Tilskuddet fra Utenriksdepartementet var knyttet til diverse forprosjekter før etablering av næringshagen og ble ikke benyttet til investeringer i, eller drift av næringshagen eller på annen måte knyttet til bakeriet. Vi viser for øvrig til Utenriksdepartementets redegjørelse for formålet med dette tilskuddet.

Øvrige prosjekter

I de øvrige nevnte prosjektene har virkemidler fra KRD vært så langt vi har klart å få rede på vært involvert i tre av prosjektene:

• – Troms fylkeskommune har i 1991 (25. juni 1991), gitt 800 000 kroner i bedriftsutviklingstilskudd (kap. 2425 post 51) til Rossnor Trading. Dette selskapet er eid av Bjørn AS. Pengene er brukt til oppstart av et norsk/russisk joint venture, som førte til etablering av trevarefabrikken i Arkhangelsk.

• – Nordland fylkeskommune ga i 1995 tilsagn om garanti for 40 pst. av driftslån på kroner 1 800 000 til Nikanor AS. Garantien ble ikke innfritt. Lånet er knyttet til Nikanor sitt prosjekt i Nikkel.

• – Finnmark fylkeskommune har bevilget til sammen 500 000 kroner i bedriftsutviklingstilskudd til Pomor Invest AS med formål etablering av industribakeri i Murmansk. Pengene er gitt til å støtte strategisk ledelsesutvikling.

Undervedlegg 3: Brev fra Landbruksdepartementet til Nærings-og handelsdepartementet, datert 3. november 2000

Pandestor

Vi viser til brev av 31.10.2000 fra Nærings- og handelsdepartementet.

Landbruksdepartementet kan ikke se å hatt befatning med noen av de fem nevnte sakene.

I forhold til Samarbeidsprogrammet med Øst-Europa er Landbruksdepartementet rådgivende fagorgan ovenfor Utenriksdepartementet på landbruksprosjekter, mens Utenriksdepartementet er bevilgende myndighet.

Undervedlegg 4: Brev fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond til Nærings- og handelsdepartementet, datert 7. november 2000

SNDs engasjementer i Nordvest-Russland

Vi viser til departementets henvendelse om en nærmere redegjørelse for SNDs andre engasjementer i Nordvest-Russland.

Vedlagt oversendes notater for hver av de fire sakene nevnt i vårt brev av 26. oktober.

Undervedlegg 4.1

Bjørn AS: tilsagn om distriktsrettet risikolån kr 3 800 000,-

Saksbehandlingsfasen

01.06.93 Søknad fra Bjørn AS om kr 3.466.000,-. Det blir henvist til tidligere møte med kundeansvarlig Jan-Henrik Sæther.

Bakgrunnen for søknaden var at Bjørn AS hadde etablerte selskapet Rossnor i Arkhangelsk. Selskapet var et joint venture med russiske interessenter. Formålet med etableringen var å bygge boliger og andre bygg, produsere komponenter som dører og vinduer både til egen virksomhet og for salg innenlands og på eksport. Søknaden til SND gjaldt finansiering av tilleggsinvesteringer i maskiner og utstyr, driftskapital samt refinansiering av deler av den kapitalen som allerede var skutt inn og som var kortsiktig finansiert over driften.

Det ble opplyst at Utenriksdepartementet ville finansiere investeringene med kr 480.000,-.

Til tidligere faser av prosjektet var det tidligere gitt kr 1.400.000,- i tilskudd fra Distriktenes utbyggingsfond og kr 6.000.000,- fra Utenriksdepartementet.

23.08.93 Søknadsbeløp økes til kr 3.800.000,- som følge av at russisk samarbeidspartner har problemer med å finansiere sin del av investeringene.

16.02.94 Ernst &Young v/statsautorisert revisor Runar Sørensen påtar seg å foreta en gjennomgang av Bjørn Gruppen. Presentasjonen, som foreligger 28.02.94, følger SNDs standard innstilling i låne- og tilskuddssaker.

02.03.94 Sak behandles i kredittkomite v/divisjonsdirektør Bjørn Normann Hansen og vedtas i samsvar med tilråding fra avdelingsdirektør Viggo Andreassen. Kundeansvarlig er seksjonssjef Bjørn Hamborg.

23.03.94 Lån kr 3.800.000 utbetales.

Vurderingen av prosjektet

Risikoen i prosjektet ble vurdert som høy og var særlig knyttet til forhold av kulturell og byråkratisk karakter i tillegg til generell politisk risiko. Sannsynligheten for tap på SNDs hånd ble vurdert liten fordi lånet var gitt direkte til Bjørn AS som videre skjøt inn midlene som risikokapital i Rossnor. Økonomien i Bjørn ble vurdert som god og det var lagt til grunn at selskapet ville klare seg selv om all investert kapital i Russlandprosjektet gikk tapt som følge av avvikling. Lånet ble gitt som et gjeldsbrevlån.

Begrunnelsen for å gå inn var å få refinansiert deler av kapitalen som allerede var skutt inn og som var kortsiktig finansiert over driften.

Det forelå garanti fra GIEK for politisk risiko.

Oppfølging og endring av vilkår

24.02.95 På bakgrunn av tilråding fra kundeansvarlig Jan Henrik Sæther tilrås det overfor seksjonssjef Bjørn Hamborg at det innvilges kr 60.000,- i tilskudd til en gjennomgang av situasjonen ved bedriften i Arkhangelsk etter at bedriften har blitt rammet av store problemer som følge av opptreden fra russisk side og russiske samarbeidspartnere. Runar Sørensen v/Dahl, Holtan & Thoresen engasjeres til å gjøre en vurdering av situasjonen.

22.02.96 Søknad om rente- og avdragsfritak. Bakgrunn: selskapet er kuppet av russiske samarbeidspartnere og Bjørn har fått store ekstrakostnader som følge av dette.

20.03.96 Avdragsutsettelse og renteakkumulering innvilges for teminene 01.03.96 og 01.09.96. Sak er behandlet av seksjonssjef Bjørn Hamborg og seksjonssjef Odd Stenberg.

Status for lånet

11.07.97 Lånet innfridd i sin helhet med kr 3.967.125,-.

Moelven Industrier AS: tilsagn om risikolån kr 2.500.000,- til prosjekt i Russland

Saksbehandlingsfasen

27.12.94 Brev mottatt fra Moelven Industrier v/Ola M. Rinnan hvor det oversendes notat som utdyper prosjektes industrielle effekter m.m.

18.01.95 Søknad om ansvarlig lån kr 2.500.000,- mottatt av SND.

Bakgrunnen for søknaden er at Moelven Industrier AS i samarbeid med det russiske selskapet Energomaschtroi skal etablere et joint venture for produksjon av høvlet last og komponenter for dører og vinduer. Moelvens hovedoppgave er å heve produksjonen til vestlig standard og tilføre fabrikken vestlige maskiner og utstyr. Samtidig forplikter den russiske trevarefabrikkens styre og eiere seg til å bistå Moelven i arbeidet med etableringen av et joint venture for avvikling av tømmer og eksport til de norske eierne på minst 50.000 m3 pr år.

Det ble opplyst at GIEK hadde innvilget en investeringsgaranti på 90% av investert beløp vedr. politisk risiko. Videre at UD hadde innvilget oppstartingstilskudd på kr 1.200.000,- og et investeringstilskudd på kr 500.000,-. NOPEF (Nordic Project Fund) var omsøkt et lån på kr 780.000. Søknaden er undertegnet konserndirektør Ola M. Rinnan, og Rinnan og Nils-Ivar Slåttsveen er oppgitt som kontaktpersoner.

17.02.95 Sak behandles i avdelingsmøte på storbedriftsavdelingen v/avdelingsdirektør Erik Welle-Watne i samsvar med tilråding fra kundeansvarlig Jan Vidar Pedersen.

24.02.95 Sak behandles i kredittkomite v/divisjonsdirektør Bjørn Normann Hansen i samsvar med tilråding fra storbedriftsavdelingen.

28.02.95 Sak behandles i kredittkomite v/administrerende direktør Tore Tønne og besluttes i samsvar med innstilling fra divisjonsdirektøren, dvs. et risikolån inntil kr 2.500.000,-.

Vilkår:

• 1. Lånet gis til Moelven Industrier AS (som er moderselskap i konsernet).

• 2. Lånet gis som gjeldsbrevlån, og hvor 50% av lånet kan avskrives dersom prosjektet i Budugosch ikke fører fram til bedriftsøkonomisk lønnsomhet og således avvikles fra Moelven Industriers side uten at garantien fra GIEK blir effektiv.

• 3. At det ble tegnet garanti for politisk risiko gjennom GIEK.

Vurderingen av prosjektet:

Risikoen i prosjektet ble vurdert som meget stor, og særlig knyttet til om bedriften ville klare å oppnå den nødvendige produktivitet. Andre risikofaktorer var av infrastrukturell art, dvs. knyttet til leveranse av drivstoff, strøm mv. Dernest ble det vurdert å ligge en betydelig risiko knyttet til russiske myndigheters adferd. Enerogmaschstrois vilje og evne til samarbeide ble vurdert å være av stor betydning.

Begrunnelsen for SNDs engasjement var at Moelven (som produsent) ville komme i inngrep og vinne erfaring med det russiske markedet, noe som ble vurdert som interessant på lengre sikt. Den andre hovedmålsettingen var å sikre at et Moelven-dominert russisk selskap skulle bli prioritert når det gjaldt tildeling av langsiktige hogstrettigheter.

Moelven hadde søkt om at hele lånet skulle kunne avskrives dersom prosjektet ble mislykket. SNDs vedtak innebar at bare 50% av lånet kunne avskrives dersom russlandsprosjektet ble mislykket. Vedtaket innebar at saken måtte behandles på nytt i styret i Moelven Industrier AS da styret i konsernet hadde forutsatt at Moelvens eksponering skulle begrenses til kr 3.500.000,- på Moelvens hånd.

Oppfølging og endring av vilkår

30.05.95 Møte mellom konserndirektør Ola M. Rinnan og avdelingsdirektør Erik Welle-Watne og soussjef Jan Vidar Pedersen. Det ble redegjort for status i prosjektet i forhold til Energomaschtroi.

08.10.96 Søknad om at lånet i stedet nyttes til et samarbeidsprosjekt med Nord Kemp OOO.

18.10.96

• 1. Godkjenning av at lånet nyttes til et annet Russlandsprosjekt enn opprinnelig forutsatt. Bakgrunn: Opprinnelig samarbeidspartner fikk likviditetsproblemer. Ny samarbeidspartner er russiske Nord Kemp OOO. Vurdering: Risikofaktorer i dette prosjektet vurderes ikke å være større enn i det opprinnelige prosjektet. Det nye prosjektet er styrket ved at EBRD har gått inn på eiersiden.

• 2. Lånet utbetales i sin helhet samme dato.

Status for lånet

Lånet er nedbetalt til en saldo på kr 1.500.000,- i henhold til nedbetalingsplan.

SNDs låneengasjement i Nikanor AS

Bakgrunn

Nikanor AS, med forretningsadresse på Mo ble stiftet som et norsk selskap i 1991 og er et resultat av et norsk/russisk joint venture mellom kombinatet GMK Pechenganickel og tidligere Rana Sandindustri AS med bakgrunn i at blåsesandprodusenten Rana Sandindustri hadde behov for nytt råstoff til erstatning for avtakende råstofftilgang fra stålindustrien i Mo.

I parentes kan nevnes at president Jeltsin i sin tale til norsk næringsliv på sitt besøk 25.03.96 trakk fram denne etableringen som et eksempel på godt samarbeid mellom norske og russiske næringsinteresser.

Rana Sandindustri planla først å etablere et anlegg i Kirkenes og fikk finansiering i –91 (DU), men prosjektet ble ikke realisert og tilsagn i DU annulert. I 1994 besluttes etablert et anlegg i Russland basert på gratis lokaler og utstyr flyttet fra Mo i tillegg til at noen nye investeringer må gjøres. Oppbyggingen av anlegget skjer uten SNDs medvirkning.

Søknadsfasen SND region Nord Norge

Beslutningsfasen

Fasen etter bevilgning

SNDs låneengasjement i Pomor invest AS

Bakgrunn

Pomor Plus AS ble etablert høsten 1993 med formål å etablere og drive næringsvirksomhet i Russland. Bedriften hadde to forretningsområder. Den var initiativtaker og hovedaksjonær i JV Pomor Pekar, et bakeri etablert i Nikel. I tillegg drev bedriften via datterbedriftene Pomor Food AS og OOO Logos markedsføring og salg av ingredienser til andre bakerier i Murmansk. Dette arbeidet foregikk i nært samarbeid med, og var delvis finansiert av Idun Industri AS. Pomor Plus AS planer var å etablere et industrielt bakeri i Murmansk. Bakeriet var tenkt lokalisert i leide industrilokaler i utkanten av byen. Bakeriet ville bli etablert som et 100% norskeiet selskap, Pomor Invest AS, med hovedkontor i Kirkenes. Aksjekapital NOK 2,4 mill.+ overkurs NOK 1,7 mill. (Pomor Plus, Barents Invest, Sør Varanger Invest og Gudbrand Østbye). Bakeridriften ivaretatt av russisk selskap, deleiet av Pomor Invest AS.

Søknadsfasen SND region Nord Norge

Beslutningsfasen

Fasen etter bevilgning

Undervedlegg 5: Notat fra SND Invest AS til Nærings- oghandelsdepartementet, datert 7. november 2000

SND Invest AS" engasjement i Norum.

Strukturen i Norum (Oy Nordic Russian Management Company Ltd.)

Norum ble etablert i 1995 som et managementselskap for ett av de elleve regionale investeringsfondene som den europeiske utviklingsbanken EBRDs har i Russland. Norum forvalter investeringsfondet for Nordvest-Russland som har som formål å investere på kommersielle betingelser i private bedrifter i Nordvest-Russland. I 1999 inngikk Norum et samarbeid med Sofitec som var det italienske managementselskapet for det regionale investeringsfondet i Vest-Russland. Sofitec har trukket seg ut av virksomheten og Norum har i 2000 overtatt forvaltningen av Vest-Russland-fondet i tillegg. Norum er lokalisert i Helsinki i Finland og har også kontorer i St. Petersburg, Arkhangelsk, Tver og Murmansk foruten Tromsø hvor daglig leder har kontor.

Norum har i dag følgende eierstruktur:

Norum er kun kapitalisert for daglig drift. Driftsinntektene er en fast inntektstrøm tilpasset den bemanning og øvrige kostnader som er avtalt i managementavtalen med EBRD. Myndighetene i Norge, Sverige og Finland har bevilget USD 20 mill til driften av Norum og teknisk, juridisk og økonomisk konsulentbistand i enkeltprosjekter i forbindelse med investeringer samt utvikling av bedriftene i porteføljen. Det er etablert rammekontrakter med eksterne leverandører innen teknisk, juridisk og økonomisk kompetanse. Ca. 50% av beløpet går til "management fee" for driften av Norum.

Investeringfondet hadde opprinnelig en investeringsramme på USD 33 mill. EBRD bidro med USD 30 mill. I tillegg har eierne av managementselskapet forpliktet seg til på proratarisk basis å delta med 10 %, til sammen USD 3 mill, i hver enkeltinvestering som managementselskapet foretar. Koinvesteringsfondets midler er kanalisert til Norum (Cyprus) Ltd. som har en tilsvarende eierstruktur som managementselskapet. Etter overtakelsen av Vest-Russland-fondet på USD 30 mill er den samlede investeringskapitalen økt til USD 63 mill. (USD 30 mill + USD 30 mill + USD 3 mill). Investeringshorisonten er på 10 år og fondet vil bli lukket i slutten av 2005.

Eierposisjonene til fondet ligger normalt mellom 25% og 50%. Joint ventures med utenlandske selskaper blir sett på som positivt.

Managementselskapet består av en organisasjon på 15 mennesker som er sammensatt av nordiske og russiske personer og ledes av adm. dir. Knut Borch. Styret er sammensatt av en representant fra hver av eierne i Norum og styrets formann er Matts Andersson fra Sitra. Samtlige styremedlemmer er representert i Investeringskomiteen hvor EBRD også har en representant med vetorett.

Bakgrunnen for investeringen

Opprettelsen av Norum har sin bakgrunn i at EBRD skulle etablere et regionalt investeringsfond for Nord-Vest Russland og var på utkikk etter et managementselskap til å drive fondet. EBRD hadde allerede etablert fem regionale venturefond i Russland og dette ville bli det sjette fondet. EBRD skulle bidra med en investeringskapital på USD 30 mill til fondet mens myndighetene i Norge, Sverige og Finland skulle subsidiere selve driften av fondet og bevilget til sammen USD 20 mill. Disse midlene skulle også benyttes til konsulent- og juridisk bistand i enkeltprosjekter. Det norske bidraget, som var på ca NOK 40 mill, ble bevilget av Utenriksdepartementet. Fondet skulle benyttes til å investere i russiske, privatiserte bedrifter og fortrinnsvis til modernisering og restrukturering av små og mellomstore industriforetak.

Etter at kapitalen var på plass var neste skritt å skaffe kompetanse til å drive et profesjonelt managementselskap. Flere investeringsmiljøer ble kontaktet av EBRD og det var en internasjonal konkurranse om å få oppgaven som forvalter av fondet. Fra norsk side ble DnB og SND v/ Egenkapitaldivisjonen i lys av sin investeringskompetanse og nettverk valgt ut sammen med et svensk og tre finske ventureselskaper. Managementselskapet Norum ble etablert, og det ble dannet en egen organisasjon med Knut Borch i spissen som daglig leder til å drive selskapet. Eierne av Norum forpliktet seg samtidig til å koinvestere 10% i alle enkeltprosjekter. Som tidligere nevnt bidrar eierne med sin kompetanse gjennom deltakelse i styret og Investeringskomiteen.

Bakgrunnen for at SND investerte i Norum var ønsket om å bidra med vår kompetanse og nettverk samtidig som man så dette som et bidrag til å utvikle et økonomisk samkvem mellom bedrifter i Nord Vest Russland og Nord-Norsk næringsliv. Den 23. august 1995 ga Investeringsskomiteen i SND"s Egenkapitaldivisjon v/ Willy Wiik administrasjonen fullmakt til å investere FIM 67.500 i aksjekapital (22,5%) i Oy Nordic Russian Management Company Ltd samt å delta med USD 675.000 til fremtidige co-investeringer med EBRD og de øvrige aksjonærene i managementselskapet.

Status i selskapet

Norum har p.t. kommitert USD 41 mill av det samlede fondet på USD 63 mill. I løpet av 1. halvår 2001 forventes fondet å være teknisk fullinvestert, d.v.s. 75% eller USD 47,25. 25% av midlene må settes av til oppfølgingsinvesteringer i eksisterende porteføljebedrifter. Fondets portefølje består i dag av 14 selskaper hvor det er signerte avtaler for USD 27,2 mill hvorav 18,5 mill er utbetalt. I tillegg har Investeringskomiteen godkjent investeringer for USD 14 mill i 4 selskaper. Porteføljen består av investeringer fra USD 0,4 mill til USD 7 mill. Bransjene som er investert i eller signert og godkjent er sagbruk, hotell, polymer produkter, kabel TV, glassflasker, butikkinnredninger, drivhus, offset trykkeri, "pet" flasker, fiskeproduksjon, fiskeforedling, brød og konfektproduksjon, kyllingproduksjon, internet og incubator. Alle porteføljeselskapene driver lønnsomt i dag. Til sammen representerer ovennevnte selskaper en omsetning på USD 125 mill.

Det er ikke foretatt noen exit ennå, og den første exiten forventes gjennomført til neste år. Majoriteten av porteføljen ble investert i 1999 og 2000 og exitmulighetene forventes å være modne nærmere lukking av fondet i slutten av 2005.

Vurdering av prosjektet i dag

Norum vurderes å være blant de tre beste managementselskapene for de EBRDs regionale russiske venturefond. Selskapet har vist evne til å identifisere en rekke gode investeringsmuligheter og utviklet dem fram til et investeringscase. Som nevnt driver alle porteføljebedriften lønnsomt i dag, og porteføljen vurderes som god. Det må imidlertid presiseres at det er beheftet betydelig risiko med å investere i Russland og exitpotensialet er derfor svært usikkert.

Når de gjelder ringvirkningene for norsk næringsliv kan nevnes at det er involvert norske interesser i et par av porteføljebedriftene samt et par av bedriftene som Investeringskomiteen har godkjent. Videre er det inngått et samarbeid med en rekke norske bedrifter vedrørende teknisk konsulentbistand, juridisk kompetanse og annen type prosjektbistand.

Etter vår oppfatning vil vi derfor konkludere med at SND Invest AS investering i Norum per i dag synes så langt å ha vært vellykket.

Undervedlegg 5.1: Brev fra Nordic Russian Management Company Ltd, Forskningsparken,N-9291 Tromsø, norway til SND Invest AS, datert 7. november 2000

Informasjon om Norum LTD`s virksomhet Russland

Vi viser til telefonsamtale i dag hvor De meddelte at Næringsdepartementet ønsker opplysninger om Norum Ltd`s virksomhet i Russland, og da i lys av SND Invest AS som 22.5% medinvestor i selskapet.

Som kjent har Nærings- og Handelsdepartementet helt fra 1995, da Norum Ltd inngikk kontrakt med The European Bank for Reconstruction and Development (EBRD) om administrasjon av North West Russia Regional Venture Fund, vært representert direkte i fondets "Superviory Board". Frem til 1. september i år var Avd.dir. Kolbjørn Engernes styremedlem, mens posisjonen nå innehas av Avd. dir. Randi Vesseltun. Departementet holdes fortløpende informert om vår virksomhet gjennom kopi av våre omfattende kvartals-rapporterer til EBRD, og likeledes gjennom deltakelse i minimum to styremøter hvert år. I forbindelse med Norum Ltd"s overtakelse av administrasjonen for EBRD West Russia Regional Venture Fund fra 15. mai 2000, ble det holdt særskilte informasjonsmøter med Departementet. Senest 31. august d.å. ble Avd.dir. Randi Vesseltun informert i forbindelse med hennes inntreden i styret.

Norum Ltd. har nå totalansvaret for administrasjonen av EBRD North West & West Russia Regional Venture Fund, med en investeringskapital fra EBRD på USD 6O mill., og fra Norum`s eiere USD 3 mill. Fra 15. mai i år innebærer dette at det samlede "technical assistance"- bidraget fra Norge, Sverige og Finland på USD 20 mill. over fondenes 10 års løpetid, nå har fått dobbelt så høy investeringskapital tilgjengelig fra EBRD som opprinnelig tiltenkt.

Under min ledelse fra Tromsø, har vi bygget opp et høyt kvalifisert og operativt investerings-team i St.Petersburg, med representasjoner i Murmansk, Arkhangelsk, og Tver, samt administrativ støttefunksjon i Helsinki. Teamet i St.Petersburg ledes av nordmannen Hans Christian Dall Nygård, som sammen med en nordmann, en italiener og flere unge russere har ervervet seg inngående kjennskap til russisk næringsliv og utøver meget aktiv oppfølging mot våre porteføljebedrifter.

Pr. utgangen av oktober 2000 er mer enn 1000 prosjekter vurdert, og det er besluttet investeringer på tilsammen USD 41 mill. i 18 russiske bedrifter. Av dette er det signert investeringsavtaler på USD 27 mill, mens de resterende prosjekter er under klargjøring for signering i løpet av desember 2000/januar 2001. Porteføljen representerer et bredt spekter av virksomheter, som hotell, sagbruk, kabel TV, gartneri, avistrykkerier, fiskeforedling, konfekt/bakeri, flaskeproduksjon, butikkinnredning, PVC produkter, samt et Internett / inkubator selskap.

I løpet av de 5 år vi har operert, har vi utviklet et nært samarbeid med en rekke norske, leverandører av ulike produkter, konsulentmiljøer, jurister og service-institusjoner for kjøp av prosjektbistand. Sammen med A-Pressen konsernet har vi direkte og gjennom det norske selskapet A-Pressen Eastern Europe AS, investert i to moderne og nyetablerte avistrykkerier i h.h.v. Ekatrinburg og Nizhnij Novgorod. Et tilsvarende trykkeri er besluttet etablert sammen i Novosibirsk. Det er også besluttet investert i en moderne hvitfisk og reketråler sammen med et velrenomert norsk fiskeriselskap. Det pågår for tiden konkrete forhandlinger om allianser mellom våre porteføljebedrifter og norske hotellkjeder, og fiskeforedlinganlegg.

Utviklingen i proteføljeselskapene er gjennomgående i tråd med, eller foran budsjetter og viser god inntjening med betydelig verdistigningspotensial. Med den foreliggende prosjekttilgang forventer vi å ha fullinvestert tilgjengelig kapital innen utgangen av år 2001. EBRD synes så langt å være meget tilfreds med vår virksomhet. Banken har signalisert at de ønsker å tilføre ytterligere investeringsmidler slik at det kompetansemiljø som er bygget opp i den tidlige fase av det nye system i Russland kan videreutvikles til også å gi et tilbud for administrasjon av private internasjonale investeringsfond som forventes å engasjere seg i landet.

Vi anser det som meget viktig å bygge videre på den kunnskap og de nettverk som er etablert av Norum Ltd. innenfor direkte egenkapitalfinansiering i Russland. Nøkkelpersonellet som har sin sterke tilknytning til Norge, ønsker å bidra til at andre norske investormiljø kan knyttes nærmere opp mot de interessante nye bedriftene som nå er under utvikling i Russland.

Vi vil i denne anledning spesielt understreke det fruktbare samarbeid vi helt fra starten av har hatt med SND Invest AS og Den norske Bank som har vært representert i styret i Norum Ltd og i fondets investeringskomite.

Vi står med glede til tjeneste med ytterligere informasjon De måtte ønske, og deltar gjerne dersom det er behov for å møte Departementet for mer direkte erfarings-utveksling.

Undervedlegg 6: Brev fra Utenriksdepartementet til Nærings-og handelsdepartementet, datert 8. november 2000

Redegjørelse om norske næringsprosjekter i Nordvest-Russland som er blitt støttet under Handlingsprogrammet for Øst-Europa

Det vises til brev fra Nærings- og handelsdepartementet av 31.10.00 og senere kontakt i saken. Vedlagt følger informasjon om følgende fem prosjekter som har mottatt økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet:

• – Scandia Trade Consult AS for skog- og sagbruksprosjekt i Arkhangelsk

• – Bjørn AS for produksjon av trekomponenter for byggebransjen i Nikel

• – Moelven Treindustri Gruppen for etablering av trevarefabrikk og tømmeravvirking i St. Petersburg-regionen

• – Pomor Invest AS for støtte til forprosjekt og opplæringstiltak for bakeri i Murmansk

Undervedlegg 6.1

Om Utenriksdepartementets tilskudd på 1.300.000 kroner til firmaet Scandia Trade Consult AS i 1993 til skog- og sagbruksprosjekt i Arkhangelsk, Russland

1. Om bakgrunnen for Utenriksdepartementets støtte til næringsprosjekter i Russland

Som oppfølging av St.prp. nr. 80 (1991-92) Om utbygging av Norges samarbeid med reformlandene i øst, ble Handlingsprogrammet for Øst-Europa igangsatt for tidsrommet 1992-96. I henhold til nevnte stortingsproposisjon, var den overordnede målsetting for Norges samarbeid med reformlandene i Sentral- og Øst-Europa å bidra til en grunnleggende omstrukturering med sikte på å trygge en demokratisk og økonomisk bærekraftig utvikling. Blant sentrale oppgaver i den sammenheng var ønsket om å bidra til å utvikle effektive markedsorienterte økonomier. Videre var det ansett som viktig å utvikle samhandel og fremme økonomisk og industrielt samarbeid mellom norske og øst-europeiske bedrifter. Det ble gitt høyest prioritet til utvikling av samarbeidet med de nordvestlige deler av Russland.

I stortingsproposisjonen ble det bl.a. fremholdt at gjennom omleggingen til markedsøkonomi i de øst-europeiske landene, ville det på lengre sikt kunne ut-vikle seg interessante muligheter for både eksport og import. For å utnytte disse mulighetene, burde det på et tidlig tidspunkt oppmuntres til kontakter og samarbeid mellom næringslivet i Norge og i de øst-europeiske landene. Økt handel med vestlige land ville representere en viktig vekstimpuls for reformlandene. Norsk næringsliv ville kunne spille en viktig rolle også med hensyn til kunnskapsoverføring omkring oppbyggingen av et markedsøkonomisk system og bidra til utviklingen av bærekraftig næringsvirksomhet i de øst-europeiske landene. Støtten til norske bedrifter under handlingsprogrammet for Øst-Europa skulle i første rekke dreie seg om støtte til forundersøkelser og prosjekteringsarbeid knyttet til konkrete prosjekter som forutsettes å være kommersielt levedyktige.

I forbindelse med etableringen av Handlingsprogrammet for Øst-Europa etter Stortingets vedtak i juni 1992, ble det opprettet en egen enhet i Utenriksdepartementet - Øst-Europa sekretariatet i Utenriksøkonomisk avdeling III - som hadde til oppgave å forvalte Stortingets årlige bevilgninger til samarbeidsprosjekter i Sentral- og Øst-Europa. Dette skjedde i et samarbeid med berørte departementer og institusjoner, og det ble opprettet et koordinerende utvalg på statssekretær- og embedsnivå.

I programmets første fase - i tidsrommet 1992-1994 - var det et uttalt ønske å bygge opp en bred kontaktflate mellom Norge og Nordvest-Russland, etter at det under Sovjetunionen hadde vært meget begrenset kontakt og samarbeid mellom de to land. Dette innebar også at det innenfor næringssamarbeidet ble ytt støtte til forprosjekter i et større omfang enn de påfølgende årene, da man hadde opparbeidet seg mer praktisk erfaring og bedre kunne målrette støtten til de aktuelle tiltak. For næringsprosjektene ble det i 1993 (på et senere tidspunkt enn da behandlingen av den omtalte søknaden fra Scandia Trade Consult foregikk) inngått en samarbeidsavtale med Norges Eksportråd. I henhold til denne avtalen foretok Eksportrådet en faglig vurdering av det enkelte prosjekt og ga tilråding til Utenriksdepartementet. Endelig vedtak i denne type prosjekter lå i Utenriksdepartementet til og med 1996. Fra og med 1997 overtok Nærings- og handelsdepartementet ansvaret for behandling av næringsprosjektene innenfor en rammebevilgning fra Utenriksdepartementet under Samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa.

2. Om behandlingen av søknaden fra Scandia Trade Consult AS

Søknad av 22.12.92 ble fremmet av Scandia Trade Consult i samarbeid med Are Brug AS, Are-Gruppen As og Stangeskovene AS. Scandia Trade Consult AS ble etablert i 1993 og var 100 % eiet av daglig leder Vidar Kølner. Målsettingen med prosjektet var å tilføre russisk samarbeidspartner brukt, moderne sagutstyr samt tilføre norsk opplæring og teknologi. For den norske deltakergruppen ville prosjektet kunne gi ekstra sysselsetting under opplæringsfasen og gi muligheter for kjøp av tømmer til eget sagbruk i Norge. Av totale prosjektkostnader på 21,3 mill. kroner, ble det søkt UD om støtte for 17,3 mill. kroner. Prosjektet var forutsatt å gå over en periode på 3 år, hvorav 1 år til forprosjektering. Det tidligere produksjonsutstyret fra Borg Trelast (del av Are-gruppen med bl.a. 4 trelastbedrifter) var tenkt satt opp som sagbruk i Ustjanskij i Arkhangelsk fylke. For dette formålet ble etablert et joint venture med det russisk selskapet Redex i Moskva, som hadde etablert en avdeling for skogavvirking i Ustjanskij. Regionadministrasjonen i Arkhangelsk hadde en eierandel i dette selskapet med formål at Redex skulle drive langsiktig regionsutvikling på alle plan. Det var målsettingen å etablere 2 saglinjer i nye produksjonslokaler på russisk side, avvirke tømmer og produsere ferdigvarer for eksport etter europeisk standard og kvalitet. Fra norsk side skulle det benyttes brukt sagutstyr som investering i prosjektet. Samlet ble de to saglinjene vurdert til en verdi av 4 mill. kroner. Fra russisk side skulle det stilles med nødvendig mannskap for opplæring, som skulle gjennomføres med norsk ekspertise og ledelse.

I januar 1993 ble det i brev fra UD v/ Øst-Europa sekretariatet til søker som en foreløpig tilbakemelding meddelt at departementet trolig kunne støtte mindre deler av prosjektet, men at den vesentligste delen av prosjektet måtte finansieres på annen måte. I februar 1993 fremmet Øst-Europa sekretariatet innstilling i saken via Utenriksøkonomisk avdeling III og spesialråd for økonomiske saker til de to berørte statssekretærer (for utenrikssaker og for handelssaker). Prosjekter av størrelse over 1 million kroner ble som en hovedregel behandlet på denne måten. I sekretariatets vurdering av søknaden ble det vist til at prosjektet hadde sitt utspring i Are-gruppens ønske om å avhende brukt sagbruksutstyr. Det ble pekt på at det var egnet kompetanse på begge sider. Forankringen i Russland syntes god. Den norske gruppen hadde ressurser til å gjennomføre et slikt prosjekt. Effekten ville være langsiktig samarbeid til fordel for begge parter. Det ble likevel fremholdt at søknaden ga inntrykk av å ville "melke" en offentlig ordning. Søker hadde ikke tenkt seg annen egeninnsats enn de brukte maskinene, mens over 17 mill. kroner var omsøkt fra Handlingsprogrammet for Øst-Europa. Budsjettene for opplæring syntes å være meget romslige. Prosjektet burde få støtte til den del av aktiviteten som falt inn under handlingsprogrammet, som ble anslått til maksimum 4,9 mill. kroner.

Øst-Europa sekretariatet tilrådet på denne bakgrunn at prosjektet ble støttet med 1,3 mill. kroner i 1993. Ytterligere 1,3 mill. kroner kunne påregnes i støtte for 1994, avhengig av at prosjektet ble finansiert opp på en tilfredsstillende måte og gjennomført i henhold til foreliggende planer. I den videre behandling i Utenriksdepartementet fremkom det ingen merknader til denne tilrådingen, og et tilsagnsbrev ble deretter sendt til Scandia Trade Consult 25.02.93 i samsvar med nevnte tilråding.

3. Om oppfølgingen av tilsagnet på NOK 1.300.000 til Scandia Trade Consult

Det ble foretatt forskuddsutbetalinger under tilsagnet med NOK 400.000 i mars og NOK 500.000 i juli 1993. I rapport fra Scandia Trade Consult for 1. halvår 1993 (som lå til grunn for den andre utbetalingen på NOK 500.000) ble det opplyst at maskiner og utstyr som foreløpig var valgt til prosjektet, nå sto delvis klare til forsendelse fra Norge og første lasset var planlagt sendt i månedsskiftet juli/ august. Organisering og planlegging foregikk for fullt fra begge sider, og foreløpig hadde begge parter kontroll over den felles oppsatte fremdriftsplan. Den 31.12.93 sendte firmaet rapport for 2. halvår 1993. Det ble opplyst at det hittil ikke var overført noe teknisk utstyr til Russland, men det var blitt utarbeidet kontrakt med norsk leverandør av brukt saglinje og nødvendig utstyr. Videre ble opplyst at den opprinnelige sammensetning av norske deltakere og deres økonomiske bistand og interesse for prosjektet var endret det siste halvår og i prinsippet opphørt. Det ble fremholdt at de faglig dyktige og ressurssterke norske interessenter hadde vist at de i hovedsak var ute etter rask økonomisk gevinst i stedet for langsiktig samarbeid og økonomisk utvikling for Ustjanskij kommune. Det ville imidlertid bli inngått kontrakt om kjøp av brukt utstyr fra Langmoen på Flisa. Sagbruket ville ved maksimal utnyttelse kunne produsere mellom 25 - 30.000 kbm. ferdigvare pr. år.

I brev fra Utenriksdepartementet til Scandia Trade Consult av januar 1994 ble det minnet om at målsettingen til prosjektet var å tilføre russiske samarbeidspartnere brukt, moderne sagutstyr samt tilføre norsk opplæring og teknologi. Den innsendte rapporten ga svært mangelfulle opplysninger om hva som var oppnådd og hva fremdriftsplanen var. I tillegg var sammensetningen av den norske deltakelsen endret uten at det ble gitt noen opplysninger om hva som var oppnådd og hva fremdriftsplanen var. Departementet gjorde videre oppmerksom på at den innsendte faktura (NOK 327.500) utelukkende var basert på en revisorbekreftet timeliste uten at det var mulig å se hva støttebeløpet var brukt til, og at den derfor ikke var et tilstrekkelig grunnlag til å utbetale ytterligere midler. Utenriksdepartementet ønsket derfor snarest mulig å motta tilfredsstillende dokumentasjon på hva prosjektmidlene så langt var brukt til, med fremdriftsplan og bekreftelse på at prosjektet lot seg realisere og finansiere i henhold til de opprinnelige planer. Det var ikke aktuelt å utbetale mer støtte til prosjektet før slik dokumentasjon var mottatt, og det ville i lys av rapporten bli vurdert å undersøke nærmere om betingelsene for støtte var oppfylt.

I et svarbrev til Utenriksdepartementet samme måned opplyste Scandia Trade Consult at en detaljert rapport om hva som var oppnådd, endelig fremdriftsplan, sammensetting av norsk og russisk deltakelse og forpliktelser, både arbeidsmessig og økonomisk, ville bli utarbeidet når de endelige dokumenter og avtaler var undertegnet av alle parter. Fra russisk side ble det arbeidet med å sluttføre detaljene for å utstede nødvendige avtaledokumenter, også juridisk. I et svarbrev fra Utenriksdepartementet av mai 1994 ble det vist til at departementet ennå ikke hadde mottatt den dokumentasjon det ble anmodet om som grunnlag for utbetaling av tilståtte prosjektmidler og heller ingen fremdriftsplan og bekreftelse på at prosjektet lot seg realisere og finansiere i henhold til de opprinnelige planer.

Departementet fant på denne bakgrunn å måtte trekke tilbake den støtte som det ble gitt tilsagn om i brev av 25.02.93 og som ennå ikke var utbetalt (NOK 400.000).

I brev fra Scandia Trade Consult av mai og juli 1994 ble det orientert om bakgrunnen for at prosjektet var blitt forsinket. Det ble bl.a. pekt på at en hovedårsak hadde vært å løse en del juridiske problemer og rettigheter mellom Redex og Agrointorg, i forbindelse med at Agrointorg overtok som hovedaksjonær. Det var imidlertid besluttet av Agrointorg å opprette en ny bedrift i Ustjanskij form av et aksjeselskap som skulle drive skogavvirkning og trelastproduksjon. Fra Utenriksdepartementet ble det gitt tilbakemelding om at denne informasjon ikke var tilstrekkelig som grunnlag for å endre på beslutningen om å stoppe ytterligere utbetalinger under tilsagnet.

4. Ekstern prosjektvurdering

I brev av desember 1994 engasjerte Utenriksdepartementet firmaet Storvik & Co i Kirkenes - med spesialisering på rådgivning innenfor forretningsvirksomhet i Nordvest-Russland - til å foreta en uavhengig vurdering av spørsmålet om videre støtte til prosjektet. Det ble fremholdt som en bakgrunn at det var bekymringsfullt at prosjektet hadde trukket ut i tid og at det ennå ikke var oppnådd synlige eller målbare resultater.

Storvik & Co pekte på at de som måtte anses som ressursbedriftene på norsk side, Stangeskovene AS og ARE-GRUPPEN AS, hadde blitt borte fra prosjektet. Når disse ikke lenger var med og ikke erstattet av likeverdige partnere, måtte det være på sin plass å revurdere støtten. Bildet på russisk side var noe uklart, men at den russiske part hadde gått til innkjøp av brukt norsk sagbruksutstyr for egne midler tydet på seriøsitet. Russiske myndigheter hadde allokert et 50 mål stort område for sagbruket samt råderett i 20 år over skogsarealer for årlig avvirkning av 70.000 kbm tømmer. De russiske bedriftene hadde selv fremskaffet de økonomiske ressursene for innkjøp av de nødvendige, overhalte sagbruksmaskiner fra Norge samt bygging av produksjonslokalet. Scandia Trade Consult hadde forhandlet, bestilt og betalt for alt nødvendig utstyr for sagbruket. Mesteparten av utstyret var (februar 1995) allerede sendt til Ustjanskij eller skulle sendes om kort tid. Det nye produksjonslokalet for sagbruket var under oppføring og fullt ferdig montert sagbruk ville stå ferdig i mai/juni 1995. Opplæring av operatører innen bladskjøtsel og vedlikehold av sagblad var gjennomført i desember 1994 i Norge. Videre opplæring ville bli gjennomført i Russland i 1995.

Når det gjaldt norske bedrifter som kunne være interessert i et JV-samarbeid med de russiske interessentene, ble dette ikke noe av i første omgang på grunn av ingen egen investeringsvilje og interesse for langsiktig samarbeid fra de selskapene som var inne fra begynnelsen. Av den grunn hadde Scandia Trade Consult hele tiden lett etter norske selskaper som kunne være interesserte, uten at det hittil var inngått noen forpliktende avtale (det var på daværende tidspunkter sonderinger med et navngitt selskap). Det var for øvrig Storvik & Co’s inntrykk at lederen for Scandia Trade Consult hadde gjort en god jobb i å etablere et forhold til sine samarbeidspartnere både på russisk side og norsk side.

Firma Storvik & Co anbefalte på denne bakgrunn at Scandia Trade Consult ble tilstilt de midler som firmaet trengte for å fullføre prosjektet.

5. Sluttbehandlingen av prosjektet.

I lys av prosjektvurderingen fra Storvik & Co, meddelte Utenriksdepartementet i brev til Scandia Trade Consult av mars 1995 at man fant å kunne utbetale det resterende beløp på NOK 400.000 av tilsagnet fra 1993 på NOK 1.300.000.

I mai 1995 var det muntlig kontakt mellom firmaet og UD om de 1,3 mill. kroner som i tilsagnsbrevet ble stilt i utsikt for 1994. Fra departementets side ble det gitt uttrykk for at det ikke var aktuelt å yte ytterligere midler uten at det ble fremmet ny søknad og foretatt en ny vurdering av prosjektet.

I november 1995 sendte Scandia Trade Consult foreløpig sluttrapport og evalueringsskjema for prosjektet. I brev av desember 1995 ba Utenriksdepartementet om at revidert regnskap og endelig sluttrapport ble innsendt snarest mulig, og senest innen 15.01.96. Et revidert regnskap ble mottatt fra revisorfirma Lars Kr. Brevig A.S 23.01.96. Dette viste totale kostnader i perioden 1992-95 på NOK 2.684.676, hvorav NOK 1.868.00 i henhold til timelister og NOK 816.676 i henhold til bilag. Dette innebar at Utenriksdepartementets tilskudd på NOK 1.300.000 utgjorde ca. 50 % av disse utgifter. Evalueringsskjema for prosjektet ble mottatt i desember 1995. Her ble det bl.a. opplyst at sagbruket nå sto produksjonsklart, men 12 måneder senere enn planlagt. Grunnleggende opplæring på sagbruksdrift ble gjennomført i Russland i oktober 1995. Før salgspriser kunne bringes opp på et riktig markedsnivå, måtte ytterligere langsiktig kompetanse og opplæring overføres. Det ble opplyst at man planla en ytterligere utvikling av prosjektet. Det første var å tilføre norskproduserte skogmaskiner, deretter å bygge materialtørker.

Utenriksdepartementets tilskudd på 7.180.000 kroner til firma Bjørn AS for produksjon av trekomponenter for byggebransjen i Arkhangelsk, Russland

1. Søknad i 1992 om prosjekt- og opplæringsstøtte i forbindelse med investering i Arkhangelsk

Bjørn AS er en entreprenørbedrift med hovedkontor i Tromsø. I 1990 dannet Bjørn sammen med tre russiske foretak joint ventureselskapet ROSSNOR i Arkhangelsk, hvor aksjekapitalen var fordelt 50/50 mellom Bjørn og russisk side. ROSSNORs formål var å bygge boliger og andre bygg samt å produsere komponenter for byggeindustrien. Over en periode på 8 år skulle produksjonen komme opp i 800 - 1.000 boliger pr. år. Tilsvarende vekst var planlagt for komponentproduksjonen. Det praktiske samarbeidet var kommet godt i gang. Bjørn AS skulle levere maskiner tilsvarende 9,4 mill. kroner samt bidra med know-how. Russisk side ville bidra med produksjonslokale og tomt. Det var søkt GIEK om garanti for investeringen. Bjørn søkte UD om i alt 8 mill. kroner i støtte, fordelt over årene 1992-95, hvorav 6,8 mill. kroner i opplæringsstøtte og 1,2 mill. kroner i prosjekteringsstøtte.

UDs Øst-Europa sekretariat vurderte søknaden og ga sin vurdering med innstilling i notat av 30.11.92 via Utenriksøkonomisk avdeling III, spesialråd for økonomiske saker og statssekretærene for utenrikssaker og handelssaker. Sekretariatet pekte på at dette var et samarbeidsprosjekt som var kommet langt i forhold til annen norsk innsats. Planene ga inntrykk av å være vel gjennomarbeidet og Bjørn AS hadde nødvendig faglig kompetanse. Prosjektet ville gi varig samhandling mellom aktørene og ha positiv effekt for sysselsettingen ved Bjørn i Tromsø. Både støtte til opplæring og prosjekteringsstøtte var relevant i forhold til Handlingsprogrammet for Øst-Europa. Det forelå en klar opplæringsplan. Kostnadene var muligens satt noe høyt. Geografisk lå virksomheten i prioritert område. Prosjektet var anbefalt i brev fra Troms fylkeskommune. Eksportrådet anbefalte også prosjektet, uten å ta stilling til beløpets størrelse. Øst-Europa sekretariatet konkluderte med at søknaden burde innvilges med til sammen 6,0 mill. kroner, fordelt med 1,5 mill. kroner i 1992, 2,5 mill. kroner i 1993 og 2,0 mill. kroner i 1994. Det kom ikke noen merknader til denne tilrådingen i den videre behandling i Utenriksdepartementet.

Ved brev av 22.12.92 til Bjørn AS meddelte UD at det ville bli stilt til disposisjon for prosjektet et beløp på 1.500.000 kroner i 1993. Ytterligere støtte kunne påregnes med 2.500.000 kroner i 1993 og 2.000.000 kroner i 1994, dvs. til sammen 6,0 mill. kroner under de årlige bevilgninger på statsbudsjettet i denne perioden.

2. Søknad i 1993 om tilskudd til nyinvesteringer

I brev av 25.05.93 og 30.08.93 informerte Bjørn om behovet for nye investeringer til 4,8 mill. kroner, som omfattet fyrkjele og fyringsanlegg, to tørkeanlegg, utstyr til produksjon av termopanglassruter etc. på til sammen 4,8 mill. kroner. For dette formål ble det søkt om et investeringstilskudd fra UD på 1.240.000 kroner.

I departementets vurdering av søknaden ble det vist til at prosjektet er i god gjenge og at de nye investeringene ble ansett som nødvendige. UDs tilskudd burde imidlertid begrenses til 10 % av de nye investeringene, dvs. 480.000 kroner. På denne bakgrunn ble det 20.09.93 gitt et tilsagn til Bjørn på 480.000 kroner som tilskudd til nyinvesteringene.

3. Tilleggssøknad i 1994

Ved brev av 25.07.94 søkte Bjørn om ytterligere 1.700.000 kroner i tilskudd fra UD. Årsaken var at det viste seg påkrevet å forlenge opplæringstiden vesentlig. Dette innebar at "on the job training" under ledelse av norske instruktører måtte fortsette ut 1995. Det var behov for opplæring av russiske medarbeidere innen ledelse, markedsføring/salg, produksjonsplanlegging og innkjøp, økonomistyring og rapportering. I lys av oppståtte problemer mellom de russiske eiere og Bjørn AS ved årsskiftet 1994/95 (jfr. pkt. 4) falt denne søknaden senere bort.

4. Problemer mellom russiske deleiere og Bjørn AS om driften av ROSSNOR

Ved årsskiftet 1994/95 gjennomførte de russiske deleiere i Arkhangelsk en overtakelse av firmaet ROSSNOR uten samtykke eller medvirkning av Bjørn AS. Bl.a. ble den norske administrerende direktør avskjediget og hindret fra å komme inn i bedriften. Den russiske overtakelsen ble bl.a. begrunnet med at driften i 1994 viste stort underskudd, og at de norske eierne holdt de russiske eierne utenfor og med hensikt hadde drevet selskapet slik at det oppsto underskudd og at norsk side dermed kunne komme i posisjon til å overta selskapet.

De oppståtte problemer ble tatt opp av norske myndigheter overfor russiske myndigheter på flere nivåer, bl.a. av daværende kommunalminister Berge ved møte med guvernøren i Arkhangelsk i mars 1995. Samme år reiste Bjørn AS rettssak mot de russiske eierne for å få kjent overtakelsen av ROSSNOR og avskjedigelsen av adm.direktør som rettslig ugyldig. I to rettsinstanser fikk Bjørn AS medhold i sitt klagemål, men det lykkes ikke å få rettsavgjørelsen gjennomført. Departementet stilte etter anmodning til disposisjon 350.000 kroner til Bjørn for ekstraordinære kostnader til juridisk bistand og reiser/opphold i Russland i 1996. Høsten 1996 søkte Bjørn AS om ytterligere økonomisk bistand i forbindelse med oppfølging av saken i Russland. Utenriksdepartementet ga for dette formål et nytt tilskudd på 350.000 kroner.

I brev av 18.05.95 søkte Bjørn AS om 2,2 mill. kroner i støtte til videreføring og videreutvikling av ROSSNOR, herav 1,2 mill.kr. til investerings- og prosjektstøtte og 1,0 mill. kroner til opplæringsstøtte. Bakgrunnen for søknaden var en intensjonsavtale med de russiske eierinteressene om mulig utkjøp av den annen parts aksjer i samforetaket.

Utenriksdepartementet meddelte i sitt svarbrev at dersom det i henhold til inngått intensjonsavtale mellom de norske og russiske eiere av ROSSNOR ble aktuelt for Bjørn AS å overta de russiske partenes eierandel, ville departementet stille til disposisjon 1 mill. kroner som bidrag til å realisere overtakelsen. Av dette tilsagnsbeløp var 300.000 kroner tidligere tilstått, men ikke benyttet investeringstilskudd (ref. pkt. 2). Den russiske part erklærte seg villig til å gjøre bruk av sin kjøpsopsjon, men hadde innen den avtalte frist enten vist seg uvillig eller ute av stand til å fremlegge avtalte finansieringsgararantier og ville heller ikke akseptere den norske kjøpsopsjonen. Den norske part oppfylte alle vilkår for å gjøre bruk av sin kjøpsopsjon. På denne bakgrunn ble saken brakt inn for en voldgiftsdomstol i Moskva. Saken ble senere vunnet av Bjørn AS.

Høsten 1995 ble det avtalt mellom UD/ambassaden i Moskva og guvernøren i Arkhangelsk fylke å nedsette en uavhengig kommisjon for å gå gjennom omtvistede forhold ved ROSSNOR. Det internasjonale konsulentfirmaet Arthur Andersens Moskva-kontor ble gitt i oppdrag å gjennomføre undersøkelsen. For dette formål ble det gitt et tilskudd på 500.000 kroner fra Utenriksdepartementet. Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) skulle gå inn som formell avtalepart på vegne av Utenriksdepartementet i den foreslåtte undersøkelseskommisjonen med guvernøren i Arkhangelsk. På russisk side var det et ønske om at de private parter skulle delta som medlemmer i kommisjonen, noe man på norsk side ikke fant akseptabelt. Det var uenighet også på en rekke andre punkter, herunder et krav fra russisk side om henleggelse av pågående rettslige prosesser (to saker ved arbitrasjeretten i Arkhangelsk og voldgiftssak i Moskva). Det viste seg på denne bakgrunn ikke mulig å gjennomføre den foreslåtte undersøkelseskommisjonen, og de nevnte 500.000 kroner kom følgelig ikke til utbetaling.

5. Oppfølging av Utenriksdepartementets tilskudd til Bjørn AS

I tidsrommet 1992-94 mottok Bjørn AS i alt 6.480.000 kroner i støtte til opplæringstiltak og investeringer ved ROSSNOR-bedriften i Arkhangelsk. I tillegg ble det i 1996 gitt tilsagn om 700.000 kroner til dekning av ekstraordinære kostnader/juridisk assistanse i forbindelse med den russiske konfiskasjon av ROSSNOR. Etter at Nærings- og handelsdepartementet fra og med 1997 overtok ansvaret for tilskudd til næringsprosjekter under Samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa, ble et ytterligere tilskudd på 400.000 kroner gitt fra NHD til Bjørn AS i februar 1997 for dekning av ekstraordinære kostnader.

Under de samlede tilskudd fra Utenriksdepartementet til Bjørn AS på 7.180.000 kroner (dvs. eksklusive det nevnte tilskudd på 400.000 kr. fra NHD), ble i alt 6.868.660 kroner utbetalt i tidsrommet 1993-98. Det ble foretatt delutbetalinger i dette tidsrom med grunnlag i revisorbekreftede regnskap for de aktuelle tidsrom, sammen med statusrapporter som dekket samme tidsrom.

Utenriksdepartementets tilskudd på 375.000 kroner til firma Nikanor AS til bedrifts­etablering i Nikel, Russland for produksjon av blåsemiddel til rensing av stålkonstruksjoner

1. Søknad i 1994 om støtte til forundersøkelse

Nikanors første søknad ble fremmet 30.09.94. Firmaet var en norsk/russisk bedrift som ble etablert i Mo i Rana i 1991. Russisk aksjonær var Petsjenganikel med 50 % og Rana Sandindustri på norsk side med 50 %. Bedriften produserte blåsemiddel med basis i slagg fra nikkelverkene i Russland. Utgangspunktet for søknaden var planer om å etablere et datterselskap i Nikel i Murmansk fylke. Ved å komme nær råstoffkilden ville man kunne forbedre bedriftens lønnsomhet. Det ble gitt et anslag på investeringsbehovet på ca. 3,5 mill. kroner. Planleggingskostnadene ble anslått til ca. 200.000 kroner. I et påfølgende brev i november ble detaljplanleggingen av prosjektet beregnet til 303.750 kroner, herav ble det søkt om tilskudd fra UD på 182.250 kroner.

I 1993 inngikk Utenriksdepartementet en samarbeidsavtale med Norges Eksportråd om faglig vurdering av søknader om næringsutvikling i Sentral- og Øst-Europa. Som ledd i dette samarbeidet foretok Eksportrådet en vurdering av søknaden fra Nikanor. Det ble vist til at bedriftens virksomhet i Norge gikk med underskudd, og Nikanor var interessert i å undersøke muligheten for å flytte produksjonen til Nikel i Russland. Firmaet hadde i 1993 en omsetning på ca. 9 mill. kroner og 5 ansatte. Plan og budsjett for forundersøkelsen syntes realistisk. Investeringene tilknyttet flyttingen var beregnet til ca. 3,5 mill. kroner. Nikanor ville neppe kunne finansiere dette selv, men den russiske partner, Petsjenganikel, hadde ressurser og var interessert i prosjektet. Eksportrådet anså det derfor mulig at hovedprosjektet ville bli realisert hvis forundersøkelsen var positiv. Norges Eksportråd tilrådet at Nikanor ble gitt en støtte på inntil 60 % av firmaets utgifter til forundersøkelse med sikte på etablering av bedrift i Nikel, begrenset oppad til 180.000 kroner.

Søknaden ble besvart ved brev fra Utenriksdepartementet i desember 1994. Her ble det vist til at NOPEF (Det nordiske prosjekteksportfondet i Helsinki) hadde mulighet til å gi støtte til forstudier i form av rentefrie, betingede lån. Under henvisning til forhåndskontakt mellom UD og NOPEF, ble Nikanor anbefalt å sende sin søknad til NOPEF. Det ble samtidig opplyst at Utenriksdepartementet ville kunne vurdere støtte til selve hovedprosjektet på et senere tidspunkt.

2. Søknad i 1995 om investeringstilskudd

Nikanor søkte 24.02.95 om 300.000 kroner i investeringstilskudd. Etter senere kontakt med departementet ble søknaden endret til 175.000 kroner i investeringstilskudd og 125.000 kroner til oppstarting og opplæring. Nikanor opplyste samtidig at det var søkt om et likviditetslån fra SND på 1 mill. kroner for å styrke likviditeten i selskapet i omstillingsperioden. Dessuten var aksjekapitalen i selskapet utvidet med 1,2 mill. kroner. Nikanor opplyste også at det hadde mottatt et tilskudd på 175.000 finske mark fra NOPEF til forundersøkelsen (ref. pkt. 1).

Ved brev av 29.03.95 ga UD tilsagn om et tilskudd på 300.000 kroner til Nikanor. Tilsagnet fordelte seg på 175.000 som tilskudd på 10 % av dokumenterte norske investeringer i fabrikken i Nikel og 125.000 til dekning av etablerings- og opplæringsutgifter. Det kan i denne sammenheng nevnes at det i tidsrommet 1993 - 97 var etablert en ordning med investeringstilskudd under Handlingsprogrammet for Øst-Europa, hvor det kunne gis 10% i tilskudd til investeringer opp til 10 mill. kroner og 5 % i tilskudd for investeringer fra 10 til og med 20 mill. kroner (dvs. maksimum 1,5 mill. kr. for en investering på 20 mill.kr.).

3. Søknad om tilleggsfinansiering

Nikanor søkte i juli 1995 om et tilskudd (evt. lån) på 650.000 kroner. Søknaden tok sitt utgangspunkt i at produksjonen i Mo i Rana hadde stoppet opp i februar, men montering av utstyr og oppstart i Nikel hadde blitt forsinket i forhold til planlagt driftsstart 1. mai på grunn av at enkelte russiske godkjennelser kom sent. Dessuten hadde finansieringen av prosjektet vært vanskelig. Så lenge produksjonen ikke var i gang hadde Nikanor månedlige underskudd på 130.000 kroner, og søknaden til UD omfattet dekning av underskudd i en 5-måneders periode.

I brev fra Utenriksdepartementet av 25.07.95 ble søknaden fra Nikanor avslått. Begrunnelsen var at de kostnader som påløper på norsk side som følge av oppstått forsinkelse ikke var støtteberettiget.

4. Oppfølging av tilsagnet på 300.000 kroner

Ved brev av 22.09.95 informerte Nikanor om at samlede kostnader til prosjektet nå beløp seg til 1.722.125 kroner, og ba på denne bakgrunn om at UDs tilskudd på 300.000 kroner ble utbetalt. Revisor Coopers & Lybrand bekreftet ved brev av 18.09.95 at det i regnskapet til Nikanor AS pr. 30.07.95 var kostnadsført 1.722.125 kroner som vedrørte prosjektet.

På denne bakgrunn overførte UD i september 1995 tilskuddet på 300.000 kroner til Nikanor.

5. Søknad om opplæringstilskudd i forbindelse med etablering og igangkjøring av Nikanors produksjonsfilial i Nikel

Ved brev av 29.11.95 informerte Nikanor om forsinkelsene i prosjektet, som hovedsakelig var forårsaket av en rekke byråkratiske hindringer i Russland. Det ble samtidig opplyst at opplæringen av russiske medarbeidere var langt mer omfattende enn opprinnelig planlagt. Det var således planlagt et opplæringsprogram innen regnskap, EDB, økonomi-/produksjonsstyring, salgsopplæring og tollbehandling. Disse kostnadene var budsjettert til 704.850 kroner, hvorav det ble søkt om et tilskudd på 700.000 kroner fra UD.

Norges Eksportråd vurderte søknaden og anbefalte at det ble gitt en støtte på inntil 50 % av firmaets utgifter til opplæring av selgere, begrenset oppad til 75.000 kroner. Ved brev av 18.12.95 meddelte UD søker at det ville bli gitt et tilskudd på 75.000 kroner for dekning av inntil 50 % av kostnadene.

I brev av 12.02.96 informerte Nikanor om at kostnader for 153.396 nå var påløpt og ba om utbetaling av tilskuddet på 75.000 kroner. Det ble samtidig innsendt en statusrapport for prosjektet. Videre ble mottatt utfylt evalueringsskjema, som forutsatt i betingelsene i tilsagnsbrevet. Revisorfirmaet Coopers & Lybrand bekreftet ved brev av 09.02.96 at 153.396 kroner var påløpt for opplæringskostnader. Tilskuddet på 75.000 kroner ble på denne bakgrunn utbetalt til Nikanor senere samme måned.

Utenriksdepartementets tilskudd på 2.700.000 kroner til Moelven Treindustri Gruppen for etablering av trevarefabrikk og tømmerav­virking i St.Petersburg-regionen i Russland

1. Om søknad og tilskudd i 1994 til trevarefabrikk

I mars 1994 søkte NOR EAST EXPO AS (del av Moelven Treindustri Gruppen AS), heretter omtalt som Moelven, om tilskudd fra Utenriksdepartementet v/ Handlingsprogrammet for Øst-Europa på 6.500.000 kroner. Dette beløp fordelte seg med 5 mill. kroner som et prosjekteringstilskudd (inkl. opplæring, produktutvikling og økonomistyring) over de to første driftsår og 1,5 mill. kroner som investeringstilskudd av en samlet investering på 13,7 mill. kroner. Det var Moelvens målsetting å etablere en trevarefabrikk ca. 200 km øst for St.Petersburg, basert på vestlig teknologi og kompetanse. Russisk samarbeidspartner var Energomashstroi JSC, og firmaet JSC Norlink var etablert på 50/50 basis. Moelven hadde høsten 1993 fått gjennomført en markedsanalyse for treindustri i Leningrad-regionen. Denne viste at det skulle være et grunnlag for satsing på et enkelt, men moderne industrianlegg for produksjon av paneler, gulvbord og vinduer i vestlig kvalitet.

Søknaden fra Moelven ble vurdert av Norges Eksportråd, som ledd i samarbeidsavtalen mellom Utenriksdepartementet og Eksportrådet om vurdering av søknader om støtte til næringsprosjekter under Handlingsprogrammet for Øst-Europa. Eksportrådet fremholdt at til tross for at Moelven hadde hatt store økonomiske problemer og fortsatt hadde noe begrensede ressurser, var det ingen tvil om at firmaet hadde meget gode kvalifikasjoner og forutsetninger for å bygge opp en trevarefabrikk i Russland. Av den samlede investering var det opplyst at 5 mill. kroner skulle komme fra Moelven. Dette skulle tilsi at investeringsstøtten skulle bli på maksimum 500.000 kroner (regelen var 10 % i investeringstilskudd for investeringer opp til 10 mill. kroner og 5 % fra 10 til 20 mill. kroner). Ellers var utgiftene til opplæring normalt støtteverdig. Eksportrådet konkluderte med at det kunne gis en investeringsstøtte på 10 % / 500.000 kroner og en opplæringsstøtte på 1.200.000 kroner, dvs. totalt maksimum 1,7 mill. kroner

Utenriksdepartementets Øst-Europa sekretariat fremmet saken via Utenriksøkonomisk avdeling III og spesialråd for økonomiske saker til statssekretæren for handelssaker i mai 1994. Det ble pekt på at Moelvens anstrengelser for å etablere seg med trebearbeidende industri i Russland så langt har ført til en posisjonering som synes å ville gi positive resultater i form av forpliktende samarbeid om bearbeiding /produksjon. Et engasjement i husprosjektet i Luga (prosjekt for bygging av boliger for russiske militære som var trukket ut av Baltikum) ville kunne føre til betydelige oppdrag på kommersiell basis. Videre ble henvist til at et økt engasjement av Moelven ville kunne gi innpass for andre deler av norsk industri. Prosjektet ble vurdert som støtteverdig og det ble anbefalt støttet i tråd med ovennevnte tilråding fra Norges Eksportråd. Det fremkom ingen merknader til denne tilråding i den videre behandling av saken internt i Utenriksdepartementet. Ved brev av 07.06.94 ble det således meddelt til Moelven at 1.700.000 kroner ble stilt til disposisjon for prosjektet, fordelt med 500.000 kroner / 10 % i investeringstilskudd og 1.200.000 kroner for dokumenterte utgifter til opplæring og oppstarting av fabrikken.

I desember 1995 informerte Moelven om at samarbeidspartneren Energomashstroi sa nei til å sluttføre investeringsprogrammet i Budogosj. Det ble på denne bakgrunn besluttet å avvikle Moelven Budogosj AO. Moelven ønsket imidlertid å gjennomføre trevare-fabrikken sammen med en annen industriell russisk partner i Leningrad fylke og med støtte fra EBRDs investeringsfond. Moelven ba om Utenriksdepartementets godkjennelse av bruk av ubenyttet bevilgning (750.000 kr) til realisering av det nye prosjektet. I brev av 03.01.96 godkjente Utenriksdepartementet at tilsagnet av juni 1994 kunne overføres til det nye prosjektet. Dersom det innen utgangen av 1. kvartal ikke var bekreftet at prosjektet kunne videreføres med ny russisk samarbeidspartner, ville de allerede utbetalte midler bli å tilbakebetale til UD. Ved brev av 26.03.96 bekreftet Moelven at prosjektet ville bli gjennomført i samarbeid med partnerne Nord-Kemp Ltd. og EBRDs investeringsfond for St.Petersburg, med en aksjekapital på USD 3.450.00 fordelt med 1/3 på hver av de nevnte aksjonærer.

2. Søknad og tilskudd i 1995 til skogavvirkningsprosjekt

Våren 1995 søkte Moelven om støtte til etablering av samforetaket Moelven Podporosje. Totale kostnader til forprosjektering og opplæring var beregnet til 4,55 mill. kroner, hvorav det ble søkt om 2.275.000 kroner i tilskudd fra UD. Formålet var å etablere et eget selskap for tømmeravvirking i samarbeid med russiske partnere i Leningrad fylke. Firmaet skulle eies 70 % av Moelven Norge, 20 % av Moelven Budogosj (trevarefabrikken) og 10 % av et lokalt firma i Podporosje. Moelvens investering skulle bestå i leveranser av motorsager, verktøy, lastebærer, traktor og tømmerbil, med beregnede kostnader på 5,6 mill. kroner. Det var budsjettert med et overskudd i samforetaket fra annet driftsår.

I sin vurdering pekte Norges Eksportråd på at både plan og budsjett for tiltaket var mangelfull. Av de positive sider ved prosjektet, pekte Eksportrådet på at Moelven utvilsomt var kvalifisert for prosjektet, og mer moderne tømmeravvirking ville utvilsomt være nyttig for Russland. Det burde tas i betraktning at Moelven tidligere hadde mottatt 1,7 mill. kroner i støtte til trevarefabrikken (ref. pkt. 1) og forut for det i alt hadde mottatt 5 mill. kroner til prosjektvirksomhet i Russland under Handlingsprogrammet for Øst-Europa. Det burde stilles klare forutsetninger for ytterligere støtte til Moelven. Norges Eksportråd anbefalte at Moelven ble gitt en støtte på 10 % av firmaets egen investering i Moelven Podporosje, begrenset oppad til 200.000 kroner, samt inntil 50 % /1 mill. kroner av etablerings- og opplæringskostnadene.

Ved Utenriksdepartementets brev av 22.05.95 ble det gitt et tilsagn om tilskudd på 1 million kroner til prosjektet, hvorav 200.000 kroner som tilskudd på 10 % av Moelvens egne investeringer. Etablerings- og opplæringskostnader ble støttet med 50 % av kostnadene, begrenset oppad til 800.000 kroner. Det ble stilt de vanlige krav om revisorbekreftet regnskap, sluttrapport og evalueringsskjema ved avslutningen av prosjektet.

3. Oppfølging av tilsagn til Moelven Treindustri Gruppen As

Moelven avga fremdriftsrapporter om utviklingen av de to prosjektene i henhold til vilkårene i tilsagnsbrevet. Ved fremleggelse av revisorbekreftede regnskapsoversikter ble det foretatt delutbetalinger til de to prosjektene. Siste utbetaling under tilsagnet på 1,7 mill. kroner til trevarefabrikken ble foretatt i september 1996, samtidig som revisorbekreftet regnskap og sluttrapport ble mottatt i Utenriksdepartementet. For støtten på 1 mill. kroner til tømmeravvirkningsselskapet i Podporosje ble siste utbetaling foretatt i mai 1997, samtidig med mottak av utfylt evalueringsskjema.

Om Utenriksdepartementets tilskudd på 1.834.500 kroner til Pomor Invest AS til forprosjekt og opplæringstiltak for bakeri i Murmansk, Russland

1. Støtte i 1996 til forprosjekt med 334.500 kroner

Pomor Plus AS ble etablert høsten 1993 med formål å etablere og drive næringsvirksomhet i Russland. Firmaet var initiativtaker og hovedaksjonær i JV Pomor Pekar - et bakeri etablert i Nikel som hadde vært i drift siden mars 1995. Tanken bak Murmansk-prosjektet var å etablere et industrielt bakeri i Murmansk med en kapasitet på 15-20 tonn pr. tre skift. Bakeriet var tenkt lokalisert i leide lokaler i utkanten av byen, og med 60-70 ansatte ved full drift. En ville satse på brukt, velholdt produksjonsutstyr. Bakeriet ville bli etablert som et 100 % norskeiet selskap. Et nøkkelferdig anlegg var beregnet til 4-5 mill. kroner. Pomor Invest AS (under stiftelse) søkte om 1.907.000 kroner til gjennomføring av forprosjektet. Det ble vist til at Pomor Plus tidligere var blitt innvilget et tilskudd på 334.500 kroner til etablering av et lite, håndverksbasert bakeri i Zapoljarnij. Dersom Murmansk-prosjektet ble realisert, ble det sett som uaktuelt også å bygge i Zapoljarnij, og netto søknadsbeløp kunne da reduseres til 1.572.500 kroner.

Utenriksdepartementet svarte i juni 1996 at prosjektet ble vurdert som interessant og støtteverdig. Departementet samtykket i at den tidligere støtten til Zapoljarnij-prosjektet på 334.500 kroner ble overført som støtte til det nye prosjektet i Murmansk. UD ville i tillegg vurdere å gi en mindre støtte til opplæring av lokalt ansatte i Murmansk, men ba om det for kostnader til forberedende arbeid, så som utarbeidelse av forretningsplan, markedsundersøkelser etc, først ble sendt søknad om støtte til Nordisk Prosjekteksportfond (NOPEF).

Pomor Invest informerte i juli 1996 om at NOPEF hadde opplyst at tiltaket ikke var låneberettiget under NOPEFs programmer. På denne bakgrunn søkte Pomor Invest UD om 360.000 kroner i støtte av samlede opplæringskostnader på 480.000 kroner. I august 1996 trakk Pomor Plus denne søknaden tilbake.

I oktober 1996 sendte Pomor Plus rapport for forprosjektet og revisorbekreftelse på samlede utgifter på 742.822 kroner, herunder kalkulerte kostnader for eget arbeid på 560.000 kroner. Tilsagnsbeløpet på 334.500 kroner ble deretter utbetalt til Pomor Plus.

Et evalueringsskjema for forprosjektet ble mottatt i november 1996.

2. Støtte i 1998 til opplæring ved bakeriet i Murmansk med 1.000.000 kroner

Pomor Invest AS fremmet i mars 1998 søknad om 1 mill. kroner i støtte av samlede utgifter på 1.759.864 til opplæringstiltak i forbindelse med etablering av bakeriet i Murmansk. Bakeriet ble lokalisert til SIVAs næringspark i Murmansk, etter at andre lokaliteter først var kartlagt. Etableringen av bakeriet var vel et år forsinket i forhold til opprinnelig plan, noe som medførte at prosjektets kostnadsramme økte. Samlet egenkapital til prosjektet ble opplyst å beløpe seg til 4.140.000 kroner, herav 2.500.000 fra private investorer. Samlede kostnader for bakeriprosjektet ble opplyst å beløpe seg til 9,45 mill. kroner.

I brev fra Utenriksdepartementet av 24.04.98 ble det gitt tilsagn om tilskudd på 60 % av de samlede kostnader til opplæringstiltak for russisk personell, begrenset oppad til 1.000.000 kroner. I juni 1998 ble det utbetalt et forskudd på 75 % av tilsagnet, i samsvar med betingelsene i tilsagnsbrevet.

I april 1999 mottok UD evalueringsskjema og revisorbekreftelse for prosjektregnskapet. Samlede kostnader for opplæringstiltakene beløp seg til 2.827.748 kroner. Deretter utbetalte departementet de siste 25 % av tilskuddet til Pomor Invest.

3. Støtte i 1999 til videreføring av opplærings­program med 500.000 kroner

I april 1999 søkte Pomor Invest om ytterligere 1 mill. kroner i støtte til videreføring av opplæringsprogrammet overfor de ca. 70 ansatte ved datterselskapet ZAO Pomorski Pekar i Murmansk. Det ble samtidig pekt på at den alvorlige krisen i russisk økonomi høsten 1998 representerte betydelige utfordringer for driften i Murmansk (inntekter i rubler som falt til ca. 1/3 av sin tidligere verdi og en betydelig del av kostnadene i norske kroner). I brev av juli 1999 ble de negative konsekvenser av krisen i russisk økonomi ytterligere utdypet, og viste til at firmaet uten ytterligere finansiering fra norsk side kunne stå foran en alvorlig likviditetskrise.

I brev av august 1999 ga Utenriksdepartementet tilsagn om støtte til opplæringstiltak med 500.000 kroner. Før dette tilskuddet kunne utbetales måtte det fremlegges detaljert budsjett for opplæringsprogrammet. Videre forutsettes en plan for finansiering av hele kapitalbehovet, inklusive bidrag fra private finansieringskilder. Det ble videre meddelt til Pomor Invest at ytterligere økonomisk støtte ikke kunne påregnes.

En redegjørelse og budsjett for opplæringsplanen ble mottatt fra Pomor Invest i september, og deretter ble det utbetalt 75 % av tilsagnet som forskudd. Når det gjaldt fullfinansieringen av prosjektet, opplyste firmaet at det foregikk et arbeid i styret med den langsiktige finansieringen av virksomheten. Det ble forutsatt at den manglende andelen fra UD (reduksjon med 500.000 kr. i forhold til tilsagnsbeløpet) skulle dekkes i form av ny egenkapital eller egen inntjening på driften.

Som det fremgår av punkt 4, gikk Pomor Invest konkurs i løpet av 2000, og de siste 25 % av tilsagnet på 500.000 kroner ble ikke utbetalt.

4. Søknader i 2000 i tilknytning til den vanskelige finansielle situasjonen i Pomor Invest

I mars 2000 søkte Pomor Invest om ytterligere 1.250.000 kroner til opplæringsprogrammet ved bakeriet i Murmansk. Overfor SIVA arbeidet firmaet parallelt med å oppnå en reduksjon av leiekostnadene ved næringsparken i Murmansk. Leien var fastsatt i norske kroner og var blitt vesentlig høyere enn budsjettert som følge av den kraftige rubeldevalueringen høsten 1998.

I Utenriksdepartementets svarbrev av 17.03.00 ble det vist til de tidligere tilskudd til opplæringsaktivitetene med til sammen 1,5 mill. kroner. Det var i 1999 signalisert at ytterligere støtte ikke var aktuell. Dersom det skulle være aktuelt å vurdere ytterligere støtte, måtte departementet få tilsendt regnskap for virksomheten i 1999 og 2000, inklusive likviditetsbudsjett. Slikt materiale ble ikke mottatt i departementet.

I mai 2000 informerte Pomor Invest om at bakeriet i Murmansk trolig måtte innstilles og oppbud begjæres i lys av den vanskelige økonomiske situasjonen, som i hovedsak skyldtes den økte husleiebelastningen på grunn av rubelens sterke devaluering. På denne ­bakgrunn måtte selskapet kraftig og raskt omstilles for å legge et sunt grunnlag for videre utvikling og vekst. Konkret ble det søkt om et tilskudd fra UD på 3 mill. kroner. I brev av 15.05.00 svarte Utenriksdepartementet at man i utgangspunktet var innstilt på å vurdere en mindre engangsstøtte til nødvendig omstilling for at driften kunne fortsette. Det måtte imidlertid foreligge en avklaring mellom SIVA, SND og Pomor Invest om spørsmål vedrørende videre drift av bakeriet på et kommersielt forsvarlig grunnlag. En langsiktig støtte til driften av bakeriet ville ikke under noen omstendighet være aktuelt.

Det viste seg sommeren/høsten 2000 at det ikke var et økonomisk grunnlag for videre drift av Pomor Invests bakeri i Murmansk, og firmaet gikk deretter konkurs.

Undervedlegg 7: Brev fra Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) til Nærings- og handelsdepartementet, datert 10. november2000

Pandestor m.m.

Det vises til telefaks mottatt 09.11.00.

GIEK har ikke hatt befatning med saken som gjelder Pandestor. Når det gjelder Pomor Invest har GIEK ingen direkte befatning med den saken, men GIEK har utstedt investeringsgaranti vedrørende SIVAs næringspark i Russland, hvor Pomor Invest var største leietaker. I de tre andre sakene det vises til i ovennevnte telefaks har GIEK utstedt investeringsgaranti. Disse beskrives nærmere i det følgende:

Det presiseres at det kun er politisk risiko som dekkes gjennom investeringsgarantier. Selv om det er investoren selv som bærer den kommersielle risikoen, vektlegger GIEK i behandlingen av søknader om investeringsgaranti at investorene er seriøse, og at prosjektet synes å ha et kommersielt potensial. GIEK foretar imidlertid ikke en dyptgående vurdering av den kommersielle risikoen av det enkelte prosjekt.

Bjørn AS

GIEK mottok søknad om investeringsgaranti for prosjektet første gang 31.07.92. Prosjektet gjaldt investering i JV-selskapet S/P Rossnor i Arkhangelsk, hvor Bjørn AS skulle eie 50%. Formålet med Rossnor var å bygge boliger og andre bygg i Arkhangelsk-området. De øvrige eierne i selskapet var The Limited Partner-ship TORO (8,33 %) og JSC Arkhangelskgrazhdan-rekonstruktsia (41,67 %).

Søknaden omfattet investeringer for MNOK 14, og GIEK ga i april 1993 tilsagn om 90% dekning for politisk risiko. Fornyet søknad ble behandlet i GIEK på nytt i april 1994 da det forrige tilsagnet var utløpt. Nytt tilsagn ble utstedt, med 90% dekning for politisk risiko av investeringen på NOK 11 717 500. Garantiperioden var 10 år. Investeringen skjedde i form av maskiner og utstyr, samt et ansvarlig lån på NOK 2 317 500. Polise pålydende samme beløp ble utstedt i juni 1994.

Det oppsto problemer i prosjektet på grunn av at Bjørns JV-partner kuppet bedriften, og stengte Bjørn AS ute fra denne. Det ble gjennomført en rekke rettssaker i Russland, hvor utfallet i alle gikk i favør av Bjørn AS. Dommene har imidlertid vist seg umulige å fullbyrde, og GIEK har betalt ut erstatning til investor på til sammen MNOK 9,7. I tillegg har det påløpt ikke ubetydelige kostnader forbundet med gjenvinningsarbeidet i saken. GIEK har fremdeles håp om å gjenvinne deler av tapet i prosjektet.

Nikanor Invest og Trading AS

GIEK mottok i mars 1995 søknad om investeringsgaranti fra Nikanor Invest AS. Prosjektet omfattet flytting og re-etablering av produksjonsanlegg for blåsesand, og omfattet investeringer for MNOK 1,25. Produksjonsanlegget skulle registreres som russisk filial av det norske Nikanor AS.

GIEK gav i juni 1995 tilsagn om 90% dekning for politisk risiko, med en garantiperiode på inntil 10 år. Polise ble utstedt i mai 1996, og premie for det første året ble betalt. Da GIEK, etter gjentatte purringer, ikke har mottatt premie for 1997, har garantien bortfalt.

Vi har i ettertid mottatt henvendelse fra selskapets advokat, hvor det ble antydet at det hadde oppstått tap i prosjektet, og at den russiske filialen var avviklet. GIEK opplyste at dersom tap var oppstått i en periode hvor premie ikke var betalt, ville GIEK ikke kunne erstatte dette, men at vi selvsagt ville behandle et evt. krav. Slikt krav er ikke mottatt i saken. Saken anses for avsluttet.

Moelven Industrier AS

Søknad om investeringsgaranti for en investering på MNOK 8,7 ble mottatt i november 1994. Moelven Industrier skulle etablere en trevarefabrikk som et JV-selskap med Energomashstroi, hvor hver part skulle eie 50%. Tilsagn om 90% dekning for politisk uro over 15 år ble utstedt i desember 1994. Polise ble utstedt august 1995. Premie ble betalt for første året.

Etter at polise var utstedt, men før investeringen skjedde, ble prosjektet omformulert da Energomashstroi måtte trekke seg grunnet finansielle problemer. I stedet skulle EBRD inn i prosjektet med en eierandel på 32,26%, mens Moelven Nor East AS og Nord Kemp Ltd. skulle hver ha 33,33%. Før GIEK fikk nødvendige opplysninger for å behandle saken på nytt, ble vi bedt om å avvente videre behandling, da det hadde oppstått uforutsette vanskeligheter med den russiske partneren Nord-Kemp. Dette var i november 1996 , og GIEK har ikke mottatt ytterligere opplysninger siden da. Utstedt polise ble registrert som bortfalt i mars 1997.

Dersom det er ønskelig med ytterligere opplysninger, vennligst ta kontakt.

Undervedlegg 8: Protokoll fra møtet mellom Statens nærings-og distriktsutviklingsfond (SND) og Kammeret for utenrikshandeli Moskva Agrointorg, datert 2. februar 1996

During an official visit to Norway from January 28 to February 2 1996, at the invitation of the Norwegian Industrial and Regional Development Fund, SND, a delegation from the state enterprise Foreign Trade House Agrointorg, Moscow, Russia, headed by its General Director, Mr. I. N. Diakov, and SND, Oslo, Norway, in the person of its General Director, Mr. Tore Tønne, have signed the present protocol for the following:

I

The delegation visited the Norwegian companies Global Fish AS and Vartdal in Ålesund, and the wood-processing and logging company Moelven Brug AS and Biri.

The delegation met with the Mr. Frode Alhaug, Chairman of the Board, SND, and Mr. Tore Tønne, President, SND, and other high ranking officials from the SND and from the Norwegian business community, as well as with representatives of the Ministry of Foreign Affairs, Norway, the Norwegian Export Council, Christiania Bank and Handelsbank. All the above meetings were organised and attended by SND.

SND has brought up and Agrointorg took note of the problems connected with the Rossnor project in Archangelsk. Agrointorg kindly offers to advise the Norwegian partners in the project on legal matters.

The delegation also conducted extensive talks with the First Secretary of the Norwegian Trade Union Movement (LO), Mr. Jan Balstad.

II

Agrointorg and SND exchanged views on a wide range of possible co-operation in various fields of trade and production, especially in fisheries and forestry.

The parties have agreed that with the assistance of SND, Agrointorg authorised by the government of Moscow to implement an important programme of evenly stocking and supplying the city and its region (17m consumers) with these products, will be able to find reliable partners on the Norwegian fish market.

As a first concrete step in this sphere, Agrointorg under the auspices of SND signed a contract with Global Fish AS for the delivery of 1 200 tonnes of mackerel and herring during the month of February 1996. Another contract for a first trial delivery to Moscow of 20 tonnes of saithe was signed with Vartdal.

A framework contract with Global Fish AS for deliveries to Moscow of 10.000 tonnes of red fish, capelin, mackerel and herring during 1996 may also serveas a proof of commercial ties which have been just established between Agrointorg and Norwegian fishing Companies.

SND confirms its readiness to render Agrointorg assistance in its search for Norwegian partners for futher promotion of Norwegian fish products to the market of the city of Moscow and Russia.

III

At the meetings in the SND, Agrointorg informed about Agrointorg"s investments into saw-milling and wood-processing enterprises in Ustiyansk (Archangelsk Region). Equipment for this venture was supplied by a Norwegian company. The Ustiyansk saw mill has already commenced producing planks for export. To make these products more competetive and up to West- European Standards, Agrointorg plans further investments in the two-three boilers, drying chambers, sorting equipment, better packing technology, barking machines and more advanced deep wood-processing machinery.

To help Agrointorg implement these plans SND kindly offers its assistance in presenting to Agrointorg some Norwegian companies engaged in manufactoring, supplying and/or installing the mentioned equipment. On the basis of the new technologies. Agrointorg would be able to manufacture plinths, window-frames, cornices, parquet, surfaced planks, doors, etc., which are in high demand on Moscow and Russian markets.

Agrointorg further plans purchases of harvesters necessary for the Ustiyansk project. At the meetings in SND, Agrointorg expressed its interest in buying from a Russian-Norwegian company second-hand equipment currently located on the station of Vanino (Far East, Russia).

SND kindly gave its agreement to help Agrointorg in further contacts with the firm wich owns this equipment. In case of contracts being obtained, SND will consider the possibilities of co-financing.

Co-operation and educational support with regard to Trade Unions activities were furthermore discussed at meeting with LO.

IV

The parties agreed on the following:

• 1. Agrointorg and SND are on a mutual basis interested in developing co-operation in the fields of forestry and fishing and possible SND support financing.

• 2. Agrointorg invites a delegation from SND to visit Moscow and Ustiyansk region to evaluate the Ustiyansk project and work out a proper programme for transfer of technology and expertise.

• 3. Agrointorg undertakes to support SND with consultancy and technical advice with regards to other possible engagements and projects in Russia.

• 4. SND on its part would do otherwise in Norway, as well as promote Agrointorg on the Norwegian Market, and present possible, reliable partners.