I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
midlertidig forbud mot import av levende storfe fra alle land der kugalskap
har blitt påvist.
Stortinget ber Regjeringen innføre
midlertidig forbud mot import av storfekjøtt fra alle land
der kugalskap har blitt påvist. "
Ifølge EUs vitenskapskomité er
Norge i en særstilling i Europa i forhold til kugalskap. Årsaken
til at Norge har en så god status på dette området
er først og fremst fordi Norge har hatt et meget restriktivt
lovverk i forhold til import av storfe og produkter av storfe, samt
at Norge har hatt strengere prosesser for produksjon og bruk av
beinmjøl i storfe-fôr.
I henhold til EØS-avtalens såkalte
trygghetsklausul kan et land iverksette nødvendige tiltak
av hensyn til samfunnsmessige og/eller helsemessige konsekvenser. Hensynet
til folks helse og en fortsatt unik situasjon i forhold til dyrehelse
må prioriteres høyere enn hensynet til en friest
mulig frihandel også på dette området. Dette
aktualiseres særlig av at også EU-land nå har nedlagt
importforbud mot storfekjøtt og levende storfe av hensyn
til folkehelsa og dyrehelsesituasjonen.
Det mangler tilstrekkelig kunnskap om kugalskap hva
gjelder smittekilder, inkubasjonstid og eventuelle konsekvenser
på lang sikt. Det er derfor vesentlig å unngå at
smitten skal komme til Norge, og at de mest effektive mottiltak
blir iverksatt med umiddelbar virkning. Et midlertidig forbud mot
import av levende storfe og produkter av storfe fra land som har
påvist kugalskap, vil være den sikreste måten å hindre
at også Norge får sykdommen. Lengden av et midlertidig
forbud må vurderes ut i fra den løpende situasjonen
når det gjelder kugalskap.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell Opseth og Rita Tveiten, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm og Jon Lilletun, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Morten Lund, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til behovet for å sikre forbrukerne trygg mat gjennom adekvate kontrolltiltak slik at Norge kan beholde trygghetsforspranget sammenlignet med andre EØS-land. Videre er det viktig å legge til rette for at Norges særskilte stilling, når det gjelder BSE i Europa, kan være et viktig konkurransefortrinn.
Komiteen mener det må være en målsetting å gi etterrettelig forbrukerinformasjon om opprinnelsesland for alt kjøtt som omsettes i Norge. Komiteen er kjent med at ordning med opprinnelsesmerking av storfekjøtt som omsettes i forretninger iverksettes 1. april 2001. Komiteen mener at tilsvarende ordninger for kjøtt fra andre dyreslag bør etableres så raskt som mulig. Merkeordningen bør også gjelde for uemballert kjøtt.
Komiteen mener merking med opprinnelsesland av kjøtt som frambys i restauranter vil være en stor utfordring for kontroll- og tilsynssystemene. I større grad enn detaljhandelen, hvor vi har god tradisjon med varefaktainformasjon, er forbrukerinformasjon i restaurant fram til nå basert på tillit uten skriftlig varefaktainformasjon. Komiteen ber departementet i samarbeid med kafé- og restaurantnæringen å finne fram til gode og praktikable ordninger for opprinnelsesmerking for kjøtt som frambys på serveringssteder.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg de omfattende risikoreduserende tiltak som Regjeringen har etablert eller er i ferd med å etablere for å forebygge og overvåke situasjonen vedrørende BSE, samt redusere risikoen for å få inn smittestoffet i den norske fôr- og matvarekjeden. Flertallet mener derfor at den importen av levende storfe og storfekjøtt som finner sted, ikke utgjør en uakseptabel risiko, verken for dyrehelsa eller folkehelsa. Flertallet viser for øvrig til landbruksministerens brev til næringskomiteen 5. februar 2001 (vedlagt) og til redegjørelsen i Stortinget om norske tiltak mot kugalskap 13. februar 2001 som beskriver Regjeringens håndtering i saken.
Flertallet viser til at alle importerte dyr gjennomgår en omfattende helseundersøkelse både på avsenderstedet og ved ankomst til Norge. Når dyret slaktes blir det tatt prøver for undersøkelse med henblikk på BSE samtidig som særskilt risikomateriale blir fjernet og destruert. I påvente av svar på BSE-prøven henges dyret i arrest. Skulle prøven vise seg å være positiv blir hele dyret destruert.
Flertallet har spesielt merket seg at Dyrehelsetilsynet, ifølge statsrådens redegjørelse, i brev av 18. januar 2001 (vedlagt) til statsråden bl.a. har uttalt følgende:
"Det er vår oppfatning at den særlige kontrollen som gjennomføres på importerte dyr ved slakting fører til at kjøtt fra disse dyrene har samme kvalitet med hensyn til kugalskapsmitte som kjøtt fra norske dyr."
Flertallet vil minne om at Norge gjennom EØS- avtalens vedlegg 1, kapittel 1 (Rådsdirektiv 97/12), er forpliktet til å tillate import av levende storfe dersom det ikke faglig begrunnes at folke- eller dyrehelsa settes i fare. Flertallet sier seg enig i at det ikke foreligger en tilstrekkelig faglig begrunnelse for å innføre et importforbud nå.
Flertallet viser til synspunkter om at enkelte EU-land har iverksatt ensidige forbud mot import av levende storfe og storfekjøtt fra land med BSE, og mulighetene for Norge til å gjøre det samme. Flertallet vil minne om at EU-kommisjonen sterkt har kritisert denne type tiltak og henstilt til medlemslandene å oppheve forbudene.
Flertallet sier seg enig med Regjeringen i at Norge som en stor nettoeksportør av matvarer har stor interesse av å fremstå med troverdighet i spørsmål om internasjonal handel, for på den måten å motvirke handelsrestriksjoner fra andre land.
Flertallet forutsetter at Regjeringen fortløpende vurderer tiltak som kan bidra til å bevare helsestatusen til norsk storfe og sikre at norsk storfekjøtt er trygt. I den anledning har flertallet spesielt merket seg statsrådens avsluttende kommentar i redegjørelsen for Stortinget der han bl.a. uttrykker følgende:
"Både den faglige utviklingen, forbrukernes reaksjoner og regelverket forandrer seg raskt. Vi skal ikke utelukke at det kan bli aktuelt å endre de tiltakene vi har satt i verk fram til nå, og importforbud kan være et slikt tiltak. Vi må alle være innstilt på ikke å la det gå prestisje i de standpunktene vi til enhver tid inntar. Dynamikken i dette sakskomplekset er stor og ingen kan spå noe sikkert om framtida. Det blir derfor et viktig poeng å føre en balansert debatt basert på den kunnskapen som til enhver tid er tilgjengelig."
Flertallet gir sin tilslutning til denne vurderingen.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
"Dokument nr. 8:42 (2000-2001) - forslag fra stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen, Morten Lund og Tor Nymo om midlertidig forbud mot import av levende storfe og kjøttprodukter av storfe fra land som har påvist kugalskap - avvises."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil vise til at sykdommen kugalskap eller BSE først ble påvist i Storbritannia i 1986, og at sykdommen har fått så stor utbredelse fordi kjøttbeinmjøl av storfe er brukt som kraftfôr til storfe. Ifølge EUs vitenskapskomité kan Storbritannia ha hatt smitten siden slutten av 70-tallet.
Disse medlemmer vil vise til at sykdommen spredte seg meget hurtig etter at varmebehandlingen av beinmjølet ble redusert for å redusere kostnadene ytterligere. Omfanget av sykdommen har ført til en dyp krise i europeisk landbruk, hundretusenvis av storfe har blitt destruert og tilliten til storfekjøtt spesielt og landbruksprodukter generelt har falt dramatisk. Nær 100 personer har omkommet av den humane variant av sykdommen og de kostnadsmessige konsekvensene av BSE vil kunne beløpe seg til flere titalls milliarder kroner. I enkelte land, som i Tyskland, har sykdommen resultert i politiske kriser og enkelte statsråder har måttet forlate sin post.
Disse medlemmer vil videre vise til at offentlige myndigheter i flere land helt siden sykdommen ble påvist i 1986 har forsøkt å bagatellisere sykdommen, og allerede i 1986 ble britiske forskere latterliggjort av den britiske regjeringen da de antydet at en burde avstå fra å bruke oppmalt benmjøl i dyrefôr. Den britiske regjeringen avviste også kategorisk at smitten kunne overføres til mennesker inntil en slik kopling først ble vedgått i 1996. Så sent som 22. mars 1996 konkluderte EUs Scientific Committee med at "There is no evidence that BSE is transmissible to man".
Disse medlemmer vil påpeke at sykdommen etter hvert har spredt seg til flere land i Europa, og at kun 3 av de 15 EU-landene nå ikke har påvist kugalskap.
Disse medlemmer må konstatere at kunnskapen omkring sykdommen hele tiden har vært utilstrekkelig, og først 10 år etter at sykdommen ble påvist i Storbritannia ble det antydet at den kunne angripe mennesker gjennom inntak av infisert storfekjøtt. Det har ikke blitt utelukket at melk kan være en smittevei, og det er uklart om sykdommen kan smitte andre husdyr som for eksempel svin og høns. Det er også ukjent om smitten kan komme ut i selve næringskjeden i naturen, noe som i så tilfelle ville kunne bli en biologisk katastrofe. Disse medlemmer har merket seg at det også undersøkes om også sau kan infiseres, og at franske myndigheter vurderer enda strengere regler for omsetning av såkalt risikomateriale fra får.
Etter disse medlemmers oppfatning er det også grunn til å minne om at det ikke finnes tilstrekkelig vitenskapelig materiale for å uttale seg bastant om inkubasjonstiden, og Veterinærinstituttet har antydet at denne kan være opptil 10 år, samtidig som enkelte storfe har testet positivt på sykdommen før de har vært 2,5 år gamle. Det yngste tilfelle så langt har vært 20 måneder gammelt. Dessuten finner disse medlemmer grunn til å påpeke at det ikke er mulig å påvise kugalskap hos levende dyr. Dette forhold er av særlig viktighet ved vurdering av smitterisiko som følge av dyreimport.
Disse medlemmer vil vise til at testmetodene som brukes for å avsløre smitte ikke er 100 pst. sikre, og mest usikre der sykdommen ikke har brutt ut. Det er også uklart hvor mye smittestoff som skal til for å overføre smitte til menneske og hvilke deler av et slakt som kan være helt smittefritt. Forskere viser til at det er for få tilfeller av smitte av mennesker som er studert, til å konstatere sikre sammenhenger.
Disse medlemmer vil vise til at Norge sammen med Australia, New Zealand og tre land i Sør-Amerika har verdens beste status i forhold til kugalskap, og ifølge EUs vitenskapskomite er det "highly unlikely" at det i Norge finnes kugalskapsmitté. Årsaken til at Norge har en så god status både i forhold til kugalskap og i forhold til andre dyresykdommer er ifølge komiteen først og fremst at Norge har hatt et meget restriktivt lovverk i forhold til handel med dyr, og at det svært tidlig ble innført strenge restriksjoner vedr. behandling og bruk av kjøttbeinmjøl.
Disse medlemmer mener det er av avgjørende viktighet både for folkehelsa, dyrehelsa og forbrukernes tillit til norske matvarer at Norge også i fremtiden greier å unngå å få inn kugalskapsmitte til Norge. Norge er et av de meget få landene i verden som fortsatt er i den heldige situasjon at dette målet kan oppnås gjennom bruk av adekvate tiltak, men da må det handles raskt.
Disse medlemmer er kjent med de tiltak Landbruksdepartementet har iverksatt for å hindre at kugalskap bryter ut også i Norge gjennom forbud mot bruk av beinmjøl, fjerning av de kroppsdeler fra storfeslakt som anses som mest smittebærende, og kontroll av slakt av importert storfe, deres avkom samt kontroll av nødslakt og selvdøde dyr. Dessuten vurderes det ifølge landbruksministeren å igangsette et mer omfattende testprogram hvor alt storfe eldre enn 30 måneder vil bli testet ved slakting. Disse medlemmer har merket seg at Statens dyrehelsetilsyn i notat til komiteen datert 13. februar 2001 (vedlagt) skriver at disse tiltakene "er med få unntak basert på EU-beslutninger. Tiltakene er derfor rettet mot en høyere forekomst av kugalskapsmitte enn den som er vurdert i Norge".
Disse medlemmer mener at Norge best kan redusere smitterisikoen gjennom et midlertidig forbud mot import av storfe. Det avgjørende for Norge er å sørge for at den ikke innfases gjennom import av storfe. Disse medlemmer mener at dette både vil være det mest effektive og det mest kostnadseffektive tiltaket.
Disse medlemmer finner grunn til å påpeke at Regjeringens egne faglige eksperter, forbrukernes organisasjoner og landbruket har anbefalt et midlertidig forbud mot import. Disse medlemmer vil vise til at Statens dyrehelsetilsyn i et brev til Landbruksdepartementet 26. mai 2000 (vedlagt) anbefalte at det ble innført et forbud mot innførsel av levende storfe til Norge, primært fra land som har høyere BSE-risiko enn Norge. Disse medlemmer vil videre vise til brev av 27. november 2000 (vedlagt) fra Statens dyrehelsetilsyn der det heter at:
"Statens Dyrehelsetilsyn vil fraråde import av levende storfe eller fôr som inneholder kjøttbeinmjøl. Vi anmoder om at husdyrprodusenter og andre blir informert gjennom egne organisasjoner om hvilken risiko slike importer utgjør for dyre- og folkehelsen."
Disse medlemmer vil også vise til brev fra Statens dyrehelsetilsyn til Landbruksdepartementet 18. januar 2001 der det heter at:
"Det prinsipielle grunnlaget for Dyrehelsetilsynets synspunkter er de risikovurderinger som i 2000 ble utført av Scientific Steering Committee i EU og Veterinærinstituttet. Begge instanser har uttrykt at den geografiske risiko for at et dyr kan ha kugalskapsmitte er vesentlig høyere i de fleste EU-land enn i Norge, og at det er en reell risiko for å få inn slik smitte via import av levende dyr og for. Risikoen for at animalske fôrvarer kan ha vært infisert, antas å være tilsvarende høyere i de fleste EU-land. Dyrehelsetilsynet legger også til grunn at det fortsatt er mye vi ikke vet om prionsjukdommer generelt og kugalskap spesielt, og at det derfor er nødvendig å bygge inn et betydelig element av føre-var holdning i våre anbefalinger om forvaltningsmessige tiltak. Dyrehelsetilsynet legger også til grunn de politiske føringer som er gitt om at vi skal ha et svært høyt beskyttelsesnivå. Utfra disse betraktninger mener Dyrehelsetilsynet det er viktig å unngå å belaste vår matproduksjon med tilhørende rutiner og kontrollsystemer med en større risiko for smitte enn den vi allerede måtte ha i landet. Derfor mener vi det er nødvendig å ha fokus på innførsel av risikomateriale som for eksempel levende dyr. Dyrehelsetilsynet tar til etterretning den politiske beslutningen om ikke å innføre et innførselsforbud."
Disse medlemmer vil også vise til at 14 organisasjoner i Nettverk for Mat og Miljø har krevd et midlertidig forbud mot import av levende storfe. Det samme gjelder Forbrukerrådet. Disse medlemmer legger stor vekt på de klare meningsytringer som er kommet fra forbrukerne gjennom disse uttalelser og gjennom den meningsmåling som ble trykt i Nationen 31. januar 2001 der 6 av 10 spurte var enig i et importforbud. Disse medlemmer legger stor vekt på at norske forbrukeres store tillit til norskprodusert mat ikke blir svekket.
Disse medlemmer vil peke på at alle uttalelser fra landbruket konkluderer med et krav om importforbud. Det gjelder også KOORIMP, Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, som også representerer de som importerer storfe.
Disse medlemmer mener at Regjeringen må ta i bruk de mest effektive og sikreste tiltak for å hindre smitte av kugalskap i å komme inn til Norge. Både hensynet til folkehelsa, dyrehelsa og forbrukernes tillit til norske matvarer tilsier at kun det beste er godt nok i forhold til problemstillingen omkring kugalskap. Dessuten finner disse medlemmer grunn til å minne om at det nettopp er i de situasjoner hvor en mangler kunnskaper om eventuelle uheldige konsekvenser at politiske vedtak bør styres av føre-var-prinsippet. Det man kan fastslå i forhold til kugalskapsepidemien er at sykdommen har vært den største trussel mot europeisk landbruk i moderne tid, at den smitter mennesker, og at dødeligheten er på 100 pst. hvis man skulle bli smittet. Fremtidige kunnskaper om sykdommen kan komme til å påvise enda større helsemessige farer og problemer for landbruket, og i Frankrike blir det nå vurdert om det også skal innføres strengere restriksjoner på salg av fåreprodukter av hensyn til folkehelsa.
Disse medlemmer vil understreke at EØS-avtalen ikke på noen måte er et hinder for at Norge kan innføre et midlertidig forbud mot import av levende storfe fra land hvor det er påvist kugalskap. Den såkalte sikkerhetsklausulen i EØS-avtalen tillater at ethvert land tilsluttet avtalen kan iverksette nødvendige tiltak av hensyn til miljø og/eller helse, herunder importforbud. Både de nasjonale fagmyndigheter og EUs vitenskapskomité har godtgjort at det foreligger et solid faglig grunnlag for å innføre importforbud. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til St.prp. nr. 6 (1998-1999) - Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (veterinær- og plantesanitære forhold) der det heter at:
"Dersom folke- eller dyrehelsen settes i fare, kan Norge ta i bruk sikkerhetsklausulen og gjøre ensidige vedtak som kan medføre stans i handel når dette vurderes som nødvendig. Dette er en videreføring av dagens bruk av sikkerhetsklausulen, jf. EØS-avtalens vedlegg I, kap. I pkt. 9. Det foreligger ingen formelle kriterier for bruk av sikkerhetsklausulen, men det forutsettes at denne skal brukes aktivt. Eksempler på EUs bruk av sikkerhetsklausulen er vedtak gjort med hensyn til BSE i Storbritannia, smittsom lakseanemi i Norge, reker fra Bangladesh og levende svin fra Nederland".
Videre sies det i proposisjonen at:
"I den gjeldende EØS-avtalens vedlegg I er det nasjonale myndigheter i EFTA/EØS landene som avgjør om det er nødvendig å ta i bruk sikkerhetsklausulen på det veterinære området. Dette følger av nr. 9 i innledningen til kap. I i vedlegg I til EØS-avtalen. EFTAS overvåkingsorgan kan vurdere om bruken av sikkerhetsklausulen er i samsvar med EFTA-landenes forpliktelse etter avtalen, men nasjonale vedtak om å bruke sikkerhetsklausulen er ikke gjenstand for noen godkjennelse, slik som i EU-systemet."
Disse medlemmer vil videre vise til at landbruksminister Bjarne Haakon Hanssen i brev av 5. februar 2001 (jf. Dokument nr. 15:16 2000-2001) til stortingsrepresentant Odd Roger Enoksen anfører at:
"Med tilstrekkelig faglig begrunnelse er det mulig å innføre importforbud. Dette er i tråd med både EØS-avtalen og WTO/SPS-avtalen."
Disse medlemmer vil vise til at en rekke EU-land med dårligere smittestatus enn Norge har innført importforbud. Spania har forbudt innførsel av levende storfe eldre enn 20 måneder fra Frankrike, mens Østerrike har forbudt innførsel av storfe eldre enn 20 måneder fra Frankrike og innførsel av levende storfe og oksekjøtt fra Tyskland.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte forslaget om å innføre et midlertidig forbud mot import av levende storfe til Norge fra land som har en dårligere status enn Norge, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om straks å innføre et midlertidig forbud mot import av levende storfe fra land som har dårligere status i forhold til BSE enn det Norge har."
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at kunnskapene om sykdommen og smitteveiene er meget mangelfulle og at Statens dyrehelsetilsyn i et brev av 27. november 2000 uttalte at:
"Det er ikke lenger grunnlag for tvil om at kugalskapsmitte via kjøtt er den direkte årsak til den nye varianten av Creutzfeld-Jakobs sykdom, som særlig angriper yngre mennesker."
Store mangelfulle kunnskaper om mulige smitteveier og inkubasjonstid sammen med det en allerede vet om sykdommen bør etter dette medlems oppfatning føre til at en også innfører et midlertidig forbud mot import av kjøttprodukter fra storfe. Dette medlem vil blant annet vise til professor i neuropatologi Jan Mæhlen ved Ullevål Sykehus som 17. januar 2001 uttalte til NTB at:
"Usikkerhetsområdet er stort. Vi vet ikke om man må spise en kg infisert hjernevev fra et sykt dyr, eller om det er nok med en mengde som er en million ganger mindre, altså et tusendels gram. Så usikkert er det."
Dette medlem vil videre vise til at stadig færre produkter kan kategoriseres som "garantert fritt for smitte", og at EU vurderer fortløpende om flere produkter kan komme til å bli forbudt, som T-benstek og dyrefett.
Dette medlem frykter at kugalskap fortsatt er en sykdom i fremmarsj, og at de store utslagene av epidemien vil komme på det europeiske fastlandet først om noen år. Dette medlem vil understreke det som er sagt om usikkerhet knyttet til smitteveier og inkubasjonstid, og mener på dette grunnlag at føre-var-prinsippet må tas i bruk også når det gjelder handel med kjøttprodukter. Dette medlem vil understreke at det er de helsefaglige myndigheter som skal bestemme hvilke produkter et slikt importforbud skal omfatte og hvor lenge et importforbud må vare.
Dette medlem vil derfor støtte forslaget om midlertidig forbud mot import av produkter av storfekjøtt, og fremmer følgende forslag.
"Stortinget ber Regjeringen om straks å innføre midlertidig forbud mot import av kjøttprodukter av storfe som kan tenkes å inneholde risikomateriale fra land som har dårligere status i forhold til BSE enn det Norge har."
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen om straks å innføre et midlertidig forbud mot import av levende storfe fra land som har dårligere status i forhold til BSE enn det Norge har.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen om straks å innføre midlertidig forbud mot import av kjøttprodukter av storfe som kan tenkes å inneholde risikomateriale, fra land som har dårligere status i forhold til BSE enn det Norge har.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:42 (2000-2001) - forslag fra stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen, Morten Lund og Tor Nymo om midlertidig forbud mot import av levende storfe og kjøttprodukter av storfe fra land som har påvist kugalskap - avvises.
Statens dyrehelsetilsyn har nylig mottatt en
ny rapport fra Veterinærinstituttet med faglige vurderinger
av en del spørsmål omkring BSE som vi stilte instituttet
i mars 2000. Like forut for dette mottok vi utkast til Kommisjonenes
vitenskapelige styringsgruppes (SSC) vurdering av Norges BSE-status.
Vi deltok også på et møte i regi av landbruksministeren
om beskyttelsestiltak mot BSE i Norge.
Vi finner det riktig å komme med noen
vurderinger og anbefalinger når det gjelder forvaltningsmessige
tiltak for å redusere risikoen for BSE hos norsk storfe.
Veterinærinstituttet ble i brev fra
Dyrehelsetilsynet stilt fem konkrete spørsmål
som vi ønsket en faglig vurdering av. Veterinærinstituttets
hovedkonklusjoner er:
– Risikoen
for at vi har importert BSE gjennom dansk storfe er i størrelsesorden
3 %. Det er derfor grunn til å overvåke
de dyrene som fortsatt er i live og er utvalg av kalver av danskfødte
kyr,
– Sannsynligheten for at et infisert
storfe forårsaker en ny infeksjon gjennom å infisere
kjøttbenmel, er så lav i Norge at BSE ikke vil
kunne opprettholdes over tid i storfepopulasjonen gjennom fôringskjeden,
– Det anses som usannsynlig at
BSE skal ha oppstått i Norge som følge av bruk
av kjøttbenmel til storfe før 1990,
– Veterinærinstituttet
anbefaler at den norske overvåkingen av BSE styrkes i forhold
til aktiviteten i 1999, av hensyn til matvaretrygghet, fare for
at BSE kan spres til småfe, og Norges troverdighet. Det
anbefales i første omgang å øke effektiviteten av
eksisterende kliniske overvåking, og
– Veterinærinstituttet
mener at risikoen ved innførsel av kjøttbenmel,
ferdige fôrblandinger med innhold av animalske proteiner
eller levende storfe fra EØS til Norge er lavere nå enn
den var i perioden 1985-1996. Det er likevel grunn til å vurdere import
av ulike produkter nøye, særlig fra land som har
BSE.
I en forenklet modell for geografisk risiko
for BSE er import av kontaminert fôr eller av infiserte
levende storfe de eneste initiale kilder for BSE. Uten en initialkilde
kan ikke den "feedback" som er nødvendig for å etablere
en epidemi i et land, settes i gang.
Dersom BSE-smitte er introdusert, legger SSC
til grunn at systemets evne til å redusere BSE-infektivitet over
tid er avhengig av i hvor stor grad det unngås at storfe
fôres med kjøttbenmel, i hvor stor grad avfallsbehandlingsanleggene
opererer etter EU-standard og hvorvidt et SRM-forbud er effektivt
implementert.
Norge ser ut til å bli plassert i risikogruppe
1 når det gjelder BSE, d.v.s. at det vurderes som høyst
usannsynlig at storfe er klinisk eller preklinisk infisert med BSE her
i landet. Det knyttes en viss usikkerhet til om vi fortjener denne
statusen ut fra muligheten for at dyr innført fra Danmark
ble slaktet før våre avfallsbehandlingsanlegg
opererte etter EU-standard.
SSC konkluderer i utkast til rapport med at
dersom iverksatte tiltak fortsetter å være tilfredsstillende implementert
og ingen ny ekstern utfordring oppstår, for eksempel ved
import av risikomateriale, vil sannsynligheten for BSE-infeksjon
hos norsk storfe forbli like lav som den er i dag eller til og med
reduseres over tid.
I møtet med landbruksministeren i april
fremkom at det vurderes en snarlig innføring av SRM-forbud
i Norge samt en del begrensninger i hvilke råvarer som kan
gå inn i kjøttbenmelproduksjonen (i hovedsak i samsvar
med pågående endring av EUs avfallsdirektiv).
Videre vurderes begrensninger på bruk
av kjøttbenmel med sikte på at dyr ikke skal fôres
med materiale fra egen art.
Dyrehelsetilsynet vil sterkt støtte
forslaget om snarlig innføring av SRM-tiltak i Norge. Vi
støtter også at det allerede nå tas sikte
på å implementere vesentlige deler av EUs forslag
til nytt avfallsdirektiv.
Vi har forståelse for de tiltak som
vurderes når det gjelder bruk av ulike typer kjøttbenmel
til forskjellige dyrearter. De begrensninger som antydes vil imidlertid ikke
bidra til å redusere BSE-risikoen gjennom feilfôring
og eventuell krysskontaminering langs produksjons- og distribusjonskjeden
(selv om denne kan sies å være liten gitt at avfallsbehandlingsanleggene
fungerer etter kravene).
Det er derfor, etter vår vurdering,
relevant å vurdere ytterligere tiltak for å redusere
risikoen for at den norske status med hensyn på BSE skal
endres. Vi synes spesielt det er grunn til å legge vekt
på Kommisjonens vitenskapelige styringsgruppes uttalelse
om at det er høyst usannsynlig at norsk storfe er infisert
med BSE og at graden av eksterne belastninger (d.v.s. import) vil være
av betydning for vår fremtidige BSE-risiko.
Et forbud mot innførsel av kjøttbenmel
og levende storfe vil være svært effektive beskyttelsestiltak
mot eksterne belastninger. Når rapporter fra Kommisjonens vitenskapelige
styringsgruppe foreligger, vil det primært være
naturlig å vurdere forbud mot innførsel fra land
som ikke er vurdert å ha like lav BSE-risiko som Norge.
Videre bør det sikres at råvarer
til norsk kjøttbenmelproduksjon utelukkende stammer fra
dyr i den norske populasjonen. Avtaler med andre land om avtak av
animalsk avfall bør revurderes.
På bakgrunn av det som er anført
ovenfor, vil Statens dyrehelsetilsyn anbefale at Landbruksdepartementet nøye
vurderer om det er mulig - som ytterligere beskyttelsestiltak mot
BSE å:
1. innføre
et forbud mot innførsel av kjøttbenmel til Norge,
primært fra land som ikke har samme lave BSE-risiko som
Norge
2. innføre et forbud mot innførsel
av levende storfe til Norge, primært fra land som ikke
har samme lave BSE-risiko som Norge, og
3. oppheve avtalen med Sverige om innførsel
av slakteavfall/animalsk avfall for behandling i Norge.
Dersom Landbruksdepartementet mener at punkt
1) og 2) ovenfor kan gjennomføres, vil vi utarbeide utkast til
nødvendige forskriftsbestemmelser.
Statens dyrehelsetilsyn vil fraråde
import av levende storfe eller fôr som inneholder kjøttbeinmjøl.
Vi anmoder om at husdyrprodusenter og andre blir informert gjennom
egne organisasjoner om hvilken risiko slike importer utgjør
for dyre- og folkehelsen. Det er ikke faglig grunnlag for å fraråde
innførsel av sæd eller embryo.
Utviklingen av kugalskap (BSE) i Europa er urovekkende.
Vi ser en svært negativ utvikling i Frankrike. Situasjonen
i land som Portugal, Irland og Sveits er ikke tilfredsstillende.
Det tar også lengre tid enn antatt å bli kvitt
sjukdommen i England. I Danmark ble kugalskap første gang
påvist i februar i år, og danske veterinærmyndigheter
antar at de vil få flere tilfeller. De siste dagene er
kugalskap for første gang påvist både
i Tyskland og Spania. Kugalskap er med andre ord ikke under kontroll
i flere europeiske land, og det er ikke grunnlag for å anta
at dette vil endre seg i nærmeste framtid.
Kugalskap er ikke påvist i Norge. Vurderinger
som er gjort av EUs vitenskapskomite (SSC) har konkludert med at
risikoen for at vi har kugalskapsmitte blant norskfødte
storfe er svært liten ("negligible"). Veterinærinstituttet
har vurdert risikoen for at storfe som er importert fra Danmark
skal kunne være smittet er ca. 3%. Vitenskapskomiteen
sier det vil være viktig for Norge å hindre at
smitte kommer inn i landet, underforstått at import av
levende dyr og fôr som måtte inneholde kjøttbeinmjøl
ikke bør skje. Også Veterinærinstituttet
understreker at importert fôr med kjøttbeinmjøl utgjør
en smitterisiko.
Ingen kan gi garantier for at vi ikke har kugalskapsmitte
hos norskfødte storfe, men risikovurderinger indikerer
at sannsynligheten er liten. I tillegg til tidligere rutiner har
vi i den senere tid iverksatt nye tiltak som økt varmebehandling
ved framstilling av kjøttbeinmjøl og testing av
importerte dyr. Et krav om fjerning av spesifisert risikomateriale
(SRM) i forbindelse med slakting trer i kraft ved nyttår.
Likeledes skjerpes kravene til råvarene ved produksjon
av kjøttbeinmjøl.
Statens dyrehelsetilsyn har den 26. mai 2000
tilskrevet Landbruksdepartementet og understreket at import av levende
storfe og fôr representerer en fare for innslep av kugalskapsmitte
til Norge. Landbruksdepartementet har uttrykt at EØS-avtalen
ikke gjør det mulig for norske myndigheter å forby
slik import.
Det framgår av ovenstående
at det er svært viktig at norske husdyrprodusenter og andre
avstår fra å innføre levende storfe og
fôr med kjøttbeinmjøl som EØS-avtalen
gir anledning til. Statens dyrehelsetilsyn vil anmode adressatene
av dette brev om å bidra til at husdyrprodusenter og andre
blir informert om den risiko for dyre- og folkehelsen som er knyttet
til slike importer. Det er ikke lenger grunnlag for tvil om at kugalskapsmitte
via kjøtt er den direkte årsak til den nye varianten
av Creutzfeldt-Jakobs sykdom, som særlig angriper yngre
mennesker.
Vi har i dag ikke noe faglig grunnlag for å fraråde innførsel
av sæd eller embryo.
Informasjon om kugalskap er å finne
på Dyrehelsetilsynets internettside: www.dyrehelsetilsynet.no.
Vi står til disposisjon for å bidra til en bred
og saklig informasjon om kugalskap.
Kopi av dette brevet er sendt:
Landbruksdepartementet, avdeling for matproduksjon
og helse
Alle fylkesveterinærene
Statens næringsmiddeltilsyn
Statens landbrukstilsyn
Veterinærinstituttet
Forbrukerrådet
Det vises til vårt brev av 26. mai,
ref S-1108/00 og den store oppmerksomhet spørsmålet
omkring internasjonal handel relatert til kugalskap har fått
i den senere tiden. Dyrehelsetilsynet finner det riktig å utdype
de vurderinger (risikohåndtering) vi tidligere har gitt uttrykk
for.
Det prinsipielle grunnlaget for Dyrehelsetilsynets synspunkter
er de risikovurderinger som i 2000 ble utført av Scientific
Steering Committee i EU og av Veterinærinstituttet. Begge
instanser har uttrykt at den geografiske risiko for at et dyr kan
ha kugalskapsmitte er vesentlig høyere i de fleste EU-1and
enn i Norge, og at det er en reell risiko for å få inn
slik smitte via import av levende dyr og fôr. Risikoen
for at animalske fôrvarer kan ha vært infisert
antas å være tilsvarende høyere i de
fleste EU-1and. Dyrehelsetilsynet legger også til grunn
at det fortsatt er mye vi ikke vet om prionsjukdommer generelt og
kugalskap spesielt, og at det derfor er nødvendig å bygge
inn et betydelig element av føre var holding i våre
anbefalinger om forvaltningsmessige tiltak. Dyrehelsetilsynet legger
også til grunn de politiske føringer som er gitt
om at vi skal ha et svært høyt beskyttelsesnivå.
Utfra disse betraktninger mener Dyrehelsetilsynet det
er viktig å unngå å belaste vår
matproduksjon med tilhørende rutiner og kontrollsystemer
med en større risiko for smitte enn den vi allerede måtte
ha i landet. Derfor mener vi det er nødvendig å ha
fokus på innførsel av risikomateriale som for
eksempel levende dyr. Dyrehelsetilsynet tar til etterretning den
politiske beslutningen om ikke å innføre et innførselsforbud.
Et dyr med opprinnelse fra et land med høyere
risiko for kugalskapsmitte enn Norge representerer etter dagens
kunnskap neppe noen belastning på fôr- og næringskjeden.
Viktig i denne sammenhengen er den rutinemessige testingen av alle
importerte dyr og at risikomateriale (SRM) tas ut ved slakting av
alt storfe. Det er vår oppfatning at den særlige
kontrollen som gjennomføres på importerte dyr
ved slakting fører til at kjøtt fra disse dyrene
har samme kvalitet med hensyn til kugalskapsmitte som kjøtt
fra norske dyr. Blant annet utfra hvilket stadium infeksjonen er
i hos det enkelte dyr (testens evne til å fange opp smitte
på et tidlig tidspunkt), utfra det faktum at rutiner kan
svikte og ikke minst fordi kunnskapen om prioner fortsatt er begrenset,
mener vi likevel at det ikke er mulig å gi garantier.
Dyrehelsetilsynet tror ikke at selv de beste
risikovurderinger inneholder alle sannheter og utelukker på ingen
måte at vi allerede kan ha kugalskapsmitte i landet. Til
orientering har vi i samarbeid med Landbrukstilsynet satt i gang
arbeid for å bringe størst mulig klarhet i tidligere
import av animalske fôrmidler og bruken av disse. I samarbeid
med de to andre tilsynene og Veterinærinstituttet har vi
startet arbeidet med en tiltaksplan som skal komme til anvendelse
dersom kugalskap skulle bli påvist i Norge. En slik plan
vil være et vesentlig grunnlag for en trygg kommunikasjon
i ulike situasjoner som vi forbereder oss på.
Dyrehelsetilsynet er til enhver tid tilgjengelig
for faglige råd om forvaltningsmessig håndtering
i denne for alle parter vanskelige saken. Vi har stor forståelse og
respekt for de vanskelige politiske avveininger departementet må foreta,
og vil etter beste evne gjøre og kommunisere våre
vurderinger utfra et forvaltningsmessig faglig ståsted
basert på de beste ekspertvurderinger som til enhver tid
foreligger.
Kopi er sendt:
Alle fylkesveterinærer
Veterinærinstituttet
Statens næringsmiddeltilsyn
Statens landbrukstilsyn
Forslaget fra stortingsrepresentantene Enoksen, Lund
og Nymo inneholder to anmodninger; forbud mot innførsel
av levende dyr fra land der kugalskap (BSE) har blitt påvist,
og forbud mot innførsel av storfekjøtt fra de
samme land. Jeg vil først peke på en del enkeltpunkter
i forslaget.
Det er riktig som forslagsstillerne påpeker,
at Norge er i en særstilling når det gjelder BSE
i Vest-Europa. Men det er ikke riktig som det hevdes i forslaget
at "alle verdens land unntatt Australia og New Zealand samt tre
land i Sør-Amerika har dårligere status enn Norge
på dette området." Den vurderingen EUs vitenskapelige
styringskomite (SSC) gjorde våren 2000 omfattet bare 25
land (14 EU-land foruten Norge og 10 tredjeland). Det er blitt opplest
fra EU-kommisjonen at SSC for tiden har dokumentasjon fra 35 land
til vurdering, og vurderingen skal være avsluttet innen
1. april. De landene som har lagt frem dokumentasjon, har eksportinteresser
i forhold til EU. Jeg gjør oppmerksom på at Østerrike
fortsatt er fritt for BSE.
Vilkårene for importen av levende storfe
og storfekjøtt har vært en del av EØS-avtalen
siden 1994. Vi har i hovedsak importert dyr fra Sverige, Danmark
og Finland, men også noen fra Frankrike på midten
av 90-tallet. Storfekjøttet har i hovedsak kommet fra land
utenfor EØS.
År | 1993 | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 | 2000 |
Storfe, stk. | 197 | 375 | 275 | 129 | 101 | 13 | 13 | 48 |
Storfekjøtt (tonn) | | | | 4 807 | 2 805 | 3 138 | 2 909 | 3 134 |
Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er
en risiko forbundet med innførsel av levende dyr og av
animalske produkter. Det viktige er imidlertid hvor stor risikoen
er når vi tar i betraktning de risikoreduserende tiltak
som iverksettes. Avgrenses debatten til BSE er det enighet mellom
ekspertene på Veterinærinstituttet og EUs Vitenskapelige
styringskomite om hvilken risiko et land løper ved innførsel
av levende storfe og storfekjøtt.
Veterinærinstituttet uttaler i sin
rapport til Statens dyrehelsetilsyn 12. mai 2000 s. 18 "Veterinærinstituttet mener
risikoen ved innførsel av kjøttbenmel, ferdige fôrblandinger
med innhold av animalske proteiner eller levende storfe fra EØS
til Norge er lavere nå enn den var i perioden 1985-1996.
Det er imidlertid grunn til å vurdere import av ulike produkter
nøye, særlig fra land som har BSE". Det som gjøres
i Norge for å redusere risikoen for å få inn
BSE i den norske fôr og matvarekjeden med importerte storfe
er følgende:
– alle importerte
dyr merkes spesielt og følges gjennom en storfedatabase
helt frem til de når slakteriet,
– ved slakting blir de testet
for BSE, og slaktet henger i arrest frem til prøvesvar
foreligger. Dette gjelder også avkom av importerte kyr.
– ved slakting blir spesifisert
risikomateriale (SRM, dvs. de deler av dyra som kan inneholde smittestoff)
fjernet og senere destruert. Dette gjelder også alle norskfødte
dyr.
Det er på det rene at ingen tester
er 100 % sikre. Det er på det rene at testene
ikke vil kunne avdekke BSE i et meget tidlig stadium i utviklingen
av sykdommen. Dette er fordi mengden prioner er liten. Det er også på det
rene at det må en viss mengde prioner til for at det skal
utgjøre noen smittefare. Testenes følsomhet må altså ses
i sammenheng med de andre tiltak som er satt i verk. Disse tiltakene
må også ses i sammenheng med det faktum at BSE
ikke er en smittsom sykdom. All tilgjengelig kunnskap konkluderer
med at det utelukkende overføres gjennom fôr,
og sannsynligvis også fra kyr til avkom. Det er ikke påvist
BSE-smitte i de deler av et dyr som går videre til konsum
etter SRM-slakting.
I Norge har vi gjennomfort de samme reglene
for bekjempelse av BSE som i EU-landene, uten å vente på formell
godkjenning av de ulike rettsaktene i EØS-komiteen, slik
vi kunne. Dvs. at reglene er gjennomført på nasjonalt
grunnlag. Vi tester alle storfe eldre enn 30 måneder i
risikogrupper (dyr med symptomer forenlig med BSE, importerte dyr
og avkom av hunndyr ved slakting, nødslakt og selvdøde
dyr over 30 måneder). Før 1. mai d.å.
skal medlemslandene sende kommisjonen rapport om resultatet av testing
av risikogruppene. og på grunnlag av det skal det vurderes
om mindre omfattende tiltak enn testing av alle friske slaktedyr eldre
enn 30 måneder er tilstrekkelig. Hvis ikke, vil kravet
om testing av alle friske dyr tre i kraft 1. juli 2001. Hvis det
blir full testing i EU, legges det opp til å gjennomføre
det samme i Norge. Landbruksdepartementet har bedt de etatene som
har ansvaret for at testing blir gjennomfort, om å forberede
testing av alle storfe eldre enn 30 måneder fra 1. juli
i år.
Utkjøpsordningen som EU har iverksatt
for slakt av storfe eldre enn 30 måneder som ikke er testet
for BSE, blir ikke gjennomfort i Norge. Dels fordi den som et markedstiltak
ikke er en del av EØS-avtalen og således ikke
forpliktende for Norge, men også fordi et slikt tiltak
ville skape ubalanse i det norske storfekjøttmarkedet og
gjøre at vi måtte importere mer storfekjøtt.
Ved handel med levende dyr må EØS-avtalens bestemmelser
følges. For å kunne importere levende storfe må en
rekke vilkår være oppfylt. Vilkårene
fremgår av forskrift 31. desember 1998 nr. 1484 om tilsyn og
kontroll ved innførsel og utførsel av levende
dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall i innen EØS,
og ved innførsel av levende dyr fra land utenfor EØS,
og forskrift 31. desember 1998 nr. l476 om dyrehelsemessige betingelser
for innførsel og utførsel av storfe. Disse forskriftene
gjennomfører rådsdirektivene 64/432/EØF
og 97/12/EF, som er inntatt i EØS-avtalens Vedlegg
I kapittel I pkt. 4.1.
Norge kan, dersom folke- eller dyrehelsen er
satt i fare, ta i bruk sikkerhetsklausulen i EØS-avtalen,
og gjøre ensidig vedtak som kan medføre stans
i handelen når dette vurderes som nødvendig (jf.
St.prp, nr. 6 for 1998-99 s. 6).
Bruk av sikkerhetsklausulen utløser
bestemte prosedyrer, jf. den reviderte avtalens vedlegg I kap. I
nr. 3 i Innledende del (jf. St.prp. nr. 6 s. 21 og s. 4 1). Ved
bruk av sikkerhetsklausulen mot EU har Norge plikt til straks å underrette
EU (representert ved Kommisjonen) og EFTAS overvåkningsorgan
om planlagte tiltak. EU kan kreve at det holdes konsultasjoner med
sikte på å finne egnede løsninger. Skulle
det oppstå uenighet mellom partene, for eksempel om berettigelsen
av tiltaket, kan hver av dem bringe saken inn for EØS-komiteen.
I EØS-komiteen gjelder det vanlige prinsippet om enstemmige
beslutninger. Oppnåes ikke enighet, kan EU treffe egnede
tiltak. Slike tiltak som reaksjon på bruk av sikkerhetstiltak
skal begrenses til det som er strengt nødvendig for å avhjelpe
situasjonen.
Norge brukte sikkerhetsklausulen mot Danmark våren
2000 i forbindelse med at det ble oppdaget BSE der første
gang. Det ble 1. mars 2000 satt forbud mot import av storfe- og
småfekjøtt. Forbudet ble opphevet allerede 21.
mars etter forsikring fra danske myndigheter om at risikokjøttet
var trukket fra det danske markedet.
Forslagsstillerne har påpekt at enkelte
medlemsland i EU har nedlagt importforbud for levende storfe og storfekjøtt
fra land med BSE. Spania, Italia, Østerrike og Hellas har
iverksatt ensidige forbud mot import fra land som har hatt mye BSE.
SSC har uttalt at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å sette
i verk slike tiltak, da andre, mindre drastiske tiltak vil ha samme
virkning. De tiltakene de foreslår er i overensstemmelse med
de tiltakene Norge har iverksatt. EU-kommisjonen har på denne
bakgrunn bedt de angjeldende land om å oppheve sine unilaterale
tiltak snarest. Etter det jeg kjenner til har de fleste landene
opphevet sine forbud mot import av levende storfe, samt sæd
og embryo av storfe.
Jeg er enig i at det er viktig å legge
til rette for at Norge skal beholde sin særskilte stilling
når det gjelder BSE i Europa. Jeg viser til en rekke nye
tiltak som er iverksatt og planlegges.
Med en tilstrekkelig faglig begrunnelse er det
mulig å innføre importforbud. Dette er i tråd
med både EØS-avtalen WTO/SPS-avtalen.
Slik faglig begrunnelse foreligger ikke i dette tilfellet, hva angår
BSE fra EU, med unntak av Portugal og Storbritannia. Dette standpunktet
støttes av de norske ekspertene på Veterinærinstituttet
og av EUs vitenskapelige styringskomite. Begge faginstansene har
konkludert med at den risiko som måtte være for
folke- og/eller dyrehelsen blir tilstrekkelig ivaretatt
med de tiltak som er iverksatt.
Ut fra det som det er redegjort for ovenfor,
anbefaler jeg næringskomiteen å avvise forslaget
fra representantene Enoksen, Lund og Nymo.
– Dyr som
viser symptomer som kan være forenlig med BSE avlives og
testes
Dette programmet startet i august 1998.
Ca. 30 dyr er undersøkt hvert år.
– Undersøkelse av selvdøde
dyr over 30 måneder på fjøset og under
transport. I Norge er det ca 1200 slike dyr årlig. Iverksatt
per 1. januar 2001
– Undersøkelse av alle
nødslakt over 30 måneder. Iverksatt per 1. januar
2001
– Undersøkelse av alle
importerte dyr ved slakting og avkom fra importerte kyr. Nasjonalt
tiltak iverksatt i mai 2000; utvidet per 1. januar 2001. Vi har
i dag ca. 450 levende storfe i Norge som er importert fra andre
land.
Ovennevnte tiltak innebærer testing
av ca. 9 000 storfe årlig. Den største andelen
faller inn under gruppen nødslakt. Det har skjedd en betydelig
opptrapping av tiltakene per 1. januar 2001 som følge av
EU beslutninger. Bestemmelsene per medio 2000 innebar at ca. 2000
dyr ville bli testet.
Alle bestemmelser om internasjonal handel med levende
storfe, sæd eller embryo er harmonisert med EU etter EØS-avtalen.
Dette gjelder også i forhold til BSE. På grunn
av de nasjonale kontrollprogrammene (St.prp. no. 6, 1998-99) kan
levende storfe settes i isolat i seks måneder. BSE har
flere års inkubasjonstid og denne isolasjonsperioden har
liten betydning for å kunne avdekke BSE-smitte.
Vi har god oversikt over levende dyr som er
importert til Norge. I de kritiske 1980-åra ble det for
eksempel importert 10 dyr fra Storbritannia.
Så langt forvaltningen vet er det ikke
importert kjøttbeinmjøl til matproduserende landdyr
Norge. Det arbeides nå for å kvalitetsikre disse
opplysninger.
For å sikre at dyreeiere og andre som
disponerer dyr melder fra om dyr som skal undersøkes er
det innført en særlig varslingsplikt hjemlet i
sjukdomsforskriften. Varsling skal skje til distriktsveterinær
(Dyrehelsetilsynet) og slakteri/kjøttkontroll
(Næringsmiddeltilsynet).
Visse organer og vevstyper regnes som særlig
risikofylt når det gjelder spredning av BSE-smitte. Dette vevet
kalles SRM (Specifled Risk Material). Ved slakting av storfe og
småfe tas dette materialet ut og destrueres. Fjerning av
SRM og streng varmebehandling vil hindre en BSE-epidemi i Norge.
Bestemmelsene om fôr forvaltes dels
av Landbrukstilsynet (fôrvareloven) og dels av Dyrehelsetilsynet (husdyrloven).
Per 1. januar ble det innført midlertidig bestemmelser fram
til 1. juli 2001 om:
– Forbud
mot bruk av foredlede proteiner (i praksis kjøttbeinmjøl
og annet fabrikkframstilt animalsk fôr) til produksjonsdyr.
Det er overgangsordning fram til 28. februar.
– Forbud mot internasjonal handel
med foredlede animalske proteiner som fôr til produksjonsdyr.
Fiskemel er i EU tillatt brukt til andre dyr
enn drøvtyggere. Norge har tillatt bruk av fiskemel også til drøvtyggere
på visse vilkår.
Det foregår et intensivt arbeid i regi
av EU-kommisjonen når det gjelder bestemmelser om avfall
og biprodukter. Fra 1. mars 2001 iverksettes bestemmelser som innebærer
at kun varer av konsumkvalitet kan brukes i fôr til dyr. Øvrige
kategorier avfall er
– avfall
som tas helt ut av kjeden og som skal forbrennes, steriliseres og
nedgraves (SRM-materiale og materiale som er forurenset med kjemiske
stoffer).
– Avfall som kan brukes som jordforbedring
etter sterilisering.
Skrapesjuke er en sjukdom som ligner kugalskap. Sammenhengen
mellom skrapesjuke og kugalskap er usikker, men forekomst av skrapesjuke
regnes som en risikofaktor for kugalskap. Norge har siden 1996 hatt et
svært omfattende og internasjonalt anerkjent program for å overvåke
og bekjempe skrapesjuke.
Dyrehelsetilsynet utarbeider nå sammen
med Veterinærinstituttet, Næringsmiddeltilsynet
og Landbrukstilsynet tiltaksplaner som skal brukes dersom kugalskap skulle
bli påvist i Norge. Disse planene skal samordnes med næringen
og departement og forventes ferdig i begynnelsen av mars 2001.
Alle norske storfe skal registreres i en offentlig
individdatabase. Basen skal inneholde relevante nøkkelopplysninger
for vurderinger av helse og sjukdom hos det enkelte dyr. Databasen
er vesentlig for sporbarhet i forhold til sjukdomskontroll og merking
av kjøtt.
Det er spesielle merkebestemmelser for storfe,
småfe og svin. P.g.a. BSE situasjonen i Europa er bestemmelsene
særlig strenge for storfe. Blant annet skal importert dyr
merkes særskilt (rødt øremerke).
EUs Scientific Steering Committee konkluderer
med at risikoen for at vi har kugalskapsmitte i Norge er svært
liten (negligible). I Veterinærinstituttets rapport av
mai 2000 uttrykkes det at det er ca. 3% sjanse for at vi
kan ha importert BSE-smitte til landet via danske dyr. I vurderingen
av om vi kan ha BSE-smitte i landet må det etter Dyrehelsetilsynets
oppfatning legges vekt på at vi
– har hatt
liten import av levende dyr.
– ikke har importert kjøttbeinmjøl
til husdyr (?)
– har hatt strenge bestemmelser
om varmebehandling av kjøttbeinmjøl siden 1959
– har hatt forbud mot framstilling
og bruk av kjøttbeinmjøl til storfe/drøvtygger
siden 1990
De tiltak som er nevnt i foregående
avsnitt (A, B og C) er med få unntak basert på EU-beslutninger.
Tiltakene er derfor rette mot en høyere forekomst av kugalskapsmitte
enn den som er vurdert å foreligge i Norge.
Tiltak som er spesielle for Norge er:
– Testing
av importerte dyr og deres avkom
– Overvåkning av importerte
dyr i isolat (seks måneder)
– Fortsatt bruk av fiskemel til
drøvtyggere
Forvaltningens forslag til tiltak overfor BSE
baserer seg blant annet på de risikovurderinger som er
foretatt av Veterinærinstituttet fra mai 2000. Et viktig
grunnlag for Dyrehelsetilsynets forslag til forvaltningsmessige tiltak
er også EUs rapport fra juli 2000 som plasserer Norge i
kategorien med laveste risiko for smitte. Både Veterinærinstituttet
og EU peker på at handel medfører risiko for smittespredning.
I håndteringen av nevnte risikovurderinger mener Dyrehelsetilsynet
det er nødvendig å legge til grunn det høye
beskyttelsesnivået som er fastlagt og at kunnskapen om
prionsjukdommer fortsatt er begrenset (prinsippet om "føre
var").
På denne bakgrunnen anmodet Dyrehelsetilsynet den
26. mai 2000 i et eget brev Landbruksdepartementet om å vurdere
et importforbud for levende storfe og fôr fra land som
har høyere risiko for kugalskapsmitte enn Norge. Dyrehelsetilsynet
har på samme bakgrunn anbefalt næringsutøvere å begrense
seg til import av sæd og embryo utfra de samme kriterier.
De tiltakene som er satt i verk fra 1. januar
2001 øker beskyttelsesnivået betydelig i forhold
til tidligere. Muligheten for tilførsel av ekstern smitte
er fortsatt tilstede via import av levende dyr.
Dyrehelsetilsynet legger vekt på størst
mulig åpenhet om arbeidet med å overvåke
og kontrollere kugalskap. Blant annet vil vi aktivt informere om
mistanker dersom Veterinærinstituttet melder om slike.
Vi legger vekt på at myndighetene er først ute
med slike meldinger. Vår prinsipielle arbeidsmåte
i slike situasjoner er å informere
– departement og alle medarbeidere
i egen etat
– dyreeier og næring
– andre etater (bl.a. landbrukstilsynet, næringsmiddel-
tilsynet, helsetilsynet)
– forbrukerrådet og andre eksterne interessenter
– media og presse.
Erfaringene fra august 2000 er grundig evaluert
og vi tror disse erfaringene skal komme oss til nytte ved et evt.
tilfelle av kugalskap i Norge.
En av Dyrehelsetilsynets viktigste oppgaver
er å hindre forekomst av zoonoser, d.v.s. sykdommer som
kan overføres fra dyr til mennesker. De siste årene
har dette arbeidet særlig blitt rettet mot salmonellaovervåkning i
besetningene. Salmonellaprogrammet har dokumentert at Norge er i
en unik situasjon når det gjelder lite salmonellabakterier
hos produksjonsdyr.
Ved lovendring fra siste årsskifte
er husdyrloven gjort gjeldende også for infeksjoner hos
dyr som ikke gir sykdom hos dyret, men som kan overføres
til mennesker. En viktig bakterie å ha oppmerksomhet mot
i denne gruppen er "hamburgerbakterien" (EHEC). Dyrehelsetilsynet
forventer også økt aktivitet for å kartlegge
forekomsten av campylobacter og antibiotikaresistente bakterier
hos dyr.
Oslo, i næringskomiteen, den 1. mars 2001
|
Morten Lund
leder |
Øystein Hedstrøm
ordfører |
Kjell Opseth
sekretær |