I arbeid med lover og regler vil Regjeringen,
der det er aktuelt, søke å ta hensyn til samisk
sedvane, tradisjon og interesser. I miljøvernarbeid og
arbeid med verneregimer, ønsker Regjeringen å legge
vekt på samiske natur-, kulturminne- og kulturmiljøverdier
og sedvaner.
De samiske kjerneområdene omfatter
store naturverdier som det er en viktig nasjonal oppgave å ta
vare på for ettertiden - ikke minst som grunnlag for fortsatt samisk
bosetting, næringsvirksomhet og kultur.
Tysfjord/Hellemobotn er det eneste
kjerneområdet for den lulesamiske befolkningen i Norge.
I vernearbeidet som nå pågår i området,
vil det være særlig viktig å trekke inn
samiske interesser i planleggingen og legge til rette for et vern
som ikke vil være en trussel for området som fortsatt
lulesamisk kjerneområde.
Regjeringen legger videre vekt på at
lokale myndigheter skal få delta i forvaltningen av verneområdene. Slike
spørsmål vil det være naturlig å løse
gjennom den ordinære planleggingen av vernetiltaket, men
Regjeringen vil også vurdere nærmere i hvilken
utstrekning bl.a. Sametinget bør bringes nærmere
inn i forvaltningen av verneområder innenfor samiske kjerneområder.
Sametinget er en viktig premissleverandør
i reindriftspolitikken, og Sametinget er for 2002 tilført
midler for å kunne styrke sitt arbeid med reindriftsrelaterte spørsmål.
Samtidig er det viktig at reindriftssamene selv har nødvendig
innflytelse i utformingen av reindriftspolitikken og i arealforvaltningen.
Særlig i Finnmark har man de siste
tiårene stått overfor store utfordringer når
det gjelder å legge til rette for en livskraftig reindrift
innenfor de rammer naturgrunnlaget setter. I forbindelse med reindriftsforhandlingene avtaleåret
2000/2001 ble avtalepartene enige om at forhold som berører
reintallsregulering skal følges opp gjennom reguleringer
med hjemmel i reindriftsloven.
Det er behov for å få et styrket
vern av reindriftens arealer, og da særlig de arealene
som er av avgjørende betydning for en bærekraftig
reindrift. Hvilke arealer dette er, vil variere mellom reinbeitedistriktene.
Reindriftsforvaltningen vil ha som prioritert oppgave å utarbeide
en metode for å lokalisere disse arealene og utarbeide
en verdiklassifisering på allerede eksisterende arealbrukskart.
Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet
for å sikre ressursgrunnlaget i reindriften. I forbindelse
med revisjonen av plan- og bygningsloven, ser Regjeringen det som
viktig at loven videreutvikles til et verktøy som i sterkere
grad synliggjør reindriftens behov og interesser og ivaretar
disse i de ulike planprosessene. På den andre siden er
det også viktig at den enkelte reindriftsutøver
får økt kunnskap om gjeldende regelverk og planleggingsprosesser,
slik at disse bedre kan ivareta egne interesser i sine uttalelser
til bl.a. kommunens arealplaner. Et sentralt verktøy i
samhandlingen mellom reindriften og offentlig forvaltning er reindriftens
distriktsplaner. Regjeringen ser det som viktig at den reviderte
plan- og bygningsloven gjenspeiler de folkerettslige reglene som
Norge er bundet av, og som har betydning i areal- og plansammenheng. Dette
gjelder også krav om konsekvensutredninger.
Ivaretakelse av reindriftens arealer er et av
flere områder som har regionale særtrekk, og som
kan forsøkes løst i et regionalt perspektiv. Regjeringen
ser behov for å etablere en samordningsarena regionalt
hvor avveiningen mellom ulike nasjonale mål og hensyn settes
inn i en regional kontekst. Videre er det behov for å få etablert
et plansamarbeid over kommunale og fylkeskommunale grenser. I den
forbindelse vil det være viktig at reindriftens forvaltnings-
og styringsorganer blir delaktige på et tidlig stadium
av prosessene.
Dagens konsekvensutredningsbestemmelser i plan- og
bygningsloven har til hensikt å fange opp utbyggingstiltak
som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser
eller samfunn. Et tiltak innenfor et reindriftsområde utløser
i dag ikke en konsekvensutredning på bakgrunn av tiltakets
virkning for reindriften.
Norge har i oktober 2001 som det første
land i Europa godkjent den europeiske landskapskonvensjonen. Formålet
med konvensjonen er vern, forvaltning og planlegging i landskap,
og å organisere et europeisk samarbeid på disse
områdene.
Den samiske bruken av landskapet og tilnærmingen til
det vil være en nyttig og nødvendig innfallsvinkel
i det videre arbeidet med oppfølgingen av konvensjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at de
samiske kjerneområdene omfatter store naturverdier som
det er en viktig nasjonal oppgave å ta vare på for
ettertiden, ikke minst som grunnlag for fortsatt samisk bosetting, næringsvirksomhet
og kultur. Flertallet vil understreke viktigheten
av at Sametinget og lokale myndigheter må involveres i
saker vedrørende naturområder som har særlig
stor verneverdi.
Flertallet mener videre at Sametinget
skal være en viktig premissleverandør i samepolitikken.
Samtidig er det viktig at reindriftssamene selv har innflytelse på utformingen
av reindriftspolitikken og i arealforvaltningen. Flertallet vil
imidlertid påpeke at en grunnleggende forutsetning for økologisk
og bærekraftig reindriftsnæring er at beiteressursene
ikke utnyttes i større grad enn det bæreevnen
tillater. Spesielt skadelige eksterne arealinngrep må unngås
for å sikre sammenhengende beiter til den nomadiske reindriften.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at reindriften står overfor store utfordringer. Dette
flertallet vil understreke reindriftens rolle som samisk kulturbærer. Dette
flertallet ser det derfor avgjørende viktig at
reindriften blir økologisk og økonomisk bærekraftig.
Dette flertallet mener at økologisk
bærekraft forutsetter at beitegrunnlaget forvaltes slik
at beitegrunnlaget sikres på lang sikt. Dette forutsetter
at reintallet må tilpasses beitegrunnlaget i et område. Dette flertallet ser
også den sviktende økonomien i deler av næringen
som svært alvorlig. Denne situasjonen svekker næringens
kulturelle bærekraft, blant annet ved at flere reindriftsfamilier
blir helt avhengig av å hente mesteparten av familiens
inntektsgrunnlag utenfor næringen.
Dette flertallet viser til at
samene må gis mulighet til å utvikle samisk kultur
på egne premisser. Dette innebærer også ansvar
for å ta vanskelige valg av betydning for den kulturelle
utviklingen. Med reindriftens rolle som sentral kulturbærer,
vil utviklingen av næringen også være
av stor betydning for utviklingen av samisk kultur. Samene selv
gjennom Sametinget må derfor ha ansvar for å avklare
de samepolitiske rammebetingelsene for hvordan reindriftspolitikken
skal innrettes, blant annet om reduksjon i reintallet skal skje ved
reduksjon i antall driftsenheter eller i reintallet pr. driftsenhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil i arbeidet med
reintalltilpasning i Vest Finnmark be Regjeringen sikre etableringen
av det planlagte Reindriftens ressurs- og kompetansesenter i reinbeiteområdet,
for bedre å kunne møte de utfordringer reintalltilpasningene
skaper. Senteret vil representere en mulighet for kompetanseoppbygging
og ikke minst formidling av tradisjonell basert reindrifts- og naturkunnskap,
gjennom reindriftsamenes ervervede kompetanse gjennom generasjoner.
Offentlige etater og myndigheter kan kjøpe naturforvaltningstjenester
fra dette senteret.
Flertallet mener det er viktig
at Regjeringen legger rammevilkårene til rette for økt
verdiskapning hos den enkelte reineier. Næringen må utvikles
bort fra bulkproduksjonen av kjøtt til en næring
med kvalitetsprodukter.
Plan- og bygningsloven er etter flertallets vurdering
det viktigste virkemiddel for å sikre ressursgrunnlaget
i reindriften. Flertallet er kjent med at loven er under
revisjon, og at Planlovutvalget er styrket med en representant fra
reindriftsnæringen for å bidra til å sikre bevaringen
og utviklingen av samisk kultur. Flertallet er imidlertid
klar over at det ligger store utfordringer når det gjelder å sikre
forståelse og gjensidig respekt i samhandlingsprosessene
mellom samiske reindriftsinteresser og fylkeskommunal og kommunal forvaltning
i planprosessene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er derfor av den oppfatning at plan- og
bygningsloven må videreutvikles til et verktøy
som i sterkere grad synliggjør reindriftens behov og interesser
og ivaretar disse i de ulike planprosessene. Dette flertallet ønsker
også å påpeke at revideringen av plan-
og bygningsloven må gjenspeile reindriftsretten og urfolks
rettigheter, hjemlet i reindriftsloven og de internasjonale folkerettslige regler
for urfolk som Norge er bundet av.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
ta stilling til eventuelle forslag til endringer i plan- og bygningsloven
når Planlovutvalgets forslag foreligger.
Disse medlemmer viser til sine
merknader foran om verneplanen for Tysfjord/Hellemobotn.
Disse medlemmer viser likeså til
sine merknader foran om behovet for en bærekraftig reindriftspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne merknader og forslag i Innst. S. nr. 101 (2000-2001) om
at Sametingets rolle som høringsinstans må fastsettes
og ikke overlates til andre organers velvilje.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er viktig at dagens bestemmelser
om konsekvensutredning etter PLB også må gjøres
gjeldende der tiltaket har virkning for reindriften. Disse
medlemmer mener det er aktuelt å utarbeide rikspolitiske
retningslinjer for samiske spørsmål til fylkesplanarbeidet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
behovet for rikspolitiske retningslinjer for samiske spørsmål
til planarbeidet i kommuner og fylkeskommuner."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er oppmerksom på at
fiske er et sentralt element i den samiske kulturen, og at det er
flere som er tilknyttet fiske enn reindrift i samiske bosettingsområder. Flertallet mener
at fiskeripolitikken må ta hensyn til at fisket i samiske
kyst- og fjordstrøk er avhengig av de lokale, kystnærme
ressursene og at tilgang på fangstmottak og produksjonsanlegg
har betydning for flåtegruppens avsetningsmuligheter. I den
sammenheng mener flertallet det er viktig å vurdere
egnede virkemiddeltiltak omkring infrastruktur og mottaksanlegg.
Videre mener flertallet det er viktig å legge
til rette for oppdrett, laksefiske og fiske etter kongekrabbe.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Dokument nr. 8:29 (2002-2003) som innebærer adgang
til fritt fiske på kongekrabbene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.