Kommunal- og regionaldepartementet legger i
proposisjonen fram forslag til tilleggsbevilgning i statsbudsjettet
for 2003 til dekning av økte utgifter knyttet til bostøtteordningen.
Bakgrunnen for forslaget er at mange husholdninger med lave inntekter
får problemer med å betale strømregningen
pga. de økte strømprisene. Det er alvorlig når
mange pensjonister sparer på strømmen slik at
leilighetene blir for kalde. Det er derfor behov for tiltak som
kan lette situasjonen for disse husholdningene.
En støtteordning må gjøres
enkel slik at de som har behov for ressurser raskt kan få hjelp
med strømregningen. Støtten må kunne
utbetales raskt.
Departementet viser til at bostøtten
er en svært målrettet og treffsikker ordning og
omfatter 106 000 husholdninger med svært lave inntekter.
Dette innebærer at vi har et system som treffer de aller
fleste med lave inntekter i samfunnet.
Regjeringen vil foreslå et enkelt system
med lik kompensasjon for alle grupper innenfor bostøtteordningen.
Dersom differensierte satser skulle legges til grunn, ville dette
både forsinke og fordyre utbetalingen pga. administrative
kostnader.
Regjeringen foreslår at det foretas
en engangsutbetaling til alle som søkte om bostøtte
og var berettiget til støtte 3. termin 2002 på 700
kroner per husholdning for å kompensere for økningen
i strømprisene. På denne måten vil alle
gruppene innenfor bostøtteordningen få tildelt
engangsbetalingen, også barnefamiliene. For alders-, uføre-
og etterlattepensjonister med inntekt under minstepensjon tillagt
30 pst. vil økningen komme i tillegg til justering av sjablonen
for lys og varme for 2003 på 450 kroner. Utbetalingen vil
skje i februar. Kostnaden knyttet til dette tiltaket, med de forutsetninger
som legges til grunn i denne proposisjonen, er på 76 mill.
kroner inkludert administrasjonsutgifter.
Regjeringen vil komme tilbake til en inndekning
av tilleggsbevilgningen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2003. Regjeringen vil i tiden framover følge utviklingen
i strømprisene nøye og vurdere behov for ytterligere
tiltak.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og
Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian
Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen
og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun
Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild
Meltveit Kleppa, viser til at strømprisene har økt
vesentlig den siste tiden og at det nå er mange husholdninger
som vil få problemer med å betale de høye
strømregningene som kommer. Dette gjelder spesielt husholdninger
med lave inntekter. Regjeringen foreslår med bakgrunn i
disse problemene å utbetale et engangsbeløp gjennom
bostøtten til de 106 000 husholdningene som i dag kommer
inn under bostøtteordningene, og som har svært
lave inntekter. Beløpet skal være likt for alle.
Komiteen viser til at Regjeringen
i proposisjonen foreslår å øke tilskuddet
til de 73 500 husstander som i dag får støtte
til lys og varme gjennom bostøtten med 700 kroner i år,
i tillegg til de 450 kroner som allerede er vedtatt i budsjettet.
Regjeringen foreslår videre å utvide ordningen
til også å gjelde de 32 500 husstander som i dag
ikke er berettiget til denne støtten. Komiteen har
merket seg at dette i all hovedsak gjelder barnefamilier med svært
lave inntekter.
Komiteen viser til at bostøtteordningen
gis til personer med lav inntekt og baseres på at det for
den enkelte fastsettes en såkalt "godkjent boutgift". Fra dette
trekkes en "rimelig boutgift", en egenandel som fastsettes ut fra
den enkeltes inntekt. Av differansen mellom godkjent boutgift og
rimelig boutgift gis 70 pst. som bostøtte.
Komiteen mener at med bakgrunn
i dagens høye strømpriser, og at mange får
problemer med å kunne betale strømregningen, er
det behov for både å øke og utvide bostøtteordningene.
Komiteen er enig med Regjeringen
i at en utvidelse av støtteordningene må gjøres
enkle, slik at de som har sterkest behov for tilskudd får
rask hjelp med å kunne betale strømregningen.
Samtidig er komiteen opptatt av at man finner fram
til ordninger som er mest mulig treffsikre uten at man etablerer
nye byråkratiske strukturer.
Komiteen er enig i at de gruppene
som Regjeringen foreslår, skal få ekstra hjelp
til å betale strømregningen. Komiteen ser
det som viktig at støtten også gis til de som
i dag ikke omfattes av tilskuddet til lys og varme.
Komiteen mener at det allerede
nå er kjent at de ekstrakostnadene som disse husholdningene
får, er betydelig større enn det økte
tilskuddet som Regjeringen foreslår.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener derfor at beløpet
som Regjeringen foreslår - på 700 kroner - ikke
er nok, og vil foreslå å heve beløpet
til 2 500 kroner.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endringer:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
580 | | Bostøtte | |
| 71 (ny) | Tilskudd til dekning av
utgifter knyttet til økte strømpriser, bevilges med | 265 000 000 |
2412 | | Den Norske Stats Husbank | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med
| 1 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at kr 2 500 til alle bostøttemottakere
vil være et betydelig bidrag til de husstander som er sterkest
rammet av økte strømkostnader. Dette vil være
et treffsikkert tiltak for de som har kombinasjonen lave inntekter
og høye boutgifter.
Disse medlemmer vil understreke
at det er svært viktig at disse grupper får hurtigst
mulig hjelp, og at denne utbetalingen kan skje raskest mulig for å imøtekomme
det akutte behovet i forbindelse med at strømregningene
forfaller til betaling. Andre løsninger som fremmes, som
heving av bostøttetak og sjablon for lys og varme for barnefamilier,
vil ikke kunne utbetales før til høsten. Disse
forslagene vil ikke kunne avhjelpe den akutte situasjonen, og vil
derfor ikke være egnede virkemidler nå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil peke på at det er mange lavinntektsgrupper
som faller utenfor bostøtteordningen i dag, og at det er
nødvendig å ha tiltak som når flere av
de som nå får en vesentlig forverring av sin økonomiske
situasjon som en følge av de økte strømprisene. Flertallet viser
til at inntektsgrensene for å få bostøtte
er svært lave og at en familie med to voksne og ett barn
måtte i 2002 ha en inntekt på under 157 300 kroner
for å komme inn under ordningen. Tilsvarende var det i
2002 for en enslig forsørger med ett barn en øvre
inntektsgrense på 143 600 kroner.
Flertallet vil gå inn
for å øke disse inntektsgrensene med 30 000 kroner
for barnefamilier. Dette vil gjelde om lag 12 000 barnefamilier
som da vil bli berettiget til bostøtte. Flertallet foreslår
at dette innføres fra 2. tertial 2003 og blir en permanent
ordning.
Flertallet viser til brev fra
kommunal- og regionalministeren av 3. desember 2002 der helårsvirkningen
for å øke inntektsgrensen med 30 000 kroner er beregnet å koste
om lag 180 mill. kroner, provenyet fra 2. tertial 2003 er således
beregnet til 120 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er feilaktig
av flertallet å fremstille sitt forslag som at de nå hever
inntektsgrensene i bostøtteordningen med kr 30 000. Disse
medlemmer vil påpeke at mye av denne økningen
allerede er gjennomført i budsjettforliket mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet. Når opposisjonen nå foreslår å heve
inntektsgrensene med kr 30 000 fra 2002-satser, er altså disse
satsene allerede hevet med inntil kr 16 300 i statsbudsjettet for 2003.
Disse medlemmer vil i tillegg
påpeke at Regjeringen i inneværende år
satser betydelig på utvidelse av bostøtteordningen.
Kravet for barnefamilier om at boligen må være
finansiert gjennom Husbanken ble avviklet fra 1. termin
2003 og medførte at 5 000 nye barnefamilier vil motta bostøtte
med om lag kr 7 700 pr. termin.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at bostøttens sjablon for lys og varme kan være
et virkemiddel for å fange opp særskilte endringer
i strømprisene. Flertallet viser til at
bare bostøttemottakere som er pensjonister omfattes av
sjablonen, mens om lag 32 500 bostøttemottakere - blant
annet barnefamilier - ikke omfattes. Sjablonen differensieres avhengig
av husstandsstørrelse og hvor i landet en bor, slik at
den er målrettet ut fra forskjeller i oppvarmingsbehovet.
Flertallet foreslår
at sjablonen gjøres gjeldende for alle bostøttemottakere,
og at endringen gjennomføres fra 2. tertial 2003. Ifølge
brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden
innebærer det et proveny på 63 mill. kroner for
2003.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
580 | | Bostøtte | |
| 70 | Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med
| 183 000 000" |
Flertallet viser til at den utvidelse
av nye grupper som kan motta bostøtte og den særskilte økningen
i bostøtten som flertallet her foreslår,
vil gi betydelig hjelp til svært mange av dem som er sterkest
rammet av økte strømkostnader og har lave inntekter.
Flertallet viser til at ett av
de mest målrettede tiltaket for å hjelpe personer
som rammes av økte strømpriser og lave inntekter,
er å øke bostøtten. Flertallet foreslår
tre viktige grep på dette området:
– Antall
barnefamilier som har rett til bostøtte økes betydelig
ved at øvre inntektsgrense for hvem som kan motta slik
støtte økes vesentlig.
– Alle som mottar bostøtte
får en særskilt økning i utbetalingene
som følge av de økte strømkostnadene.
– Det skal heretter gis et tillegg
i bostøtten for barnefamilier for kostnader til lys og
varme på samme måte som det allerede er for pensjonister.
Flertallet mener at disse tiltakene
i vesentlig grad vil avhjelpe problemene for dem som har det aller
vanskeligst. Flertallet vil likevel peke på at
det vil være grupper som har tilsvarende problemer, og
som ikke har rett til bostøtte selv med de utvidelser som
her foretas.
Komiteen viser til
at kommunene gjennom lov om sosiale tjenester har plikt til å yte
hjelp til personer har betydelige problemer med å betale
de ekstraordinært høye strømkostnadene.
Komiteen viser til at sosialministeren
i en uttalelse i brev fra Kommunal- og regionaldepartementet til komiteen
av 12. februar 2003 har presisert at lov om sosiale tjenester gir
rom for å vise fleksibilitet, slik at de som har behov
for hjelp i en midlertidig vanskelig økonomisk situasjon
ikke trenger å selge eiendeler før hjelp gis.
Det vises her til sosialministerens uttalelse:
"Mange som oppsøker sosialkontoret for å få hjelp
til å betale en unormalt høy strømregning,
har et kortvarig hjelpebehov. Sosialtjenesten vil i slike tilfeller,
som et ledd i en helhetsvurdering, normalt ikke kreve eiendeler
solgt før stønad gis. Dette er i tråd
med veiledende retningslinjer gitt i rundskrivet."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil også vise til at Regjeringen
i den forbindelse har varslet at den vil sende ut et rundskriv som
oppfordrer kommunene til å vise fleksibilitet som lov om
sosiale tjenester gir rom for.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
i tråd med dette peke på at lov om sosiale tjenester
gir rom for en praktisering hvor det ikke stilles krav om salg av
eiendeler, krav om å benytte barns sparepenger mv. før
det gis hjelp til å klare midlertidige betalingsproblemer. Disse
medlemmer ber Regjeringen formidle dette til kommunene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til at det følger av
sosialtjenestelovens § 5-1 at alle inntektsmuligheter skal
være utnyttet før det gis stønad til
livsopphold. Dette innebærer i praksis at eiendeler som søkeren
ikke trenger for sitt livsopphold, eksempelvis bil, båt,
hytte, etc., kan kreves solgt før det er aktuelt å gi økonomisk
sosialhjelp. Den siste tiden har det vist seg at personer i en akutt
krise som følge av de ekstraordinært høye
strømprisene har blitt møtt på sosialkontorene
med krav om å selge eiendeler, bruke av barnas sparepenger,
eller lignende før de kan få støtte til
dekning av strømregningen. Det har vist seg at heller ikke sosialtjenestelovens
unntaksbestemmelse i § 5-2 i praksis har gitt rom for å innfri
løftene om nødvendig hjelp med strømregningen
til dem som lider under situasjonen i energimarkedet.
Disse medlemmerregistrerer
at Regjeringen vil øke bostøtten for å hjelpe
dem som får alvorlige betalingsproblemer som følge
av høye strømregninger. Disse medlemmerdeler Regjeringens oppfatning av bostøtten
som en målrettet og treffsikker ordning som omfatter om
lag 106 000 husholdninger med svært lave inntekter. Problemet
er at bostøtteordningen på langt nær
dekker alle de husholdningene som sliter aller mest med strømprisene.
SSBs levekårsundersøkelse 2001 viser at 25,7 pst.
av husholdningene oppgir at de ikke klarer en uforutsett regning
på 3 000 kroner. Folketellingen 2001 viser at det var 1
962 000 husholdninger i Norge. Det vil si at ca. 500 000 husholdninger har
problemer med en uforutsett regning. Dette illustrerer at det er
langt flere enn de 106 000 husholdningene som mottar bostøtte
som kan ha behov for hjelp med strømregningen.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer understreke behovet for en avgrenset ordning for
utgiftsdekking av uforutsette ekstrautgifter til strømregningen som
følge av den ekstraordinære situasjonen i energimarkedet.
Disse medlemmerregistrerer
at Regjeringen gir uttrykk for at gjeldende regler og kommentarer
til sosialtjenesteloven er et godt redskap for å hjelpe
dem som trenger det mest også i den ekstraordinære
situasjonen med høye strømpriser. Regjeringen
peker blant annet på at mange som oppsøker sosialkontoret
for å få hjelp til å betale en unormalt
høy strømregning vil ha et kortvarig hjelpebehov,
og at sosialtjenesten normalt da ikke skal kreve eiendeler solgt.
Eksempler, blant annet fra mediene den siste tiden, tyder på at
praksis ikke er i tråd med dette. Disse medlemmervil derfor understreke behovet for at
Regjeringen umiddelbart sørger for å sende de
nødvendige styringssignaler til kommunene om fortolkning
av regelverket, slik at de som trenger det mest får hjelp
med strømregningen. Et slikt signal må følges
av inndekning for de ekstrautgifter kommunene nå får
på grunn av de høye strømprisene. Disse
medlemmer viser til merknad og forslag i denne innstillingen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett komme tilbake med forslag til inndekning
av de ekstraordinære utgiftene kommunene har hatt i form
av merutgifter til økonomisk sosialhjelp som følge
av høye strømpriser."
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennom
rundskriv presisere fortolkningen av sosialtjenestelovens bestemmelser
om økonomisk stønad. Presiseringen knyttes direkte
opp til praksis relatert til situasjonen på energimarkedet
og de betalingsproblemer den har gitt for mange. Det legges vekt
på at det ikke er rimelig å kreve eiendeler solgt
eller at sparepengene til husholdningens barn brukes før
stønad gis når personer på grunn av høy strømregning
har et kortvarig hjelpebehov."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at kommunene må forventes å få økte
kostnader til sosial hjelp som følge av økningen
i strømprisene. Flertallet har ved behandlingen
av statsbudsjettet for 2003 foreslått betydelig større økonomiske
rammer for kommunesektoren enn det som ble vedtatt. Flertallet mener
at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett som legges fram i mai,
må foreta en samlet gjennomgang av den økonomiske
situasjonen i kommunesektoren. Herunder må Regjeringen
legge fram for Stortinget en vurdering av hvordan kommunenes økonomiske
situasjon påvirkes av de økte strømprisene,
og av økte kostnader til økonomisk sosialhjelp.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er oppmerksom på at kommunenes
kostnader til sosialhjelp kan øke som følge av de økte
stønadskostnadene, selv om dette begrenses ved den engangsstøtten
på kr 2 500 som komiteen går inn for. Disse
medlemmer ber derfor Regjeringen følge nøye
med i utviklingen i kommunenes kostnader knyttet til dette, og vurdere
behovet for økte overføringer til kommunene i
revidert budsjett.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Regjeringen bes i Revidert nasjonalbudsjett
for 2003 legge fram en vurdering av hvordan kommunenes økonomiske
situasjon påvirkes av de økte strømprisene,
og herunder av økte kostnader til sosial hjelp."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener likevel det er behov for en styrking
av kommunenes økonomi allerede nå. Dette både
for å kunne møte økningen i kostnadene
og for å kunne vise den forutsatte rimelighet i forhold
til de som har behov for hjelp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
derfor at kommunene nå tilføres 130 mill. kroner
som fordeles gjennom innbyggertilskuddet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd, økes
med | 130 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet foreslår at kommunene tilføres
300 mill. kroner som fordeles gjennom innbyggertilskuddet. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd, økes
med | 300 000 000" |
Disse medlemmer vil subsidiært
støtte forslaget fra Arbeiderpartiet.
Komiteen viser for øvrig
til sine respektive partiers forslag og merknader i energi- og miljøkomiteens innstillinger
om spørsmål vedrørende energisituasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til dokument 8-forslag fremmet av representantene
Siv Jensen og Øyvind Korsberg, om å fjerne el-avgift
og moms på elektrisitet i perioden 1. januar 2003 - 30.
april 2003. Dette forslaget ble beklageligvis avvist realitetsbehandlet
i Stortinget.
Disse medlemmer viser til at
strømprisen på kort tid er mangedoblet i forhold
til normalt. De rekordhøye kraftprisene skaper en vanskeligere økonomisk
situasjon for folk flest, og en dramatisk situasjon for enkelte
vanskeligstilte. Norge er et kaldt og tidvis mørkt land,
og folk flest bør ikke ha dårlig samvittighet over
at de ønsker lys og varme rundt seg. Få land i
verden har så gode forutsetninger som Norge for å sikre befolkningen
rikelig med energi til rimelige priser.
Disse medlemmer viser til at
stortingsflertallets fokus på redusert el-forbruk og innfasing
av alternativ energi foreløpig ikke har gitt tilstrekkelige
resultater, og energinasjonen Norge klarer i dag ikke å produsere nok
kraft til å holde el-prisene på et rimelig nivå.
Disse medlemmer viser til at
behovet for oppvarming i hjemmene på vinterstid er betydelige,
og det anslås at rundt 55-80 pst. av energibruken er til
oppvarming. Mange husstander er i dag fullstendig avhengig av strøm
til oppvarming, og er dermed spesielt sårbare for prisoppgang
på strøm, som oppstår i spesielle situasjoner.
Eksempelvis har tidligere boligpolitikk i sentrale strøk
vært av en slik karakter at alternative energikilder ikke
eksisterer. Dette slår eksempelvis nå ut i voldsomme
ekstrautgifter for mange eldre som bor i store byer.
Dette er altså etter disse medlemmers syn
et resultat av at politiske valg og prioriteringer bevisst har redusert
folks reelle muligheter til å gjøre selvstendige valg
av energikilder til oppvarming av sine hjem. Gjennom avgiftspolitikken,
forskrifter og usikre rammevilkår har realistiske alternativ
til strøm, slik som bruk av ved, fyringsolje og gass, vært
nedprioritert og uønsket. De ønskede alternativene
som flertallet presenterer er for små eller for langt frem
i tiden til å gi en effekt i dette tiåret.
Politiske beslutninger har etter disse
medlemmers syn gjort strøm til primær
oppvarmingskilde, samtidig som politikerne har hindret tilbudssiden
i el-markedet å utvikle seg og sikre tilstrekkelig økt
produksjon i Norge.
Et tradisjonelt tiltak fra myndigheter og miljøverngrupper
derimot, er kravet om at folk flest må bruke mindre strøm,
og annonsene fra ENOVA fremstiller nordmenn som strømsløsere. Disse
medlemmer viser imidlertid til at NVE har dokumentert at
norske husstander ikke bruker mer energi enn tilsvarende i andre
nordiske land. Det blir misvisende å sammenligne kun strømforbruket,
da tilgangen til alternativer er større i de andre nordiske
land.
Disse medlemmer mener dagens
situasjon krever kortsiktige tiltak med umiddelbar effekt på strømregningen.
Etter disse medlemmers syn er det mest direkte kortsiktige
virkemiddel Stortinget rår over, avgift og moms på elektrisitet.
Disse medlemmer viser til at
ifølge en beregning foretatt av konsulentselskapet Tekno
Konsult for NRK, vil staten tjene nesten 11 mrd. kroner ekstra på de økte
strømprisene i vinter. Staten vil få pengene gjennom økt
skatt fra kraftselskapene, økt utbytte fra egne kraftselskap
og mer momsinntekt. Anslaget omtales som forsiktig og konservativt.
De forventede økte skatteinntektene fra kraftselskapene
burde etter disse medlemmers syn ha kommet strømkundene
til gode gjennom å fjerne el-avgifter i en presset periode
som nå.
Etter disse medlemmers vurdering
ville en avgiftsreduksjon i dagens situasjon ikke medført
uønsket økning i forbruket og derved økt
press på el-prisene. El-prisene har forlengst passert punktet
hvor folk har maksimale incentiver til å gjøre
kortsiktige strømkutt. Prisene ville dessverre fortsatt
være høye selv ved en fjerning av el-avgiften,
og folk flest vil derfor ha fortsatt ønske om å bruke
minimalt med strøm.
En fjerning av el-avgiftene ville vært
en håndsrekning fra Stortinget nå som den feilslåtte
energipolitikken svir som verst hos folk flest.
Disse medlemmer mener derfor
at Stortinget burde fulgt opp forslagene fra Fremskrittspartiet
om å fjerne el-avgiften og momsen på elektrisitet/nettleie
i perioden 1. januar 2003 - 30. april 2003. Dette forslaget ville
etter disse medlemmers syn, i motsetning til Regjeringens
forslag, i mye større grad ivaretatt alle som vil måtte
få umiddelbare og langsiktige problemer pga. av eksplosive
strømpriser.
Når Stortinget avviste dette forslaget,
mener disse medlemmer at det er nødvendig å finne
andre tiltak som hjelper flest mulig av de som måtte få problemer med å betale
strømregningen. Disse medlemmer viser imidlertid
til de forslag som ligger til behandling i energi- og miljøkomiteen
vedrørende økte strømpriser, og finner
det riktig at ytterlige spørsmål vedrørende
dette behandles i den aktuelle komité.
Hvis tiltak ikke iverksettes umiddelbart, frykter disse
medlemmer at det vil få langsiktige økonomiske
problemer for mange mennesker. Disse medlemmer mener
at bostøtten er et godt og alternativt virkemiddel for å hjelpe
de aller dårligst økonomisk stilte for å mestre
grunnleggende utgifter til bolig, og i dette tilfellet økte
strømregninger. En merutbetaling over bostøtten
vil være med på å hjelpe mange husstander
med å klare de økte utgiftene i forbindelse med
de økte strømprisene. Men disse medlemmer viser
til at det fortsatt vil være mange som ikke vil bli ivaretatt med
denne type tiltak. En undersøkelse gjort av SIFO avdekker
bl.a. at 4 pst. av alle husholdninger vil få store problemer
med å betale strømregningen. Men undersøkelsen
viser også at mange som tjener oppimot 350 000 kroner også vil
få problemer. En økning av bostøtten basert
på en engangsutbetaling vil derfor alene ikke være
dekkende for alle de som vil få problemer med strømregningen.
For å sikre at flest mulig får hjelp, vil disse
medlemmer fremme forslag om å øke alle maksinntektsgrensene
for bostøtte med 30 000 kroner, og at det utbetales en
kontantutbetaling pålydende 3 500 kroner til samtlige bostøttemottakere,
som ekstraytelse for å kunne hanskes med de økte
strømutgiftene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endringer:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
580 | | Bostøtte | |
| 70 | Bostøtte, overslagsbevilgning, økes
med | 120 000 000 |
| 71 (ny) | Tilskudd til dekning av
utgifter knyttet til økte strømpriser, bevilges
med | 371 000 000 |
2412 | | Den Norske Stats Husbank | |
| 1 | Driftsutgifter, økes
med | 1 000 000" |
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets opprinnelige forslag er rettferdig og utvilsomt
ville hjulpet alle. Disse medlemmer viser til at
det i realiteten er svært få som vil få ytelser
fra sosialkontoret til å betale strømregningen,
som ikke allerede mottar ytelser derifra. Regjeringens noe lettvinte
løsning med å henvise personer som fikk problemer
med å betale strømregningen, ble ikke fulgt opp
av konkrete endringer i lovgivning. Dette viser at utsagnet ikke
var spesielt gjennomtenkt. Det var i beste fall ikke myntet på personer
med ordinær lønnsinntekt som fikk midlertidige
betalingsproblemer på grunn av en dramatisk økning
i strømutgiftene. Disse medlemmer mener derfor
at Regjeringen må gi signaler til sosialtjenesten og kommunene
om at det er nødvendig med en fortolkning av regelverket
som resulterer i at de som trenger hjelp med strømregningen
skal få det. Dette medfører selvfølgelig
at Stortinget allerede nå bør øremerke ekstramidler
til kommunene. Disse medlemmer foreslår
derfor at post 64 Skjønnstilskudd, under kap. 571 Rammetilskudd
til kommuner i statsbudsjettet for 2003, økes med 500 mill.
kroner som en ekstraordinær tilleggsbevilgning til dekning
av eventuelle merutgifter kommunene måtte ha som følge
av økte sosialhjelpsutbetalinger pga. økte strømpriser.
Når det gjelder eventuell kompensasjon
i forbindelse med eventuell andre økte strømrelaterte
utgifter for kommunene, forutsetter disse medlemmer at
dette blir tatt opp i forbindelse med revidert statsbudsjett og/eller
i kommuneproposisjonen.
Disse medlemmer mener det må betraktes
som en fallitterklæring overfor rådende sosialpolitikk
at flere og flere mennesker blir tvunget til å be om almisser
fra det offentlige. Dersom det generelle avgifts- og skattenivået
for folk flest var lavere, hadde man unngått en slik situasjon. Disse
medlemmer mener at situasjonen vi er oppe i nå er
et godt bevis på at norsk skatte- og avgiftspolitikk er
usolidarisk i forhold til de som tjener minst. Disse medlemmer fremmer
derfor forslag om at Regjeringen må utrede hvordan det norske
skatte- og avgiftstrykket slår ut overfor de gruppene som
har lavest inntekt. Denne vurderingen må selvsagt måles
opp mot alle de offentlige støttetiltak som eksisterer
for denne gruppen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett for 2003 fremme alternative tiltak for de grupper som
får økonomiske problemer på grunn av økte strømpriser,
men som ikke faller inn under allerede eksisterende offentlige støtteordninger."
"Stortinget ber Regjeringen analysere
konsekvensene av norsk skatte- og avgiftspolitikk overfor trygdede
og lavtlønnede, og komme tilbake med dette til Stortinget
i egnet sak."
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 64 | Skjønnstilskudd, økes
med | 500 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til brev fra finansministeren
datert 12. februar 2003 der han redegjør for at det er
svært lite som tyder på at statens inntekter vil øke
som følge av økte strømpriser. I tillegg
viser prognosene at skatteinngangen er mindre enn forventet
i 2003. Disse medlemmer mener at det i denne situasjonen
vil være økonomisk uforsvarlig å iverksette langsiktige
tiltak som en permanent økning i bostøtten, uten å vurdere
det helhetlig opp mot andre boligpolitiske tiltak og den totale økonomiske
situasjonen. Disse medlemmer vil her vise til den
varslede boligmeldingen der disse forhold blir nærmere
belyst.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Kap. |
Post |
Formål: |
Kroner |
571 |
|
Rammetilskudd til kommuner |
|
|
60 |
Innbyggertilskudd, økes med |
130 000 000 |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett komme tilbake med forslag til inndekning av de ekstraordinære utgiftene kommunene har hatt i form av merutgifter til økonomisk sosialhjelp som følge av høye strømpriser.
Forslag 3
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Kap. |
Post |
Formål: |
Kroner |
571 |
|
Rammetilskudd til kommuner |
|
|
60 |
Innbyggertilskudd, økes med |
300 000 000 |
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 fremme alternative tiltak for de grupper som får økonomiske problemer på grunn av økte strømpriser, men som ikke faller inn under allerede eksisterende offentlige støtteordninger.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen analysere konsekvensene av norsk skatte- og avgiftspolitikk overfor trygdede og lavtlønnede, og komme tilbake med dette til Stortinget i egnet sak.
Forslag 6
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer:
Kap. |
Post |
Formål: |
Kroner |
580 |
|
Bostøtte |
|
|
70 |
Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med |
120 000 000 |
|
71 (ny) |
Tilskudd til dekning av utgifter knyttet til økte strømpriser, bevilges med |
371 000 000 |
2412 |
|
Den Norske Stats Husbank |
|
|
1 |
Driftsutgifter, økes med |
1 000 000 |
Forslag 7
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Kap. |
Post |
Formål: |
Kroner |
571 |
|
Rammetilskudd til kommuner |
|
|
64 |
Skjønnstilskudd, økes med |
500 000 000 |
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
580 | | Bostøtte | |
| 70 | Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med
| 183 000 000 |
| 71 (ny) | Tilskudd til dekning av
utgifter knyttet til økte strømpriser, bevilges med
| 265 000 000 |
2412 | | Den Norske Stats Husbank | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med
| 1 000 000 |
II
Stortinget ber Regjeringen gjennom rundskriv
presisere fortolkningen av sosialtjenestelovens bestemmelser om økonomisk
stønad. Presiseringen knyttes direkte opp til praksis relatert
til situasjonen på energimarkedet og de betalingsproblemer
den har gitt for mange. Det legges vekt på at det ikke
er rimelig å kreve eiendeler solgt eller at sparepengene
til husholdningens barn brukes før stønad gis
når personer på grunn av høy strømregning
har et kortvarig hjelpebehov.
III
Regjeringen bes i Revidert nasjonalbudsjett
for 2003 legge fram en vurdering av hvordan kommunenes økonomiske
situasjon påvirkes av de økte strømprisene,
og herunder av økte kostnader til sosial hjelp.
Vil noen som nå får nytte
av økt støtte til lys og varme, også omfattes
av den generelle økningen på 700 kr, slik at summen
blir 1 400 kr?
I St.prp. nr. 41 (2002-2003) foreslår
Regjeringen at det foretas en engangsutbetaling på 700
kr i februar til alle som fikk bostøtte 3. termin 2002
per husholdning for å kompensere for økningen
i strømprisene. 106 000 husholdninger vil da få denne
ekstra støtten til lys og varme i tillegg til den ordinære
bostøtten.
Alders-, uføre- og etterlattepensjonister
med inntekt under minstepensjon tillagt 30 pst. har siden 1997 fått dekket
utgifter etter regelverket i bostøtten til lys og varme
etter en fastsatt sjablon gjennom bostøttesystemet. Fra
1. januar 2003 ble sjablonen oppjustert med 10 pst. for å kompensere
for økte strømpriser. Den gjennomsnittlige økningen
er på 450 kr per husholdning for et år.
Alders-, uføre- og etterlattepensjonister
med inntekt under minstepensjon tillagt 30 pst. vil til sammen få en økt
kompensasjon på om lag 1 150 kr for økning i strømprisene.
Det er 32 500 husstander som ikke fikk støtte
til lys og varme ved 3. termin 2002. I hovedsak var dette barnefamilier
og pensjonister med inntekter høyere enn minstepensjonist
pluss 30 pst. Disse husholdningene vil få en kompensasjon
på 700 kr for økningen i strømprisene.
Hva blir provenyet av å øke
støtten til henholdsvis 1 000 kr eller 1 500 kr?
Kostnaden ved en engangsutbetaling til alle
som fikk innvilget bostøtte 3. termin 2002 vil være
107 mill. kr for et støttebeløp på 1
000 kr per husstand, og 160 mill. kr for et støttebeløp
per husstand på 1 500 kr.
Folk har blitt oppfordret av Regjering og representanter
for flere partier og kommuner om å skru opp strømmen
for å unngå helsefare. Samtidig har de blitt lovet
hjelp med strømregninga. Den ordningen Regjeringen nå har
foreslått vil bare hjelpe en liten andel av de som får
større strømregning enn de kan makte å betale.
På hvilken måte mener Regjeringen løftene
til disse personene skal innfris?
Det er et behov for et system hvor staten raskt
kan kanalisere midler til husholdninger med de laveste inntektene.
Bostøtten er en svært målrettet og treffsikker ordning
og omfatter 106 000 husholdninger med svært lave inntekter.
Dette innebærer at vi har et system som treffer de aller
fleste med lave inntekter i samfunnet og at vi får lave
administrative kostnader ved engangsutbetalingen.
Personer som ikke har egne midler, vil kunne
ha rett til økonomisk sosialhjelp til å dekke
nødvendige utgifter til strøm og oppvarming. Sosialtjenesten
kan, i tillegg til økonomisk støtte, bistå med
råd og veiledning, og kontakt med for eksempel kraftleverandør
for å forhandle fram en betalingsordning med kraftselskapet.
Regjeringen har oppfordret folk til å søke
hjelp på sosialkontoret hvis de ikke klarer strømregninga.
Hvor store økte utgifter for kommunene mener Regjeringen dette
vil bety?
Det må forventes at utbetalingene til økonomisk
stønad etter lov om sosiale tjenester vil øke
som følge av de økte strømprisene. Jeg
har på det nåværende tidspunkt ikke anslag
på hvor store de økte utgiftene for kommunene
vil bli. Utgiftene avhenger også av utviklingen i strømprisene
fremover.
Kommunene kan også få økte
utgifter som følge av de høye strømprisene.
Kommunene utgjør en stor brukergruppe av elektrisk kraft.
Enkelte kommuner kjøper strøm til avtalt pris
under spotmarkedspris. Disse vil ikke få en like sterk økning
i utgiftene.
Om lag 40 pst. av kraftselskapene eies av kommuner og
fylkeskommuner. Hvis det totale overskuddet i kraftsektoren øker
med 6 mrd. kr i 2003, noe som ikke er urealistisk utifra de strømprisene
som er i dag, vil de kommunale kraftselskap kunne få 1-1,5
mrd. kr i økt utbytte.
Grunnlaget for den kommunale eiendomsskatten
blir bl.a. bestemt av spotprisen på strøm. En økning
i spotprisen øker skattegrunnlaget, og skatteinntekten
til kommunene. Gevinsten vil komme alle de 150 kommunene med kraftanlegg
til gode. Denne gevinsten vil ikke slå ut I 2003, men vil
gi økte inntekter de påfølgende årene.
Kommuner med kraftanlegg har gjennom konsesjonsvilkårene
anledning til å ta ut deler av kraften til selvkost. Kommuner
som ikke har bundet opp konsesjonskraften i langsiktige kontrakter,
kan selge denne kraften med gevinst eller bruke denne billige strømmen selv.
For kommunesektoren totalt sett kan de høye
strømprisene gi sektoren en nettogevinst. Kommuner med kommunale
kraftselskap vil kunne få gevinster av økningen
i strømprisene, mens kommuner uten kommunale kraftselskap
trolig vil få økte utgifter som følge av
prisøkningen på strøm.
Har Regjeringen selv gjort anslag eller beregninger på dette?
Jeg har på det nåværende
tidspunkt ikke anslag på hvor store de økte utgiftene
for kommunene vil bli. Utgiftene avhenger også av utviklingen
i strømprisene fremover og gevinster for kraftkommuner.
Mener Regjeringen det er dekning innenfor gjeldende
kommuneøkonomi til å klare slike økte
utgifter?
Kommunal- og regionaldepartementet vil frem
mot kommuneproposisjonen for 2004 gjøre nærmere undersøkelser
av virkningene for kommunene som følge av økte
strømpriser. Vi vil se nærmere både på økte
sosialhjelpsutbetalinger, og kostnader ved kjøp av strøm
til eget forbruk. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en omtale
i kommuneproposisjonen for 2004 og eventuelt i Revidert nasjonalbudsjett
for 2003.
Dersom folk søker hjelp på sosialkontoret
vil det ved beregning av sosialhjelp gjelde svært strenge
regler for avhending av eiendom og gjenstander, (for eksempel bil)
og alle andre inntektsmuligheter skal være prøvd, før økonomisk
bistand gis. Vil det bli lempet på disse reglene i den
ekstraordinære situasjonen som er oppstått nå?
Det følger av sosialtjenesteloven § 5-1
at alle inntekter, inntektsmuligheter og andre hjelpeordninger skal være
utnyttet før det gis stønad til livsopphold. Dette innebærer
blant annet at eiendeler som søkeren ikke trenger for sitt
livsopphold, og som kan selges for beløp av noe størrelse,
kan kreves realisert før det er aktuelt å gi stønad
etter § 5-1. Sosialdepartementet har i rundskriv til kommunene
(I-34/2001) gitt eksempler på slike eiendeler:
hytte, bil, båt, campingvogn, motorsykkel og andre gjenstander
med omsetningsverdi. Sosialtjenesten må imidlertid foreta
en totalvurdering av om det er rimelig å kreve realisering
i det enkelte tilfellet, der det tas hensyn til hva vedkommende
trenger, stønadsbehovets antatte varighet og gevinsten
ved salg i forhold til stønadsbehovet. Det å bo
i bolig av en nøktern, men forsvarlig standard vil i alle
tilfeller regnes som nødvendig for livsoppholdet. Når
det gjelder for eksempel bilhold, ligger dette normalt utenfor det
sosialtjenesten plikter å medregne på utgiftssiden
ved vurdering av en søkers hjelpebehov. Bil kan imidlertid, avhengig
av den konkrete situasjonen, være av særlig stor
betydning for en persons mulighet til å være selvhjulpen,
for eksempel for å komme seg til og fra arbeid, og etter
en nærmere vurdering anses som nødvendig for livsoppholdet.
Sosialtjenesten kan i særlige tilfeller,
selv om vilkårene i § 5-1 ikke er til stede, i
henhold til lovens § 5-2 yte økonomisk hjelp til
personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse
seg en vanskelig livssituasjon. Bestemmelsen åpner blant
annet for at det kan være aktuelt å yte stønad
selv om kravet om at alle inntektsmuligheter skal være
forsøkt ikke er oppfylt, dersom situasjonen og hjelpebehovet
er slik at det vil være en stor belastning å kreve
dette.
Ordningen med økonomisk sosialhjelp
og behovsprøving er etter regjeringens syn et godt redskap
for å hjelpe de som trenger det mest også i den
ekstraordinære situasjonen med høye strømpriser.
Gjeldende regler og kommentarer til loven gir rom for en skjønnsmessig
vurdering av den enkeltes hjelpebehov, hvor det i tillegg til inntekts-,
utgifts- og formuesforhold kan tas hensyn til søkerens
helsemessige og sosiale situasjon og andre forhold som ledd i en
helhetsvurdering.
Det kan fra sosialtjenestens side være
aktuelt å sette inn andre hjelpetiltak enn økonomisk
støtte for personer som får problemer med å betale
en unormalt høy strømregning. Sosialtjenesten
kan bistå med råd og veiledning, eventuelt kontakt
med kraftleverandør for, for eksempel, å forhandle
frem en avdragsordning med kraftselskapet.
Jeg viser til brev av 7.02.03 med spørsmål
i tilknytting til St.prp. nr. 41 (2002-2003) fra stortingsrepresentant
Heikki Holmås. Spørsmålene er også knyttet
til mitt brev av 5.02.03 til SVs stortingsgruppe som svar på spørsmål
fra representanten Karin Andersen.
I svarbrevet angis at det var 151 000 enslige
alderspensjonister med en inntekt under minstepensjon tillagt 30
prosent som ikke mottok bostøtte 2. termin 2002. En del
av dem har antagelig ikke fått bostøtte fordi
de har for lave boutgifter. Strømregningen kan imidlertid
ha økt for disse menneskenes boutgifter og ev. oppfyllelse av
vilkår for bostøtte i perioden med ekstraordinært høye
strømpriser, slik at de fikk søke etterskuddsvis bostøtte
for denne perioden. Hva ville det i så fall koste? Kan
regjeringen tenke seg å innføre en slik ordning?
Minste boutgift for å få bostøtte
for enslige alderspensjonister er 14 400 kroner for 2003. De alderspensjonistene
med en inntekt under minstepensjon tillagt 30 prosent som ikke fikk
bostøtte 2. termin 2002 hadde antakeligvis lavere boutgifter
(inkl. utgifter til lys og varme) enn dette beløpet på årsbasis.
Utgiftene til lys og varme dekkes etter en fastsatt sjablon i bostøtteordningen
og ikke faktiske utgifter til lys og varme. Dette har det vært
bred enighet om i Stortinget tidligere. Satsene i denne sjablonen
oppjusteres nå slik at mottakerne av sjablonen på årsbasis
vil få om lag 450 kroner mer i bostøtte. Denne
oppjusteringen av sjablonen vil i meget liten grad påvirke
mulighetene for at denne gruppen skal kunne få bostøtte
med så lave boutgifter. I tillegg vil det omfatte relativt
få personer. Regjeringen går ikke inn for etterskuddsvis
utbetaling av bostøtte til dekning av ev. ekstra strømutgifter
for denne gruppen. I den utstrekning de vil være berettiget til
bostøtte vil bostøtteutbetalingen bli svært
liten. Etter min vurdering vil også de administrative kostnadene være
høye i forhold til det som oppnås. Dersom noen av
disse får problemer med å betale strømutgiftene
vil de være henvist til å ev. søke om
sosialhjelp.
Regjeringen viser til at det i forbindelse med
stortingsmeldingen om boligpolitikk vil bli vurdert å fjerne finansieringskravet
for pensjonister med en inntekt over minstepensjon tillagt 30 prosent.
Dette spørsmålet er aktualisert i forbindelse
med diskusjonen om strømprisene og tiltak i den sammenheng.
Hva koster en slik endring og kan Regjeringen tenke seg å framskynde behandling
av dette spørsmålet?
Kostnaden knyttet til opphevelse av boligavgrensningen
for målgruppen alders-, uføre- og etterlattepensjonister
med en inntekt over minstepensjon tillagt 30 prosent, vil omfatte
kravet til finansieringskilde for både eier- og leiebolig.
Et grovt anslag, med stor grad av usikkerhet, er at utvidelser for
denne målgruppen vil koste fra om lag 550 til 1 200 mill
kroner. I stortingsmeldingen om boligpolitikken vil det bli en gjennomgang
av boligpolitiske virkemidler, herunder bostøtteordningen. Spørsmålet
om avvikling av finansieringskravet for denne gruppen vil som tidligere
varslet bli vurdert i denne sammenhengen. I tillegg vil vi da kunne
gi bedre anslag på en slik utvidelse bl.a. gjennom å utnytte
dataene fra folke- og boligtelling 2001.
Hva vil det koste å oppheve/endre
funksjonalitetskravet og hvor mange ekskluderes i dag fra bostøtten grunnet
dette kravet?
Bakgrunnen for disse kravene er at de skal stimulere til
at også lavinntektshusholdninger skal kunne bo i en god
og nøktern bolig.
Ifølge siste folke- og boligtelling
er det ca. 97 000 boliger som er under 40 kvm. Av disse har 78 300
kjøkken, bad og soverom. Antagelig er mange av disse boligene
allerede i bostøttesystemet, der husstanden er støtteberettiget
ved at de er bebodd av en alders- uføre eller etterlattepensjonist
der det ikke stilles krav til boligen. Videre er det nytt i 2003
at det ikke lenger stilles arealkrav til kommunale boliger i de
fire største byene for barnefamilier. Andre grupper som
bor i disse små boenhetene vil etter departementets oppfatning være
grupper som i dag ikke er berettiget til bostøtte, som
studenter, unge enslige mv.
Kostnadsberegning av en slik utvidelse er svært
usikker. Men hvis vi antar at halvparten av de 78 300 boligene er
i bostøttesystemet i dag og at halvparten av disse igjen
bebos av studenter og andre som ikke er bostøtteberettiget
vil det totalt dreie seg om 19 000 boliger. Antar vi at 80 pst.
av disse søker og får bostøtte vil det
gi om lag 15 000 flere hushold i bostøtteordningen. Kostnaden
med en slik utvidelse vil da bli 254 mill. kroner pr. år.
Kommunalministeren nevner 80 000 potensielle
nye bostøttemottakere i gruppen enslige uten barn med inntekt
under 150 000 kr pr. år. Hva vil det koste hvis alle disse
fikk innvilget bostøtte?
Jeg viser til mitt brev av 5.02.03 om usikkerheten knyttet
til dette anslaget. Under forutsetning av at alle disse mottar like
mye bostøtte som de enslige (de som mottar bostøtte
som følge av at de er langtidsmottakere av sosialhjelp)
i dagens bostøtteordning, kan kostnadene ved å innlemme
denne gruppen i bostøtteordningen anslås til om
lag 744 mill. kroner pr. år.
Hva vil det koste om alle som i dag ikke har
det også fikk rett til "Sjablonstillegg for strøm
og varme"?
Det er i dag om lag 32 500 husstander som ikke
får lagt til sjablon for dekning av utgifter til lys og
varme. En slik utvidelse av sjablonen for lys og varme vil koste
om lag 31,5 mill kroner pr. termin eller om lag 95 mill. kroner
pr. år.
Det oppgis at Regjeringen vil komme tilbake
til Stortinget med resultater av undersøkelser av virkninger for
kommunene av de høye strømprisene, blant annet med
hensyn til økte utbetalinger av økonomisk sosialhjelp.
Det vises til at dette vil omtales i Kommuneproposisjonen. SV vil
be om at resultatene av disse undersøkelsene legges fram
for Stortinget så fort de foreligger.
Mange husholdninger vil motta faktura for kraftforbruket
i 1. kvartal 2003 i april eller mai måned. Det er avgjørende
at de eventuelle virkninger disse får for utbetaling av
sosialhjelp kommer med i undersøkelsen. Det er derfor lite
trolig at resultatene fra undersøkelsen vil kunne foreligge
før Kommuneproposisjonen legges fram for Stortinget.
Det henvises videre til at Olje- og energidepartementet
har foretatt en konkret vurdering av innholdet i SVs forslag om
kompensasjon for uforutsette ekstrautgifter til strøm.
Den konkrete vurderingen inngår ikke i kommunalministerens
svarbrev. SV ber om å få se de konkrete vurderingene
som er gjort/grunnlaget for departementets vurdering. Vi
ber om at Regjeringen på dette tidspunkt redegjør
for de konkrete vurderingene i forhold til alle elementer og delspørmål
som vi ba om svar på når det gjelder etablering
av en avgrenset ordning til dekning av strømutgifter. Det
står videre i svarbrevet at SVs forslag er "lite hensiktmessig
utformet". Finnes det andre typer av ordninger som Regjeringen vurderer som
hensiktsmessige/mer hensiktsmessige? Kan regjeringen beskrive
disse?
Spørsmålet er forelagt for
Olje- og energidepartementet. Olje- og energiministerens vurdering
av spørsmålet er følgende:
"I SVs spørsmål vises det til Olje-
og energidepartementets konkrete vurdering av SVs forslag til ordning om
kompensasjon for uforutsette ekstrautgifter til strøm.
Vi har, i samarbeid med NVE, gjort en vurdering av ordningen skissert
i SVs brev av 23.1.2003. Den konkrete vurderingen er gjengitt nedenfor.
SV
viser videre til Olje- og energidepartementets hovedkonklusjon,
nemlig at SVs forslag til kompensasjonsordning er lite hensiktsmessig
utformet, de ber videre om beskrivelse av andre typer, mer hensiktsmessige
ordninger. På dette punktet vil jeg vise til tiltak regjeringen
allerede har gjennomført. Jeg har hatt møter med
kraftselskapene og bedt dem om å innrømme fleksible
løsninger for kunder med betalingsproblemer, som for eksempel
oppdeling av fakturabeløp eller betalingsutsettelser. Videre
har regjeringen økt bostøtten og presisert ovenfor
namsmennene mht. gjeldsordninger. Dette er ordninger vi har vurdert
og funnet hensiktsmessige, og har av den grunn gått videre
med disse.
SVs ordning vil kreve stor kunnskap om
hver enkelt kundes forbruk av strøm og utgiftsnivå.
I tillegg retter vi noen spørsmål til de spesifikke
avgrensningskriteriene.
Generelt kan nettleie og kraftpris
variere mye fra forbruker til forbruker. Dette avhenger av hvilket
nettselskap som leverer kraft i forbrukerens område og
hvilken kraftleverandør og kontraktsform forbrukeren har valgt.
NVE
har i dag oversikt over størrelsen på nettleien og
samlet forbruk i de ulike nettområdene og hva som er landsgjennomsnittlig
nettleie for et forbruk på 20 000 kWh/år.
I tillegg kan NVE relativt enkelt skaffe oversikt over hvor mange
husholdningskunder hvert nettselskap har.
Nettselskapene
har oversikt over forbruket til hver enkelt husstand, i tillegg
til at det har kunnskap om hvilken kraftleverandør husstanden
har.
Nettselskapene har derimot ikke kunnskap om kraftprisene
til hver enkelt kunde. Dette er det kun kraftleverandøren
og kunden selv som vet. I SVs konkrete tilfelle ønskes
det anslått hvor mange kunder som har hatt en strømpris
over 1 krone/kWh på forbruk opp til henholdsvis
4 000, 5 000 og 6 000 kWh/kvartal. Dette tilsvarer et årlig
forbruk på henholdsvis 16 000, 20 000 og 24 000 kWh/år.
For å kunne
anslå dette må hver kraftleverandør rapportere
inn hvilke produkter de tilbyr sine kunder, og hvilken pris de har
hatt på disse ulike produktene gjennom en periode. I tillegg
må de rapportere inn hvor mange kunder som har hatt de
ulike produktene, og hvor stort forbruk de har blitt avregnet for
i de ulike avregningsperiodene.
Kraftleverandørene
må også rapportere inn i hvilke nettområder
deres ulike kunder befinner seg for å avgjøre
om kunden bor i et nettområde med høy nettleie.
Det vil imidlertid være problematisk å få oversikt over
kunder som har skiftet kraftleverandør i løpet
av den perioden det skal gis en kompensasjon for. Derfor må en
slik rapportering fra kraftleverandørene begrenses til å gjelde
kunder de har hatt i hele den tidsperioden det er aktuelt å gi
en kompensasjon for. I tillegg vil vi nevne at ulike betalingsrutiner,
som for eksempel forskudds, etterskudds og a-konto fakturering,
gjør rapportering fra kraftleverandørene ytterligere
komplisert.
Vi understreker at det i alle tilfelle
vil kunne ta en del tid før en slik rapportering fra samtlige
kraftleverandører kan foreligge.
Avgrensningskriteriet
"høyere nettleie enn gjennomsnittet" vurderes som lite
hensiktsmessig for en slik kompensasjon som det her er tale om.
Nettleien varierer fra nettområde til nettområde
avhengig av kostnadene det enkelte nettselskap har med å bygge,
drifte og vedlikeholde nettet. En burde i så fall ta utgangspunkt i
den faktiske nettleien.
Videre har definisjonen av
gjennomsnittspris betydning for om en kunde vil være berettiget
til økonomisk godtgjørelse ihht. SVs forslag.
Gjennomsnittspris kan være et uveid eller veid gjennomsnitt
av kraftleverandørens priser. Det kan også være
et veid eller uveid gjennomsnitt av kundens priser i løpet
av 2002. Alt etter hvordan en definerer gjennomsnittspris vil en altså få ulike
kriterier for kompensasjon. Definisjon av gjennomsnittssnittprisen
vil også være avgjørende for om det er
mulig å innhente opplysninger i forkant.
Til
slutt vil vi påpeke at det er usikkert om en inndeling
etter kunder med et årlig forbruk på henholdsvis 16
000 kWh, 20 000 kWh og 24 000 kWh er et hensiktsmessig kriterium
for kompensasjon. For eksempel kan det være eldre mennesker
med dårlig råd som bor i store hus/leiligheter
utelukkende basert på elektrisk oppvarming. Disse har kanskje
et høyere elektrisitetsforbruk enn den grensen som er foreslått,
og vil derfor ikke være berettiget til den foreslåtte
kompensasjonsordningen. Det er heller ikke gitt at det er forbrukerne med
høyest nettleie og strømpris som er dårligst økonomisk
stilt, og dermed de som trenger en slik kompensasjon mest. Et slikt
kriterium vil derfor kunne føre til en vilkårlig
fordelingsordning.
Etter min vurdering vil det innebære
betydelige administrative kostnader hos myndigheter, nettselskaper
og kraftleverandører om det skulle gjennomføres en
slik ordning som SV foreslår."
Regjeringen svarer at den ikke vil gå inn
for innføring av et varmetilskudd i pensjonsytelsene fra
folketrygden. SV ber om Regjeringens begrunnelse for dette.
Spørsmålet er forelagt sosialministeren.
Sosialministerens vurdering av spørsmålet er følgende:
"Formålet med folketrygdens pensjoner er å erstatte bortfall
av arbeidsinntekt som følge av alder, uførhet eller
forsørgertap. Folketrygdens tilleggspensjon tjenes opp
ved arbeidsinntekt og pensjonen står i et visst forhold
til inntekten. Videre kan det gis et inntektsprøvd forsørgertillegg
for ektefelle og/eller barn. Folketrygdens pensjon anses
som en opptjent rettighet som stort sett kan tas med ved utflytting
fra Norge.
Det vil klart ligge utenfor folketrygdens
formål å kompensere for bestemte utgifter som
for eksempel varme, gjennom folketrygden. Det danske trygdesystemet
er annerledes enn det norske og kan ikke direkte sammenlignes. I
Norge er det ordningen med bostøtte som skal gi stønad
til boutgifter, inkludert strøm, til bl.a. alders- og uførepensjonister
med lav inntekt.
Som kjent ble det våren
2001 satt ned en pensjonskommisjon med medlemmer fra de politiske
partiene på Stortinget og uavhengige eksperter. Kommisjonen skal
avklare hovedmål og prinsipper for et framtidig pensjonssystem.
På det nåværende tidspunkt vil det derfor
uansett være lite hensiktsmessig å foreslå nye tilleggsytelser
til folketrygden."
På hvilken måte kan det lempes
på de svært strenge reglene for avhending av eiendom
og gjenstander i forbindelse med søknad om/beregning
av sosialhjelp i den ekstra ordinære situasjonen som er
oppstått, og på hvilken måte kan Regjeringen
påvirke det skjønnet kommunene utøver
i forhold til dette?
Spørsmålet er forelagt sosialministeren.
Sosialministerens vurdering av spørsmålet er følgende:
"Sosialtjenesten må foreta en totalvurdering
av om det er rimelig å kreve realisering av eiendom og
gjenstander når en person søker om økonomisk
sosialhjelp. Relevante momenter for sosialtjenestens vurdering i denne
sammenheng er blant annet om eiendelen er nødvendig for
søkerens livsopphold, stønadsbehovets antatte
varighet og gevinsten ved salg av eiendelen i forhold til stønadsbehovet.
Disse kommentarene til hvordan sosialtjenesteloven skal forstås
er gitt i rundskriv til kommunene (rundskriv I-34/2001).
Mange som oppsøker sosialkontoret for å få hjelp
til å betale en unormalt høy strømregning,
har et kortvarig hjelpebehov. Sosialtjenesten vil i slike tilfeller,
som et ledd i en helhetsvurdering, normalt ikke kreve eiendeler
solgt før stønad gis. Dette er i tråd
med veiledende retningslinjer gitt i rundskrivet."
Vil inntektsgrensen i bostøtteordningen
kunne økes for 2. termin i år dersom vedtak om
dette fattes i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2003?
Teknisk sett kan regelverket for bostøtteordningen endres
i løpet av budsjettåret for eksempel i forbindelse med
Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2003.
Det er imidlertid viktig å være
klar over at en isolert heving av inntektsgrensen ikke vil få noe
betydning uten at enkelte andre faktorer ved ordningen også endres. Øvre
inntektsgrenser for bostøtten henger sammen med rimelig
boutgift, startpunktet for rimelige boutgifter og boutgiftstaket.
Dette illustreres bl.a. av figur 8.3 i NOU 2002:2 Boligmarkedene
og boligpolitikken. Teknisk sett vil disse variablene også kunne endres
i løpet av året dersom Stortinget fatter vedtak om
det.
Oslo, i kommunalkomiteen, den 17. februar 2003
Magnhild Meltveit Kleppa
leder |
Signe Øye
ordfører |
Hans Kristian Hogsnes
sekretær |