Høsten 1994 ble "Nordnytt" etablert
som den andre distriktsfjernsyns-sendingen i NRK-systemet. "Nordnytt"
er et samarbeidsprosjekt mellom Nordland, Troms og Finnmark. Tromsø ble
valgt som sendested for sendingen fordi kontoret var det eneste
som på det tidspunkt hadde ressurser til å få sendingen
på lufta. Nordland er største bidragsyter til
sendingen med i gjennomsnitt 40 prosent av reportasjestoffet til
sendingen.
Nord-Norge ble tidlig sett på som en
for stor region til å ha bare en sending, og styret i NRK
vedtok i april 1994 at Nordland skulle skilles ut som egen region
for distriktsfjernsyn. Styret tok da sikte på å bygge
ut distriktsfjernsynet i 10 regioner, siden kom også Østfold til,
slik at planen var å bygge ut distriktsfjernsynet i til sammen
11 regioner. 9 regioner er etterhvert blitt utbygd, mens Nordland
og Østfold har fått nye hus og nytt topp-moderne
utstyr for å sende, men ikke penger til stillinger og drift.
Fullførelsen av disse to prosjektene ble utsatt på utbestemt
tid av styret i NRK i desember 1998 etter forslag fra kringkastingssjefen.
Ønsket om eget distriktsfjernsyn i
Nordland er flere ganger tatt opp av Distriktsprogramrådet
i Nordland og av fylkestinget i Nordland etter forslag fra Høyre.
Distriktsprogramrådet i Nordland engasjerte
seg sterkt i forhold til Stortinget for å få til
en lisensøking som kunne gjøre utbyggingen mulig
etter at NRK besluttet å skille ut Nordland som egen region
for distriktsfjernsynssendinger i 1996:
"I 1996 er det planen å skilje ut Rogaland,
Møre og Romsdal og Nordland i eigne regionar. Det føreset
ei lisensauke på 30 kroner. NRKs utbygging av distriktsfjernsyn
vil da vere sluttført. " (NRKs årsmelding for 1994-96
s. 62).
I forhandlingene med Kulturkomiteen i Stortinget om øking
av kringkastingsavgiften for 1996 ble det fra NRKs side sagt at
dersom NRK fikk penger til å bygge ut distriktsfjernsynet
i Nordland skulle NRK også bygge ut distriktsfjernsynet
i Østfold over eget budsjett. Dette gikk komiteen med på og
flertallet - alle unntatt Høyre og rep. Roy Wetterstad,
uttaler i Budsjett-innst. S. nr. 2 for 1995-1996, kap. 334 - film
og medieformål:
"Dette flertallet er kjent med at en del regioner
blir svært store og ønsker å øke
lisensen for å fortsette den utbygging mot mindre regioner
som ansees som mer hensiktsmessig av NRK. Dette flertallet vil derfor
foreslå å øke lisensen med ytterligere
20 kroner for å videreføre NRKs utbygging av distriktskontorene".
Stortinget vedtok å øke lisensen
med i alt 35 kroner - og dermed skulle alt ligge til rette for utbygging
også i Nordland. Møre og Romsdal og Rogaland ble
utbygd og kom på lufta med egne sendinger i 1997, mens Nordland
og Østfold ble utsatt.
I neste års budsjettbehandling av NRK-lisensen
kom diskusjonen om differensiering av lisensen opp etter innføringen
av NRK 2 som mange seere, særlig i distriktene, ikke kan
ta inn.
Det samme komiteflertall uttaler i Budsjett-innst.
S. 2 for 1996-1997:
"Dette flertallet minner om at den foreslåtte
lisensøkingen skal gå til å etablere
flere distriktssendinger på fjernsyn, først og
fremst NRK Østfold som må utsettes dersom en differensiering
foretaes".
Lisensøkingen ble denne gang på 40
kroner. Hvorfor kun Østfold er nevnt spesielt av komiteen
og ikke Nordland er usikkert, men kanskje regnet Stortinget med
at utbyggingen i Nordland ville gå sin gang etter den forrige
lisensøkingen. Det er i alle fall viktig å merke
seg at NRK hele tiden har plassert Nordland foran Østfold
i utbyggingsplanen. Det er derfor sett fra Nordlands side bekymringsfullt
at i de politiske reaksjoner som er kommet etter at sendingene ble
utsatt på ubestemt tid har det stort sett handlet om Østfold,
mens Nordland knapt er nevnt. Det er derfor viktig å understreke
at saken gjelder begge fylker der utbyggingen i Østfold
kommer etter den foreslåtte utbyggingen i Nordland.
har de planlagte sendingene i Nordland og Østfold blitt
utsatt fire ganger. De skulle først på lufta i
mars 98 - så i november 98 - så fikk Nordland
skriftlig løfte fra kringkastingssjefen om at sendedatoen
var fastsatt til 16. august 1999. Østfold fikk det samme
løftet muntlig. Dette løftet ble brutt da styret
i NRK i desember 1998 utsatte sendingene på ubestemt tid
og bestemte at hovedsatsingen for NRK i 1999 skulle være
innføringen av morgen-fjernsyn fra samme dato. Det ble
samtidig satt av en pott på 6 mill. kroner på NRKs
1999-budsjett til Nord-Norge-regionen og NRK 4-regionen (Telemark,Buskerud,Vestfold
og Østfold) for deltagelse i det nye prosjektet. Det må her
bemerkes at det å være fast leverandør
til morgen-fjernsynet ikke kan sammenliknes med det å få egne
sendinger. Kringkastingsmessig er det er veldig forskjell når
det gjelder kravene til kompetanse, stillinger og utstyrsbehov.
Situasjonen i dag er altså at det står
nye distriktskontorbygg i Bodø og Fredrikstad med nytt
produksjonsutstyr som er skreddersydd for distriktsfjernsyn, mens sendingene
fortsatt er i det blå. Det er grunn til å frykte at
kontorene kan miste det nye tv-utstyret de har fått dersom
det ikke blir noe av den planlagte produksjonen, og dermed bli satt
mange år tilbake utstyrsmessig.
Kravet fra distriktsprogramrådene i
Nordland og Østfold er at NRK fastsetter en ny forpliktende
dato for sendingene - i samsvar med de lisensøkinger NRK
har fått til dette formålet.
På den annen side er det også klart
at NRK allerede har brukt betydelige ressurser til utbygging i Bodø og Fredrikstad.
Men det er viktig å huske at lisenspengene til utbygging
i distriktene ikke er "brukt opp". En lisensøking
er som kjent en varig øking
av NRKs inntekter som selskapet vil nyte godt av så lenge
lisensordningen består.