Distriktsfjernsyn i Nordland

Bakgrunn

Høsten 1994 ble "Nordnytt" etablert som den andre distriktsfjernsyns-sendingen i NRK-systemet. "Nordnytt" er et samarbeidsprosjekt mellom Nordland, Troms og Finnmark. Tromsø ble valgt som sendested for sendingen fordi kontoret var det eneste som på det tidspunkt hadde ressurser til å få sendingen på lufta. Nordland er største bidragsyter til sendingen med i gjennomsnitt 40 prosent av reportasjestoffet til sendingen.

Nord-Norge ble tidlig sett på som en for stor region til å ha bare en sending, og styret i NRK vedtok i april 1994 at Nordland skulle skilles ut som egen region for distriktsfjernsyn. Styret tok da sikte på å bygge ut distriktsfjernsynet i 10 regioner, siden kom også Østfold til, slik at planen var å bygge ut distriktsfjernsynet i til sammen 11 regioner. 9 regioner er etterhvert blitt utbygd, mens Nordland og Østfold har fått nye hus og nytt topp-moderne utstyr for å sende, men ikke penger til stillinger og drift. Fullførelsen av disse to prosjektene ble utsatt på utbestemt tid av styret i NRK i desember 1998 etter forslag fra kringkastingssjefen.

Ønsket om eget distriktsfjernsyn i Nordland er flere ganger tatt opp av Distriktsprogramrådet i Nordland og av fylkestinget i Nordland etter forslag fra Høyre.

Saksgangen

Distriktsprogramrådet i Nordland engasjerte seg sterkt i forhold til Stortinget for å få til en lisensøking som kunne gjøre utbyggingen mulig etter at NRK besluttet å skille ut Nordland som egen region for distriktsfjernsynssendinger i 1996:

"I 1996 er det planen å skilje ut Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland i eigne regionar. Det føreset ei lisensauke på 30 kroner. NRKs utbygging av distriktsfjernsyn vil da vere sluttført. " (NRKs årsmelding for 1994-96 s. 62).

I forhandlingene med Kulturkomiteen i Stortinget om øking av kringkastingsavgiften for 1996 ble det fra NRKs side sagt at dersom NRK fikk penger til å bygge ut distriktsfjernsynet i Nordland skulle NRK også bygge ut distriktsfjernsynet i Østfold over eget budsjett. Dette gikk komiteen med på og flertallet - alle unntatt Høyre og rep. Roy Wetterstad, uttaler i Budsjett-innst. S. nr. 2 for 1995-1996, kap. 334 - film og medieformål:

"Dette flertallet er kjent med at en del regioner blir svært store og ønsker å øke lisensen for å fortsette den utbygging mot mindre regioner som ansees som mer hensiktsmessig av NRK. Dette flertallet vil derfor foreslå å øke lisensen med ytterligere 20 kroner for å videreføre NRKs utbygging av distriktskontorene".

Stortinget vedtok å øke lisensen med i alt 35 kroner - og dermed skulle alt ligge til rette for utbygging også i Nordland. Møre og Romsdal og Rogaland ble utbygd og kom på lufta med egne sendinger i 1997, mens Nordland og Østfold ble utsatt.

I neste års budsjettbehandling av NRK-lisensen kom diskusjonen om differensiering av lisensen opp etter innføringen av NRK 2 som mange seere, særlig i distriktene, ikke kan ta inn.

Det samme komiteflertall uttaler i Budsjett-innst. S. 2 for 1996-1997:

"Dette flertallet minner om at den foreslåtte lisens­økingen skal gå til å etablere flere distriktssendinger på fjernsyn, først og fremst NRK Østfold som må utsettes dersom en differensiering foretaes".

Lisensøkingen ble denne gang på 40 kroner. Hvorfor kun Østfold er nevnt spesielt av komiteen og ikke Nordland er usikkert, men kanskje regnet Stortinget med at utbyggingen i Nordland ville gå sin gang etter den forrige lisensøkingen. Det er i alle fall viktig å merke seg at NRK hele tiden har plassert Nordland foran Østfold i utbyggingsplanen. Det er derfor sett fra Nordlands side bekymringsfullt at i de politiske reaksjoner som er kommet etter at sendingene ble utsatt på ubestemt tid har det stort sett handlet om Østfold, mens Nordland knapt er nevnt. Det er derfor viktig å understreke at saken gjelder begge fylker der utbyggingen i Østfold kommer etter den foreslåtte utbyggingen i Nordland.

I ettertid

har de planlagte sendingene i Nordland og Østfold blitt utsatt fire ganger. De skulle først på lufta i mars 98 - så i november 98 - så fikk Nordland skriftlig løfte fra kringkastingssjefen om at sendedatoen var fastsatt til 16. august 1999. Østfold fikk det samme løftet muntlig. Dette løftet ble brutt da styret i NRK i desember 1998 utsatte sendingene på ubestemt tid og bestemte at hovedsatsingen for NRK i 1999 skulle være innføringen av morgen-fjernsyn fra samme dato. Det ble samtidig satt av en pott på 6 mill. kroner på NRKs 1999-budsjett til Nord-Norge-regionen og NRK 4-regionen (Telemark,Buskerud,Vestfold og Østfold) for deltagelse i det nye prosjektet. Det må her bemerkes at det å være fast leverandør til morgen-fjernsynet ikke kan sammenliknes med det å få egne sendinger. Kringkastingsmessig er det er veldig forskjell når det gjelder kravene til kompetanse, stillinger og utstyrsbehov.

Situasjonen i dag er altså at det står nye distriktskontorbygg i Bodø og Fredrikstad med nytt produksjonsutstyr som er skreddersydd for distriktsfjernsyn, mens sendingene fortsatt er i det blå. Det er grunn til å frykte at kontorene kan miste det nye tv-utstyret de har fått dersom det ikke blir noe av den planlagte produksjonen, og dermed bli satt mange år tilbake utstyrsmessig.

Kravet fra distriktsprogramrådene i Nordland og Østfold er at NRK fastsetter en ny forpliktende dato for sendingene - i samsvar med de lisensøkinger NRK har fått til dette formålet.

På den annen side er det også klart at NRK allerede har brukt betydelige ressurser til utbygging i Bodø og Fredrikstad. Men det er viktig å huske at lisenspengene til utbygging i distriktene ikke er "brukt opp". En lisens­øking er som kjent en varig øking av NRKs inntekter som selskapet vil nyte godt av så lenge lisensordningen består.