Det er i dag generelt krav til legebemanning
på redningshelikoptre som inngår i luftambulansetjenesten. Det
er i tillegg fast praksis at det følger med lege på søk-
og redningsoppdrag, men det er ikke noe krav til at legen skal ha
beredskap på basen. Legen har 60 minutters beredskap som
resten av besetningen. Man har knyttet til seg dels anestesileger,
og dels allmennpraktiserende leger.
Utvalget har vurdert om det er mulig å samordne luftambulanse-
og redningshelikopterbasene slik at de kan ha samme lege på vakt,
men konkluderer med at dette ikke er hensiktsmessig. Lege bør
fortsatt være en del av søk- og redningskonseptet
selv om kravet til reaksjonstid settes til 15 minutter (døgnkontinuerlig tilstedevakt).
Dagens ordning på Svalbard anses tilstrekkelig.
Det er ulike syn blant høringsinstansene.
I St.meld. nr. 43 (1999-2000) "Om akuttmedisinsk beredskap"
vurderes luftambulansetjenesten. Meldingen publiserer Luftambulanseutvalgets
rapport (NOU 1998:8), og drøfter blant annet fremtidig
basestruktur. Luftambulanseutvalget anbefaler at det bør
være anestesileger med minimum to års tjeneste
om bord i redningshelikopteret ved ambulanseoppdrag, men ser ikke
det samme behov for spesialistkompetanse ved normale søk-
og redningsoppdrag.
I meldingen støttes disse vurderingene,
og det fremheves at det må finnes praktiske løsninger
ved de enkelte baser når det gjelder medisinsk beredskap,
herunder kompetansenivået for det medisinske personellet.
Merkostnader ved eventuell innføring av døgnkontinuerlig
tilstedevakt for leger på alle basene antas å beløpe
seg til ca. 13 mill. kroner i året ifølge anslag foretatt
av Sosialdepartementet. Beregningen er imidlertid usikker. Med en
løsning hvor legen ikke har tilstedevakt på basen,
vil det bli opp til hovedredningssentralene i hvert enkelt tilfelle å vurdere
om det er behov for lege eller ikke. På Svalbard foreslås
det å gå videre med den løsning som en
har i dag, hvor sykehuset kontaktes og bidrar med den best mulige
legeressurs som er tilgjengelig.
Justisdepartementet skal i samråd med
Sosial- og helsedepartementet finne frem til praktiske løsninger på legeberedskapen.
Løsningen ved de enkelte baser skal ikke være
dårligere enn i dag, om ikke dette er svært kostnadskrevende
eller upraktisk.
Komiteen finner å kunne
anbefale videreføring av dagens ordning på Svalbard,
men vil samtidig henstille til Regjeringen om at man søker å tilføre
Svalbard en tilnærmet like god medisinsk beredskap som
landet for øvrig.
Medisinsk personell har ofte avgjørende
betydning for utfallet av en redningssituasjon, og komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil derfor be Regjeringen legge opp redningstjenesten slik at legen
inngår som en permanent del av helikoptermannskapet. Flertallet er
klar over at det vil kunne stilles spørsmål ved
den samfunnsøkonomiske vurdering av å pålegge
leger basevakt, men finner likevel at legen skal være en
fast del av mannskapet. Siden flertallet nå støtter
forslaget om døgnkontinuerlig beredskap, må legen
ha basevakt for ikke å forsinke uttrykninger.
Flertallet vil samtidig be Regjeringen
vurdere om det er medisinske forhold legen kan bidra med selv om vedkommende
inngår som en del av basens vaktberedskap. Flertallet finner
at dette kan være fornuftig såfremt det ikke reduserer
reaksjonstiden. Flertallet forutsetter i den forbindelse
at vaktordningen på basene kan innrettes slik at legen
kan benyttes til annet arbeid i helsevesenet også i løpet
av de periodene han/hun oppholder seg på basene
i forbindelse med vakt.
Flertallet peker på viktigheten
av at det medisinske personellet holder høyt faglig nivå,
og legger vekt på at legene som benyttes til redningsoppdrag
ellers er i kontinuerlig legetjeneste. Det forutsettes at det medisinske
personell tilfredsstiller de kompetansekrav som stilles i St.meld.
nr. 43 (1999-2000) om akuttmedisinsk beredskap.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette
døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege på redningshelikopterbasene
på fastlandet."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti finner ikke tilstrekkelig grunnlag
for å kunne innføre døgnkontinuerlig
tilstedevakt for legene. Disse medlemmer anbefaler å finne
praktiske og forsvarlige løsninger for medisinsk beredskap
ved de enkelte baser. Løsningen skal ikke være
dårligere enn i dag, uten at dette er svært upraktisk
og tiltagende kostnadskrevende å opprettholde. Det skal
tilstrebes en så god beredskap for medisinsk personell
som mulig. Disse medlemmer mener at man kan komme
fram til en rasjonell og forsvarlig akuttmedisinsk beredskap på redningshelikoptrene uten
til en hver tid å ha lege med, og peker på at
ikke alle søk- og redningsoppdrag tilsier at det er nødvendig med
lege.
Disse medlemmer viser for øvrig
til svar til komiteen fra Justisdepartementet i form av oversendt notat
fra Helsedepartementet av 18. april 2002, jf. vedlegg 1.