10.1 Samandrag

Det blir vist til at NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge syner at det gjennomgåande er stor mangel på kunnskap om og manglande integrering av kjønnsperspektivet i helsepolitikken og i helsetenesta, og departementet meiner det difor er nødvendig å skape strukturar, rutinar og reiskapar som kan sikre at ein tek omsyn til kjønnsperspektivet. Eit fagråd for kvinnehelse oppretta av Statens helsetilsyn vil vere eit sentralt verkemiddel i dette arbeidet. Kjønnsperspektivet vil også bli lagt til grunn og få særleg merksemd i den komande stortingsmeldinga om folkehelsearbeidet.

Det blir uttala at det geriatriske tenestetilbodet framleis er for lågt prioritert i den norske helsetenesta, og at det er eit godt stykke att før ein kan seie at verdigrunnlaget for helsetenesta slik det er skissert i meldinga, er blitt ein realitet for eldre i Noreg.

Departementet vil arbeide særleg med tiltak som kan sikre innhaldet i legetenesta i sjukeheimar og andre heildøgns omsorgstilbod ved innføringa av fastlegeordninga.

Det blir peika på at sjukeheimane i større og større grad fungerer som sjukestover og tek imot pasientar som berre for få år sidan ville blitt lagt inn i sjukehus. Regjeringa meiner at dette er ei rett utvikling.

Det blir lagt vekt på at ei forsvarleg helseteneste må vere i stand til å ta omsyn til kulturelle vilkår i møte med einskildmenneske og ved utforminga av tenestetilbodet. Verdshelseorganisasjonen skal utarbeide ein handlingsplan for helsa til urfolka. I samband med dette vil Noreg vere ein aktiv deltakar, og Sametinget vil bli trekt med i dette arbeidet.

Departementet meiner det er store utfordringar knytte til utdanningsopplegga for helsepersonell for å sikre kunnskapar om særlege forhold ved funksjonshemjingar av ulike typar og sjukdom, og ser det som viktig at driftsformer og prosedyrar er slik at menneske med ulike funksjonshemjingar kan oppleve eit verdig møte med helsetenesta og helsepersonellet.

Departementet meiner at opplæring og trening i å byggje tenesteytinga på verdiane i helsetenesta ikkje i første rekkje handlar om å leggje til nye fag i studieplanar som alt er ganske omfattande, men at det er vikti-gare at lærarane er i stand til å trekkje fram etiske dilemma og analysere desse ut frå dei gjeldande verdiane.

Eit anna moment som departementet meiner må gjevast særleg merksemd dei komande åra, er utfordringane ved introduksjon av ny teknologi og behovet for å justere tradisjonell praksis.

Regjeringa vil arbeide for at grunn-, vidare- og etterutdanningar for helsepersonell i større grad enn i dag gjev innsikt i tverrfagleg arbeid og dei verdiane helsetenesta byggjer på, irekna menneskerettsspørsmål.

Det blir uttala at når det gjeld spesialistutdanninga for legar, vil det for ei rekkje spesialitetar vere aktuelt å sjå på korleis dei møter krava frå ein aldrande populasjon og auka rusmiddelbruk i samfunnet. Alle spesialitetar som møter døyande menneske må gå gjennom korleis dei kvalifiserer kandidatane til å møte utfordringar på dette området. For alle utdanningar er det aktuelt å sjå nærare på kva skilnader i utfordringar faget har i møte med kvinner og menn, både i rollene som pasientar, pårørande og også som utøvarar i faget.

Regjeringa meiner at tida no er inne for ytterlegare å sikre innhaldet i tenestene, og at dei maktar å oppnå ønskte resultat, og tek sikte på å følgje opp den nasjonale strategien for kvalitetsutvikling i form av eit nasjonalt program for prioritering og kvalitetsarbeid i helsetenesta.

Det blir uttala at det er naudsynt å sørgje for informasjon til befolkninga, politikarane og administrasjonen om ulike sider ved kvaliteten i sjukehusa. For å få dette til vil departementet gjere offentleg kjent visse indikatorar for kvalitet i sjukehusa i samband med den vanlege offentlege statistikken om verksemda i sjukehusa.

Helsetilsynet har sett ned ei arbeidsgruppe som skal sjå nærare på korleis ein kan få etablert eit landsdekkjande nett av eksisterande og nye kvalitetsregister på dei viktigaste medisinske fagfelta i Noreg. Målet er at alle viktige fagområde skal få kvalitetsregister som omfattar viktige område ved verksemda.

Regjeringa arbeider for at alle offentlege instansar skal kunne gje nærare opplysningar om innhaldet i dei tenestene som blir gjevne, og uttaler at dette også må gjelde helsetenestetilbodet.

Departementet vil at det skal gjerast periodiske brukarundersøkingar ved alle sjukehusa i landet, og at resultata frå desse skal bli gjort ope tilgjengelege. Departementet reknar med at dei ulike sjukehusa nyttar desse resultata aktivt i kvalitetsutviklinga si. Departementet ser det som naturleg at ein årsrapport frå verksemder og einingar i helsetenesta også omfattar problemstillingar knytte til faglege og etiske forhold i tillegg til vanlege kvantitets- og økonomidata.

Departementet vil sjå nærare på korleis tilsynsetaten gjennom verksemda si kan følgje med på korleis tenesteytarane ivaretek behova for helsetenester i befolkninga.

Regjeringa vil gje helsetenestetiltak høg prioritet i bistandsarbeidet fordi tilgang til forsvarlege helsetenester er mellom dei sentrale menneskerettane.

10.2 Merknader frå komiteen

Komiteen viser til at det er stor mangel på kunnskap om og manglende integrering av kjønns- og aldersperspektivet i helsepolitikken og helsetjenesten. Komiteen har merket seg at Statens helsetilsyn har opprettet et fagråd for kvinnehelse som vil være et sentralt virkemiddel i dette arbeidet.

Komiteen vil understreke behovet for å fremme likestilling innen helsetjenester for kvinner og menn. Kunnskapene innen helsetjenesten tar i altfor stor grad utgangspunkt i menns fysiologi og livsløp. Komiteen vil derfor peke på viktigheten av at Regjeringen gjennom en stortingsmelding følger opp NOU 1999:13 om kvinners helse i Norge.

Komiteen viser videre til at det geriatriske tjenestetilbudet i praksis er lavt prioritert i den norske helsetjenesten. Komiteen har imidlertid merket seg at det femårige geriatriprogrammet har ført til økt innsats og etablering av egne behandlingsenheter ved regionsykehusene, men at det ikke er tilstrekkelig for å sikre en forsvarlig tjeneste.

Komiteen er svært bekymret over manglende rekruttering av kvalifisert personell til eldreomsorgen og mangelen på legespesialister i geriatri. Komiteen viser til at det bare er 230 leger ved sykehjemmene mot 6 606 leger ved de somatiske sykehusene. Komiteen ber Regjeringen sørge for at Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling tar spesielt hensyn til dette forholdet, og ber Regjeringen redegjøre for utviklingen i rekrutteringen innen feltet.

Komiteen viser til at forhold som er knyttet til helse og sykdom, kan bli oppfattet forskjellig i ulike kulturer, og at kunnskapen om andre kulturer i helsetjenesten ofte er mangelfull. Komiteen mener at en forsvarlig og god helsetjeneste må ta hensyn til kulturelle forhold i møte med det enkelte mennesket og ved utformingen av helsetjenestetilbudet.

Komiteen viser til at helsetjenesten i kommunene i større grad enn før må ta ansvar for helsetjenestilbudet til pasienter som tidligere hadde egne helsetilbud, eller som fikk et tilbud ved sykehus. Dette gjelder blant annet mennesker med psykisk utviklingshemning, pasienter med alvorlige psykiske sykdommer og alvorlig kreftsyke. Komiteen viser også til at det ikke er uvanlig at pasienter som trenger respirator- eller dialysebehandling, får dette i eget hjem. Komiteen ser dette som en positiv utvikling i samsvar med verdigrunnlaget for helsetjenesten. Komiteen er opptatt av at også alvorlig syke kan være i sitt nærmiljø og så langt det er mulig ha et tilnærmet normalt liv. Komiteen er enig i at det er viktig at driftsformer og prosedyrer er slik at mennesker med ulike funksjonshemninger kan oppleve et verdig møte med helsetjenesten og helsepersonellet.

Komiteen vil understreke at det er nødvendig å gjennomgå innholdet i helseutdanningene for å sikre at det samsvarer med behovet i helsetjenesten og utviklingen i samfunnet.

Komiteen vil peke på at kjønnsperspektivet, aldersendringene i befolkningen og utfordringene knyttet til rusmiddelbruk må få større oppmerksomhet i helseutdanningene enn hva som er tilfelle i dag.

Når det gjelder organisering og finansiering av sykehustjenestene, vil komiteen vise til at Regjeringen har varslet en sak til Stortinget i april 2001 om statlig overtagelse av sykehusene, og komiteen vil komme tilbake til disse spørsmålene i den forbindelse.

Komiteen vil understreke viktigheten av å sikre kvaliteten i helsetjenestene og at det er nødvendig å knytte kvalitetsarbeidet opp til det faglige utviklingsarbeidet og prioriteringene av helsetjenester. Komiteen er derfor tilfreds med at departementet vil utvikle en nasjonal strategi for kvalitetsutviklingen i helse-­tjenesten gjennom bl.a. å etablere et kvalitetsregister.

Komiteen har merket seg at Statens helsetilsyn har utarbeidet en veileder i kvalitetsarbeid, og komiteen ser dette som et viktig ledd i arbeidet med sikre kvaliteten av faglige prosesser og prosedyrer.

Komiteen har videre merket seg at Sosial- og helsedepartementet i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund har startet opp et arbeid med å utvikle nasjonale indikatorer for kvaliteten på sykehusbehandlingen. Denne informasjonen skal være offentlig tilgjengelig sammen med statistikk om aktivitet, ressursbruk og ventelister i SAMDATA-rapportene og annen offentlig statistikk. Komiteen mener dette er viktig informasjon som kan benyttes av fagmiljøene til forskning, evaluering og sammenligninger (benchmarking) og av politikere og administrasjon i arbeidet med å kvalitetssikre og utvikle bedre helsetjenester.

Komiteen viser til at det i statsbudsjettet for 2000 ble bevilget midler til arbeidet med medisinsk kvalitetsregister, og at Helsetilsynet har startet opp dette arbeidet.

Komiteen viser til at pasientene har en forskriftsfestet rett til å få informasjon om ventetider ved behandling av tilstander som er dekket av ventetidsforskriftene. Komiteen er enig i at det skal gis opplysninger om helsetjenestetilbudet, og at det gjennomføres brukerundersøkelser ved alle sykehusene. Resultatene må bli gjort tilgjengelig for befolkningen. Komiteen mener at informasjon om resultatene i helsetjenesten vil være en forutsetning for at brukerne skal kunne velge mellom de ulike tilbud. Komiteen vil understreke at brukerinteresser og erfaringer fra pasienter og pårørende må tas med ved planlegging og gjennomføring av helsetjenestene, og at brukermedvirkning er viktig i arbeidet med å sikre kvaliteten.

Når det gjelder beredskapsordningene, vil komiteen vise til Stortingets behandling av Innst. O. nr. 79 (1999-2000) Lov om helsemessig- og sosial beredskap.

Komiteen viser til Regjeringens gjennomgang av internasjonalt arbeid og er enig i at det i utgangspunktet er de samme verdiene som ligger til grunn for den helsemessige bistanden og den norske helsetjenesten. Komiteen viser til at forsvarlige helsetjenester er en av de sentrale menneskerettighetene, og komiteen er enig i at helsetjenestetiltak gis høy prioritet i bistandsarbeidet.

Komiteen har merket seg departementets gjennomgang av tilsynsordningene og har ingen merknader utover dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det nedsatte departementale rådet for legefordeling de seneste par år har vært altfor restriktive når det gjelder å tildele spesialisthjemler til de offentlige sykehus fordi en med dette skulle sikre flere og tilstrekkelig antall leger til fastlegeordningen. Dette mener disse medlemmer er en gal politikk, og flere sykehus har i dag store problemer når det gjelder å utnytte medisinsk-teknisk utstyr av mangel på spesialister. Disse medlemmer forutsetter at med statlig overtagelse av sykehusene og når de enkelte sykehus blir selvstendige juridiske enheter, må de stå fritt til å tilsette den legeekspertise de til enhver tid har behov for.

Disse medlemmer viser til at Aricept til bruk for alzheimerpasienter ennå ikke er overført til den vanlige blåreseptordningen. Dette skaper mange praktiske problemer for de pasientene som har fått forskrevet midlet, og egenandelen er spesielt høy for inngangen til bruk av disse medisinene. Selv etter ca. to år med refusjonsmuliget for Aricept er det kun 2 000-3 000 pasienter som i dag bruker medikamentet, mens behovet skulle tilsi ca. 7 000 pasienter. Disse medlemmer kan ikke se bort fra at årsaken til at så få pasienter bruker Aricept som har vist seg å være av stor nytteverdi for mange, skyldes at man ikke har en ordinær blåreseptordning for Aricept. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at godkjent medisin for Alzheimers sykdom, som eksempelvis Aricept, overføres til den vanlige blåreseptordningen fra 1. januar 2002."

Disse medlemmer viser til at Norge i 2000 hadde 327 overdosedødsfall, fortrinnsvis blant unge mennesker. Dette der det høyeste antall overdosedødsfall i henhold til befolkningsstørrelsen i hele Europa. Det er for disse medlemmer helt uakseptabelt at Norge skal ligge på europatoppen når det gjelder overdosedødsfall, når vi samtidig har botemiddel for å rette på dette ved bruk av mer medikamentell assistert behandling av de narkomane. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Stortingets tidligere vedtak om at spesialister i allmennmedisin skulle få rett til å foreta medikamentassistert behandling av stoffmisbrukere. Disse medlemmer viser også til at andre tiltak må settes i verk for å redusere overdosedødsfallene. Eksempelvis mener disse medlemmer at man må igangsette et prøveprosjekt med sprøyterom i våre større byer og tettsteder. Dette har man gjort i Frankfurt med meget godt resultat, og for å redde flest mulig menneskeliv bør også dette forsøket være prøvd i Norge. Disse medlemmer vil også i forbindelse med behandling av proposisjonen om statlig sykehus-overtagelse fremme forslag om at rusomsorgen skal bli et ansvar for helsevesenet, idet disse medlemmer mener at det i seg selv vil gi større behandlingsprestisje for vårt helsepersonell. I tillegg må det etableres refusjonsordninger fra Rikstrygdeverket slik at allmenn-legene også får betalt for sitt behandlings- og rehabiliteringsarbeid med narkomane. Disse medlemmer mener det er særdeles viktig at de knappe ressurser en har til rådighet i rusomsorgen, fortrinnsvis og i det vesentligste må brukes på gateplan i forhold til stoffmisbrukerne, og igjen vil disse medlemmer henstille til departementet å gå inn og evaluere ressursbruken ved Mario Metadonsenter på Ullevål.

Komiteen viser til at Regjeringen arbeider med en handlingsplan for rusomsorgen.