I dokumentet fremmes følgende forslag:
"1. Stortinget ber Regjeringen så raskt
som mulig, og innen 1. februar 2003, innføre en billig
låne- eller garantiordning for å hjelpe de som
får vansker med å betale de ekstraordinært
høye strømutgiftene.
2. Stortinget ber Regjeringen
sørge for at satsene for lys og varme bringes mer i samsvar
med de reelle utgiftsøkningene og gjøres gjeldende
for alle som mottar bostøtte.
3. Stortinget ber Regjeringen vurdere å endre,
eller gi dispensasjon fra NVEs forskrift, "Forskrift om måling,
avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering
av nettjenester" slik at månedlig fakturering kan gjennomføres
basert på stipulert forbruk."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve
Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri
A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti,
Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm og fra Senterpartiet, Inger S.
Enger, viser til Dokument nr. 8:34 (2002-2003) om en statlig
låne- eller garantiordning for de som får vansker
med å betale ekstraordinære høye utgifter
til strøm, om å øke satsene til lys og
varme i bostøtten til å bli mer i samsvar med
de reelle utgiftene og om å vurdere endringer i, eller
dispensasjon fra NVEs forskrifter om fakturering.
Komiteen mener det er viktig å hjelpe
husholdninger som i denne situasjonen med ekstraordinære
utgifter til strøm får alvorlige problemer med å betale strømregningen.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 126 (2002-2003) Innstilling fra kommunalkomiteen om tilleggsbevilgning
til dekning av utgifter knyttet til økte strømpriser for
bostøttemottakere, og de ulike partienes respektive merknader
og forslag.
Når det gjelder spørsmålet
om dispensasjon fra NVEs forskrifter om fakturering, viser komiteen til brev
fra statsråd Einar Steensnæs, datert 6. februar 2003,
vedlagt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at muligheten for å betale
strømregninga månedlig må bli et fast
tilbud.
Disse medlemmer vil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å endre,
eller gi dispensasjon fra NVEs forskrift, "Forskrift om måling, avregning
og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester"
slik at månedlig fakturering kan gjennomføres
på permanent basis."
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Stortinget ber Regjeringen vurdere å endre,
eller gi dispensasjon fra NVEs forskrift, "Forskrift om måling, avregning
og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester"
slik at månedlig fakturering kan gjennomføres
på permanent basis.
Komiteen viser til
dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:34 (2002-2003) - forslag fra
stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg og Sylvia Brustad om en
statlig låne- eller garantiordning for de som får
vansker med å betale ekstraordinære høye
utgifter til strøm, om å øke satsene
til lys og varme i bostøtten til å bli mer i samsvar
med de reelle utgiftene og om å vurdere endringer i, eller
dispensasjon fra NVEs forskrifter om fakturering - vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra Energi og miljøkomiteen
av 30.1 2003, vedlagt forslag fra stortingsrepresentantene Jens
Stoltenberg og Sylvia Brustad om en statlig låne eller
garantiordning for de som får vansker med å betale
ekstraordinære høye utgifter til strøm,
om å øke satsene til lys og varme i bostøtten
til å bli mer i samsvar med de reelle utgiftene og om å vurdere
endringer eller dispensasjon fra NVEs forskrifter.
Forslag 1 lyder: "Stortinget ber Regjeringen
så raskt som mulig, og innen 1. februar 2003, innføre
en billig låne eller garantiordning for å hjelpe
de som får vansker med å betale de ekstraordinært
høye strømutgiftene." Dette forslaget hører
inn under ansvarsområdet til Sosialdepartementet. Jeg har
følgende kommentar fra sosialministeren:
"Regjeringen har iverksatt strakstiltak for å bedre situasjonen
for forbrukerne. Olje og energidepartementet har blant
annet tatt initiativ overfor energiselskapene for at disse skal
tilby sine strømkunder en fornuftig oppdeling av strømregningen
og fleksible løsninger før kunder får
problemer. Regjeringen har videre lagt fram forslag for Stortinget,
jf. St.prp. nr. 41 (2002 2003), om at det utbetales et
ekstra tilskudd til alle grupper innenfor bostøtteordningen
som kompensasjon for de økte strømprisene.
Personer son ikke har egne midler til å betale
en unormalt høy strømregning, vil kunne ha rett
til økonomisk sosialhjelp. Ordningen er målrettet
mot å hjelpe de som trenger det mest, der en ser vedkommendes nødvendige
utgifter til livsopphold, herunder utgifter til strøm og
oppvarming, i sammenheng med vedkommendes inntekter. Gjeldende regler
gir rom for en skjønnsmessig vurdering av den enkeltes
hjelpebehov, hvor det i tillegg til inntekts , utgifts og
formuesforhold kan tas hensyn til søkerens helsemessige
og sosiale situasjon og andre forhold som ledd i en helhetsvurdering. Økonomisk
stønad etter sosialtjenesteloven kan, i tillegg til bidrag,
gis som lån mv.
Det kan fra sosialtjenestens side være
aktuelt å sette inn andre hjelpetiltak enn økonomisk
støtte for personer som får problemer med å betale
ekstraordinært høye strømutgifter. Sosialtjenesten
kan bistå med råd og veiledning, eventuelt kontakt
med kraftleverandør for, for eksempel, å forhandle
frem en betalingsordning med kraftselskapet.
Kommunene kan, gjennom ordningen med økonomisk
sosialhjelp, hjelpe de som ikke på annen måte
vil være i stand til å betale en unormalt høy
strømregning. Regjeringen anser på denne bargrunn
at det ikke er formålstjenlig å innføre
en egen låne eller garantiordning som følge
av en midlertidig og ekstraordinær situasjon med høye
strømpriser."
Forslag 2 lyder: "Stortinget ber Regjeringen
sørge for at satsene for lys og varme bringes mer i samsvar
med de reelle utgiftsøkningene og gjøres gjeldende
for alle som mottar bostøtte". Dette forslaget hører
inn under ansvarsområdet til Kommunal og regionaldepartementet.
Jeg har følgende kommentar mottatt fra kommunal og regionalministeren:
"I bostøtteordningen får alders ,
uføre og etterlattepensjonister med inntekt under minstepensjon
tillagt 30 pst. dekket utgifter til lys og varme etter en fastsatt sjablon.
Sjablonen varierer med klimasone, kWh priser og antall husholdningsmedlemmer.
Regjeringen Bondevik II har i de to siste årene økt
sjablonen for lys og varme for å kompensere husholdningenes økte
strømutgifter. Selve ordningen med sjablon for lys og varme har
tidligere vært omdiskutert. Regjeringen Stoltenberg foreslo
i statsbudsjettet for 2001 å fjerne ordningen. Stortinget
avviste den gangen det. Siste økningen innebærer
at om lag 75 000 bostøttemottakere i gjennomsnitt får
utbetalt om lag 450 kroner mer i bostøtte på årsbasis
til dekning av utgifter knyttet til lys og varme. Dette kommer til
utbetaling fra og med 1. termin 2003 (i mai).
Regjeringen vil på nåværende
tidspunkt ikke gå inn for forslaget om ytterligere økning
av sjablonen for lys og varme, og utvidelse av ordningen til alle
bostøttemottakere. Dette har sammenheng med at sjablonen
for lys og varme holdes uendret gjennom året mens strømprisene
varierer sterkt med årstidene. Dette gjør at en får
utjevnet utgiftene til strøm gjennom året. I tillegg har
regjeringen i St.prp. nr. 41 (2002 2003) foreslått utbetaling
av et engangsbeløp på 700 kroner til alle bostøttemottakere
som følge av økte strømpriser. Dette vil
gjelde om lag 106 000 husholdninger og omfatter alle gruppene i
bostøttesystemet, som var bostøtteberettiget per
3. termin 2002."
Forslag 3 lyder: "Stortinget ber Regjeringen
vurdere å endre eller gi dispensasjon fra NVEs forskrift
om "måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning
og fakturering av nettjenester" slik at månedlig fakturering
kan gjennomføres på stipulert forbruk."
Hovedregelen i omtalte forskrift er at husholdninger med
forventet årlig strømforbruk over 8 000 kWh skal faktureres
minimum hver tredje måned etterskuddsvis på bakgrunn
av faktisk forbruk. Kravet ble innført fra og med 5. juli
1999, og gjelder for fakturering av netttjenester og for felles
fakturering av nettjenester og elektrisk energi. Kravet om etterskuddsvis
fakturering etter faktisk forbruk gjelder imidlertid ikke for husholdningskunder
med forventet årlig forbruk lavere enn 8 000 kWh, dvs.
at disse kan faktureres a konto.
Forskriften omfatter heller ikke kraftselskapenes
fakturering av kjøp av kun elektrisk energi. Jeg har varslet at
forskriftene skal gjennomgås slik at ingen kraftselskap
får anledning til å forhåndsfakturere
sine husholdningskunder. Etter tre års virke har nå NVE
en gjennomgang av forskriftene om fakturering, blant annet i samarbeid
med bransjen. Jeg ser det derfor som naturlig at NVE nå også vurderer
en forhåndsfakturering av kun elektrisk energi også innenfor
dette prosjektet, slik at vi får en bred og grundig evaluering
av regelverket og sett på ulike faktureringsmåler.
Et avvik fra hovedregelen er at en husholdning
kan etter anmodning faktureres mellom de periodiske avlesningene
basert på et stipulert forbruk, i tillegg til de etterskuddsvise
faktureringene basert faktisk forbruk, i henhold til § 6 1,
fjerde ledd i forskriften. Nettselskapene kan således ikke
generelt tilby fakturering mellom de periodiske avlesningene. Regelverket
er imidlertid ikke til hinder for at nettselskapene innhenter målerstand
månedlig, og fakturerer ut fra faktisk forbruk.
NVE ga i brev av 19.12.2002 dispensasjon fra § 6-1, fjerde
ledd i forskrift om "måling, avregning og samordnet opptreden
ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester". Dispensasjonen
ble gitt til alle omsetningskonsesjonærer slik at de får
anledning til å tilby husholdningskunder med årlig
forbruk større enn 8 000 kWh etterskuddsvis fakturering
basert på stipulert forbruk mellom de ordinære
avlesningene. Det vil fortsatt være slik at husholdningskunder
som ikke gir tilbakemelding vil bli fakturert som i dag, Dispensasjonen gjelder
for fakturering av forbruk til og med mai 2003.
NVE begrunnet dispensasjonen med den ekstraordinære
situasjonen i kraftmarkedet som fører til at mange husholdningskundenes
vil få en vesentlig høyere strømregning
enn vanlig i forbindelse med fakturering av vintermånedene.
Samtidig opplever kraftleverandørene en strammere likviditetssituasjon
på grunn av de høye prisene i engrosmarkedet.
Slik fakturering kan oppfattes som positivt
for mange husholdningskunder og jeg synes det var bra at omsetningskonsesjonærene
får mulighet til å bidra til en større
fleksibilitet i faktureringen. Til slutt vil jeg påpeke
at slik fakturering også vil innebære at innbetalingen
fra kunden vil finne sted tidligere enn ellers. Dette kan for noen
husholdninger være lite fordelaktig. Derfor
mener jeg at det er viktig at husholdningskunder som ikke gir tilbakemelding
skal faktureres som i dag.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 20. februar 2003
Bror Yngve Rahm
leder |
Siri A. Meling
ordfører |
Øyvind Vaksdal
sekretær |