3. Krav til beredskap, reaksjonstid, flytid og dekningsområde

Redningstjenesten med Sea King helikoptre er lagt opp med tanke på sjøredningstjeneste. I meldingen redegjøres det for vesentlige endringer av betydning for tjenesten knyttet til oljevirksomheten, skipsfarten, fiskeriene, flytrafikken og fritidsaktiviteter.

I dag stilles det ved de faste basene på fastlandet krav til at ett redningshelikopter til enhver tid skal være klar til å rykke ut i tilfelle det oppstår en nødsituasjon, dvs. at det stilles krav om 100 pst. beredskap. Dette gjør det nødvendig å ha to helikoptre stasjonert på basen. På Rygge og Svalbard er kravet i dag henholdsvis 85 og 90 pst. beredskap.

Det skal ikke ta mer enn 60 minutter fra besetningen på redningshelikopteret alarmeres og til det er i luften (reaksjonstid). I normal arbeidstid har Sea King basene en gjennomsnittlig reaksjonstid på 18 til 20 minutter. Utenom normal arbeidstid er gjennomsnittlig reaksjonstid på 30 til 40 minutter.

Det følger av St.prp. nr. 33 (1970-1971) at ethvert punkt på kysten skal kunne nås innen 90 minutters flytid. Det stilles ikke krav til flytid når det gjelder dekning av resten av norsk redningsansvarsområde slik dette i dag er definert av IMO (International Maritime Organisation). Redningshelikoptrene skal ellers ha en rekkevidde og en utrustning til å utføre redningsaksjoner langt til havs (aksjonsradius tilsvarende minimum 6 timers flytid).

Fostervoll-utvalget mente at det i utgangspunktet burde være 100 pst. beredskap for alle redningshelikopterbasene. Et utvalgsmedlem dissenterte mht. Svalbard og ga uttrykk for at gjeldende beredskap her er tilfredsstillende.

Utvalget går inn for å skjerpe kravene til reaksjonstid fra 60 til 15 minutter og til flytid fra 90 til 80 minutter. Redningshelikoptertjenesten vil da med dagens ressurser kunne dekke det aller meste av det sjøområdet som foreslås å skulle kunne dekkes innen 95 minutter. Fastlandsdelen av norsk redningsansvarsområde bør kunne nås av et redningshelikopter innen 105 minutter. Den øvrige delen av norsk redningsansvarsområde, inkludert Svalbard, bør normalt kunne nås innen 3 timer etter alarmering. For at disse krav skal kunne nås, må det opprettes døgnkontinuerlig tilstedevakt.

Med dagens helikopteressurser vil enkelte mindre sjøområder ikke kunne gis tilfredsstillende dekning, men også disse kan nås innen 95 minutter ved å skifte ut dagens redningshelikoptre med nye og raskere helikoptre. Dersom det er stor fiskerivirksomhet i området, kan det også gis tilfredsstillende dekning ved å la kystvaktfartøy med helikopter følge fiskeflåten. Utvalget mener at det må kunne aksepteres at en mindre del av sjøområdet ikke har tilfredsstillende dekning.

Høringsinstansene er positive til et krav om 100 pst. beredskap og til forslaget om å senke reaksjonstiden til 15 minutter.

Departementet er enig i at det skal tilstrebes å holde 100 pst. beredskap ved samtlige redningshelikopterbaser innenfor dagens ressurssituasjon. Det bemerkes at fremtidens nye redningshelikoptre vil gi høyere driftssikkerhet, og operativitet.

På Rygge er det detasjert (detasjement er en base hvor en ikke har faste fasiliteter til å støtte opp om driften av virksomheten) ett Sea King redningshelikopter. I tillegg er Forsvarets skvadron 720 med sine Bell-helikoptre stasjonert på Rygge. (Skvadron 720 er i St.prp. nr. 45 (2000-2001) foreslått flyttet til Gardermoen, om Rygge blir nedlagt.) Det er et nært og godt samarbeid mellom Hovedredningssentralen i Sør-Norge og redningssentralene i Gøteborg og Århus, slik at man ved behov vil kunne få helikopterstøtte derfra. Det vil etter departementets vurdering være tilfredsstillende å fortsette med krav til 85 pst. beredskap og ett redningshelikopter på Rygge.

Et nytt Kystvaktfartøy "KV Svalbard" skal være operativt fra sommeren 2003, og skal ha et sjøbasert helikopter om bord. Kravet til 90 pst. beredskap på Svalbard videreføres.

Det vil være en vesentlig forbedring av redningstjenesten dersom basene settes opp med døgnkontinuerlig tilstedevakt. Ulempen med å skulle nytte begrepet "15 minutter" i reaksjonstid er at det kan være umulig i gitte situasjoner, og at det således kan lede til urettmessig kritikk i ettertid. I meldingen går man etter dette inn for å endre dagens krav fra reaksjonstid på 60 minutter til etablering av døgnkontinuerlig tilstedevakt på samtlige baser, bortsett fra Svalbard hvor dagens reaksjonstid på en time er vurdert som tilfredsstillende. Det tas sikte på å starte gjennomføringen av døgnkontinuerlig tilstedevakt i løpet av 2003.

Deler av det området som ønskes nådd innen 95 minutter etter varsling, kan ikke nås med dagens helikoptre fordi de holder for lav marsjfart. Kravet til dekning av landdelen innen 105 minutter kan derimot nås med dagens helikoptre. De aktuelle områder bør kunne dekkes med fremtidens redningshelikoptre.

Kravet om at hele det norske redningsansvarsområdet (se meldingens vedlegg 1, figur 1.5) skal kunne nås innen 3 timer, vil ikke kunne oppfylles med dagens redningshelikoptre. Dette kravet er ambisiøst, og legger sterke bindinger på valg av fremtidige redningshelikoptre. Egenskaper ved alternative fremtidige redningshelikoptre, samt forholdet til andre ressurser må vurderes nærmere før det er ønskelig å sette et endelig effektivitetskrav for yttergrensen av norsk redningsansvarsområde.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Peter Kuran, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Harald Espelund, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, er glad for at Stortinget nå skal ta et endelig standpunkt i flere av de forhold som ble påpekt i NOU 1997:3 om redningshelikoptertjenesten (Fostervoll-utvalget), og at disse skal avklares. Komiteen er videre opptatt av at resultatet blir en faglig og operativ tjeneste som tilbyr det norske folk trygghet, i de situasjoner hvor de har behov for bistand fra redningshelikoptertjenesten. Komiteen har derfor vektlagt redningsmessige forhold.

Komiteen vil videre påpeke at det i hovedsak er oppnådd stor enighet, og vil derfor gi honnør til den fremlagte stortingsmelding.

Komiteen slutter seg til forslaget om at det skal opprettholdes 100 pst. beredskap på samtlige baser, med unntak av Svalbard. Komiteen har forståelse for Svalbards spesielle situasjon, og finner derfor å kunne videreføre ordningen med 90 pst. beredskap.

Komiteen ser videre meget positivt på forslaget om å redusere reaksjonstiden, ikke minst med henvisning til at tidsfaktoren svært ofte er avgjørende med hensyn til om et menneske overlever eller ei. Komiteen viser til at endringen i praksis innebærer at det etableres døgnkontinuerlig tilstedevakt på basene. Komiteen vurderer dette tiltaket som det viktigste av samtlige endringer som foreslås i meldingen.

Også når det gjelder krav til rekkevidde og flytid, slutter komiteen seg til forslaget i stortingsmeldingen. Komiteen vil dessuten vise til at nye redningshelikoptre vil kunne fly raskere og ha adskillig større rekkevidde enn dagens helikoptre. Også dette en vesentlig forbedring. Komiteen mener derfor at de nye helikoptrene vil gi en akseptabel dekning av det sjøområde som skal dekkes.