Vel 4 150 bygninger og enkeltobjekter i Norge
er fredet med hjemmel i kulturminneloven.
Minst 2 300 fredede bygninger er i privat eie.
I tillegg kommer et foreløpig ukjent antall automatisk
fredede samiske bygninger, og bygninger oppført mellom
1537 og 1649. De fleste private eiere har en eller to fredede bygninger,
mens enkelte kan ha opp til 10-20 å ta hånd om.
I noen tilfeller er også bygningenes omgivelser fredet,
som eksempelvis hager, alleer og kulturmark.
En eier av et fredet kulturminne har muligheter
til å søke midler fra forskjellig hold. De midlene
kulturminneforvaltningen rår over, er rettet mot private
eiere. Offentlige tilskuddsmidler strekker imidlertid ikke til for å kunne
dekke behovet. Det er derfor nødvendig å se på andre
virkemidler som kan lette byrden for private eiere av kulturminner.
I St.meld. nr. 25 (2002-2003) om Regjeringens miljøvernpolitikk
og rikets miljøtilstand, går det fram at det står
dårlig til på kulturminnefeltet:
– Det gjenstår
mye for å nå resultatmålet Stortinget har
fastsatt om å redusere tapet av kulturminner fra om lag
1 pst. i dag til 0,5 pst. årlig innen 2008.
– Mange vedtaksfredede bygg er
generelt i for dårlig forfatning som følge av
mangelfullt vedlikehold gjennom en årrekke. Bare om lag
13 pst. av landets stående fredede bygg og anlegg har ordinært
vedlikeholdsnivå.
Dessverre viser det seg altfor ofte at den offentlige støtten
til eiere av fredede bygninger og anlegg er mangelfull. Mange kulturminner
blir for dårlig vedlikeholdt og forfaller. Det er derfor
behov for generelle økonomiske virkemidler i forhold til
denne eiergruppen som forvalter store samfunnsverdier på vegne
av fellesskapet uten tilstrekkelig offentlig støtte. Slike virkemidler
vil være avgjørende for at de nasjonale resultatmålene
på kulturminnefeltet blir oppfylt.
Mange land i Europa har egne skatteregler når
det gjelder utgifter til vedlikehold av fredede bygninger. Ordninger
med redusert eller refundert merverdiavgift for utgifter til vedlikehold
av fredede bygninger eksisterer i Danmark, Storbritannia, Nederland
og Frankrike.
Det er økende bevissthet i hele den
vestlige verden om at kulturminner spiller en viktig rolle for å dyrke fram
et steds særpreg. Lokalsamfunn og regioner som klarer å ta
vare på kulturminnene og utnytte de mulighetene som ligger
i kulturarv og historie, har bedre muligheter for å skape
arbeidsplasser og få en positiv økonomisk utvikling.
Kulturminner er blant annet en svært viktig bidragsyter
for å skape inntekter fra turisme. Bare en mindre del av
inntektene legges igjen ved selve kulturminnet, mens det blir store
ringvirkninger innen overnattingstilbud, varehandel mv. i området.
Det er gjort beregninger som viser at for hver krone som blir investert
i å drive og vedlikeholde kulturminner, får samfunnet
det tidobbelte tilbake.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å innføre generelt fritak fra å betale
merverdiavgift av varer og tjenester som brukes i forbindelse med
arbeider på fredede bygninger og anlegg i privat eie, eller kompensasjonsordninger
med tilsvarende effekt."
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, frå Høgre, Svein Flåtten, Bente Gunn Håtuft, Heidi Larssen, og Jan Tore Sanner, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, leiaren Siv Jensen og Per Erik Monsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, frå Senterpartiet, Morten Lund, frå Venstre, May Britt Vihovde, og frå Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til brev frå finansminister Per-Kristian Foss av 9. februar 2004 som svar på spørsmål frå saksordførar Heidi Grande Røys 23. januar 2004. Brevet følgjer vedlagt innstillinga.
Komiteen viser til at det er 2 300 freda bygningar i privat eige i Noreg. Etter plan- og bygningslova har alle som eig eit hus ei generell plikt til å halde det ved like. Vedlikehald av ein freda bygning er i tillegg underlagt overvaking i kulturminneforvaltninga, og det kan stillast krav om at arbeidet skal utførast på antikvarisk måte. Dette er i regelen dyrare enn alminneleg vedlikehald. Ein eigar av freda kulturminne har høve til å søkje midlar frå fleire hald til arbeidet. Forslagsstillarane peikar på at offentlege tilskottsmidlar ikkje strekk til for å kunne dekke trongen for midlar. Forslagsstillarane meiner det difor er naudsynt å sjå på andre virkemiddel som kan lette børa for private eigarar av kulturminne.
Komiteen vil understreke at mange av dei private eigarane er svært interessert i, og medvitne om, dei verdiar dei har på eigedommane sine. Deira vilje, kompetanse og erfaring er avgjerande for at det enkelte kulturminne eller kulturmiljøet skal bli tatt vare på, på ein god måte. Freda eigedommar er underlagt ei eiga og strengare forvaltning enn andre. Det er difor særleg viktig at desse eigarane har rammevilkår som verkar motiverande, og som legg til rette for at dei aktivt skal kunne bruke og utvikle eigedommen sin.
Komiteen har merka seg at for 2004 utgjer dei totale tilskottsmidlane knytt til fysiske tiltak for vern og sikring av kulturminne, om lag 123 mill. kroner. I tillegg vil om lag 12 mill. kroner av avkastninga av Statens kulturminnefond kunne nyttast til dette føremålet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til brev frå finansminister Per-Kristian Foss av 9. februar 2004, der finansministeren uttaler:
"Omsynet til eit enkelt skattesystem talar for at ein bør unngå frådrag i inntekt som ikkje har direkte samanheng med å opptene inntekta. For å sikre størst mulig samanheng mellom faktisk inntekt og skattepliktig inntekt, bør økonomisk støtte til spesielle føremål normalt gjevast igjennom direkte støtte framfor særskilte frådrag i inntekt. Som hovudregel vil også støtta vere meir målretta dersom den blir gjeven igjennom direkte støtte enn igjennom særskilte frådrag eller andre særordningar i skattesystemet."
Fleirtalet stør dette synet.
Vidare vil fleirtalet vise til at det er slik at freda bygningar og anlegg i privat eige, i ein del tilfelle vert nytta i avgiftspliktig næringsverksemd. Døme på det kan vere gardsdrift, serveringsverksemd eller produksjon/sal av husflidsprodukt. Finansministeren viser i brev av 9. februar 2004 til at :
"I den grad eit freda bygg eller anlegg nyttast i avgiftspliktig næringsverksemd, føreligg det i dag på vanleg måte rett til frådrag for inngåande meirverdiavgift på innkjøp til verksemda. Denne retten til frådrag for inngåande meirverdiavgift gjeld berre for innkjøp som vert nytta i næringa. Innkjøp til våningshus/bustad på gardsbruk gir normalt ikkje rett til slikt frådrag. Skattemessig er reglane når det gjeld frådrag noko annleis. I høve til inntektsskattesystemet vil kostnadane til våningshus kunne førast til frådrag på linje med andre driftsmidlar."
Fleirtalet viser til at forslagsstillarane tar opp eitt av fleire forslag som er drøfta i NOU 2002:1 Fortid former framtid, utfordringer i ein ny kulturminnepolitikk. Fleirtalet er samd i at det er behov for å auke satsinga på freda og verna bygningar, og vil be Regjeringa i den varsla meldinga om kulturminne kome tilbake med ei vurdering av ulike måtar å få til ei satsing i samsvar med ambisjonsnivået Regjeringa sjølv legg opp til i St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.
Fleirtalet meiner forslaget om fritak frå å betale meirverdiavgift for arbeid på freda bygningar og anlegg i privat eige, må drøftast i ein heilskapleg samanheng og gjennomgang av kulturminnepolitikken, og viser til at finansministeren i brev av 9. februar 2004, varslar at Regjeringa vil fremje stortingsmelding om kulturminnepolitikken i løpet av 2004.
Fleirtalet vil difor, med grunngjeving i det som står ovanfor, fremje følgjande forslag:
"Dokument nr. 8:16 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene Åslaug Haga og Inger S. Enger om generelt fritak fra å betale merverdiavgift for arbeid på fredede bygninger og anlegg i privat eie, eller kompensasjonsordninger med tilsvarende effekt - vert å legge ved protokollen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at vel 4 150 bygninger og enkeltobjekter i Norge er fredet med hjemmel i kulturminneloven.
Minst 2 300 fredede bygninger er i privat eie, og etter plan- og bygningsloven har alle som eier en bygning en generell plikt til å holde den ved like.
Vedlikeholdet av en fredet bygning er i tillegg underlagt kulturminneforvaltningens overvåkning, og det kan stilles krav om at arbeider skal utføres på en antikvarisk korrekt måte. Eiere av et fredet kulturminne har mulighet til å søke støtte fra en rekke forkjellige hold. Offentlige tilskuddsmidler strekker imidlertid ikke til for å dekke behovet, og Regjeringen slår selv fast i St.meld. nr. 25 (2002-2003) at "bare om lag 13 pst. av landets stående fredete bygg og anlegg har ordinært vedlikeholdsnivå", noe som betyr at 87 pst. er i en eller annen form for forfall. Mange land i Europa har egne skatteregler når det gjelder utgifter til vedlikehold av fredede bygninger. Det gjelder bl.a. Danmark, Finland, Storbritannia, Nederland og Frankrike. Redusert eller refundert merverdiavgift er et virkemiddel i de fleste av disse landene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener at det forhold at statlige og kommunale myndigheter griper inn i eiendomsretten ved vesentlige verdireduserende tiltak og gjennom pålegg og begrensninger som påfører vesentlig økte kostnader for eierne, er god grunn til å støtte forslaget. Argumentene gjelder på samme måte for eiendommer som er regulert til bevaring etter plan og bygningsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre generelt fritak fra å betale merverdiavgift av varer og tjenester som brukes i forbindelse med arbeider på fredede bygninger og anlegg i privat eie, eller kompensasjonsordninger med tilsvarende effekt. Ordningen skal også gjelde for eiendommer som er regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre generelt fritak fra å betale merverdiavgift av varer og tjenester som brukes i forbindelse med arbeider på fredede bygninger og anlegg i privat eie, eller kompensasjonsordninger med tilsvarende effekt. Ordningen skal også gjelde for eiendommer som er regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven.
Komiteen viser til dokumentet og til det som står framføre og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:16 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene Åslaug Haga og Inger S. Enger om generelt fritak fra å betale merverdiavgift for arbeid på fredede bygninger og anlegg i privat eie, eller kompensasjonsordninger med tilsvarende effekt - vert å leggje ved protokollen.
Eg viser til brev av 23. januar 2004 som gjeld
Dokument nr. 8:16 (2003-2004), og har følgjande kommentarar
til dei spørsmåla som blir stilt. Svar på spørsmåla nr.
1, 2, 3 og 5 er innhenta frå Miljøverndepartementet.
1. Kor tid reknar Regjeringa
med å legge fram den varsla stortingsmeldinga om kulturminnepolitikken?
Svar:
Regjeringa tek sikte på at den varsla
storingsmeldinga om kulturminnepolitikken vil bli lagt fram i 2004.
2. Kor mykje må ein
auke det årlege tilskottet over kap. 1429 Riksantikvaren,
for å få tilsvarande effekt som provenyet av eit
fritak for meirverdiavgifta på ein eingongs istandsetjingssum
og årleg vedlikehald, jf. departementet si uttale om forslaget
av 22.01.04?
Svar:
I Finansdepartementet sitt svar av 22. januar
2004 går det fram at eit generelt fritak for meirverdiavgift
på innkjøp for eingongs istandsetjing av 2700
freda bygningar og anlegg i privat eige, samla kan utgjere eit eingongs
provenytap på statsbudsjettet på om lag 77 mill. kroner.
Dette gjeld om ein legg til grunn at det i gjennomsnitt vil koste
om lag 150 000 kroner pr. bygning (og anlegg) å setje desse
i stand frå eit etterskots- til eit ordinært vedlikehaldsnivå.
Vidare går det fram at eit tilsvarande
fritak for meirverdiavgift på innkjøp for årleg
vedlikehald, for det same talet bygningar (og anlegg), og når
ein legg til grunn ei gjennomsnittleg årleg vedlikehaldsutgift
på 15 000 kroner pr. bygning, kan utgjere eit årleg
provenytap for staten på om lag 8 mill. kroner. Grunna
avgrensings- og kontrollproblem er anslaga usikre.
3. Eg ber departementet
gi eit oversyn over alle tilskottsmidlar som omfattar formålet,
og korleis midlane vert fordelt i gjennomsnitt pr søknad/pr
hus og geografisk fordelt på regionar.
Tilskott til freda bygningar og anlegg blir
gitt over kap. 1429 Riksantikvaren, post 72.2 Vern og sikring av freda
og bevaringsverdige bygningar og anlegg. Bygningar som er freda
vert prioriterte. Det blir normalt ikkje gitt tilskott til vedlikehald
av bygningar og anlegg. Av midlane under post 72.2 blir størstedelen overført
til fylkeskommunane på grunnlag av lister over prioriterte
søknadar frå private eigarar av freda bygningar
og anlegg. Ein mindre del blir fordelt av Riksantikvaren til spesielle
tiltak på freda bygningar av nasjonal verdi. I 2003 vart
om lag 28 mill. kroner overført til fylkeskommunane til
fordeling til eigarar av freda bygningar og anlegg. Departementet
har ikkje statistikk som viser gjennomsnittleg fordeling på søknadar/anlegg.
Fylkeskommunane fekk overført følgjande
beløp i 2003:
Fylke | Tildelt beløp |
Oslo | 1 700 000 |
Akershus | 300 000 |
Østfold | 500 000 |
Hedmark | 2950000 |
Buskerud | 785 000 |
Telemark | 1 800 000 |
Vestfold | 1 000 000 |
Oppland | 2 000 000 |
Aust-Agder | 1 034 000 |
Vest-Agder | 1 200 000 |
Rogaland | 957 000 |
Hordaland | 1 734 000 |
Møre og Romsdal | 1 615 000 |
Sogn og Fjordane | 1 660 000 |
Sør-Trøndelag | 1 380 000 |
Nord-Trøndelag | 702 900 |
Nordland | 2 414 900 |
Troms | 1 360 000 |
Finnmark | 2 690 000 |
Sum i alt | 27 782 800 |
Avkastninga frå Norsk kulturminnefond
kjem i tillegg til tilskottsmidla til freda og bevaringsverdige kulturminne,
jf. kap. 1432, post 50. Ifølgje fondet sine vedtekter bør
minst 1/3 av avkastninga over tid nyttast til freda kulturminne
og kulturmiljø. I 2003 var det 5 mill. kroner til fordeling
som tilskott. Det er kulturminnefondet sitt styre som vedtek tildeling
av tilskott frå avkastninga av fondet. I 2003 vedtok styret å tildele
3 532 500 kroner fordelt på 20 kulturminneprosjekt. Størstedelen
av tildelinga gjekk til bygningar og anlegg. Ubrukte midlar frå 2003
er overført til fordeling i 2004. Oversikt over tildelingane
følgjer som vedlegg.
Det er også ein eigen tilskottspost
på Miljøverndepartementet sitt budsjett til samisk
kulturminnearbeid, kap. 1429, post 50.
Midla skal i hovudsak nyttast til vedlikehalds-
og restaureringsarbeid. Det er sett av 2 mill. kroner til føremålet
i 2004. Midla vert stilte til disposisjon for Sametinget gjennom
tildelingsbrev frå Miljøverndepartementet.
4. Norsk Kulturarv nemner
andre økonomiske incentiv som t.d.:
– skattefritak
på freda eigedom gjennom å avskaffe eigedomsskatt
og formuesskatt på freda og bevaringsregulerte eigedommar
– skattefrådrag i inntekt
for kostnader til vedlikehald og restaurering
– eit minstefrådrag for
kulturminnevern for ekstraordinære utgifter til oppvarming,
særskilt reinhald og forsikring
Kva er departementets sitt
syn på desse forslaga?
Svar:
Omsynet til eit enkelt skattesystem talar for
at ein bør unngå frådrag i inntekt som
ikkje har direkte samanheng med å opptene inntekta. For å sikre
størst mulig samanheng mellom faktisk inntekt og skattepliktig inntekt,
bør økonomisk støtte til spesielle føremål
normalt gjevast igjennom direkte støtte framfor særskilte frådrag
i inntekt. Som hovudregel vil også støtta vere meir
målretta dersom den blir gjeven igjennom direkte støtte
enn igjennom særskilte frådrag eller andre særordningar
i skattesystemet. Departementet vil derfor ikkje tilrå særskilte
frådrag eller fritak for dette føremålet.
5. Kan departementet gi eit overslag over differansen mellom
samla tilskottsmidlar (2004) og trongen for tilskottsmidlar, om
ein skal nå Regjeringa sitt mål om at det representative
utvalet av kulturminne og kulturmiljø skal takast vare
på i ein tilstand som svarar til 1998-nivå, og
freda bygningar og anlegg skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan
2010?
Etter plan- og bygningslova har alle som eig
eit hus ein generell plikt til å halde det ved like. Dette
gjeld òg dei som eig freda bygg. Sidan kulturminneforvaltninga overvaker
vedlikehald av freda bygg, og antikvarisk vedlikehald som regel
er dyrare enn alminneleg vedlikehald, kan staten gi tilskott som
er retta mot private eigarar.
Når det gjeld tilskottsmidla over statsbudsjettet,
er staten ifølgje kulturminnelova (kml.) juridisk forplikta til å gi
tilskott til private eigarar av kulturminne i to høve:
1. Eigarar av automatisk freda kulturminne kan
få tilskott til å dekkje delar av kostnadane ved
arkeologiske undersøkingar i samband med mindre private tiltak,
jf kml. § 10.
2. Eigarar av freda bygningar og anlegg skal
ha heilt eller delvis vederlag dersom vernestyresmaktene set vilkår
for dispensasjon frå freding som fordyrar arbeidet, jf
kml. § 15 a.
I tillegg til desse juridiske bindingane for
staten for tilskott til eigarar av freda bygningar og anlegg, gjev staten òg
tilskott til tiltak gjennom andre tilskottsordningar som desse eigarane
kan søkje om tilskott frå. Tilskott over desse
postane har ein ikkje krav på, men staten gjev tilskott
som eit av fleire verkemiddel for å realisere dei nasjonale
ambisjonane. For å få tilskott frå staten
i desse tilfella, er det ein føresetnad at eigarane sjølve
medverkar økonomisk til vern og sikring. Staten yter i
hovudsak tilskott til vern og sikring. Tilskott til vedlikehald
til private eigarar blir difor som oftast ikkje ytt.
Dei statlege tilskottsmidlane innanfor kulturminnevernet
vert i hovudsak budsjettert på budsjettet til Riksantikvaren,
kap. 1429 i statsbudsjettet. For 2004 utgjer dei totale tilskottsmidlane
knytt til fysiske tiltak for vern og sikring av kulturminne om lag
123 mill. kroner (utover dette kjem eit mindre beløp på kap.
1429 post 21 til kjøp av konserveringstenester o.a.) I
tillegg kjem den årlege avkastninga frå Norsk
kulturminnefond som òg i hovudsak vert brukt til tilskott
til private eigarar av kulturminne til vern og sikring av kulturminne.
For 2004 vil om lag 12 mill. kroner av avkastninga av Norsk kulturminnefond
kunne nyttast til dette føremålet. Også her
er det ein føresetnad at dei som får tilskott
sjølv medverkar økonomisk.
Totalt utgjer såleis den reint statlege
finansieringa av tilskott til konkrete tiltak for å setje
i stand og vedlikehalde kulturminne i Noreg i overkant av 135 mill.
kroner i 2004.
6. Vi ber om å få ei vurdering
av bruken av skatte- og avgiftsforslag som incentiv for å styrke
kulturminnearbeidet.
Svar:
Departementet viser til svaret på spørsmål
nr. 4. Departementet viser òg til svar på Dokument
nr. 8:16 (2003-2004) der det går fram at støtte
gjeve som direkte tilskott er mest målretta. Då vert
støtta synleg samtidig som støtta kan bli administrert
av fagkyndige på området. Departementet viser
til at det er oppretta fleire ordningar for støtte til
kulturminne.
7. I kva grad kan forslaget gi avgrensingsproblem
i samband med at forslaget omfattar "fredede bygninger og anlegg
i privat eie"?
Svar:
Eit generelt fritak for meirverdiavgift (nullsats)
på varer og tenester i samband med arbeid på "fredede bygninger
og anlegg i privat eie", inneber at ein seljar av varer og tenester
til dei nemnde formåla skal berekne utgåande meirverdiavgift
med 0 pst i staden for 24 pst. Det er såleis den som sel
som må administrere dette. Ein 0-sats kan skape betydelege
avgrensingsproblem. Det vil for det første vere eit spørsmål
kva som ligg i omgrepet "privat eie", for eksempel om ein med dette
berre meiner personleg eigde bygningar eller om òg private
stiftingar o.a. (kulturføretak) skal omfattast av forslaget.
Vidare er det slik at freda bygningar og anlegg
i privat eige i ein del tilfelle vert nytta i avgiftspliktig næringsverksemd.
Eksempel på dette kan være gardsdrift, serveringsverksemd
eller produksjon/sal av husflidsprodukt. I den grad eit
freda bygg eller anlegg nyttast i avgiftspliktig næringsverksemd,
føreligg det i dag på vanleg måte rett
til frådrag for inngåande meirverdiavgift på innkjøp
til verksemda. Denne retten til frådrag for inngåande
meirverdiavgift gjeld berre for innkjøp som vert nytta
i næringa. Innkjøp til våningshus/bustad
på gardsbruk gir normalt ikkje rett til slikt frådrag.
Skattemessig er reglane når det gjeld frådrag
noko annleis. I høve til inntektsskattesystemet vil kostnadane
til våningshus kunne førast til frådrag
på linje med andre driftsmidlar.
Eit fritak på innkjøp til
freda bygningar som omfattar avgiftspliktig næringsverksemd,
kan skape avgiftstekniske problem når det gjeld frådragsretten.
Innkjøp til verksemda vil då delvis vere med meirverdiavgift,
som kan trekkjast frå i avgiftsoppgjeret med staten, og delvis
utan meirverdiavgift. Sjølv om det vert gjeve fritak for
meirverdiavgift på enkelte innkjøp, må den avgiftspliktige
verksemda på vanleg måte berekne utgåande
meirverdiavgift av omsetninga. Ei avgrensing av eit ev. fritak mot
avgiftspliktig næringsverksemd, inneber på si
side at desse ikkje vil kunne nytte seg av fritaket når
det for eksempel gjeld våningshus på gardsbruk.
For det andre må det takast stilling
til kva varer og tenester eit ev. fritak for meirverdiavgift skal
omfatte. Eit generelt fritak for meirverdiavgift for alle varer
og tenester som kan tenkast utført i samband med arbeid på freda
bygg, vil vere svært omfattande. Det ville innebere at
det ikkje berre er meirkostnadene ved å setje i stand og
vedlikehalde eit freda bygg som vert fritekne. Dette illustrerer
at eit fritak for meirverdiavgift er eit lite treffsikkert verkemiddel
for å støtte arbeid på freda bygg generelt.
Oslo, i finanskomiteen, den 12. februar 2004
Siv Jensen
leiar |
Heidi Grande Røys
ordførar |