Sea King-redningshelikoptrene benyttes i dag til søk- og redningsoppdrag, ambulanseoppdrag, redningsøvelser, forberedende redningstjeneste, egentrening, skoleflyging og diverse andre oppdrag, særlig militære. Det er en målsetting å fortsette med flerbruk av helikoptrene, men etablering av døgnkontinuerlig tilstedevakt gjør det nødvendig å vurdere prioriteringen av oppgaver som pålegges et redningshelikopter på beredskap. Søk- og redningsoppdrag er primæroppgaven. Alle andre oppdrag skal pålegges slik at det ikke kommer i konflikt med overordnede effektivitetskrav.

Utvalget mener at en også i fremtiden bør la redningshelikoptrene inngå i et flerbrukskonsept, og at søk og redningsoppdrag (SAR) fortsatt skal ha første prioritet. Deretter følger luftambulanseoppdrag, redningsøvelser og samtrening, forebyggende redningstjeneste og oppdrag pålagt av operatøren. Utvalgets forslag til reaksjonstid, basemønster m.v. for framtiden kan bli vanskelig å oppfylle dersom dagens nivå på flerbruk av redningshelikoptre opprettholdes. Utvalget foreslår at Justisdepartementet utreder nærmere behovet for flerbruk, og hvordan dette skal organiseres.

Etter utvalgets mening bør dagens ordning, med at Forsvarskommando Sør- og Nord-Norge har operativ kommando over skvadron 330, mens Hovedredningssentralene har taktisk kommando, fortsette. Videre mener utvalgets flertall at Sysselmannens redningsutstyrte Super Puma helikopter på Svalbard bør underlegges hovedredningsentral Nord-Norge sin taktiske kommando. I dag har hovedredningssentralen Nord-Norge taktisk kommando over helikopteret på Svalbard ved søk- og redningstilfeller, mens Sysselmannen for øvrig har helikopteret til eksklusiv rådighet i henhold til kontrakten med den sivile operatøren. Utvalgsmedlem Ann Kristin Olsen (tidligere sysselmann på Svalbard), er uenig med flertallet, og vil beholde dagens ordning.

De høringsinstanser som har uttalt seg vedrørende flerbruk og prioritering av oppdrag for redningshelikoptrene støtter utvalgets forslag.

Justisdepartementet støtter den prioriteringen som utvalget har foreslått. Før det innføres døgnkonti­nuerlig tilstedevakt, skal Justisdepartementet kartlegge det samlede behov for bruk av redningshelikoptrene. Departementet skal gi retningslinjer for bruk av helikoptrene, og være part i en fornyet avtale om bruk av redningshelikoptrene til ambulanseoppdrag.

Justisdepartementet vurderer dagens løsning mht. kommandoforhold for helikoptrene både på fastlandet og på Svalbard som god, og ønsker å videreføre disse. Det vil etter Justisdepartementets syn ikke være formålstjenlig å endre kommandoforholdet over Sysselmannens redningsutstyrte helikopter på Svalbard. Både Hovedredningssentralen Nord-Norge og Sysselmannen er i dag godt fornøyd med ordningen slik denne fungerer. Avgjørelser om bruk av redningshelikopteret vil fortsatt skje etter anbefaling fra Hovedredningssentralen til henholdsvis Forsvarskommandoene eller Sysselmannen, som tar den endelige beslutning.

For å oppnå en bedre utnyttelse av de samlede helikopteressurser, har utvalget vurdert om det er mulig å samordne de statlige helikoptrene på en bedre måte. Med statlige helikoptre forstås Forsvarets helikoptre, Sysselmannens helikoptre (Super puma og Bell 212), og helikoptre som er en del av Statens luftambulanse. Utvalget redegjør kun for mulig samordning med den statlige luftambulansetjenesten. Dersom disse benyttes til redningsoppdrag, må hovedredningssentralene leie helikopteret og betale timepris for bruken av helikoptret. Utvalget mener det kan spares penger ved å la luftambulansebasene i Sør-Norge overta en del av ambulanseoppdragene fra redningshelikopterbasene på Ørland og på Sola. Utvalget foreslår at Sosial- og helsedepartementet, i samarbeid med berørte parter, utreder dette nærmere. Det kan også være en samordningseffekt ved å oppgradere noen av dagens luft­ambu­-lansebaser til kombinerte luftambulansebaser og "lettere" redningshelikopterbaser.

Helikoptrene fra privat sektor som brukes i petroleumsvirksomheten er primært transporthelikoptre, men benyttes i enkelte tilfeller til rednings- og ambulanseoppdrag. Etter utvalgets vurdering kan de offshorebaserte helikoptrene gjøres bedre egnet til å utføre søks- og redningsoppdrag enn de er i dag. Utvalget anbefaler et samarbeid mellom operatørselskapene, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Luftfartsverket, med det formål å stille klare effektivitetskrav også til denne redningshelikopterressursen.

Det er ulike kommentarer til forslagene fra høringsinstansene.

I meldingen går man ikke inn for en samordning av statlige ressurser som tilsier at redningshelikopterbasene overtar alle ambulanseoppdrag. Det er heller ikke ønskelig å opprette flere luftambulansebaser for å redusere mengden av ambulanseoppdrag som i dag blir fløyet med redningshelikoptrene. Det er uforholdsmessig kostbart å bruke redningshelikopterne til ambulanseoppdrag, men luftambulanseoppdrag bidrar til nødvendig trening. Hovedprinsipper for valg av fremtidige luftambulansebaser fremgår av St.meld. nr. 43 (1999-2000), der det allerede er meldt at det er et behov for omfattende endringer i avtalen om bruken av redningshelikoptre til ambulanseoppdrag. Når Justisdepartementet i fremtiden skal overta budsjettet for redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 8), vil en fornyet avtale måtte inngås mellom Justisdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Forsvaret. Det er for øvrig i fremtiden ønskelig at luftambulansehelikoptrene fortsatt brukes til søk- og redningsoppdrag. Dette skal imidlertid ikke gå på bekostning av primæroppgaven til ambulansehelikoptrene.

Justisdepartementet vil se nærmere på hvilke muligheter det ligger i å samordne redningshelikoptertjenesten med private helikopterressurser, og hvilke behov som bør dekkes av private interesser selv. I tillegg vil det i fremtiden, som nå, være viktig å benytte andre frivillige redningsressurser, som Norsk Aeroklubb.