14.1 Sammendrag

Av St.meld. nr. 33 (2001-2002) framgår det at Regjeringen gjennom den generelle næringspolitikken vil komme med tiltak som vil gi gode og forutsigbare rammevilkår for alle næringsutøvere, og også for samisk næringsliv.

Regjeringen vil også styrke regionalpolitikken for å sikre bosetningen og verdiskapningen i alle deler av landet. Regjeringen vil bl.a. evaluere og styrke tiltakssonen for Troms og Finnmark. Selektive tiltak i regionalpolitikken vil også komme samisk næringsliv til gode.

Regjeringen vil sikre gode rammevilkår for tradisjonelle samiske næringer som reindrift, laksefiske, duodji osv. Det påpekes i meldingen at i arbeidet med å legge til rette for utviklingen av samisk næringsliv, må man ta utgangspunkt i de spesielle kulturelle føringer som kjennetegner deler av dette.

Regjeringen vil nå legge vekt på nøytrale rammevilkår, slik at den enkelte næringsutøver selv finner den tilpasningen som er mest gunstig. Om dette skjer gjennom eneyrke eller kombinasjonsdrift, er opp til den enkelte næringsutøver.

Tradisjonell kombinasjonsdrift har bestått av jordbruk og fiske. På grunn av press på fiskeressursene og overkapasitet innen landbruket, har det vært nødvendig med strenge reguleringer innen begge næringer. Samtidig har disse næringene gått over fra å være arbeidskrevende til å bli kapitalkrevende. Tradisjonell kombinasjonsdrift bestående av jordbruk og fiske har derfor fått dårligere rammevilkår.

Regjeringen vil forskyve eventuell støtte vekk fra drift, og over mot innovasjon, nyskapning, investering, kompetanseheving, produktutvikling, markedsføring og nettverksbygging. Det er samtidig statens oppgave å legge til rette for utbygging av infrastruktur som legger til rette for næringsutvikling. I virkemiddelbruken vil man fokusere på de tidlige fasene i en bedrifts liv.

Sametinget har gjennom Samisk utviklingsfond (SUF) og støtteordninger til duodji-næringen selv virkemidler for å styrke og utvikle samisk næringsliv. Årlig overføres det i tillegg midler fra reindriftsavtalen og jordbruksavtalen til SUF for å støtte opp om kombinasjonsnæringer. Regjeringen ønsker en dialog med Sametinget for å få en best mulig utnyttelse av virkemidlene. Utgangspunktet er at Sametinget selv skal få kunne velge hvordan virkemidlene skal benyttes.

Det har gjennom de senere år vært økt tap av tamrein på grunn av rovdyr. Foreløpige erstatningsutbetalinger for siste reindriftsår er i størrelsesorden 36 mill. kroner, og vil trolig øke med styrkingen av erstatningene i den nye ordningen som trer i kraft for inneværende reindriftsår med utbetaling i 2002. Regjeringen iverksetter nå et arbeid med ny stortingsmelding om rovdyrpolitikken som skal fremmes for Stortinget i 2003. I meldingsarbeidet vil det opprettes arbeidsgrupper med deltakelse fra berørte parter på noen sentrale områder.

Under reindriftsavtaleforhandlingene for avtaleåret 2001-2002 ble partene enige om å avsette 7 mill. kroner til et verdiskapingsprogram for reindriften.

Reindriftslovutvalgets innstilling er sendt på høring, og lovforslag vil bli oversendt Stortinget.

Landbruksdepartementet satte i 2001 ned en arbeidsgruppe med oppgave å vurdere Reindriftsforvaltningen med tanke på å bedre oppnå gitte politiske mål innenfor fastsatte økonomiske rammer. Arbeidsgruppen mente at Reindriftsforvaltningen bør omorganiseres for å få styrket samhandlingen mellom nivåene i organisasjonen, få en flatere organisasjonsstruktur og få et økt lederfokus. Landbruksdepartementet legger rapporten fra arbeidsgruppen til grunn for det videre arbeidet med å utvikle og effektivisere Reindriftsforvaltningen.

Regjeringen vil vurdere å gjennomgå skatte- og avgiftsregimet for reindriftsnæringen. En slik gjennomgang må ses i sammenheng med reindriftsavtalens ramme.

Regjeringen vil legge til rette for en mer fleksibel lakseforvaltning som åpner for økt verdiskaping knyttet til laksefisket. Herunder vil en i samråd med rettighetshavere, lokale myndigheter og Sametinget gjennomgå dagens regelverk med sikte på å endre bestemmelser som begrenser det lokale utnyttingspotensialet.

Regjeringen ønsker å tilrettelegge for å utvikle oppdrett av innlandsfisk som næring godt forankret i næringspolitiske målsetninger om lønnsom og konkurransedyktig virksomhet. Regjeringen vil også peke på de muligheter som ligger i kultivering av overtette fiskebestander i ferskvann, også i områder med samisk bosetning.

Kongekrabben har vist seg å være en verdifull ressurs, men den kan samtidig ha store effekter på miljøet i fjordområdene. Dette er dårlig undersøkt, og Regjeringen vil derfor bedre kunnskapene om denne artens økologiske effekter. Regjeringen åpner for kommersiell fangst av kongekrabbe i de områdene hvor bestanden er tettest fra høsten 2002.

Regjeringen vil tildele to konsesjoner for oppdrett av matfisk av laks og ørret i sjøvann lokalisert til Tysfjord kommune i Nordland. Formålet med tildelingen er å styrke det lulesamiske samfunnet Musken. Tildelingen har videre til hensikt å bidra til at det skapes varige og lønnsomme arbeidsplasser i Muskensamfunnet. Samtidig skal etableringen bidra til å styrke grunnlaget for fortsatt bosetting og vekst, for på denne måten å legge til rette for å opprettholde og utvikle et ellers sårbart lulesamisk kulturelt og språklig miljø. Tiltaket er en oppfølging av det tre-årige Hellemoprosjektet (1997-1999).

Fiske, gjennom kystflåten, er en del av det materielle grunnlaget for samisk kultur. Regjeringen vil sikre størst mulig forutsigbarhet i kvotefordelingen mellom ulike fartøygrupper.

Det vises til St.meld. nr. 55 (2000-2001) kapittel 14.3.3 Samlekvoteregulering, var på tidspunktet for St.meld. nr. 55 (2000-2001) et pilotprosjekt. I 2002 er dette den gjeldende reguleringsform for alle fartøy under 15 meter største lengde som deltar i gruppe I i fisket etter torsk nord for 62N. Erfaringene fra pilotprosjektet med samlekvote var viktige i vurderingen av om samlekvoter kunne være et reguleringsalternativ for framtiden. Ordningen kommer kystfiskerne til gode.

Det er fortsatt behov for å få på plass en ny minerallov, og Regjeringen har derfor startet arbeidet med dette. I arbeidet vil representanter fra grunneier- og næringsorganisasjoner og representanter fra samisk side bli trukket inn. Dette vil danne bakgrunn for et nytt lovforslag der både interessene til mineralnæringen, grunneierne og den samiske befolkning vil bli vurdert av Regjeringen.

14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, legger til grunn tre sentrale elementer når det gjelder samisk næringsliv: Kultur, næring og bosetting. Flertallet har tro på at den beste samiske næringsutviklingen oppnås i et godt samspill mellom de tre elementene og under gode og forutsigbare rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Regjeringen legger til rette for å styrke samisk næringsliv gjennom en rekke ulike tiltak. Disse medlemmer har ingen merknad til disse tiltakene utover at det vil være svært viktig at det legges til rette for nyskapning, samtidig som det må sørges for at det ikke rokkes ved eksistensgrunnlaget for de tradisjonelle samiske næringene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, kan ikke slutte seg til Regjeringens vurdering av virkemidlene i næringspolitikken, og viser til sine respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil framheve at samisk kultur er knyttet til områder som i et nasjonalt perspektiv anses som distrikter eller utkant. Flertallet vil understreke at en vellykket distriktspolitikk i samiske bosettingsområder derfor er en forutsetning for opprettholdelse og videreføring av samisk språk og kultur.

Flertallet mener at de distriktspolitiske utfordringene med høy arbeidsledighet i de samiske kjerneområdene og høy fraflytting i de sjøsamiske områdene er bekymringsfull, og gjør det nødvendig med en målrettet distriktspolitikk overfor disse områdene generelt. Det er ikke mulig å sikre en positiv utvikling av det samiske i disse regionene uten å legge opp til en positiv utvikling for regionen som helhet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener derfor det er uheldig at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har lagt opp til en svekkelse av de distriktspolitiske virkemidlene, blant annet i områder som rommer de samiske kjerneområdene. Dette flertallet kan ikke slutte seg til Regjeringens argumentasjon i meldingen for å redusere støtten til kommunale næringsfond.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at fylkeskommunen får overført midler som bl.a. kan disponeres til kommunale næringsfond.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at næringsliv og kultur hver på sin måte bidrar til kreativitet og vekst i samfunnet. Flertallet ser det derfor ønskelig å styrke kulturbasert næringsutvikling gjennom et tettere samspill mellom kultur og næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å styrke kystflåtens relative andel av fiskeressursene. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag om drifts- og stimuleringsordninger i kystflåten ikke er konsekvensutredet. Det betyr at Regjeringen ikke har oversikt over eventuelle innvirkninger på det materielle grunnlaget for samisk kultur og næring dersom disse forslagene blir gjennomført slik de foreligger. Dette er i strid med uttalte målsettinger i norsk samepolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.