Det vises til brev fra Kommunalkomiteen 26.
februar 2004, vedrørende ovennevnte. Det vises dessuten
til St.meld. nr. 19 (2003-2004) om et velfungerende arbeidsmarked
kapittel 5, mitt brev 2. februar 2004 til komiteen, vedrørende
vurdering av Dokument nr. 8:12 (2003-2004) Forslag fra stortingsrepresentantene Heikki
Holmås og Karin Andersen om tiltak for å fjerne
sosial dumping i arbeidslivet, samt brev fra Kommunal- og regionalministeren
12. februar 2004, vedrørende tilleggsinformasjon om EØS-utvidelsen, fri
bevegelighet for arbeidstakere og overgangsordninger.
Som nevnt i brevet fra Kommunal- og regionalministeren,
har regjeringen besluttet at det i en periode er nødvendig å ha
nasjonale overgangsregler for fri bevegelighet for arbeidstakere.
Regjeringen vil før påske legge frem et lovforslag
som innebærer at arbeidstakere fra de nye medlemslandene,
med unntak av Kypros og Malta, må ha tillatelse for å ta
arbeid her. Vilkårene skal være fulltidsarbeid
og vanlige norske lønns- og arbeidsvilkår. De
som finner arbeid og ellers fyller vilkårene, vil ha rett
til tillatelse. Lovproposisjonen vil videre inneholde forslag til
en hjemmel i utlendingsloven for beskyttelsestiltak ved alvorlig
ubalanse i arbeidsmarkedet, samt forslag om utvidet meldeplikt for
EØS-borgere på kortvarige arbeidsoppdrag i Norge.
Det er tre hovedbegrunnelser for forslaget.
For det første har nesten alle EU- og EØS-land
nå erklært at de ønsker å ta
i bruk slike regler. Videre kan overgangsregler dempe økningen
i innvandringen de første årene og dermed redusere
presset på velferdsordningene. Endelig kan slike regler
bidra til å forebygge mulig sosial dumping. De største
utfordringene her vil imidlertid trolig gjelde tjenesteyting fra
selvstendig næringsdrivende og utsendte arbeidstakere på tjenesteoppdrag.
Som nevnt i St.meld. nr. 19 (2003-2004), kapittel
5.7 om lønns- og arbeidsvilkår, har regjeringen
igangsatt et tett samarbeid og dialog med arbeidslivets parter både av
behovet for tiltak og hva som eventuelt er egnede virkemidler i
forhold til lønns- og arbeidsvilkår. Selv om regjeringen
nå har besluttet seg for å gå inn for
en overgangsordning, fortsetter dialogen med partene i Arbeidslivspolitisk
råd, med særlig fokus på fri bevegelighet
av tjenester og arbeidstakere som kommer til Norge som ledd i tjenesteyting
etter EØS-utvidelsen.
Det ble avholdt et møte nr. 2 i Arbeidslivspolitisk
råd om denne saken, 20. februar d.å. Tiltakene
som ble drøftet på møtet, var blant annet
tiltak nevnt i stortingsmeldingen, samt tiltak nevnt i Dokument
nr. 8:12 (2003-2004) og Dokument nr. 8:24 (2003-2004). Det er i
hovedsak enighet mellom partene og myndighetene om at tiltakene
reiser til dels vanskelige problemstillinger. Det er videre bred
enighet om at en overgangsordning vil medføre at man får
noe bedre tid til å diskutere mulige tiltak og virkemidler.
Det ser også ut til at partene i arbeidslivet er skeptiske
til en lovregulering av minstelønnsstandarder. Man avventer
også Tariffnemndas vedtak i de allmenngjøringssakene
som nå pågår.
Det er videre et viktig faktum at de aktuelle
tiltakene som eventuelt skal settes inn mot sosial dumping er generelle
og vil således i tilfelle gjelde alle arbeidstakere uavhengig
av nasjonalitet (også norske). Tiltakene må derfor
ikke være på plass før 1. mai 2004, slik
som for overgangsordningene. Det er dermed mulig å avvente
erfaringer med og virkninger av EØS-utvidelsen og praktiseringen
av overgangsordningen før det tas endelig stilling til
behovet for de enkelte tiltakene.
Det er planlagt et nytt møte i Arbeidslivspolitisk
råd om saken sommeren/høsten 2004. Hovedtemaet
på dette møtet skal være Arbeidstilsynets
rolle og oppfølging i forhold til problemstillinger knyttet
til mulig sosial dumping etter EØS-utvidelsen.
I. Utarbeidelse av handlingsplan for å motvirke
forskjellsbehandling og sosial dumping i forbindelse med fri bevegelse
av tjenester og utstasjonering av arbeidstakere
Når det gjelder spørsmålet
om å utarbeide en handlingsplan, samt de enkelte forslag
til tiltak som listes opp under dette punktet, vil jeg bare kort
vise til St. meld. nr. 19 (2003-2004) samt den pågående
samarbeidsprosessen mellom regjeringen og arbeidslivets parter i
Arbeidslivspolitisk råd. Det vises dessuten til mitt svarbrev
2. februar 2004, vedrørende Dokument nr. 8:12 (2003-2004),
der flere av tiltakene er behandlet.
Når det gjelder andre forslag fremsatt
i dok. 8 forslaget, vil disse bli kommentert nærmere nedenfor.
II. Individuelle arbeidstakere:
1. Arbeidssøkere
fra de nye EU-landene får rett til 6 måneders
opphold for egen regning til å søke arbeid i Norge
og må registrere seg så snart de tar opphold i
riket.
Opphold som arbeidssøker i 6 mnd. er
i tråd med gjeldende regelverk for EØS-borgere
og vil også måtte gjelde for arbeidssøkende
fra de nye medlemslandene. Et krav om registrering så snart
en EØS-borger tar opphold, går lenger enn regjeringens
forslag om meldeplikt. Den gjelder kun dem som har et arbeids-/tjenesteoppdrag
i Norge.
2. Alle arbeidssøkere
fra de nye EU-landene som finner arbeid som tilfredsstiller gitte
vilkår, gis adgang til å arbeide i Norge.
Dette er i tråd med forslaget til overgangsordning som
har vært på høring, og som vil bli fremmet
for Stortinget før påske.
Kommunal- og regionaldepartementet har imidlertid funnet
det nødvendig å foreta enkelte presiseringer, som
ikke ble tatt inn i høringsbrevet. Det gjelder spørsmålet
om muligheten til fortsatt opphold i Norge, etter en periode som
arbeidstaker her. Utgangspunkt er følgende momenter fra
EØS-utvidelsesavtalen:
"[…] nationals legally
working in a present Member State at the date of accession and admitted
to the labour market of that Member State for an uninterrupted period
of 12 months or longer will enjoy access to the labour market of
that Member State but not to the labour market of other Member States
applying nationals measures.
[...] nationals
admitted to the labour market of a present Member State following
accession for an uinterrupted period of 12 months or longer shall
also enjoy the same rights.
[...] nationals
mentioned in the second and third subpararaphs above shall cease
to enjoy the rights contained in those subparagraphs if they voluntarily
leave the labour market of the present Member State in question."
Dette innebærer at selv om EUs tiltredelsestraktat
og EØS-utvidelsesavtalen åpner for en overgangsperiode på totalt
syv år, er det begrensninger for hvor lenge det er adgang
til å benytte overgangsordninger overfor den enkelte arbeidstaker.
Med overgangsordninger siktes her både til overgangsregler
og beskyttelsestiltak som nevnt ovenfor. Departementet legger til
grunn at det ikke er adgang til å benytte overgangsordninger
overfor arbeidstakere fra de nye medlemslandene som før utvidelsesdatoen
er gitt adgang til det norske arbeidsmarkedet (blitt innvilget arbeidstillatelse)
for en sammenhengende periode av minst tolv måneder. Slike arbeidstakere
vil, etter å ha arbeidet lovlig og sammenhengende i Norge
i tolv måneder, kunne hevde rettigheter i henhold til EØS-regelverket,
på lik linje med arbeidstakere fra nåværende
medlemsland.
Det samme gjelder arbeidstakere fra de nye medlemslandene
som etter utvidelsesdatoen gis adgang
til det norske arbeidsmarked. Også disse vil, etter å ha
arbeidet lovlig i en sammenhengende periode på minst tolv
måneder, ha de samme rettigheter etter EØS-regelverket
som arbeidstakere fra nåværende medlemsland.
I begge tilfelle gjelder at hvis utlendingen
frivillig forlater det enkelte lands arbeidsmarked, etter å ha
fått rettigheter etter EØS-regelverket, på linje
med arbeidstakere fra nåværende medlemsland, vil
en eventuell ny søknad om tillatelse bli behandlet i henhold
til vilkårene som følger av overgangsordningene. Arbeidstakeren
vil ikke kunne påberope seg de ordinære EØS-reglene
før vedkommende har arbeidet lovlig og sammenhengende i
en ny periode på minst tolv måneder.
3. Arbeidstakere fra de
nye EU-landene skal sikres lønns- og arbeidsvilkår
etter gjeldende tariffavtale eller det som er vanlig på samme
sted og yrkesområde (jf utlendingsforskriften § 2-2)
og være sikret bolig som tilfredsstiller helsemyndighetenes
krav (jf utlendingsforskriften § 20).
Regjeringen vil ikke stille krav om bolig for arbeidstakere
fra de nye medlemslandene. Det gjøres riktignok i forbindelse
med arbeids- eller oppholdstillatelse til borgere fra land utenfor
EØS, jf. § 20 i utlendingsforskriften, men ikke
for borgere fra de nåværende EØS-landene.
I overgangsperioden bør det ikke være flere spesielle
vilkår enn høyst nødvendig for arbeidstakere
fra de nye medlemslandene, og disse vilkårene bør
være direkte knyttet til arbeidsforholdet. Krav til bolig
vurderes å ikke være et slikt vilkår
og faller derfor utenfor.
De øvrige vilkårene gjelder
arbeidsforholdet, og er i samsvar med forslaget til overgangsordning
som er sendt på høring.
4. Vilkåret for å få tidsbegrenset
oppholds- og arbeidstillatelse er i tillegg til ovennevnte krav
til lønn og bolig, samt underholdsevne, at ansettelsen i
utgangspunktet skal være på heltid. Under hensyntaken
til underholdskravet og hva som er vanlig i angjeldende type arbeid,
kan vilkåret om fulltidsarbeid fravikes ut fra en helhetsvurdering.
Det er foreslått i høringsbrevet
at det som hovedregel skal stilles krav om fulltidsarbeid, men ikke
nødvendigvis for én arbeidsgiver. Vilkåret
om fulltidsarbeid skal kunne fravikes ut fra en helhetsvurdering.
5. Det framlegges skriftlig
arbeidskontrakt med informasjon om lønn, arbeidstid, varighet,
henvisning til eventuell tariffavtale mv., samt informasjon om boforhold.
Dette er i tråd med forslaget, med
unntak av "informasjon om boforhold". Det må fremlegges
enten et konkret tilbud om arbeid utstedt på fastsatt skjema
eller en standardisert arbeidskontrakt. Det kan også presiseres
at det er et krav etter arbeidsmiljøloven at alle arbeidstakere
skal ha skriftlig arbeidsavtale som regulerer forholdet mellom arbeidsgiver
og arbeidstaker. Dette kravet gjelder alle som er i et ansettelsesforhold i
Norge.
6. Arbeidet kan ikke opptas
før oppholds- og arbeidstillatelsen er utstedt, og at saksbehandlingen
i ordinære saker i førsteinstans skal være
avsluttet innen 4 uker.
Første del er i tråd med regjeringens
syn. Det er ikke bestemmelser om maks. behandlingstid for arbeidstillatelser
i utlendingslovgivningen. Det vil ikke være naturlig å ta
inn dette bare i forhold til denne sakstypen. Kommunal- og regionaldepartementet
vurderer imidlertid ulike tiltak for å sikre at saksbehandlingen
blir så rask som mulig.
7. Arbeidstakere fra de
nye EU/EØS-landene skal ha de samme velferdsrettigheter
som andre EU/EØS-borgere så lenge oppholds-
og arbeidstillatelsen varer.
Dette er i tråd med gjeldende regelverk
og prinsipper om ikke-diskriminering.
8. For et dokumentert varig
arbeidsforhold over 90 dager, som tilfredsstiller kravene til lønn
og arbeidstid mv., gis oppholds- og arbeidstillatelse for arbeidskontraktens
varighet, oppad begrenset til 2 år, med rett til forlengelse,
såfremt vilkårene for tillatelsen fortsatt er
til stede. Dersom arbeidsforholdet opphører, gis rett til
inntil 6 måneders opphold for å søke
nytt arbeid, samt rett til velferdsytelser og ledighetstrygd på ordinære vilkår
i denne perioden.
I høringsbrevet har Kommunal- og regionaldepartementet
foreslått at en tillatelse gis for ett år av gangen, med
unntak av tilfeller hvor arbeidsforholdet er av kortere varighet.
I slike tilfeller gis tillatelsen samme varighet som arbeidsforholdet.
Forlengelse av tillatelsen skal være mulig.
Rett til inntil seks måneders opphold
som arbeidssøkende følger av pkt. 1 ovenfor og
gjelder alle EØS-borgere. Hovedregelen er at arbeidssøkere
skal klare seg selv. Arbeidssøkende vil for eksempel ikke kunne
motta ytelser som sosialhjelp. De som allerede har arbeidet her
en periode, vil imidlertid kunne ha opparbeidet seg rettigheter
til velferdsytelser. For eksempel vil dagpenger under arbeidsløshet
kunne innvilges dersom arbeidstakeren oppfyller de ordinære vilkårene
for denne ytelsen. Arbeidstakere som omfattes av overgangsregler,
vil imidlertid vanligvis ikke få oppholdstillatelse for å utføre
deltidsarbeid (jf. pkt. 4 ovenfor). De vil dermed ikke være
fullt ut tilgjengelige for arbeidsmarkedet, og således
ikke kunne anses som reelle arbeidssøkere. Det å være
reell arbeidssøker er et av hovedkravene for å få dagpenger, og
dette vil derfor være et hinder for at dagpenger kan innvilges.
9. For lovlig inngåtte
midlertidige arbeidskontrakter, sesongarbeid mv. av varighet inntil
90 dager som tilfredsstiller kravene til lønn og arbeidstid,
gis oppholds- og arbeidstillatelsen kun for arbeidsforholdets avtalte
varighet. Og at vedkommende kan bruke den gjenværende ubenyttete
delen av perioden som arbeidssøker på eget underhold
- dvs. uten rettigheter til velferdsytelser - oppad begrenset til
6 måneder samlet. Hvis vedkommende ikke finner nytt arbeid
i løpet av arbeidssøkeperioden, må han/hun
forlate landet.
At tillatelsens varighet
gis lik arbeidsforholdets varighet og med mulighet til nye seks
måneder som arbeidssøkende, under forutsetning
av de kan forsørge seg selv, er i tråd med kommentaren
til pkt. 8. Imidlertid vil det være i strid med Kommunal-
og regionaldepartementets forslag til overgangsordning og EØS-reglene
dersom 6-månedersperioden reduseres, så lenge
man etter forrige periode som arbeidssøker har vært
arbeidstaker her i kortere eller lengre tid. Muligheten for videre
opphold er kommentert ovenfor under pkt. 2.
10. Arbeidstilsynet og
andre relevante tilsyn gis lovhjemlet fullmakt, samt økte
ressurser, til kontroll og iverksettelse av sanksjoner overfor virksomheter som
bryter regelverket, slik at regelverket, inklusive ovennevnte vilkår
om lønn, arbeidstid og boforhold blir fulgt.
Utlendingsmyndighetene er ansvarlige for håndheving
av bestemmelsene i utlendingsloven. Arbeidstilsynet er ansvarlig
for tilsyn med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Som tidligere
nevnt, vil Arbeidstilsynets rolle i forhold til problemstillinger
knyttet til mulig sosial dumping etter EØS-utvidelsen,
være hovedtema i et neste møte i Arbeidslivspolitisk
råd.
11. Det gjennomføres
ikke liberalisering av reglene for arbeidsinnvandring fra land utenfor
EØS i de nærmeste årene.
Forslag om en endring
av utlendingsforskriften som innebærer en utvidet periode
for sesongarbeid, fra tre til seks måneder, har vært
på høring. Reaksjonene var, med noen få unntak,
positive. Spørsmålet om iverksetting er nå til
vurdering.
I St.meld. nr. 19, kap. 5.9.3, sies det for øvrig
at forslag om ytterligere liberalisering av reglene for ufaglært
arbeidskraft fra land utenfor EØS, ikke vil bli tatt opp
igjen før virkningene av EØS-utvidelsen og en eventuell
endring av sesongarbeidsbestemmelsen er vurdert.
III. Integrasjon og informasjon
3. Styrking av tilsynsmyndighetenes
kapasitet til informasjon, kontroll og håndheving av at
lover og regler i arbeidslivet og velferdssystemet blir overholdt;
det opprettes en egen strategisk, operativ enhet på høyt
nivå med ansvar for å samordne og målrette
de ulike instansenes innsats på feltet, inklusive ansvar
for særskilt opplæring og kompetanseutvikling;
for å bekjempe framveksten av useriøse bedrifter
og konkurransevridende forhold bør dette arbeidet samkjøres
med partene i arbeidslivet, politiet, utlendingsmyndighetene, skattemyndighetene
og andre offentlige instanser.
Forslag om styrket og mer samordnet kontroll
er tatt opp i flere sammenhenger. Utlendingsmyndighetene spiller
en viktig rolle i den sammenheng, for å sikre at vilkår
for EØS-borgeres opphold er oppfylt. Når det gjelder
Arbeidstilsynets rolle, har etaten som oppgave å føre
tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens
minimumskrav til arbeidsvilkår og arbeidstid.
Som nevnt i St. meld. nr. 19 vil tilsynet, i
den grad det får mistanke om svart arbeid eller brudd på andre
etaters regelverk, kontakte politiet og/eller andre etater som
har tilsynsansvar for det aktuelle området. Arbeidstilsynet
vil dessuten fortsette og ytterligere videreutvikle sine kampanjerettede
fellesprosjekter rettet mot spesielt utsatte bransjer og virksomheter, som
f.eks. samarbeidsprosjektet med NHO, LO-forbund i byggebransjen,
Tolldirektoratet, Skattedirektoratet og Politidirektoratet, der
siktemålet er å skape mer ryddige forhold i byggebransjen.
Direktoratet for arbeidstilsynet har, som såkalt samarbeidskontor,
ansvar for å informere om hvilke arbeids- og ansettelsesvilkår
som kommer til anvendelse for utsendte arbeidstakere. Som samarbeidskontor
deltar etaten i informasjonsutveksling med de tilsvarende kontorene
i de andre EU/EØS-landene. Utvidelsen av EØS-avtalen
vil kreve ytterligere innsats på informasjonsområdet
rettet mot de nye medlemslandenes virksomheter og arbeidstakere
som kan tenkes å komme til Norge. I tillegg vil det være behov
for målrettet informasjon i Norge til norske arbeidsgivere
og oppdragsgivere (tjenestemottakere) som benytter seg av utenlandske
arbeidstakere eller tjenester.
For øvrig er det ikke aktuelt å foreslå "en
egen strategisk, operativ enhet på høyt nivå",
heller ikke i en overgangsfase. Utfordringene må kunne
løses ved hjelp av de eksisterende kontrollapparater. Som tidligere
nevnt, vil Arbeidstilsynets rolle i forhold til problemstillinger
knyttet til mulig sosial dumping etter EØS-utvidelsen,
være hovedtema i et neste møte i Arbeidslivspolitisk
råd.
IV. Ulovlig arbeid
4. At det utvikles en mer
presis statistisk kartlegging, overvåking og analyse av
utviklingen i ulike deler av arbeidsmarkedet for å kunne
utforme målrettete tiltak og kunne anvende beskyttelsesklausulen
i EØS-avtalen.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet følger løpende
med i utviklingen på arbeidsmarkedet bl.a. gjennom statistikk
fra SSB og Aetat. Denne overvåkningen vil forsette og intensiveres
i overgangsperioden for de nye EU/EØS-landene.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil i samarbeid med Aetat
vurdere bakgrunnen/årsakene til eventuelle ubalanser
som måtte oppstå i lokale eller nasjonale arbeidsmarkeder. Det
blir særlig viktig å følge med på konsekvensene
av arbeidsinnvandringen fra de nye EU/EØS-landene. Data
fra utlendingsmyndighetene er viktige i denne sammenhengen. Meldeplikt
for EØS-borgere på kortvarig oppdrag skal bidra
til å styrke datagrunnlaget, også med tanke på en
vurdering av behovet for beskyttelsestiltak.
5. At det iverksettes særskilte
prosjekter for å kartlegge og analysere omfanget av sosial
dumping, illegale arbeidsformer og eventuelt misbruk av velferdsordninger.
Slike prosjekter må de ulike fagmyndighetene
være ansvarlige for. Regjeringen har gitt sin tilslutning
til en anbefaling i rapporten om EØS-utvidelsen og velferdsordninger
om evaluering av virkninger for velferdsordninger, første
gang allerede ved årsskiftet 2004-2005. Andre aktuelle
tiltak vil bli drøftet med partene i Arbeidslivspolitisk
råd.
6. At kompetansen og kapasiteten
til tilsynsmyndighetene for å hindre misbruk av velferdssystemets
styrkes.
Følges opp av de ulike ansvarlige myndighetsorganene,
jf. kommentar til romertall V. Velferdsordninger nedenfor.
7. At koordineringen mellom
ulike offentlige instanser bedres.
Behovet for bedre samordning er nevnt i flere
sammenhenger og rapporter. Et konkret tiltak på utlendingsfeltet
er knyttet til bedre informasjonsflyt mellom utlendingsmyndighetene
og særlig sosialtjenesten. Dette omtales i rapporten om
EØS-utvidelsen og velferdsordninger, hvor det kommer frem
at Sosialdepartementet vurderer å ta initiativ til nødvendige regelverksendringer.
Utlendingsmyndighetene deltar dessuten i flere konkrete prosjekter
som gjelder samordning av kontrolltiltak i forhold til ulike deler
av arbeidslivet. For øvrig vises det til det som er svart ovenfor
under romertall III. Integrasjon og informasjon, punkt 3.
8. At kontrollen med utlendingsforskriftens
regler for boligstandard bedres.
Slik kontroll er ikke aktuell dersom regjeringens
forslag om ikke å stille vilkår om bolig får
gjennomslag.
V. Velferdsordninger
Det foretas en helhetlig
vurdering samt fremmes forslag om endringer av utsatte velferdsordninger,
for å motvirke uønskete strategiske tilpasninger
til velferdsordningene. Særlig gjelder dette muligheten
for å eksportere ytelser.
Som nevnt i brev 12. februar 2004 til Stortinget,
er det foretatt en slik vurdering i rapporten om EØS-utvidelsen
og velferdsordninger, som ble lagt fram i månedskiftet
januar/februar 2004. Den omtaler en rekke tiltak som er
iverksatt eller planlegges av ansvarlige departementer og etater.
Regjeringen vil ikke foreslå endringer av bestemte velferdsordninger
på bakgrunn av rapporten. Det er tid til å vurdere
virkningene av utvidelsen og se det i sammenheng med behovet for å justere
enkelte av ordningene for å gjøre dem mer robuste
og treffsikre. Arbeidet med å skjerpe kontrollrutinene
er godt i gang.