I proposisjonen legg Regjeringa fram forslag
om visse endringar i løyvingar i forsvarsbudsjettet for 2002
for å skape samsvar mellom løyvingane under dei einskilde
kapittel og postar og dei endringane i budsjettføresetnader
som har skjedd sidan forsvarsbudsjettet for 2002 vart utarbeidd.
Avslutninga av rekneskapen for 2001 synte eit
meirforbruk under kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten post 1 på 18,022
mill. kroner.
Totalt meirforbruk var på 18,022 mill.
kroner og vert dekka ved at ramme for 2002 vert foreslått
redusert tilsvarande.
I forhold til vedtatt budsjett for 2002 er det
ei netto meirinntekt (brutto meirinntekter minus mindreinntekter)
på 112,543 mill. kroner som er foreslått tillagt utgiftssida.
Grunnlaget for omgrupperingane er vedteke budsjett for
2002 tillagt seinare endringar gjort av Stortinget, fullmakter gitt
av Stortinget til Finansdepartementet som ikkje kjem fram som løyvingsendring
under dei einskilde departementa og midlar ført over frå 2001. Det
er òg teke omsyn til Forsvarets del av lønnskompensasjon
for 2002 som var på 332,670 mill. kroner.
I 2002 er det for forsvarsbudsjettet sett i
verk faktiske endringar i løyvingar ved følgjande:
– St.prp.
nr. 1 (2001-2002) Statsbudsjettet medregnet folketrygden, Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2001-2002), medførte en reduksjon på 20,071
mill. kroner.
– St.prp. nr. 39 (2001-2002),
Finansiering av norsk militær deltakelse i Afghanistan,
nasjonale sikringstiltak mot terrorisme og etablering av diplomatisk
nærvær i Kabul, jf. Innst. S. nr. 119 (2001-2002),
medførte å auka utgiftsramma med 545,932 mill.
kroner.
– St.prp. nr. 55 (2001-2002),
Gjennomføringsproposisjonen - utfyllende rammer for omleggingen
av Forsvaret i perioden 2002-2005, jf. Innst. S. nr. 232 (2001-2002),
medførte å auka utgiftsramma med 1 043,082 mill.
kroner.
– St.prp. nr. 69 (2001-2002),
Om endringer i "Regulativ for tillegg mv. til utskrivne vernepliktige mannskap",
jf. Innst. S. nr. 249 (2001-2002), medførte å auka
utgiftsramma med 20,120 mill. kroner.
– St.prp. nr. 63 (2001-2002),
Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet
folketrygden 2002, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002), medførte å redusere
utgiftsramma med 40,701 mill. kroner.
– St.prp. nr. 80 (2001-2002),
Om finansiering av norsk militær deltakelse i Afghanistan,
jf. Innst. S. nr. 6 (2002-2003), medførte å auka
utgiftsramma med 300 mill. kroner.
Faktisk løyving på utgiftssida
før omgruppering 2002 kjem fram slik (i 1 000 kroner):
Vedtatt budsjett 2002 | 27 656 918 |
Budsjett-innst. S. nr.
1 (2001-2002) | - 20 071 |
Innst. S. nr. 119 (2001-2002)
| 545 932 |
Innst. S. nr. 232 (2001-2002)
| 1 043 082 |
Innst. S. nr. 249 (2001-2002)
| 20 120 |
Innst. S.
nr. 6 (2002-2003) | 300 000 |
= Faktisk
løyving før omgruppering | 29 505 280 |
Midlar ført over
frå 2001 | 1 789 609 |
Lønnskompensasjon
for 2002 | 332 670 |
Disponible midlar i 2001
før omgruppering | 31 627 559 |
Disponibel løyving på inntektssida
før omgruppering 2002 (i 1 000 kroner):
Vedtatt budsjett
2002 | 724 797 |
= Løyving
før omgruppering | 724 797 |
Løyvingsbehov på utgiftssida
i samband med omgrupperingsproposisjonen (i 1 000 kroner):
Nedtrekk grunna meirforbruk
i 2001 | - 18 022 |
Auking på utgiftssida
grunna meirinntekter overført utgiftssida | 112 543 |
= Sum
behov ved omgrupperinga | 94 521 |
+ Løyving
før omgruppering | 29 505 280 |
= Total
løyving etter omgrupperinga | 29 599 801 |
= Totalt disponibelt
etter omgrupperinga | 31 722 080 |
Løyvingsbehov på inntektssida
i samband med omgrupperingsproposisjonen (i 1 000 kroner):
Løyving
før omgruppering | 724 797 |
Netto meirinntekter
| 112 543 |
= Sum behov ved
omgrupperinga | 837 340 |
Departementet foreslår at løyvingane
vert endra med 94,521 mill. kroner på utgiftsramma og med
112,543 mill. kroner på inntektsramma.
Tala i tabellane nedanfor syner netto endringar
på dei ulike postane.
Utgifter (i 1 000 kroner)
Post | Formål | Mindreutgift
- Meirutgift + |
| Utgifter: | |
1 | Driftsutgifter | 522 794 |
21 | Spesielle driftsutgifter
| 14 340 |
43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet
| - 10 000 |
44 | Fellesfinansierte bygg-
og anleggsarbeid | - 50 000 |
45 | Større utstyrsanskaffelser
| - 226 806 |
47 | Nye bygg og nyanlegg | - 19 251 |
48 | Fellesfinansierte bygg
og anleggsarbeid | - 125 000 |
50 | Overføringar til
statsinstitusjonar | 54 000 |
51 | Tilskot til Forsvarets
forskningsinstitutt | 444 |
75 | Fellesfinansierte bygg-
og anleggsarbeid, Norges tilskot til infrastrukturprogrammet
i NATO | -
65 000 |
90 | Lån
til private | - 1 000 |
| Sum | 94 521 |
Inntekter (i 1 000 kroner)
Post | Formål | Mindreutgift
- Meirutgift + |
| Inntekter: | |
1 | Driftsinntekter | 175 637 |
45 | Store nyskaffingar | 31 194 |
47 | Sal av eigedom | - 20 000 |
48 | Fellesfinansierte bygg-
og anleggsinntekter | - 125 000 |
49 | Sal av bustader | 49 364 |
70 | Renter låneordninga
| 475 |
90 | Lån
til boligformål | 873 |
| Sum | 112 543 |
Under hovudavsnitt 2 i proposisjonen gjer departementet
rede for hovudtrekka i omdisponeringane og forklaringar på dei
største utgifts- og inntektsendringane på postnivå.
Under hovudavsnitt 3 i proposisjonen gjer departementet
rede for bestillingsfullmakter for kap. 1731 Hæren, kap.
1733 Luftforsvaret, kap. 1790 Kystvakta og kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten.
Saka er tidlegare framlagt for Stortinget ved
St.prp. nr. 55 (2001-2002) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), der
forslaget om å iverksette innføring av kammerlåsar på HV-våpen
i private heimar ikkje vart godteke. Arbeidet med å gå gjennom
rutinane for klarering av personell for å sikre betre kontroll
av dugleiken, er iverksett slik Stortinget har forutsett. Sett i
lys av den siste skyteepisoden, komiteens spørsmål
om saken, og ein ny gjennomgang av dei ulike sikringsalternativa, ser
Regjeringa det som naudsynt å fremje forslag om strakstiltak
og om betre fysisk sikring av HV-våpena.
Forsvarsdepartementet har på bakgrunn
av ein fagleg vurdering frå Forsvarets overkommando kome
fram til at det er to tiltak som peiker seg ut til å gi
nær 100 pst. sikring mot misbruk: enten sentral lagring
eller investering i ein mekanisk sikring, dvs. kammerlås
til alle våpen. Sentral lagring medfører store
investerings- og driftskostnader og vil neppe vera mogeleg å gjennomføra
på kortare tid enn fem år. Konsekvensane for reaksjonstid
og beredskap, samt ved eventuelt innbrot i eller sabotasje mot dei
sentrale lagra, kan være kritiske ved å iverksette
dette tiltaket. Dette vært derfor ikkje anbefalt.
Ei innføring av kammerlåser
vil reint operativt få små konsekvensar. HV-mannskapa
møter på sine objekt eller samlingsstader og får
der fjerna låsane i løpet av få minutt.
Dersom ein krise eller konfliktsituasjon utviklar seg over tid,
vil den enkelte soldat eller befalingsmann kunna få nøkkelen
til eige våpen utlevert og då ha optimal beredskap. Økonomisk
sett vil innføring av kammerlåsar krevje investeringar
på 50-70 mill. kroner, noko som kan dekkjast innanfor eksisterande
investeringsrammer for HV. Dette tiltaket kan gjennomførast
innanfor ei tidsramme på to-tre år.
Som strakstiltak foreslår Forsvarsdepartementet å iverksette
inndraging av tennstemplet, som er ein del av sluttstykket. Dette
er i tråd med anbefaling frå forsvarssjefen. Operativt
sett vil dette vera ein akseptabel løysning, då tennstemplet
ikkje er tilpassa det enkelte våpen, slik som sluttstykket
er. Ein klargjering av avdelingar for å løyse
gitte oppdrag, vil såleis gå langt raskare enn
om heile sluttstykket vart inndrege. På objekta eller samlingsstadene
får mannskapet utlevert tennstemplet, og om ein konflikt
eller krise oppstår over tid, kan den enkelte soldat eller
det enkelte befal få utlevert tennstemplet og då ha
optimal beredskap - ut over dette gjeld same rutiner som for nøkkel
til kammerlås.
Inndragning av tennstempel vil ikkje gje like
god sikring som innføring av kammerlåsar då det
er mogeleg å skaffe nye stempel. Dette vil difor i fyrste
rekkje ha virkning mot effektdrap. Forsvarsdepartementet anser difor
dette som ei midlertidig løysing. Ei innlevering av tennstemplet
kan gjennomførast i løpet av ein månad,
utan større kostnader. Ei eventuell inndraging av heile
sluttstykket vil krevje meir tid og ressursar då dette
må gjerast ved personleg oppmøte.
Forsvarsdepartementet har vurdert konsekvensen
av tiltaka opp mot Genève-konvensjonen om krigens folkerett
(uvæpna personell i uniform) og i tillegg om tiltaka vil
krevje ei lovendring av Heimevernlovens § 26. Konklusjonen
er at uniformert personell som opptrer uvæpna, ikkje er
eit problem i forhold til folkeretten (og i forhold til dei fire
Genève-konvensjonane av 1949 med to tilleggs-protokollar
av 1977). Tiltaka vil heller ikkje medføre behov for lovendring
av HV-lovens § 26.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre, Anna Amdal Fyhn og Bjørn Hernæs, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil Bjørklund, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til at grunnlaget for omgrupperingen i proposisjonen er vedtatt budsjett for 2002 i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) pluss de tilleggsbevilgninger som er vedtatt av Stortinget i bl.a. Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), Innst. S. nr. 119 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 39 (2001-2002) og Innst. nr. 6 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 80 (2001-2002). Dette i tillegg til fullmakter og midler ført over fra 2001. Komiteen vil slutte seg til de foreslåtte omgrupperingene.
Hva angår forslag om tiltak for å hindre misbruk av Heimevernets våpen, viser komiteen til Innst. S. nr. 9 (2003-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2002-2003), der forsvarskomiteen og justiskomiteen besluttet å behandle nevnte spørsmål i Budsjett-innst. nr. 7 (2002-2003) fra forsvarskomiteen. Komiteen vil på denne bakgrunn ta tiltak mot misbruk av heimevernsvåpen opp som en del av den ordinære budsjettbehandlingen for 2003, og viser til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003).
Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2002 blir det gjort følgjande endringar:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
|
|
|
|
|
|
Utgifter: |
|
|
|
|
|
1700 |
|
Forsvarsdepartementet |
|
|
1 |
Driftsutgifter, vert aukamed |
7 800 000 |
|
|
frå kr 144 658 000 til kr 152 458 000 |
|
1719 |
|
Fellesutgifter under Forsvarsdepartementet |
|
|
1 |
Driftsutgifter, vert redusert med |
5 000 000 |
|
|
frå kr 47 826 000 til kr 42 826 000 |
|
|
43 |
Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, vert redusert med |
10 000 000 |
|
|
frå kr 10 000 000 til kr 0 |
|
|
51 |
Tilskot til Forsvarets forskningsinstitutt, vert auka med |
444 000 |
|
|
frå kr 160 458 000 til kr 160 902 000 |
|
1720 |
|
Felles leiing og kommandoapparat |
|
|
1 |
Driftsutgifter, vert redusert med |
45 214 000 |
|
|
frå kr 1 124 306 000 til kr 1 079 092 000 |
|
1723 |
|
Sikkerhetstenesten |
|
|
1 |
Driftsutgifter, vert auka med |
12 279 000 |
|
|
frå kr 58 750 000 til kr 71 029 000 |
|
1725 |
|
Fellesinstitusjonar og utgifter under Forsvarets overkommando |
|
|
1 |
Driftsutgifter, vert redusert med |
57 729 000 |
|
|
frå kr 2 294 604 000 til kr 2 236 875 000 |
|
|
50 |
Overføringar til statsinstitusjonar, kan overførast, vert auka med |
54 000 000 |
|
|
frå kr 66 069 000 til kr 120 069 000 |
|
|
90 |
Lån til private, kan overførast, vert redusert med |
1 000 000 |
|
|
frå kr 1 000 000 til kr 0 |
|
1731 |
|
Hæren |
|
|
1 |
Driftsutgifter, vert auka med |
58 467 000 |
|
|
frå 4 466 198 000 til kr 4 524 665 000 |
|
1732 |
|
Sjøforsvaret |
|
|
1 |
Driftsutgifter, vert auka med |
105 221 000 |
|
|
frå kr 2 746 113 000 til kr 2 851 334 000 |
|
1733 |
|
Luftforsvaret |
|
|
1 |
Driftsutgifter, vert auka med |
120 338 000 |
|
|
frå kr 3 949 273 000 til kr 4 069 611 000 |
|
1734 |
|
Heimevernet |
|
|
1 |
Driftsutgifter, vert auka med |
9 446 000 |
|
|
frå kr 797 375 000 til kr 806 821 000 |
|
1735 |
|
Forsvarets etterretningsteneste |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, vert auka med |
14 340 000 |
|
|
frå kr 600 539 000 til kr 614 879 000 |
|
1760 |
|
Nyskaffing av materiell og nye bygg og anlegg |
|
|
1 |
Driftsutgifter, vert auka med |
127 400 000 |
|
|
frå kr 620 393 000 til kr 747 793 000 |
|
|
44 |
Fellesfinansierte bygg- og anleggsarbeid, nasjonalfinansiert del, kan overførast, kan nyttast under kap. 1760 post 44, vert redusert med |
50 000 000 |
|
|
frå kr 147 000 000 til kr 97 000 000 |
|
|
45 |
Større utstyrskaffingar, kan overførast, vert redusert med |
226 806 000 |
|
|
frå kr 6 873 455 000 til kr 6 646 649 000 |
|
|
47 |
Nye bygg og anlegg, kan overførast, kan nyttast under kap. 1760 postane 11 og 44, vert auka med |
5 749 000 |
|
|
frå kr 1 819 748 000 til kr 1 825 497 000 |
|
|
48 |
Fellesfinansierte bygg- og anleggsarbeid, fellesfinansiert del, kan overførast, vert redusert med |
125 000 000 |
|
|
frå kr 270 443 000 til kr 145 443 000 |
|
|
75 |
Fellesfinansierte bygg- og anleggsarbeid, Noregs tilskot til infrastrukturprogrammet i NATO, kan overførast, kan nyttast under kap. 1760 post 44,vert redusert med |
65 000 000 |
|
|
frå kr 180 000 000 til kr 115 000 000 |
|
1790 |
|
Kystvakta |
|
|
1 |
Driftsutgifter, vert auka med |
12 121 000 |
|
|
frå kr 626 128 000 til kr 638 249 000 |
|
1791 |
|
Redningstenesta |
|
|
1 |
Driftsutgifter, vert auka med |
9 833 000 |
|
|
frå kr 221 896 000 til kr 231 729 000 |
|
1792 |
|
Norske styrkar i utlandet |
|
|
1 |
Driftsutgifter, vert auka med |
155 315 000 |
|
|
frå kr 1 918 563 000 til kr 2 073 878 000 |
|
1795 |
|
Kulturelle og allmennyttige formål |
|
|
1 |
Driftsutgifter, vert auka med |
12 517 000 |
|
|
frå kr 127 257 000 til kr 139 774 000 |
|
|
47 |
Nye bygg og anlegg, kan overførast, vert redusert med |
25 000 000 |
|
|
frå kr 25 000 000 til kr 0 |
|
|
|
Inntekter: |
|
4725 |
|
Felles leiing og kommandoapparat |
|
|
1 |
Driftsinntekter, vert auka med |
20 322 000 |
|
|
frå kr 83 956 000 til kr 104 278 000 |
|
|
70 |
Renter låneordning, vert auka med |
475 000 |
|
|
frå kr 1 965 000 til kr 2 440 000 |
|
|
90 |
Lån til boligformål, vert auka med |
873 000 |
|
|
frå kr 4 527 000 til kr 5 400 000 |
|
4760 |
|
Nyskaffingar av materiell og nye bygg og anlegg |
|
|
45 |
Store nyskaffingar, vert løyvd |
31 194 000 |
|
|
frå kr 0 til kr 31 194 000 |
|
|
47 |
Sal av eigedom, vert redusert med |
20 000 000 |
|
|
frå kr 80 000 000 til kr 60 000 000 |
|
|
48 |
Fellesfinansierte bygg- og anleggsinntekter, vert redusert med |
125 000 000 |
|
|
frå kr 270 000 000 til kr 145 000 000 |
|
|
49 |
Sal av bustader, vert auka med |
49 364 000 |
|
|
frå kr 20 636 000 til kr 70 000 000 |
|
4792 |
|
Norske styrker i utlandet |
|
|
1 |
Driftsinntekter, vert løyvd med |
155 315 000 |
|
|
frå kr 0 til kr 115 315 000 |
|
II
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykkjer i at Forsvarsdepartementet kan endre bestillingsfullmaktene slik:
Kap. 1731 |
post 1 |
vert auka med |
kr 20 000 000 |
|
|
frå kr 682 000 000 til kr 702 000 000 |
|
Kap. 1733 |
post 1 |
vert auka med |
510 000 000 |
|
|
frå kr 984 000 000 til kr 1 494 000 000 |
|
Kap. 1790 |
post 1 |
vert auka med |
13 000 000 |
|
|
frå kr 25 000 000 til kr 38 000 000 |
|
Kap. 1791 |
post 1 |
vert auka med |
30 000 000 |
|
|
frå kr 34 000 000 til kr 64 000 000 |
|
Oslo, i forsvarskomiteen, den 4. desember 2002
Marit Nybakk
leder og ordfører |
Bjørn Hernæs
sekretær |