Jeg viser til kap. 5 om EØS-utvidelsen
og arbeidsinnvandring i St.meld. nr. 19 (2003-2004) Et velfungerende
arbeidsmarked fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Kapitlet
berører spørsmål som dels hører
under dette departements ansvarsområde, dels under Kommunal-
og regionaldepartementet. Sistnevnte departement har et samordningsansvar
når det gjelder EØS-utvidelsen og innvandringsspørsmål.
Jeg er derfor avsender av denne tilleggsinformasjonen til Stortinget.
I St.meld. nr. 19 sies det at:
"Regjeringen vil på bakgrunn av tidligere
avgitte erklæringer, hvilket standpunkt andre land inntar
og det pågående utredningsarbeidet om velferdsordninger
og kontroll- og beskyttelsestiltak, vurdere hvorvidt muligheten
til å iverksette tiltak hjemlet i en beskyttelsesmekanisme
er tilstrekkelig, eller om det også skal vurderes iverksatt
overgangsregler som gjelder fri bevegelighet for arbeidstakere fra
de nye medlemslandene." (kap. 5.10, s. 72)
Etter at meldingen ble lagt fram, har regjeringen
avklart sitt syn på spørsmålet om overgangsordninger
for fri bevegelighet for arbeidstakere, som avtalen om EØS-utvidelsen åpner
for. Det skjer bl.a. på bakgrunn av at nesten alle EU-
og EØS-land nå har erklært at de ønsker å ta
i bruk overgangsregler som begrenser den frie bevegeligheten for
arbeidstakere, sist den svenske regjeringen.
Regjeringen har kommet fram til at det i en
periode er nødvendig også for Norge å ha
nasjonale overgangsregler for å forebygge mulige negative
konsekvenser for Norge. Slike regler vil likevel gi arbeidstakere
fra de nye medlemslandene enklere adgang til det norske arbeidsmarkedet
enn i dag.
Regjeringen vil før påske
legge fram en lovproposisjon med forslag til regler som innebærer
at arbeidstakere fra de nye medlemslandene, med unntak av Kypros
og Malta, i en periode må ha tillatelse for å ta
arbeid her. Vilkår for slik tillatelse skal være
fulltids arbeid og vanlige lønns- og arbeidsvilkår.
De som finner arbeid og ellers fyller vilkårene, vil ha
rett til tillatelse. Det er ikke aktuelt å avgrense adgangen
til bestemte typer arbeid eller stille kvalifikasjonskrav, utover
det en arbeidsgiver eventuelt krever.
Borgere fra de nye medlemslandene vil dessuten,
på samme måte som borgere fra andre EØS-land,
ha rett til å komme til Norge og oppholde seg her som arbeidssøkere
i inntil seks måneder. I denne perioden må de
kunne forsørge seg selv og har svært begrensete rettigheter.
I tillegg til avklaringen i andre land, er det
to hovedbegrunnelser for forslaget om overgangsregler. For det første
kan det bidra til å forebygge mulig sosial dumping med
de negative konsekvensene det kan ha for arbeidsliv og næringsliv,
slik partene i arbeidslivet også er opptatt av. De største
utfordringene gjelder imidlertid tjenesteyting og arbeidstakere
som ledd i tjenesteyting utfører tidsbegrensete oppdrag
i Norge. Dialogen med partene i arbeidslivet om mulige tiltak mot
sosial dumping fortsetter, jf. kap. 5.7 om lønns- og arbeidsvilkår
i meldingen. Aktuelle tiltak, som i hovedsak er innenfor Arbeids-
og administrasjonsdepartementets ansvarsområde, må ikke
være på plass før 1. mai 2004 og vil
ikke bli omtalt i lovproposisjonen om overgangsregler. Stortinget
vil bli informert om saken på annen måte.
For det andre kan slike regler dempe økningen
i innvandringen de første årene og dermed redusere presset
på velferdsordninger som arbeidstakere fra EØS-land
har rett til. Flere EU-land legger vekt på dette momentet
i sine vurderinger. Overgangsregler skal bidra til at de som kommer
hit, får en jobb som de og eventuelle familiemedlemmer
kan leve av. Det er ikke tilstrekkelig å arbeide ti timer
i uka, som ifølge EU-domstolen kan være nok til å bli
regnet som arbeidstaker med fulle sosiale rettigheter.
En arbeidsgruppe fra ni departementer har gjennomgått
aktuelle velferdsordninger, blant annet dagpenger, sykepenger, barnetrygd
og bostøtte. Rapporten, som er offentlig, http://www.dep.no/archive/krdvedlegg/01/25/Febru051.pdf)
framhever at de fleste individuelle velferdsytelser, utformet med
tanke på inntekts- og kostnadsnivå i Norge, på visse
vilkår kan tas med og brukes i et annet EØS-land.
Mange av ytelsene vil derfor virke svært gunstige hvis
de mottas av personer som oppholder seg i et av de nye medlemslandene.
Det kan føre til økt fare for misbruk eller utilsiktet
bruk. Flere kontrolltiltak er iverksatt eller planlegges, og det er
behov for bedre registreringsrutiner og informasjonsflyt mellom
ulike offentlige instanser. Gruppen foreslår derimot ingen
generelle endringer av velferdsordninger, men anbefaler at det allerede
ved årsskiftet evalueres hvordan utvidelsen har virket
i forhold til de ulike ordningene.
Regjeringen vil ikke foreslå endringer
av bestemte velferdsordninger nå på bakgrunn av
rapporten. Det er tid til å vurdere virkningene av utvidelsen
og se det i sammenheng med behovet for å justere enkelte
av ordningene for å gjøre dem mer robuste og treffsikre. Arbeidet
med å skjerpe kontrollrutinene er som nevnt i gang.
Lovproposisjonen vil videre inneholde forslag
til en hjemmel i utlendingsloven for beskyttelsestiltak ved alvorlig
ubalanse i arbeidsmarkedet, jf. kap. 5.6.3 i meldingen. Slike tiltak
griper inn i de rettigheter en EØS-borger har, og må ha
en lovhjemmel. Bruk av beskyttelsestiltak er særlig aktuelt
hvis Norge innenfor overgangsperioden på sju år,
skulle velge å oppheve de overgangsreglene som er omtalt
ovenfor.
Vilkåret for å ta i bruk beskyttelsestiltak
er i henhold til utvidelsesavtalen at et medlemsland utsettes for
eller forventer forstyrrelser på arbeidsmarkedet som vil kunne
utgjøre en alvorlig risiko for levestandarden eller sysselsettingen
i en bestemt region eller et bestemt yrke.
Som beskyttelsestiltak vil det kunne fastsettes
krav om arbeidstillatelse på de vilkår som anses
nødvendige i tilfelle arbeidsinnvandringen fra noen av
de nye medlemslandene skulle føre til betydelige problemer. Dette
er rettslig sett et tiltak som er enkelt, og gir mulighet for full
fleksibilitet i forhold til de problemer som utløser tiltaket.
Det planlegges også å innføre
utvidet meldeplikt for EØS-borgere på kortvarige
arbeidsoppdrag her som ikke trenger oppholdstillatelse, jf. omtale
i kap. 5.6.3 i meldingen.
Utlendingsloven har i dag ikke krav om slik
meldeplikt for EØS-borgere, med unntak av ukependlere og
de som har fått oppholdstillatelse før innreise.
Det er heller ingen meldeplikt for utsendte arbeidstakere. Det er behov
for å få bedre oversikt over EØS-borgere
som er her på kortvarige oppdrag, og som ikke trenger arbeids-
eller oppholdstillatelse. Meldeplikt er ikke krav om en tillatelse,
men ivaretar behovet for å ha oversikt over hvor mange
som kommer hit for å utføre oppdrag. Meldeplikt
er etter min oppfatning ikke i strid med EØS-regelverket.
Meldeplikten vil bidra til å framskaffe informasjon som
er nødvendig for å vurdere om beskyttelsestiltak
skal iverksettes. En hjemmel om meldeplikt kan gis i utlendingsforskriften.
Forslag til nødvendige endringer i
utlendingsloven og utlendingsforskriften sendes på høring
i uke 8. Høringsfristen må bli svært
kort for å sikre at endringene kan settes i verk fra 1.5.2004.
Det vil bli avholdt et høringsmøte 24. februar
2004, som også blir høringsfrist, unntatt forslaget
om meldeplikt.