Vel 4 150 bygninger og enkeltobjekter i Norge
er fredet med hjemmel i kulturminneloven.
Minst 2 300 fredede bygninger er i privat eie.
I tillegg kommer et foreløpig ukjent antall automatisk
fredede samiske bygninger, og bygninger oppført mellom
1537 og 1649. De fleste private eiere har en eller to fredede bygninger,
mens enkelte kan ha opp til 10-20 å ta hånd om.
I noen tilfeller er også bygningenes omgivelser fredet,
som eksempelvis hager, alleer og kulturmark.
En eier av et fredet kulturminne har muligheter
til å søke midler fra forskjellig hold. De midlene
kulturminneforvaltningen rår over, er rettet mot private
eiere. Offentlige tilskuddsmidler strekker imidlertid ikke til for å kunne
dekke behovet. Det er derfor nødvendig å se på andre
virkemidler som kan lette byrden for private eiere av kulturminner.
I St.meld. nr. 25 (2002-2003) om Regjeringens miljøvernpolitikk
og rikets miljøtilstand, går det fram at det står
dårlig til på kulturminnefeltet:
– Det gjenstår
mye for å nå resultatmålet Stortinget har
fastsatt om å redusere tapet av kulturminner fra om lag
1 pst. i dag til 0,5 pst. årlig innen 2008.
– Mange vedtaksfredede bygg er
generelt i for dårlig forfatning som følge av
mangelfullt vedlikehold gjennom en årrekke. Bare om lag
13 pst. av landets stående fredede bygg og anlegg har ordinært
vedlikeholdsnivå.
Dessverre viser det seg altfor ofte at den offentlige støtten
til eiere av fredede bygninger og anlegg er mangelfull. Mange kulturminner
blir for dårlig vedlikeholdt og forfaller. Det er derfor
behov for generelle økonomiske virkemidler i forhold til
denne eiergruppen som forvalter store samfunnsverdier på vegne
av fellesskapet uten tilstrekkelig offentlig støtte. Slike virkemidler
vil være avgjørende for at de nasjonale resultatmålene
på kulturminnefeltet blir oppfylt.
Mange land i Europa har egne skatteregler når
det gjelder utgifter til vedlikehold av fredede bygninger. Ordninger
med redusert eller refundert merverdiavgift for utgifter til vedlikehold
av fredede bygninger eksisterer i Danmark, Storbritannia, Nederland
og Frankrike.
Det er økende bevissthet i hele den
vestlige verden om at kulturminner spiller en viktig rolle for å dyrke fram
et steds særpreg. Lokalsamfunn og regioner som klarer å ta
vare på kulturminnene og utnytte de mulighetene som ligger
i kulturarv og historie, har bedre muligheter for å skape
arbeidsplasser og få en positiv økonomisk utvikling.
Kulturminner er blant annet en svært viktig bidragsyter
for å skape inntekter fra turisme. Bare en mindre del av
inntektene legges igjen ved selve kulturminnet, mens det blir store
ringvirkninger innen overnattingstilbud, varehandel mv. i området.
Det er gjort beregninger som viser at for hver krone som blir investert
i å drive og vedlikeholde kulturminner, får samfunnet
det tidobbelte tilbake.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å innføre generelt fritak fra å betale
merverdiavgift av varer og tjenester som brukes i forbindelse med
arbeider på fredede bygninger og anlegg i privat eie, eller kompensasjonsordninger
med tilsvarende effekt."