Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre,
Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra
Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig
Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet,
Eli Sollied Øveraas, slutter seg til meldingens
prinsipielle utgangspunkt om at kultur har en verdi i seg selv.
Dette bunner i erkjennelsen av at det enkelte mennesket har behov
utover det materielle, og at kunst og kultur er nødvendige
forutsetninger for et fullverdig liv. Det hele mennesket er et menneske
med reelle muligheter til å bruke sin skaperkraft uansett
utgangspunkt, fysisk, sosialt eller intellektuelt. Dette anviser et
samfunn som gir den enkelte de best mulige forutsetninger for kreativ
utfoldelse og faktisk handlingsrom.
Komiteen mener samfunnsutviklingen
kommer til å kreve en mer aktiv kulturpolitikk i årene
som kommer.
Komiteen merker seg de analyser
meldingen gjør i forhold til globalisering, utdannelse,
generasjonskultur, demografi, individualisering og teknologi. Komiteenmener dette utgjør et spennende
bakteppe for utformingen av kulturpolitikken i en periode som først
og fremst vil være kjennetegnet av store endringer. Komiteen vil
komme tilbake til dette i forbindelse med merknadene til det enkelte
kapittel.
Komiteen vil understreke at behandlingen
av Kulturmeldingen først og fremst berører hovedtrekkene
i kulturpolitikken. Derfor vil mange enkeltinstitusjoner og prosjekter
på kulturfeltet som komiteen er opptatt av,
likevel ikke være omtalt. Disse er det naturlig å komme
tilbake til i andre sammenhenger, som for eksempel i budsjettbehandlingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti legger det enkelte menneskets behov
for kunst og kultur til grunn for sin politikk. Evne og mulighet
til opplevelse, og til selv å delta, representerer grunnleggende
verdier i et menneskes liv. Forutsetningene for å være
en aktivt deltagende samfunnsborger, med en god følelse
av tilhørighet, ligger i betydelig grad nedfelt i vår
kulturelle kompetanse. Fra hvert vårt individuelle ståsted
deltar vi ut fra våre personlige forutsetninger i det frodige
kulturelle fellesskap samfunnet er. Jo sterkere vår individuelle
kulturelle kompetanse er, jo bedre vil samfunnet derfor fungere. Disse
medlemmer vil arbeide for et samfunn med kvalitet i alle
ledd. Dette betyr en kulturpolitikk som gir alle mulighet til deltagelse
uansett den enkeltes verdiforankring, fysiske, sosiale eller intellektuelle
utgangspunkt. Disse medlemmer mener at kunst og kultur
har en verdi i seg selv. Gjennom opplevelse av kunst blir vi alle
deltagere i den store fortellingen om vårt samfunn, og
dets historie og tradisjoner. Kulturlivet representerer således
sentrale verdier knyttet til begreper som tilhørighet og
identitet.
Disse medlemmer mener det er
viktig å etterspørre kvalitet i alle sammenhenger.
Kvalitet er et relativt begrep der vekslende historiske epoker,
og ulike kunstneriske uttrykk, vil vektlegge forskjellige kriterier. Disse
medlemmer mener det er kulturpolitisk viktig at man til
enhver tid har en kvalifisert offentlig debatt om kvalitet, og at
det over tid er riktig å bruke kvalitet som et viktig kriterium
i forhold til bruk av offentlige midler.
Disse medlemmer legger vekt på viktigheten
av å ta vare på, og formidle, vår kulturarv.
Tilhørighet til kulturarven styrker vår identitet
som enkeltmennesker og vårt felles kulturelle referansegrunnlag
som nasjon.
Disse medlemmer mener det er
svært positivt at Kulturmeldingen for første gang
også omfatter Den norske kirke, og gjennom dette setter
vår kristne kulturarv inn i et kulturpolitisk perspektiv.
Bibelen har gjennom historien vært vårt viktigste
kunstneriske referanseverk, og gjennom en tusenårig historie
har kristendommen satt sitt preg på vårt samfunn
og vært en rammebetingelse til inspirasjon innenfor alle
kunstarter.
Disse medlemmer mener mangfold
er en nødvendig forutsetning for et vitalt kulturliv. I
et lite land som vårt vil de nasjonale nettverkene ofte
være små og rekruttere sine deltagere fra en temmelig
lik bakgrunn. Som de fleste andre vestlige land har Norge en betydelig
offentlig finansiering av kulturlivet som det også i fremtiden
vil være nødvendig å videreføre.
I dette bildet mener disse medlemmer det er viktig å være
oppmerksom på at faste organisasjonsstrukturer, ensidig
sammensetning av besluttende organer og ensidig offentlig finansiering,
kan virke hemmende i forhold til styrken i mangfoldet. Disse
medlemmer mener derfor det blir en viktig kulturpolitisk
oppgave i årene som kommer å finne frem til virkemidler som
motvirker ensretting. Dette kan eksempelvis dreie seg om organiseringen
av det offentlige virkemiddelapparatet, tilrettelegging for større
privat engasjement eller styrking og utvidelse av faglige nettverk
på tvers av genre, landegrenser og fagområder. Disse
medlemmer vil også peke på den ensrettingen
vi ser gjennom stadig sterkere kommersialisering. Stadig flere produkter
og uttrykk blir strømlinjeformet med tanke på et
bredt internasjonalt marked, ofte med forflatning til følge. Disse
medlemmer mener derfor det på kulturområdet,
som ellers, er viktig å ha kvalitetsbevisste og kritiske
forbrukere. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
peke på betydningen av et generelt høyt kunnskapsnivå,
og høy kulturell kompetanse i befolkningen.
Disse medlemmer mener det vil
være en viktig utfordring for kulturpolitikken i årene
som kommer å finne frem til et hensiktsmessig balansepunkt
mellom børs og katedral. En stadig større kommersielt
basert kulturproduksjon stiller nye krav til virkemidler og føringer
i forhold til de offentlige bidrag som gis. Disse medlemmer mener
de offentlige bidragene skal understøtte de virksomheter
som ikke selv har kommersiell bærekraft, men som er nødvendige
for å opprettholde mangfold og kvalitet.
Disse medlemmer ser at den store økningen
i forbruket av kultur i den vestlige verden også i vårt land
gir nye muligheter for kulturbasert næringsutvikling
i årene som kommer. Det er av stor betydning for denne
utviklingen at det er et godt klima for samarbeid og kompetanseutveksling.
Kulturpolitikken har her en viktig oppgave. Kulturlivet er bærer
av viktige kompetanser for å stimulere kreative prosesser.
Det er en alminnelig oppfatning at Norge i fremtiden kommer til å behøve
sterke skapende miljøer med stor evne til å sette
trender og bidra til innovasjon og omstilling. Her vil et deltagende
kulturliv være en viktig stimulans. Disse medlemmer mener
derfor det er nødvendig at det utvikles gode arenaer der
kulturlivets og næringslivets kompetanser naturlig møtes.
Disse medlemmer legger stor vekt
på det frivillige kulturlivet. Disse medlemmer ser
det som svært viktig at vi i morgendagens samfunn har med
oss den samfunnsånd som kommer til syne i det frivillige feltet. Disse
medlemmer ønsker en politikk på dette
området som er rettet inn mot generelle stimulerende virkemidler
så som tilrettelegging av arenaer og kompetanseheving. Disse medlemmer vil særlig påpeke
at det er viktig at offentlige tiltak ikke rettes inn slik at de
overflødiggjør den frivillige innsatsen, og dermed
undergraver den innsatsvilje, glede og entusiasme denne representerer. Disse
medlemmer mener de frivillige organisasjonene i vårt
land representerer viktige verdier vi må ivareta i fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
globaliseringsprosessene vil føre til et tydeligere fokus
på nødvendigheten av å ivareta det internasjonale
mangfold av kulturer. For vårt land vil dette bety en forsterket innsats
for å opprettholde en kulturell hjemmebane med tilstrekkelige
karakteristika til at man i et langsiktig perspektiv vil definere
den som norsk. Skal vi makte dette er det av stor betydning at vi
har en stor produksjon innenfor hele bredden av kulturuttrykk. Kanskje
særlig er det her viktig å legge vekt på innholdsproduksjon
på nett. Dette vil dels handle om å øse
fra de kildene vår egen kulturarv representerer, og dels
vil det handle om å søke styrket kulturell vitalitet gjennom
aktive møter med utrykk fra andre kulturer.
Disse medlemmer vil peke på at
kultur skapes der kulturer møtes. Et viktig suksesskriterium
for en fremtidig levende norsk kultur vil derfor handle om vår evne
til å møte impulser fra verden omkring oss. Vi
har således en aktiv interesse av å være
oppsøkende overfor det nye, og søke å være
aktive deltagere i internasjonale nettverk.
Disse medlemmer mener at dette
henger sammen med den evne vi som enkeltmennesker har til positiv
utveksling av tanker og ideer. Vårt engasjement må derfor
være tuftet på nysgjerrighet, toleranse og de mellommenneskelige
rammer menneskerettighetene setter.
Disse medlemmer vil understreke
at vi som aktive deltagere i globaliseringsprosessen har et medansvar
for å opprettholde menneskehetens kulturelle mangfold.
Den utenrikskulturelle politikken må derfor medvirke til
kulturell pluralisme og språklig mangfold globalt. Kulturelt
mangfold er en viktig forutsetning for at menneskeheten, også på lang
sikt, skal opprettholde sin kulturelle vitalitet. I den forskjellighet
som finnes mellom verdens folkegrupper ligger store skatter etterslektene
vil høste av. I denne sammenhengen blir ivaretagelsen av
vår egen kulturarv den første selvsagte oppgave.
Disse medlemmer mener på generelt
grunnlag at den fremlagte meldingen legger ambisiøse mål
for kulturpolitikken fremover, ikke minst økonomisk ved at
det på en rekke felter gis signaler om betydelige oppjusteringer. Disse medlemmer har særlig merket seg
det frie feltet innenfor teater og dans, folkekulturen og festivalfeltet.
Disse medlemmer vil også særlig
fremheve de viktige endringer meldingen signaliserer når
det gjelder ønsket om mangfold og vårt forhold
til kulturer i andre land.
I forhold til de enkelte tiltak viser disse
medlemmer til merknader for de enkelte kapitler.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil ha ein ny
giv i kulturpolitikken; Det er tid for det store kulturløftet. Desse
medlemene ønskjer ein offensiv kulturpolitikk som
legg til rette for eit mangfald av ulike kulturtilbod og kunstnariske uttrykk. Desse
medlemene har ein visjon om at Noreg skal bli ein kulturnasjon
som legg vekt på kultur i alle delar av samfunnslivet.
Utan kunst og kultur blir Noreg eit fattig land.
Desse medlemene ser på kulturen
som eit viktig element i samfunnsbygginga og meiner kulturen har stor
verdi på mange område. Samtidig må det
strekast under at kunsten og kulturen ikkje skal underleggjast utanforliggande
mål. Kulturpolitikken må respektere kunsten og
kulturen sin eigenverdi.
Desse medlemene meiner kulturmeldinga,
slik ho ligg føre frå Regjeringa, ikkje inneber
forpliktande lovnader om auka satsing på kulturfeltet. Desse medlemene meiner
det vil vere umogeleg å innfri dei mange måla
på området utan at det samtidig skjer ein stor
auke i løyvingane til kulturen. Desse medlemene meiner
det er behov for ei kraftig oppvurdering av den rolla kunsten og
kulturen speler og har som mål at innan 2014 skal om lag
1 pst. av statsbudsjettet gå til kulturformål.
Dette svarar til ein auke på om lag 1,3 mrd. kroner på inneverande års
kulturbudsjett.
Desse medlemene viser til at
svært mange område i samfunnet er regulerte av
lover som forpliktar til satsing. Kulturområdet har inga
slik lov, og mange innafor kulturfeltet har etterlyst dette. Desse medlemene ser
positivt på innføringa av ei generell kulturlov,
og meiner fordelane med ei slik lov ikkje er komne godt nok fram
i meldinga. Desse medlemene meiner Regjeringa bør
greie nærare ut om korleis ei slik lov kan bli forma. Desse medlemene meiner
formålet med ei lov ikkje er å regulere kulturfeltet
i detalj, men å gi eit klart uttrykk for det ansvaret det
offentlege har for å leggje til rette for at folket kan
få tilgang til kulturopplevingar. Formålet skal
vere å sikre eit mangfald av kulturaktivitetar over heile
landet og å sikre alle tilgang til eit profesjonelt kunst-
og kulturtilbod. Ei slik lov vil vere tenleg når det gjeld å synleggjere
den viktige rolla kulturen har i samfunnet og vil gje det kulturpolitiske feltet
tyngd og status.
Desse medlemene gjer følgjande
framlegg:
"Stortinget ber Regjeringa greie
ut om innføring av ei kulturlov."
Desse medlemene meiner kultur
handlar om identitet og tilhøyrsle. Det å kjenne
tilhøyrsle til eigen kultur, er ein føresetnad
for å forstå andre kulturar. Auka globalisering
gir kvar og ein av oss fleire kulturelle inntrykk raskare enn før.
Ny teknologi formidlar informasjon på måtar som
tidlegare var utenkelege. Dette har gjort det lettare å lære
om andre kulturtradisjonar. Nye møteplassar skaper nye
kulturuttrykk, og kulturtilbodet har blitt større og meir
mangfaldig. Samtidig kan globaliseringa skape meir einsretting og
kommersialisering av kulturen, noko som kan vere ein trugsel mot
det same mangfaldet.
Desse medlemene vil streke under
at tilgang til kulturgode ikkje skal vere reservert for ressurssterke grupper
med god økonomi. Også i Noreg ser vi at marknadstenkinga
pregar kulturpolitikken, mellom anna når det gjeld privatisering
av kinodrift, auka eigendelar i kulturskulane og forslag om betaling
på folkebiblioteka.
Desse medlemene meiner kulturmeldinga
gir ei omfattande oversikt over strukturar og aktivitetar i kultur-Noreg,
men at ho har få eller ingen visjonar. Konkrete mål
for dei ulike kunstformene og kultursektorane som vi kan strekke
oss etter fram mot 2014, er fråverande. Desse medlemene meiner
det er viktig at vi utrykker slike mål i handsaminga av
meldinga, og at dei blir gjennomførte og evaluerte i samband
med framtidige statsbudsjett.
Desse medlemene oppfattar det
slik at meldinga fyrst og fremst omtaler den statlege delen av kulturpolitikken
som blir forvalta av Kultur- og kyrkjedepartementet. Meldinga løfter
ikkje fram verken det lokale eller det internasjonale kulturarbeidet.
Ho får heller ikkje fram at det er naudsynt med betre samarbeid
om kulturpolitikk på tvers av departement og forvaltningsnivå. Desse
medlemene meiner norsk kulturpolitikk i altfor liten grad
er sektorovergripande, noko også kulturmeldinga viser.
Utdannings- og forskingsdepartementet (kultur i skulen),
Miljøverndepartementet (kulturminnevern) og Utanriksdepartementet (kultur
i utlandet) er berre tre av departementa som har viktige kulturpolitiske
oppgåver, utan at dette vert spegla i kulturmeldinga. Desse
medlemene meiner at ei for stor oppsplitting er problematisk,
og meiner Regjeringa bør gå igjennom korleis ein
i langt større grad kan får ein heilskapeleg kulturpolitikk
på tvers av sektorane.
Desse medlemene meiner i samband
med dette at det må takast eit heilskapleg og samlande
grep for å fremje lokalt kulturliv og frivillig engasjement
på kulturfeltet. Det blir lagt ned eit stort frivillig
arbeid på kulturfeltet rundt om i landet. Det er viktig
at det offentlege legg forholda til rette for dette arbeidet.
Desse medlemene meiner splittinga
av det statlege ansvaret for frivillig arbeid på kulturfeltet
er lite tenleg og meiner det bør utviklast eit meir samlande
og koordinerande ansvar for sektoren. Dette vil gjere det lettare å sjå korleis
frivillig sektor samla sett kjem ut, til dømes i budsjettsamanheng,
samanlikna med andre sektorar.
Desse medlemene ønskjer
ein kulturpolitikk der det lokale og frivillige kulturarbeidet blir
gitt høgare prioritet. Dette må gjerast utan at
det blir skapt motsetnader mellom det lokale og det nasjonale, eller
mellom amatørverksemd og profesjonell kunst- og kulturverksemd.
Ein nasjonal kulturpolitikk må ta inn over seg at kunnskap
og kompetanse er spreidd ut over heile landet. Desse medlemene meiner
det må leggjast til rette slik at kunnskapen og kompetansen
også kan brukast over heile landet.
Desse medlemene seier seg leie
for at Regjeringa ikkje har følgd opp vilkåra
Stortinget har sett om at auka tilførsle av spelemidlar
til det frivillige kulturlivet gjennom Frifond-ordninga ikkje skulle
føre til kutt i tilsvarande løyvingar på statsbudsjettet. Desse medlemene er
nøgde med måten dei tre paraplyorganisasjonane
LNU, NAT og NMR har forvalta midlane. Desse medlemene har
vidare merka seg ønsket frå de tre organisasjonane
om at Frifond-ordninga blir samla under Kultur- og kyrkjedepartementet og
støttar forslaget om å vurdere å endre
prosentfordelinga mellom dei tre organisasjonane, slik at fordelinga blir
meir i tråd med talet på stønadsmottakarar.
Desse medlemene vil leggje vekt
på at kulturlivet treng gode stader å vere,
stader som er egna til både å innøve
og utøve kultur. Desse medlemene meiner
Regjeringa ikkje har følgd opp den satsinga Stortinget
har vedtatt når det gjeld lokale og regionale kulturbygg. Desse
medlemene går imot framlegget i kulturmeldinga
om at spelemidlane til kulturbygg skal delast opp i ein lokal og
ein statleg del. Desse medlemene meiner høvet
til å få prosjektstøtte til kulturbygg
bør bli på same nivå som til idrettsbygg.
Desse medlemene vil streke under
dei viktige oppgåvene kommunane og fylkeskommunane har
når det gjeld å sikre og byggje ut gode kulturtilbod
i heile landet. Desse medlemene meiner kulturmeldinga burde
lagt meir vekt på dette som del av ei samla kulturpolitisk
satsing.
Desse medlemene er uroa over
finansieringa av fellesskapsordningane og den svært skeive
fordelinga mellom privat og offentleg sektor som dagens regjering står
for. Velferdsordningar er under press fordi Regjeringa ikkje gir
kommunane nok pengar til finansiering av lovpålagte oppgåver
innafor omsorg og skole, og fordi andre politikkområde
blir truga av nedskjering. Prioritering av skattelette framfor styrking
av økonomi til fellesskapstilbod fører til ytterlegare
press på dette området, og kulturfeltet kan bli
taparen i kampen mot andre gode formål. Desse medlemene vil
sikre at kunst- og kulturpolitikken får gode vekstvilkår
i samfunnet, og at han ikkje blir ein salderingspost på tronge budsjett.
Stram økonomi i kommunane, kombinert med mange lovpålagte
oppgåver på ulike felt, gjer det svært vanskeleg
for mange kommunar å gjere ein skikkeleg innsats på kulturfeltet
- sjølv om viljen er til stades.
Desse medlemene er overraska
over at meldinga ikkje legg meir vekt på at Noreg er eit
fleirkulturelt samfunn. Desse medlemene meiner kulturtilbodet
må vere breitt og spegle det fleirkulturelle. Minoritetskulturane
må gjerast meir synlege, og det må satsast meir
på dei gjennom synlege tiltak og konkrete prioriteringar.
Desse medlemene viser til at
Sametinget har tatt på seg ansvaret for forvaltninga av
fleire samiske kulturinstitusjonar. Desse medlemene vil
leggje vekt på at det må løyvast nok
midlar til at Sametinget kan ta vare på og fremje den samiske
kulturen.
Desse medlemene vil peike på at
kvinner framleis er underrepresenterte i sentrale posisjonar i norsk kulturliv,
og at kulturmeldinga manglar eit tydeleg likestillingsperspektiv.
Desse medlemene meiner det er viktig å sette i gang tiltak
som gir meir likestilling innafor dei ulike kulturfelta.
Desse medlemene meiner det er
særleg viktig å satse på kulturarbeid
og kulturopplevingar for barn og unge. Eit kulturpolitisk løft
er avhengig av at satsinga på den kulturelle skulesekken,
kulturskular og estetiske fag held fram. Ei utfordring er å sikre
gode produksjonar for den kulturelle skulesekken knytt til ein framtidig
volumauke. Det må derfor arbeidast for å utvikle gode
arenaer for kulturproduksjon ute i distrikta.
Desse medlemene ser satsing på kunsten
som eit kjerneområde i kulturpolitikken. Kunst kan vere grensesprengjande.
Nokre gonger vekkjer han ubehag, andre gonger inviterer han til
ettertanke, eller han utfordrar rådande sanningar og moralske
verdiar. Enkelte gonger er det einaste målet med kunsten
at han blir sansa som kunst i seg sjølve. Også kunst
som berre blir opplevd av ein handfull personar er verdifull. Desse
medlemene meiner talet på publikummarar eller produksjonar
ikkje skal vere den einaste indikatoren for måloppnåing
på kulturområdet. Desse medlemene meiner
det er viktig at kunstpolitikken legg til rette for nyskaping, og
at han har stort rom for det uvante og utviklande.
Desse medlemene viser til at
kostnadene ved å vere kunstnar har auka dei siste åra. Desse medlemene meiner
det snarast råd må gjerast ei undersøking
av levekåra til kunstnarane, der ein ser nærare
på arbeids- og inntektsforholda til kunstnarane.
Desse medlemene vil trekke fram
den flotte utviklinga i norsk musikkliv dei siste åra.
Både innafor klassisk, rock, pop og jazz kan ein vise til
gode resultat, så vel nasjonalt som internasjonalt. For å sikre
ei positiv utvikling framover må ein bruke ulike virkemiddel. Kunstnarane
og formidlarane må sikrast gode vilkår, og næringspotensialet
må ikkje forspillast. Desse medlemene ser
med interesse på dei visjonane og de konkrete forslaga
musikkorganisasjonane har lagt fram i tiltakspakka Samstemt.
Desse medlemene vil understreke
at det er naudsynt med ein offensiv språkpolitikk. Det
er særleg viktig å sikre at skoleelevar får
god opplæring i begge målformer. Sidemålsopplæringa
må utviklast og betrast, ikkje avviklast. Desse
medlemene meiner den nasjonale kulturpolitikken må ta
eit særskilt omsyn til den nynorske skriftkulturen og står
saman om framlegg som vil styrkje nynorsken fram mot 200-års-jubileet
for Ivar Aasens fødsel i 2013.
Desse medlemene vil vise til
at Norsk Kulturråd fyller 40 år i 2005. Kulturrådet
blei oppretta for å forvalte ei innkjøpsordning
for litteratur i samarbeid med organisasjonane til forfattarane
og forleggjarane. Desse medlemene meiner det er avgjerande
viktig for den norske politikken på litteraturfeltet at
ordninga blir ført vidare og at det blir oppretta ei ny
innkjøpsordning for sakprosa.
Desse medlemene gler seg over
den suksessen norsk film har opplevd dei siste åra. Desse medlemene har
som mål å styrkje norsk film ytterlegare framover.
Dette kan gjerast ved å styrkje det gode arbeidet som allereie
i dag skjer på regionalt nivå. Desse medlemene har
eit konkret mål om at Noreg skal produsere minst 20 langfilmar
kvart år, og at 25 pst. av kinobesøket skal vere
på norske filmar.
Desse medlemene meiner teater-
og dansegrupper må få meir påreknelege
rammer for aktiviteten dei driv. Desse medlemene meiner
det må opprettast ein ordning som gjer at grupper som har
fått fleirårig støtte frå Fri
scenekunst-ordninga, kan løftast ut og få fast
driftsstøtte for ein lengre periode.
Desse medlemene meiner ein bør
etablere ei eiga støtteordning for dans under Norsk Kulturråd
og går inn for at Regjeringa lagar ein opptrappingsplan
for løyvingane til dans og fri scenekunst.
Sjølv om mediepolitikk er handsama
i ei eiga melding og derfor ikkje er ein del av kulturmeldinga,
vil desse medlemene streke under kor viktig der er med
breidd og mangfald i medietilbodet. Det trengst ein aktiv og målretta
politikk for å oppretthalde de små lokalavisene
og mangfaldet av meiningsberande aviser.
Desse medlemene vil jobbe for
eit kulturløft som viser fram Noreg som ein framtidsretta
kulturnasjon og står saman om viktige prioriteringar i
kulturmeldinga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at siden innledningen fra kulturministerens side er ment å ta
for seg visjoner og de store linjene, så er det med beklagelse å melde
at de store visjonene dessverre ikke er å finne i denne meldingen. Disse
medlemmer viser til at det frivillige og lokale arbeidet,
som både bidrar til rekruttering og talentutvikling til
det profesjonelle kulturlivet, er nevnt på én
side i en melding på 300, noe som er altfor lite.
Disse medlemmer vil vektlegge
breddekulturen og gleden og mangfoldet som når langt flere
enn noen spesielt interesserte i Oslo.
Disse medlemmer er ikke enig
i kulturministerens tanker om at våre nye landsmenns kultur
også må integreres i vår egen kultur,
fordi den norske kulturen har de norske tradisjoner i seg, og det
kan være farlig å kludre med våre kulturelle
tradisjoner. Det går ikke mange år før
våre egne tradisjoner er utvisket, og den norske kulturelle
tradisjon blir fremstilt som en sammenrøre av ulike kulturelle
innslag. Disse medlemmer kan ikke anbefale dette.
Disse medlemmer mener at kulturuttrykk
og tradisjoner som bryter med menneskerettigheter ikke kan omfattes
av innsatsen for å fremme kulturelt mangfold. Disse
medlemmer mener det i våre tradisjoner eller kulturuttrykk
ikke ligger noe som kunne bryte med menneskerettighetene. Disse
medlemmer mener man ikke skal blande sammen norsk kultur og
fremmede kulturer.
Disse medlemmer viser til at
det medfører en del kostnader å drive med utenrikskulturell
satsning, gjennom egne kultursjefer og kulturmedarbeidere i de ulike
ambassadene og egne kulturkontorer i storbyene. Det å få internasjonale
kunstnere innenfor ulike grener til Norge bør næringsliv
og arrangører sørge for. Disse medlemmer kan
ikke se at dette er en statlig oppgave.
Disse medlemmer ser viktigheten
av samarbeid mellom kunst, kultur og næring, og disse
medlemmer vil fremme forslag om ulike insitamenter for å få både
nasjonalt og internasjonalt næringsliv på banen. Det
kan være gjennom å gi næringslivet fradrag
i skatten hvis de investerer i kunst og kultur, det kan være samarbeidsprosjekter
med kunstnere og næringsliv hvor også det offentlige
gjennom for eksempel fond eller en investeringsbevilgning, kan bidra.
Siden avkastningen på fond for tiden er svært
lav, mener disse medlemmer at investeringsbevilgning
også kan egne seg.
Disse medlemmer mener det bør
avsettes av allerede eksisterende kulturbudsjettramme 100 mill. kroner
til en investeringspot, gjerne gjennom Innovasjon Norge eller Forum
for Kunst og næring, for å stimulere næringslivet
til å komme på banen når det gjelder å bruke
og investere i kunst og kultur.
Disse medlemmer vil også peke
på hvor liten fokus det er på breddekulturen.
Det kan se ut som kunst og kulturlivet i Norge fortrinnsvis ut fra
statsråden side skal bestå av etablerte kunst
og kulturinstitusjoner som stort sett har tilholdssted i Oslo. Dette
er ikke disse medlemmer fornøyd med. Disse
medlemmer har tro på bredden i det norske kunst
og kulturlivet, og vil peke på hvor mye amatører
og frivillige makter å få ut av kulturkronene. Disse
medlemmer vil derfor påpeke viktigheten av å holde
på den strukturen som er i dag når gjelder ressurser
til bredden innenfor kulturlivet, og ikke slik det gjøres
nå, hvor man tar fra bredden for å gi til de etablerte
institusjonene.
Disse medlemmer ønsker
også at kultursektoren må underlegges krav til
resultat og budsjettdisiplin på lik linje med alle andre
offentlige tjenester. Samtidig bør det være et
overordnet mål at kulturinstitusjoner i størst
mulig grad bør innrette seg etter private finansieringskilder.
Prosjekter bør ikke kunne påregne offentlig støtte
som hovedinntektskilde.
Kulturmeldingen legger opp til en styrking av importen
av internasjonale kunst- og kulturuttrykk, med særlig vekt
på såkalt smale uttrykk. Disse medlemmer mener
det ikke er statens eller det offentliges oppgave å importere
slike kulturuttrykk - dette tar næringsliv, kunst- og kulturutøvere
og publikum seg av fint uten offentlig innblanding. Det er etter disse medlemmers mening
fullstendig feil å bruke offentlige midler og ressurser
for å prøve å påvirke denne
naturlige utviklingen.
Spesielt i Oslo er den norske kulturen satt
under et voldsomt press, og disse medlemmer ønsker å fremholde
viktigheten av at de norske kulturuttrykk vernes og opprettholdes
i Oslo-skolene. Ivaretakelse av tradisjonell norsk kultur og presentasjon
av denne for fremmedkulturelle innbyggere og elever er også i
tråd med god integrasjonspolitikk.
Disse medlemmer merker seg at
Kultur- og kirkedepartementet har registrert at markedsøkonomiske
krefter også fungerer innenfor kulturlivet, og at grensene
mellom kultur og næring stadig flyter over hverandre. Disse
medlemmer ser dette som riktig og helt naturlig. Et valg
av kunst/kultur som levevei er et karrierevalg, og det
er grunnleggende nødvendig å legge til rette for
at de som arbeider innenfor kunst og kultur har mulighet til å gjøre
dette på en måte som de kan livnære seg
av uavhengig av offentlig støtte.
I forhold til eksport av norsk kultur vil disse
medlemmer fremheve behovet for, og potensialet i, å importere
det internasjonale publikum i form av turisme. Norge har en viktig
oppgave med å markedsføre vår kultur
og skape interesse for landet som turistmål.
I løpet av 2004 skal EUs opphavsrettsdirektiv
implementeres i norsk lov. Disse medlemmer ser på den immaterielle
eiendomsretten, og mulighetene denne gir rettighetshaverne i forhold
til å ta seg betalt for sin virksomhet, som et viktig virkemiddel
i kulturpolitikken. Disse rettighetene reduserer behovet og grunnlaget
for bruk av midler fra statskassen, da skaperne og utøverne
gjennom loven gis mulighet til å ta seg betalt fra de som
benytter deres skaperverk og prestasjoner. Disse medlemmer er
samtidig opptatt av at allmennhetens interesser ivaretas i forhold
til ytringsfrihet og vern om den private sfære.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de analyser
som legges til grunn i meldingens kapitler om kultur og globalisering,
og slutter seg til de vurderinger som her gjøres. Flertalletvil særlig understreke viktigheten
av at kulturdimensjonen i internasjonal politikk tillegges vekt,
og slutter seg til UNESCOs universelle deklarasjon om kulturelt
mangfold der det blant annet heter:
"Kulturen antar forskjellige former gjennom tid og rom.
Dette mangfoldet kommer til uttrykk i særegenheten og mangfoldet
i identiteten til de grupper og samfunn som til sammen utgjør
menneskeheten. Som kilde til utveksling, fornøyelse og
kreativitet er det kulturelle mangfold like nødvendig for
menneskeheten som det biologiske mangfold er for naturen. Slik sett
er det kulturelle mangfold menneskehetens felles arv og det bør anerkjennes
og oppretthodes til gagn for nålevende og fremtidige generasjoner."
Flertallet vil understreke betydningen
av en positivt ladet kulturpolitikk der målet er å skape
klima for konstruktive møter mellom kulturer, det være
seg lokalt eller internasjonalt. Slike møter skaper vekst
på alle plan, og viser menneskehetens beste sider. Dette
i motsetning til de situasjoner der kulturelle motsetninger fører
til krig og brutal undertrykkelse slik historien så ofte
har vist oss. Komiteen mener at slike positivt ladede
møter mellom kulturer må være basert
på gjensidig respekt og likeverd, samtidig som de universelle krav
menneskerettighetene anviser i alle sammenhenger må ligge
til grunn.
Komiteenviser til at forskjellige typer regioner rundt
om i verden styrker sin betydning uavhengig av nasjonalstaten. I
Europa handler dette om fremveksten av små regioner definert
ut fra historiske, etniske, kulturelle og økonomiske hensyn,
uavhengig av de tradisjonelle nasjonale grenser. EUs politikk på dette
området anviser en bevisst styrking av regionene ikke minst gjennom
kulturpolitiske virkemidler. For Norge får dette betydning
fordi det legger til rette for at også norske regioner
kan søke samarbeid med regioner i Europa direkte uavhengig
av de tradisjonelle nasjonale kanalene. Med litt forskjellig utgangspunkt
er fremveksten av nordkalottsamarbeidet, Hedmark og Oppland fylkeskommuners
samarbeid med Värmland, eller Stavangers (Rogalands) samarbeid
med vennskapsbyen Bilbao (Baskerland) eksempler på dette. Komiteen legger
til grunn at denne utviklingen vil bli styrket i årene
som kommer, og at dette vil aktualisere en sterkere regional tenkning
rundt kulturpolitikken også i Norge. Komiteen har
her blant annet merket seg de diskusjoner og initiativer som har
kommet fra Nord-Norge og Vestlandsregionen.
Komiteen mener dette er en positiv
utvikling som bør søkes styrket gjennom det kulturpolitiske
samarbeidet med EU.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at kultursektoren
i Norge langt på vei er innrettet etter regioner. Dette fordi
nasjonalstaten er for stor til å være et egnet
styringsverktøy for utvikling av kulturtilbud lokalt, mens kommunene
ofte er for små til fullt ut å kunne utnytte kompetanse
og kunstneriske ressurser som finnes i ulike deler av landet. Flertallet mener
det derfor er lagt et godt grunnlag for videre utvikling og styrking
av det regionale nivået på kulturfeltet. På flere
områder som for eksempel film er en regional satsing svært viktig
for å utvikle miljøer i ulike deler av landet. Flertallet mener
derfor at det i den framtidige planleggingen av norsk kulturpolitikk
må legges mer vekt på regionaliseringstanken enn
i det gjøres i dag.
Flertallet mener at en sterk
satsing på regionale sentra vil være avgjørende
for å bedre alles mulighet til kulturdeltagelse og opplevelse.
Et livskraftig kunst- og kulturliv i alle landets regioner vil også ha
betydning for regionenes muligheter til næringsutvikling.
Skal næringslivet i distriktene tiltrekke seg spisskompetanse og
høyt utdannet arbeidskraft, må de også tilby
attraktive bomiljøer. Et godt kulturtilbud er en av faktorene folk
vurderer ved valg av bosted.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
nærmere hvilken rolle regionene skal ha i kulturpolitikken."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at samarbeidet mellom norske regioner og regioner i EU-land
blir stadig viktigere. Disse medlemmer vil derfor
understreke den positive betydning et norsk medlemskap i EU ville
ha i forhold til medinnflytelse, blant annet på utformingen
av EUs kultur og mediepolitiske virkemiddelapparat.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at
folkeopplysning og demokratiaspektet som er grunnoppdraget
i det nordiske samarbeidet er like viktig som før. Kulturen
er en demokratisk infrastruktur. Kunst og kultur er en bærebjelke
i det nordiske fellesskapet.
Disse medlemmer viser til at
det er gjennomført et samnordisk forskningsprosjekt om
nordisk kulturpolitikk som bl.a. har belyst de nordiske landenes
kulturpolitiske mål, finansierings- og forvaltningsformer, befolkningens
kulturvaner og den nordiske kulturpolitikkens rolle i en internasjonell
sammenheng. Til tross for forskjellige historiske betingelser er
de nordiske landene ifølge denne forskningen forbløffende
like hva angår kulturpolitikken. Bakgrunnen for dette er
blant annet at de overordnede mål, midler og organisasjonsformer
i alle land har blitt utformet som en del av velferdspolitikken,
med henblikk på å fremme kunstnerisk frihet og
kulturell mangfoldighet, og sikre befolkningen like kulturelle rettigheter.
Det samnordiske forskningsprosjektet viser imidlertid at senere års markedstankegang
leder bort fra dette. Disse medlemmer mener derfor
at det er viktig at arbeidet mot en markedsliberalistisk tenkning
i kulturpolitikken må føres ikke bare i de enkelte
landene, men også i det nordiske samarbeidet.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å demme opp for den økende kommersialiseringen
av kulturen. Kulturpolitikken blir ikke til i et vakum, men gjenspeiler
samfunnsutviklingen der krav om effektivitet og fortjeneste også kan
ramme kulturen og kunsten. I de pågående GATS-forhandlingene
presser USA på for at kultur skal bli en handelsvare på det
globale markedet. Det vil på sikt kunne redusere mangfoldet
i kulturen og kvele den nyskapende kunst. Disse medlemmer mener
at det er viktig at Norge engasjerer seg i arbeidet mot å gjøre
kunst og kultur ensidig til en vare, og vi er bedre rustet i dette
arbeidet gjennom det nordiske samarbeidet. Dette er ikke til hinder
for at det må oppmuntres til sterk frivillig innsats på kulturfeltet,
til bruk og kjøp av kunst og til innsats for kunstnerisk
utsmykking av fellesrom som er i privat eie. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av å opprettholde en høy
grad av offentlig finansiering av kunst- og kulturpolitikken.
Disse medlemmer mener også at
det europeiske samarbeidet ikke er et alternativ, men et annet samarbeidsområde
innen kulturpolitikken. De nordiske landene og selvstyrende områder
må fortsette å videreutvikle det nordiske samarbeidet.
Samtidig er det viktig at det offentlige støtter norske
og nordiske kunstnere og kulturarbeideres anledning til å delta
med sine arbeider på internasjonalt plan.
Disse medlemmer peker også på det
faktum at de nordiske landene er et lite språkområde
og at språkene mer enn noensinne er satt under sterkt press fra
angloamerikansk språk, ikke minst gjennom de kommersialisert
kulturproduktene. Disse medlemmer mener derfor at
det nordiske samarbeidet innenfor kunst og kultur bør videreføres
og videreutvikles og sikres gode økonomiske rammer også i
framtiden.
Komiteen viser til
det sterke kulturpolitiske samarbeidet som har vært mellom
de nordiske landene etter krigen. Komiteen mener
dette samarbeidet vil få ny aktualitet i en situasjon da
påvirkningen fra andre kulturer øker. Særlig
vil det skandinaviske språkfellesskapet være viktig å videreutvikle
og utnytte i forhold til felles identitetsskapende arbeid. Komiteen viser
her til det tette samarbeidet som eksempelvis har vært
innenfor film, der språklige forskjeller ikke har kommet
i veien for bruk av skuespillere fra de tre skandinaviske landene,
uavhengig av rollenes nasjonale tilhørighet. Komiteen mener
at det nordiske kultur-samarbeidet representerer viktige ressurser
og at dette derfor bør videreføres og sikres gode økonomiske
rammer også i fremtiden.
Komiteen har merket seg at Kirkerådet
har gitt Norske Kirkeakademier i oppdrag å utarbeide en
egen kulturmelding for Den norske kirke. Et utvalg med bred faglig
kompetanse på feltet er satt til å gjøre
arbeidet. Komiteen ser
det som svært positivt at Den norske kirke nå har
satt i gang et viktig grunnlagsarbeid for å styrke den
fremtidige kirkelige kultursatsing, samtidig som dette også bidrar
til å synliggjøre Kirken i den kulturpolitiske
debatt.
Komiteen er enig i at den fremtidige
kulturpolitikken i økende grad må ta inn over
seg mangfoldet og den kompleksiteten som preger dagens kultursituasjon, og
at dette krever en forståelse av kultur som åpne prosesser
og ikke isolerte systemer.
Komiteen vil imidlertid peke
på at dette ikke står i veien for en fortsatt
styrking også av den nasjonale kulturarven. Denne felles
kulturarven utgjør viktige deler av samfunnets referansegrunnlag
og er av grunnleggende betydning for vår identitet som
folk.
Komiteen vil i denne sammenheng
særlig understreke den plass kristendommen og den kristne
kulturarv har som en fundamental del av felleskulturen og det felles
referansegrunnlaget i Norge, uansett om man bekjenner seg til kristendommen
eller ikke. Den preger fortsatt folks forestillingsverden, språk
og kulturytringer og binder folk sammen blant annet gjennom ukens
rytme og årets høytider.
Komiteen vil understreke den
viktige betydning det vil ha også for kommende generasjoner
at de får grunnleggende kjennskap til kristendommen og
en fortrolighet med de kristne tradisjoner i vår kultur
og historie. En slik fortrolighet er ikke minst viktig for å kunne
tilegne seg forståelse og et bevisst forhold til sentrale
deler av vår europeiske og nasjonale kulturarv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke
den betydning kristne verdier og motiver har for svært mange
kunstnere og kulturutøvere og at dette må gjenspeiles
i den varierte og brede kulturformidlingen meldingen legger til
rette for.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
meldingens langsiktige mål om at det kulturelle mangfold
må finne sin plass i det norske kulturbildet. Dette må skje
på en måte som av alle oppfattes som verdifull,
likeverdig og naturlig. Flerkulturelle uttrykk skal ikke fremstå som
integreringstiltak selv om kulturpolitiske grep også er
en viktig del av den integreringspolitikken som må føres totalt
sett. I kulturpolitisk sammenheng må de uttrykk innvandrere
representerer først og fremst vurderes som verdifulle bidrag
for å skape en mer flerfoldig norsk kulturarena. Flertallet konstaterer
at det er langt frem før denne målsettingen kan
sies å være nådd. Flertallet mener
i lys av dette at det i årene som kommer bør arbeides
for en større bevissthet for hva som skal til for å bygge
bedre broer mellom innvandrermiljøer og det etablerte norske
kulturlivet. Flertallet vil i denne sammenheng støtte
meldingens påpekning av at flere strategier her må følges
parallelt.
Blant flere forhold vil flertallet særlig
peke på viktigheten av å bygge videre på de
aktører, arenaer og initiativer som springer ut fra innvandrermiljøene
selv.
Flertalletmener
den enkeltes mulighet for på selvstendig grunnlag å kunne
utrykke seg, er en forutsetning for positiv bearbeidelse av de kulturelle
møter man kommer opp i. Levende arenaer der innvandrermiljøene
selv legger premissene for aktivitetene vil derfor gi det beste
utgangspunktet for å skape en god plattform for kommunikasjon
og kulturutveksling. Flertalletmener
derfor det vil være riktig å prioritere de aktører
og arenaer som over tid har vist seg levedyktige. Flertallet vil
også peke på at det vil være viktig å stimulere
små kommuner, der innvandrerbefolkningen gjerne er liten,
til å benytte de ressurser som ligger i innvandreres kulturmiljøer
i de større byene. Flertallet ser det som
selvsagt at kunstnere, kulturarbeidere og konkrete prosjekter, sprunget
ut fra innvandrermiljøer, skal ha de samme rettigheter
som tradisjonelle nordmenn i forhold til offentlige støtte-ordninger. Flertallet ser
at reell likebehandling også forutsetter større
bevissthet om innvandrerkultur, og faktisk representasjon fra relevante
miljøer, i kulturlivets forskjellige styrende
organer og rådgivende fora. Flertalletmener dette bør være
et viktig hensyn å ivareta i arbeidet med sammensetningen
av slike styrer i fremtiden.
Ved siden av utviklingen av innvandrernes egne
kulturuttrykk vil også flertallet peke på viktigheten
av at det alminnelige norske publikum får mulighet til å ta del
i de uttrykk som skapes. Turneer, og annen utadrettet virksomhet,
slik vi ser det blant annet gjennom nettverket "Du store Verden"
og Rikskonsertene, representerer i denne sammenheng et viktig arbeid
som bør utvikles videre. Flertalletvil her særlig peke på de muligheter
som ligger i den kulturelle skolesekken.
Flertallet vil understreke at
Norge har blitt en flerkulturell nasjon med et mangfold av kulturelle utrykk.
Møtet mellom flere kulturuttrykk beriker vår kultur
ved at nye uttrykk oppstår, og tradisjonelle tanker og
oppfatninger blir utfordret. Flertallet mener at
det flerkulturelle perspektivet må synliggjøres på alle
felter i kulturlivet. Det er derfor viktig at de nasjonale kulturinstitusjonene
gjenspeiler det kulturelle mangfoldet i sine produksjoner.
Flertallet mener det er viktig
at å fremme det kulturelle mangfoldet skal foregå ved å integrere
dette som en naturlig del av kunst og kulturinstitusjonenes virksomhet
og ved å gi støtte til de aktørene som
sikrer mangfoldet. Det er viktig å sikre rekrutteringen
av kunstnere med minoritetsbakgrunn på alle nivåer
innenfor kunstnerutdanningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
positiv til ideen om å etablere Botsfengselet som et nasjonalt
flerkulturelt kunstnersenter som kan inspirere og initiere arbeidet
på dette feltet over hele landet. I senteret skal det gis
plass for frie grupper, gjestende artister og mindre institusjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil arbeide for
at kulturelt mangfold blir en grunnleggende premiss i kunst- og
kulturpolitikken.
Flertallet peker på at
kulturelt mangfold i liten grad er blitt reflektert i norsk kulturpolitikk
til nå. Kulturpolitikken og kunstinstitusjonene har i stor
grad blitt forbundet med det nasjonale prosjektet, å bygge
nasjonalstaten. Norge er nå et flerkulturelt land, og kulturforståelsen
må derfor være flerkulturell. Flertallet mener
at dette må gjenspeile seg i feiringa av unionsoppløsningen
i 2005 og grunnlovsfeiringa i 2014. Dette krever en langsiktig og
målbevisst satsing.
En viktig forutsetning for et kulturelt mangfold
er at kunstnere med etnisk minoritetsbakgrunn får komme til
orde med sine egne uttrykk på egne premisser. Forskere
som har evaluert Mosaikkprogrammet og Open Scene, har pekt på at
sterke strukturer gjør at minoritetskunstnerne i liten
grad får tilgang til den norske kunstscenen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor
at det må tas i bruk virkemidler som kvotering inn i beslutningsorganer
og øremerka aspirant- og stipendordninger. Kuratorer, produsenter og
regissører med minoritetsbakgrunn må sikres oppgaver. Disse
medlemmer mener videre at det må tas i bruk virkemidler
for kvalifisering til kunsthøgskolene og at øremerking
av noen studentplasser må vurderes.
Disse medlemmer peker på at
det er viktig å stimulere til samarbeid med kunstlivet
i de landene der minoritetsbefolkningen kommer fra. Et slikt prosjekt, "Mela
2002", har fått en svært positiv evaluering. Ikke bare
mobiliserte "Mela 2002" nye publikummere, men festivalen skapte
også en samhandlingssituasjon der majoritets- og minoritetskultur
inngikk i en jevnbyrdig og nyskapende dialog. Disse medlemmer mener det
må gis tilskudd til flere festivaler som stimulerer til utveksling
og samarbeid med kunst- og kulturlivet i land som vi har en minoritetsbefolkning
fra. Disse medlemmer mener at Stiftelsen Horisont
kan være en katalysator for dette.
Disse medlemmer mener at en målbevisst
og langsiktig satsing på kulturelt mangfold må starte
med utdanning. Kulturskolene er viktig i dette bildet. Kulturskolene
har i dag få elever med minoritetsbakgrunn. Disse
medlemmer mener derfor at det må satses på prosjekt
som treffer minoritetselevene og som fremmer de flerkulturelle møtene.
Foreldrebetalinga må være så lav at kulturskolene
kan være et reelt tilbud for grupper med lav betalingsevne,
slik store deler av minoritetsbefolkningen har.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på at
Internasjonalt Kultursenter i Drammen bygger på mange års
målrettet arbeid i forhold til integrering i Drammen kommune, med
utgangspunkt i at Drammens-samfunnet ved siden av Oslo er Norges
mest flerkulturelle bysamfunn. Gjennom prosjektet "Bygg Broer -
Ikke murer" har Drammen kommune i samarbeid med Drammen Barne- og
ungdomsteater, Helsingforskomiteen og FN-sambandet utviklet et verktøy
som er unikt i norsk sammenheng når det gjelder samarbeid
mellom en kommune og organisasjoner i arbeidet med menneskerettigheter
og flerkulturell forståelse.
Flertallet ønsker at
Internasjonalt Kultursenter i Drammen utvikles til et kompetansesenter
for flerkulturell formidling med formål å gi innvandrere
i Norge de beste muligheter til å ta del i, eksponere og
utvikle kunst- og kulturuttrykk fra sine kulturer, samt gi nordmenn
de beste muligheter til å bli kjent med og verdsette de
verdier som ligger i kunst- og kulturuttrykk fra andre kulturer.
Flertallet foreslår
at prosjektet "Internasjonalt kultursenter Drammen" gis status som
et utviklingsprosjekt der staten gjennom Norsk Kulturråd
sikres en forsvarlig finansiering og ber departementet sørge
for dette. Flertallet ønsker at denne etableringen
bidrar til å oppfylle kulturmeldingens målsetning
om at:
"Departementet vil styrkja tiltak som gjer det mogeleg
for ulike uttrykksformer frå minoritetsgrupper å vinna
innpass i kulturlivet som annleis, men likevel likeverdige uttrykksformer
i det norske kulturlandskapet. Det er tale om å utvikla
gjensidig kunnskap om og respekt for det likeverdige i ulikskapane."
I et slikt kultursenter vil Brageteatret
være en sentral institusjon. Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser
til at Brageteatret har som formål å tilby profesjonell
og allsidig teatervirksomhet med hovedfokus på å skape
teater med barne- og ungdomsperspektiv og teater med flerkulturelt
perspektiv.
Disse medlemmer er positive til
etablering av flere flerkulturelle kunstsentre. Det er samtidig
viktig at eksisterende institusjoner/scener har arbeidsbetingelser
som gir muligheter for god drift og vekst. Viktige institusjoner
i denne sammenheng er til eksempel CAC (Center for Afrikansk kulturformidling),
Cosmopolite, Nordic black Theatre og IKM (Internasjonalt kultursenter
og museum).
Komiteen mener at
den langsiktige hovedmålsetting for norsk utenrikskulturell
virksomhet er å fremme kulturell og kunstnerisk utvikling.
Gjennom aktiv satsing i utlandet skal vi sikre at norske aktører
blir synlige og aktive deltagere i internasjonale fora. Dette gjelder i
alle sammenhenger så som utdanning, organisasjonsarbeid,
konferanser og seminarer, deltakelse i enkeltprosjekter og faglige
nettverk, eller i opptredener for et internasjonalt publikum. På samme
måte er det et mål å inkludere utenlandske
aktører i kulturarbeidet i vårt land. Denne målsettingen
er tuftet på erkjennelsen av at det er i Norges nasjonale
interesse aktivt å søke vitalisering av egen kultur
gjennom møter med andre.
Komiteen mener dette også gir
det beste utgangspunkt for å sikre norsk synlighet i utlandet
i forhold til videreføring av Norge-profileringen som har
vært gjort med særlig tanke på å fremme
norske produkter på det internasjonale marked.
Komiteenmener
meldingen gir en god beskrivelse av de viktigste tiltakene for videreføringen
av Norges utenrikskulturelle virksomhet.
Komiteen vil særlig
understreke viktigheten av den virksomheten Office for Contemporary
Art (OCA), Norwegian Litterature Abroad (NORLA) og Musikkinformasjonssenteret
driver når det gjelder markedsføringen av norsk
kunst i utlandet. Her bygges viktige nettverk mellom norske og internasjonale produserende
miljøer. Gjennom disse institusjonene kan Norge bygge opp
viktige kanaler preget av den langsiktighet og profesjonalitet som
er nødvendig for å lykkes.
Komiteen vil også understreke
viktigheten av å styrke båndene til det europeiske
kulturarbeidet. Som en naturlig del av europeisk kultur vil norske
kulturaktører fortrinnsvis ha de europeiske landene som
sin nærmeste arena utenfor Norge. EU legger betydelig vekt
på kultursamarbeidet innenfor unionen, og satser store
beløp på forskjellige programmer der også norske aktører
med hjemmel i EØS-avtalen kan delta. Komiteen vil
i lys av dette understreke viktigheten av at kunnskap om EUs virkemidler
på kulturområdet blir tilgjengelige for norske
brukere, og at vi fra norsk side fortløpende følger
opp de regelverk og ordninger som er av betydning for norske statsborgeres
faktiske arbeidsmuligheter innenfor EU. Komiteenviser her for øvrig til Norsk
Kulturråds rolle som Cultural Contact Point for EUs kulturprogram
Komiteenvil
også påpeke kulturområdets betydning
for internasjonalt fredsskapende arbeid. Dette er et område
der Norge satser og har gjort seg bemerket. Komiteen mener
det vil være naturlig at Norge bidrar til å videreutvikle
kulturperspektivet i forhold til forsoningsarbeid og konfliktforebyggende
virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
at det bør legges stadig mer vekt på kulturutveksling
og kontakt med grupper, regioner og nasjoner også utenfor
Norden og Europa. Disse medlemmer vil også understreke
at kunsten og kulturen ikke må underordnes en kommersielt motivert
"Norgesprofil", men gis selvstendighet og frihet i internasjonal
kulturutveksling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til behandlingen
av St.prp. nr. 69 (2002-2003) der Stortinget gav samtykke til at Kultur-
og kirkedepartementet kunne gi de nødvendige tilsagn om
statstilskudd til Stavanger og Sandnes kommuner, og Rogaland fylkeskommunes,
søknad om å bli Europeisk kulturhovedstad i 2008. Flertallet har merket
seg at søknad er sendt, og at søkerne så langt har
fått positiv respons på søknaden. Endelig
behandling ventes å skje i oktober 2004.
Flertallet støtter Stavangers
intensjoner i forbindelse med søknaden og understreker
den positive betydning et prosjekt som dette vil ha for Stavangerregionen
og landet som helhet. Flertallet understreker viktigheten
av at et eventuelt kulturhovedstadsprosjekt planlegges slik at man
reelt sett involverer aktører fra hele landet. Flertallet vil
peke på den betydelige kultursatsingen som gjøres
i Stavangerregionen der kultur brukes som strategisk virkemiddel
i forhold til by- og næringsutvikling i regionen. Flertallet mener dette
er en viktig satsing som må følges opp dersom Stavangerområdet
skal gjennomføre kulturhovedstadsprosjektet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at ivaretakelse og videreutvikling av samisk kultur er et nasjonalt
ansvar. Flertallet mener at dette ansvaret bør
utøves gjennom nær dialog med Sametinget, og at Sametingets
føringer for politikken bør legges til grunn. Flertallet mener
det bør føres en politikk som over tid søker å legge
mest mulig av beslutninger og økonomiske prioriteringer
til Sametinget eller de organer dette oppnevner. Flertallet mener
dette gir det beste utgangspunktet for å utvikle en bredt
anlagt samisk kulturpolitikk som den samiske befolkningen kan føle
seg trygge på. Flertallet understreker at overføring
av forvalteransvar til Sametinget ikke betyr noen ansvarsfraskrivelse
fra norske myndigheters side, og at Stortinget gjennom de årlige
bevilgninger må opprettholde et forsvarlig økonomisk
nivå for Sametingets kulturpolitiske virksomhet.
Flertallet vil også peke
på viktigheten av at det norske samfunnet generelt, og
offentlige myndigheter spesielt, har kunnskap om, og er oppmerksomme
på, den samiske kultur og de særlige kvaliteter
denne representerer. Dette må blant annet ivaretas gjennom kanalene
for offentlig informasjonsvirksomhet og skoleverket.
Flertallet mener det er svært
viktig at den samiske kulturen får utviklingsmuligheter
i framtiden.
Sametinget har tatt på seg ansvaret
for forvaltningen av flere samiske kulturinstitusjoner, og da er
det viktig at det bevilges tilstrekkelige midler slik at Sametinget blir
i stand til å ivareta og fremme den samiske kulturen.
Flertallet mener det er viktig
at samiske TV-sendinger ikke bare gjelder nyhetssendinger, men at samiske
barn og ungdom får muligheten til å få sine TV-sendinger
med samisk tale. Dette vil alminneliggjøre språket,
og minske terskelen for bruken av de samiske språkene.
Moderne teknologi gir de samiske språkene store utviklingsmuligheter
innenfor kommunikasjon, informasjon og kunnskapsformidling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil trekke fram
Infonuorra Sapmi i Nordland som er et offentlig informasjonskontor
for all samisk ungdom i Norge. Tjenesten har som formål å hjelpe ungdom å finne
svar på spørsmål om bl.a. utdanning, jobb,
kultur og fritid og generelle rettigheter.
Disse medlemmer mener at også dette
tiltaket er med på å styrke samisk språk,
kultur, identitet og tilhørighet til sitt eget folkeslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig
at det legges til rette for at samisk ungdom kan ta høyere
utdanning innen ulike kultursektorer, og at det legges til rette
for kompetansebygging innenfor samiske kulturinstitusjoner.
Flertallet er kjent med at bokbussene
er av stor betydning for de samiske områdene, og i Finnmark
er bokbussene etablert som samarbeidsprosjekter med kommunene i
nabolandene. Bussene er slitte og trenger fornying.
Flertallet ser mange og store
utfordringer i å bevare samiske kulturminner/gjenstander,
og hvordan man skal bevare den informasjon og den tradisjonelle kunnskap
som er knyttet til dem. Bevaring krever kompetanse som kan håndtere
disse utfordringene. Det mangler konserveringsfaglig kompetanse,
med bevaring som formål, og dette kan over tid føre
til tap av samiske kulturminner.
Flertallet er gjort kjent med
spesielt Finnmark fylkes satsing på kulturarbeidsplasser,
og at den sterke levende samiske kulturen har et fortrinn i et marked med
kommersielle kulturprodukter.
Flertallet er blitt orientert
om at Finnmark fylkeskommune har opprettet et investeringsfond på 20 mill.
kroner som skal bidra til å skape kulturarbeidsplasser
gjennom satsing på film, musikk, reiseliv, design og tradisjonell
samisk duodji.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at samisk
film bør være et viktig element i denne kultursatsingen.
Disse medlemmer vil nevne Aja
samiske senter i Troms fylke som et viktig senter for samisk næringsutvikling
og kultur. Disse medlemmer mener det er viktig at
senteret får økonomiske muligheter til å realisere
sine planer om utvidelse, og at Regjeringen snarest kan bidra til å realisere
et større samisk språksenter, som også skal
inneholde et regionalt bibliotek, regional samisk miljø-
og kulturvernavdeling, samisk duodji og kontor for Riddu Riddu-festivalen.
Disse medlemmermener
det er viktig at Innovasjon Norge vil være med å utvikle
kultur som næring, og at dette vil styrke og utvikle det
frivillige kulturlivet og de eksisterende kulturinstitusjonene over hele
landet, også de samiske.
Disse medlemmer mener det er
tatt for lite hensyn til den samiske kulturen i fremlagte kulturmelding, og
vil be Regjeringen i samarbeid med Sametinget vurdere om det bør
utarbeides en egen melding om samisk kultur.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til behandlingen
av St.meld. nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Norge og
understreker at de føringer som ble lagt i forbindelse
med denne fortsatt gjelder. Flertallet understreker
behovet for fremdrift i forhold til de kultursentre som er beskrevet
i nevnte stortingsmelding. Disse kulturbyggene er svært
viktige forutsetninger for dokumentasjon, formidling og videre utvikling
av kulturen til kvener, sigøynere, tatre og skogfinner. Flertallet vil
peke på at disse gruppene representerer viktige kulturuttrykk.
Flertalletvil
også peke på at dette er grupper som i lang tid
har vært en del av norsk kultur og at det derfor er viktig
og naturlig at fortellingene om deres bakgrunn, opprinnelse og deltagelse
i det norske samfunnet, blir det alminnelige publikum til del.
Flertallet sier seg enig med
departementet i at det er sentralt i politikken overfor nasjonale
minoriteter bl.a. å føre opp kulturbygg for å formidle,
bevare og utvikle kulturen til minoritetsgruppene.
Komiteen viser til
at det i statsbudsjettet for 2004 ble bevilget 10 mill. kroner til
oppstart av bygging av en Romaniavdeling ved Glomdalsmuseet. Komiteen vil
understreke nødvendigheten av å følge
opp den videre utbygging av tatermuseet. Komiteen mener det
er viktig for forståelsen av vår egen historie
og demokrati at det bygges et slikt museum.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det er viktig å følge opp St.meld. nr. 15 (2000-2001)
"Nasjonale minoriteter" i Norge. Disse medlemmer mener
det er viktig at disse minoritetenes kultur kommer mer fram i lyset
og blir tatt vare på. Et eksempel på et planlagt
prosjekt som skal bidra til dette er "Romanifolket - fra barn til
voksen" som Romanifolkets Landsforening (RFL) har tatt initiativet
til og som Dronning Mauds Minne og Høgskolen i Sør-Trøndelag
har planlagt.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
skogfinnane fekk status som nasjonal minoritet i 1999 da Noreg ratifiserte Europarådets
rammekonvensjon om trygging av nasjonale minoritetar (Innst. S.
nr. 46 (2000-2001)). Stortinget slo da fast at museum for nasjonale
minoritetar i hovudsak er eit nasjonalt ansvar. Også i
Innst. S. nr. 145 (2000-2001) uttalte Stortinget at staten skal
ta sitt ansvar for skogfinnane som nasjonal minoritet.
Desse medlemene peiker på at
det er blitt oppretta ei arbeidsgruppe for å få etablert
Norsk Skogfinsk Museum. Denne arbeidsgruppa var bredt samansatt
av bl.a. Kommunal- og regionaldepartementet og Grue kommune. Rapporten
tilrådde samrøystes at det skal etablerast eit
Norsk Skogfinsk Museum på Svullrya i Grue kommune i Hedmark.
Desse medlemene ser at dette
arbeidet ikkje er vidareført, og at staten så langt
ikkje har komme med konkrete signal om det økonomiske eller
administrative arbeidet rundt etableringa av Norsk Skogfinsk Museum. Desse
medlemene er kjent med at det finst materiale om skogfinnar
i åtte fylker og meir enn 40 kommunar. Det er ikkje naturleg
at Hedmark fylkeskommune eller Grue kommune aleine skal vere ansvarlege
for framdrifta av dette prosjektet utan statleg bistand både
i planleggings- og etableringsfasen, og økonomisk til drifta.
Desse medlemene viser til at
fleirtalet på Stortinget under handsaminga av statsbudsjettet
for 2003 peikte på at Hedmark fylkeskommune og andre fylke arbeider
med å konsolidere musea i fylket i tråd med ABM-meldinga,
og at fleirtalet vil avvente på kva måte staten
skal følgje opp ansvaret for skogfinnane som ein nasjonal
minoritet fram til dette arbeidet er sluttført.
Desse medlemene er uroa for at
det miljøet som er etablert rundt arbeidet for et Norsk
Skogfinsk Museum forvitrar når det går for lang
tid før dette arbeidet kommer skikkeleg i gang.
Komiteen viser til
meldingens analyser vedrørende levesett, teknologisk utvikling,
internasjonalisering og forbruksmønster, og konstaterer
at kulturområdet og næringslivet i stadig økende
grad får gjensidig betydning. Komiteen vil
samtidig peke på at samvirket mellom børs og katedral
ikke er nytt i vårt land, og at viktige virkemidler i kulturpolitikken
er rettet inn mot bransjer som i utgangspunktet er kommersielt fundert,
eksempelvis bokbransjen. Komiteen mener det fortsatt
skal være slik at de kulturpolitisk begrunnede virkemidlene
skal settes inn der hvor det ikke er tilstrekkelig kommersielt grunnlag
for egen finansiering. Komiteen vil peke på at
en stadig sterkere kommersiell produksjon av kulturlivets produkter
vil reise nye utfordringer for dette kulturpolitiske utgangspunktet,
og at møtet mellom børs og katedral vil bli en
stadig mer kompleks problemstilling å forholde seg til. Komiteentenker da eksempelvis på hvordan
internasjonale konkurranseregler vil virke inn på det kulturpolitiske
handlingsrom, og på hvordan man i fremtiden skal utforme
et treffsikkert, kvalitetsbegrunnet virkemiddelapparat hva enten
det dreier seg om økonomiske eller regulatoriske grep.
Komiteenser
den økte gjensidige interessen mellom kultur og næring
som positiv, utfordrende og full av muligheter. Et av kulturfeltets
viktigste potensialer er å bidra til å skape et
mest mulig skapende og innovativt samfunn. Her står det
direkte samarbeidet vi ser mellom kultur og næring sentralt.
Et annet kulturpolitisk mål er å opprettholde
en godt utbygd, og kvalitativt god, hjemmebane for norske skapende
miljøer. Da kreves ikke bare kvalitet, men også et
betydelig volum norskprodusert materiale eksempelvis når
det gjelder innhold på nett, aviser, magasiner, tv-produksjoner,
reklame, kort sagt alt det vi omgir oss med til daglig. Opprettholdelsen
av denne hjemmeproduserte innformasjonssfæren blir en viktig
forutsetning for å utløse maksimal kreativ kapasitet
i norske miljøer, og for opprettholdelsen av norsk kultur
og språk i fremtiden.
Komiteen viser til det sterkt
stigende forbruk av kulturlivets produkter verden over. Reiselivet
er i sterk vekst der opplevelser og kulturminner er viktige deler av
produktet. Omsetningen av film, musikk, bøker og kunst
har vært sterkt stigende og vi ser at den teknologiske
utviklingen danner grunnlaget for fremveksten av en stor underholdnings-
og informasjonsindustri.
Komiteenvil
også trekke frem de initiativene som i de senere år
har kommet i forhold til mat og bordets kultur. Globaliseringen
fører til økt interesse for det lokale og stedsbundne.
Dette gir økt interesse for tradisjonsmat og regional matkultur,
matfestivaler, lokalt produserte nisjeprodukter og andre matkulturelle produkter
og tiltak. Dette demonstrerer den helheten en region kan profilere
seg med. Her ligger kvaliteten også i sammenhengene mellom
forskjellige utrykk så som mat, arkitektur, folkekulturelle
utrykk, og kulturminner. Komiteen viser til det systematiske
arbeidet flere regioner gjør på dette feltet,
eksempelvis Kunnskapsparken Hedmark med planene for Opplevelsessenteret
for matkultur på Åker gård.
Komiteen mener det er nødvendig
med et løft for å styrke norske produksjonsmiljøer
på disse områdene. Komiteenvil i denne sammenheng peke på behovet for
et styrket samarbeid mellom Nærings- og handelsdepartementet
og Kultur- og kirkedepartementet med sikte på å finne
frem til omforente strategier i forhold til utformingen av rammebetingelsene
for feltet. Komiteen mener det arbeidet som nå er
satt i gang gjennom Innovasjon Norge og SIVA er meget positivt. Komiteen støtter
således de tiltak som gjøres i forhold til utvikling
av kulturrelaterte næringsprosjekter landet over, og de
føringer det arbeides etter i retning av opprettelse av
ekspertsentre for innovasjon innenfor kultur og kreativ industri. Komiteen viser
til at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 ble bevilget
midler til et program for kulturbasert næring. Komiteen ser
dette som meget positivt, men vil understreke at de generelle tilskuddsordninger,
som blant annet kanaliseres gjennom Innovasjon Norge, selvsagt også skal
kunne brukes til kulturrelaterte prosjekter.
Komiteen vil også understreke
viktigheten av at det bygges videre på de samarbeidskonstellasjoner man
ser mellom bedrifter som ikke har tradisjonell tilknytning til kulturlivet
og kunstnere. Dette kan dreie seg om utvikling av spesielle typer
teknologi eller utveksling av arbeidsformer og metoder for kreative prosesser. Komiteen finner
det interessant og fremtidsrettet at bedrifter også søker
kompetanse hos kulturlivet for å møte stadig stigende
krav til kreativitet og omstilling. Komiteen viser
her til betydningen av kontinuerlig kontaktskapende arbeid, og viser
i denne sammenheng til den virksomhet Forum for kultur og næringsliv
utfører. Komiteenvil
understreke betydningen av at denne virksomheten videreføres
og bygges ut.
Komiteen vil peke på viktigheten
av at man i utformingen av politikken videre også ser på flere alternative
former for finansiering. Kulturbasert næringsutvikling
bør fremstå som et åpent felt der også forskning
og teknologi blir naturlige felter å koble seg til.
Komiteen viser til at totalt
sett skulle dette feltet peke seg ut som et interessant område
for fondsbaserte finansieringsformer, der privat og offentlig kapital kunne
finne frem til et fruktbart samspill.
Komiteen mener dette kan inngå som
et element av de strategier et samarbeid mellom Kultur- og kirkedepartementet
og Nærings- og handelsdepartementet kan lede frem til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
kunst og kultur har flere funksjoner i samfunnet. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av kunst- og kulturopplevelser for utvikling
av identitet, opplevelse av mening, mellommenneskelig forståelse
og generell livskvalitet.
Gjennom den offentlige kulturpolitikken må en
sikre et kulturelt mangfold og ivaretakelse av verdifulle kulturelle
uttrykk som ikke kan regne med å bli finansiert gjennom
private midler. Noen kommersielle deler av kunst- og kulturlivet
står trygt på egne økonomiske ben, eller
mottar betydelige bidrag fra næringslivet i form av sponsormidler
eller direkte støtte mens det er viktige deler av kulturlivet
som ikke har tilgang til slike finansieringskilder.
Disse medlemmer mener Regjeringen
i kulturmeldingen legger for stor vekt på at private interesser skal
finansiere kunst og kultur. Disse medlemmer mener
at det må eksistere tilstrekkelig offentlige støtteordninger
som kan sikre nyskapende og kontroversielle kunst- og kulturuttrykk,
og som kan sikre en formidling av kulturopplevelser til hele bredden
av befolkningen. Det er positivt at næringslivet kan bidra
med midler til kultur, men det fritar ikke det offentlige for ansvar
for å sikre dette. Det er også viktig at kulturlivet
ikke blir avhengig av økonomiske konjunkturer eller sponsortrender
i næringslivet. I denne sammenhengen vil disse medlemmer peke
på betydningen av å opprettholde et levende kulturliv
i økonomiske nedgangstider.
Komiteen understreker
at kulturlivet ytrer viktige bidrag ikke bare til oss som enkeltmennesker,
men også bidrag av stor samfunnsmessig betydning. Kultursektoren
sysselsetter mange, og har potensial for enda flere lønnsomme
arbeidsplasser. Kultursektoren kan også yte nyttige bidrag
til næringslivet ved å stimulere til kreativitet,
nyskaping og kvalitet. Komiteen vil peke på de
positive ringvirkningene rundt for eksempel filmproduksjon, kulturhus
osv. for lokalsamfunn og lokalt næringsliv. Komiteen mener
at det offentlige må bidra til å etablere kunst-
og kulturarbeid som næringsvei hvor det er potensial for
dette.
Et økt samarbeid mellom
kunst/kultur og næringsliv kan derfor være
til gjensidig nytte, og komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en stortingsmelding om forholdet mellom kunst/kultur
og næringsliv."
Flertallet har merket seg at
tiltakspakken Samstemt påpeker et uforløst potensial
både innen kulturbasert entreprenørskap på musikkområdet
og i forhold til musikkeksport. Flertallet ønsker å tilrettelegge for
en tverrdepartemental satsing på musikkområdet med
basis i et sterkere nettverk mellom kultur, forskning,
utdanning og næring, og et dertil tilhørende effektivt
virkemiddelapparat.
Komiteen mener at
matkultur også er et viktig satsingsområde. Komiteen mener
at mat har mange dimensjoner. Verdiene knyttet til mat ligger både
på det materielle plan, med smaksopplevelse og kvalitetsegenskaper,
og på det estetiske plan med farger, sammensetninger og
dekorasjon. Komiteen vil understreke at matkultur
er summen av tradisjon, design, matskikker, måltids- og
tilberedningsordninger og holdninger til mat. Komiteen mener
at en aktiv og bevisst satsing på matkultur gjennom kulturpolitikken vil
kunne skape verdier på flere nivåer i samfunnet:
– Bidra
til en mer bevisst kulturopplevelse og kulturelt mangfold.
– Styrking av lokal, regional
og nasjonal identitet og særpreg.
– Ivaretakelse av en viktig del
av norsk kulturarv.
– Styrking av Norge som attraktivt
og eksotisk turistmål.
– Utvikling av design.
Komiteen viser til at Landbruksdepartementet
har utarbeidet en handlingsplan for matkultur, og har sammen med
Innovasjon Norge i flere år presentert matkultur og design
i utlandet med stor suksess. En helhetlig tenking, økt
bevissthet og fokus på norsk mat- og drikkekultur vil ha
betydning for nasjonal verdiskapning, både lokalt, regionalt
og nasjonalt, og vil kunne være et nasjonalt og internasjonalt
konkurransefortrinn.
Komiteen vil peike på den
innsatsen Norges Bygdekvinnelag har drive og framleis driv på matkulturområdet.
Utan deira innsats ville vi ha vore langt fattigare på kunnskap
om den nedarva norske matkulturen.
Komiteen vil peike på at
mat som reiselivsprodukt har fått auka merksemd dei siste åra,
og at verdiskapingspotensialet for lokalt produsert mat framleis
er stort.
Komiteenkonstaterer
at festivalfeltet har vært inne i en sterk utvikling. Mange
nye festivaler har vokst frem gjennom de senere år, og
festivalene spiller i dag viktige roller innenfor norsk kulturliv. Komiteen vil
i denne sammenheng påpeke at festivalene representerer
viktig programmering med betydelig vilje til nyskaping og genreovergripende forestillinger
og konserter. Svært mange bestillingsverk innenfor en stor
bredde genre og kunstarter skriver seg fra initiativer som bunner
i en festival. Festivalene har også blitt en meget viktig
oppdragsgiver for norske freelance-kunstnere, ensembler og norske kunstnere
for øvrig.
Komiteen vil også understreke
den betydning festivalområdet har for lokal kulturrelatert
næringsutvikling. Festivalene inngår
mange steder i lokale strategier for stedsutvikling, og ikke minst
for reiselivet.
Komiteenvil
også peke på den mobiliserende effekt mange av
festivalene har når det gjelder frivillig innsats og lokal
deltakelse og engasjement. Festivalene gir også ofte lokale
kunstmiljøer mulighet for samarbeid med kunstnere fra andre
land eller sentrale institusjoner. Dette skaper viktige nettverk
og gir muligheter for å gjennomføre prosjekter
som det økonomisk sett ellers ville ha vært vanskelig å få til.
Festivalene ivaretar i denne sammenheng viktige kulturpolitiske
distriktsperspektiv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener at en framover bør se på grunnlaget for
en sterkere samordning mellom viktige festivaler og aktuelle institusjoner
og scener på samme sted. Dette for å utnytte synergiene
av og gi reelt grunnlag for større fellesskap mellom sesongdrift
og helårs aktivitet. Eksempler på steder med slikt
potensial er Vossajazz med spillestedet Fraktgodsen og Kongsberg
Jazzfestival med multiscenen EnergiMølla.
Komiteen viser til
at den alminnelige støtteordning for festivaler har vært
rettet inn mot musikkfestivalene. Komiteen er enig
med departementet i at denne har vært vellykket. Komiteen mener
imidlertid at genreforankringen også har vært
en bremse i forhold til utvikling av festivaler innenfor andre kunstarter,
eller for festivaler med en tematisk tilnærming til programmeringen.
Komiteen mener derfor at det
bør legges opp til mer allmenne ordninger som omfatter
større deler av kunstfeltet. Komiteen mener
det i årene som kommer er behov for et kraftig løft
i de økonomiske tilskuddene til festivalene. Komiteen viser
til at det for tildelingen av midler til musikkfestivalene har vært
gjort kvalitative vurderinger fra Norsk Kulturråds side. Komiteen ser
positivt på dette, og mener slik vurdering også bør
gjøres gjeldende innenfor en bredere anlagt ordning.
Komiteen viser til at enkelte
festivaler har vært finansiert som knutepunktsinstitusjoner. Komiteen mener
erfaringene gjennom de ti årene som har gått siden
begrepet knutepunktsinstitusjon ble etablert, viser at det materielle
innholdet av begrepet i stor grad begrenser seg til den finansieringsnøkkelen
som anviser et statlig engasjement på 60 pst. av det offentlige
tilskuddet, under forutsetning av lokale og regionale bidrag tilsvarende
de resterende 40 pst. Komiteen mener dette har vært
en god ordning som det vil være riktig å videreføre
i årene som kommer.
Komiteen mener det ved fremtidige
valg av knutepunktsfestivaler vil være riktig å legge
vekt på festivalens kunstneriske og arrangementsmessige
kvalitet. Festivalen bør være godt innarbeidet
og fremstå som en viktig festival innenfor sin genre. Dette
kan blant annet komme til uttrykk gjennom et bredt nasjonalt/internasjonalt
nedslagsfelt av artister, publikum og andre aktører med
tilknytning til kunstarten. Komiteen mener det har
vært en begrensning innenfor dagens finansieringsordning
for musikkfestivalene at det offentlige bidraget har vær
avgrenset i forhold til genre. Komiteen mener videre
derfor at man også for denne gruppen bør ha anledning
til å velge festivaler med et tematisk utgangspunkt. Komiteen mener det
vil være naturlig med en god geografisk spredning av knutepunktsfinansierte
festivaler.
På bakgrunn av den ensidige finansieringssituasjonen
som har vært i forhold til musikkfestivalene, mener komiteen det
i årene som kommer vil være naturlig å sikre
knutepunktsfinansiering for noen festivaler også utenfor
musikkområdet. Under forutsetning av den nødvendige
lokale deltagelse vil komiteen her peke på Norsk
Litteraturfestival, Førde Internasjonale Folkemusikkfestival
og Kortfilmfestivalen i Grimstad.
Komiteen mener også at
det er behov for å se nærmere på rammevilkårene
til de festivalene som særlig vektlegger samtidsuttrykk. Komiteen viser
her eksempelvis til festivalene Momentum, Ultimafestivalen, Oktoberdans
og Lofoten Internasjonale Artfestival.
Komiteen mener Ultimafestivalen
har særlige forutsetninger for å styrke sin posisjon
som en internasjonalt viktig festival. Dette vil være av
stor betydning for hele samtidsfeltet i vårt land både
når det gjelder fremføringer og i forhold til å styrke
internasjonaliseringen på området. Komiteen mener
i lys av dette at Ultimafestivalen bør styrkes i årene
som kommer og eventuelt vurderes som knutepunktsinstitusjon.
Komiteenviser
til den felles virksomhet som drives i regi av organisasjonen "Norske
festivaler". Komiteen viser til at tilsvarende organisasjoner finnes
i mange europeiske land, og at disse utgjør et interessant
nettverk som til sammen forvalter betydelig kompetanse innenfor
produksjon, prosjektbygging og reiselivsrelatert kulturarbeid. Komiteen mener
at "Norske festivaler" styrker viktige sider ved festivalenes virksomhet,
så som kompetansehevende arbeid, prosjektbygging, markedsføring
og aktiv bruk av internasjonal kontaktflate. Komiteen mener
derfor det er en viktig oppgave å sikre at "Norske festivaler"
makter å opprettholde kontinuerlig drift og gjennomføre
felles tiltak for hele festival-Norge.
Komiteen vil også kommentere
festivalene under kapitlene for de enkelte kunstarter.
Komiteen viser til at Peer Gynt-stemnet
er en sjangerovergripende festival. Festivalen tar mål
av seg til å være en attraktiv arena for kulturell
nyskaping innen kunst, musikk, sceniske utrykk og litteratur. Komiteen mener
at det bør vurderes å gi festivalen knutepunktstatus.
Komiteenviser
til tidligere merknader vedrørende globaliseringen og nasjonalstatenes
særlige ansvar for ivaretakelse av egen folkekulturkultur.
Dette ansvaret hviler selvsagt også på Norge,
noe som tilsier økt oppmerksomhet og en helhetlig politisk
tilnærming til feltet. Komiteen mener med
dette at det bør utarbeides en helhetlig strategi for videreføring
av folkemusikken, folkedansen og det tradisjonsbårne håndverket,
så som husflid og instrumentbygging.
Komiteen mener også det
er viktig å styrke arkivfeltet, håndverksdokumentasjonen
og den dokumentasjonen vi har i forhold til utøvende uttrykk
som musikk og dans. Utgangspunktet er ikke en rent historisk tilnærming,
men snarere en tilgjengeliggjøring av viktige kilder til
bruk i en levende, kontinuerlig tradisjon. Folkekulturens popularitet
vil følge trendene. Komiteen vil understerke
viktigheten av at den politikk som føres på området
må være sterk nok til å ivareta kontinuiteten
også i perioder da rekrutteringen er svak.
Komiteenvil
komme tilbake til tiltak og prioriteringer i forbindelse med merknadene
til meldingens enkelte kapitler.
Komiteen mener det er viktig å styrke
forskningen omkring helseperspektivet i kulturpolitikken, og omvendt.
Bedre kjennskap til sammenhengen mellom psykisk eller fysisk helse
og tilgang på kulturtilbud kan gi gode innspill til satsing
på kultur generelt, og utformingen av kulturpolitikk i
stat, fylke eller kommune spesielt. Komiteen vil
understreke at dette selvsagt også er et perspektiv helsepolitikere
og forvaltningen i helsevesenet bør ta inn over seg.
Komiteen registrerer at nyere
forsking viser at kulturaktiviteter kan ha positiv effekt på folks
helse. Dagens sykdomsmønster forteller oss at det er behov for
nye måter å utvikle god folkehelse på.
Kultur og kreative aktiviteter er i denne sammenhengen viktige faktorer
for å fremme livskvalitet, trivsel og helse. Trivselshagen
på Sandane i Gloppen kommune tar i vare ulike funksjoner
innen idrett, kultur, forsking, helse og opplæring. I en
tid med behov for en bred tilnærming til kultur-, opplærings-
og folkehelsearbeid, er dette tiltaket et godt eksempel på hvordan
kulturaktiviteter i en tverrsektoriell tenking kan settes ut i praksis.
Komiteen mener Trivselshagen
er en fremtidsrettet arena for å realisere ABM-målsettinger,
den kulturelle skolesekken, livslang læring og folkehelse,
og viser til en enstemmig komitémerknad i Innst. S. nr.
11 (2003-2004):
"Komiteen viser til en enstemmig komitémerknad
i Innst. S. nr. 230 (2002-2003) om Trivselshagen på Sandane
i Gloppen kommune som et nasjonalt pilotprosjekt. Trivselshagen
tar i vare ulike funksjoner innen idrett, kultur, forskning, helse,
opplæring og rene kommersielle aktiviteter. Komiteen mener
at dette er et meget godt prosjekt innenfor folkehelsearbeidet,
og at det er viktig at dette tiltaket blir ivaretatt og iverksatt."
Komiteenvil
understreke betydningen av at funksjonshemmede sikres tilgang til
kultur. Arbeidet med å gjøre kulturhus og andre
arenaer tilrettelagt for funksjonshemmede må fortsettes.
Likeså må arbeidet med tilrettelegging av film
og medietilbud for hørselshemmede og synshemmede
følges opp. Komiteen viser her særlig
til de mulighetene digitaliseringen av radio og tv gir, og legger
til grunn at tilbudene forbedres i takt med den teknologiske
utviklingen i årene som kommer. Komiteen understreker
også betydningen av at også andre departementer
enn Kultur- og kirkedepartementet tar kulturperspektivet
inn over seg og hensyntar dette i sitt arbeid for funksjonshemmede.
Komiteen vil understreke at kulturfeltet
skal være inkluderende. Dette er ikke minst viktig for
mennesker med psykiske og fysiske funksjonshemminger. Komiteen mener
at kulturelle aktiviteter kan være med på å bryte
ned isolasjon og vekke skaperglede og engasjement dersom det legges
til rette for alle funksjonshemmede. Komiteen vil
peke på hvilken glede det er å delta i kunstnergrupper,
amatørteater eller som publikummere.
Komiteen er positiv til det initiativet
Høgskolen i Nord-Trøndelag har tatt for å etablere
en egen utdanning hvor blant annet musikk og oppvekstmiljø skal vektlegges,
Mottoet for prosjektet er "kultur gir helse". Hensikten er å utdanne
pedagoger/miljøarbeidere som er i stand til å bruke
musikk eller kroppsøving/friluftsliv som virkemiddel
innenfor ulike oppvekstmiljøer/ungdomsmiljøer.
Utdanningen skal blant annet samarbeide med kulturskolen hvor det
skal være studentpraksis.
Komiteen viser til forsøksprosjektet
"Kultur gir helse" som Norsk Kulturråd gjennomførte
i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet. Prosjektet ble avsluttet
i 1999, men arbeidet ble videreført ved at Nasjonalt knutepunkt
for kultur og helse ble lagt til Levanger og en nasjonal rådgivningsgruppe
for kultur og helse ble opprettet. Funksjonstiden var fra 2000-2003.
For å følge opp dette arbeidet ytterligere, mener komiteen at
den nasjonale rådgivningsgruppen videreføres og
at satsingen på feltet videreføre som et samarbeid
mellom de berørte departement.
Komiteen viser til at ledsagerbevisordningen
skal bidra til muligheten for et aktivt liv for funksjonshemmede.
Ordningen målbærer prinsippet om at funksjonshemmede
ikke skal ha merkostnader på grunn av sin funksjonshemning
(likhetsprinsipp) og representerer samtidig et virkemiddel til å redusere
den økonomiske barrieren for deltakelse som er høyst
reell.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener at praksis i enkelte tilfeller bryter med intensjonen i retningslinjene
for ledsagerbeviset når det forutsettes for bevilgning
til virksomheter som driver kulturformidling mot billettsalg at
funksjonshemmede som betaler full pris skal gis rett til gratis
billett for ledsager. I merknad til retningslinjene for ledsagerbeviset
heter det at mot at den funksjonshemmede selv løser ordinær
billett, får han/hun ta med seg ledsageren gratis
der ledsagerbevis aksepteres. Det understrekes at "ordinær"
billett er den til enhver tid gjeldende pris for en person. For
en funksjonshemmet som er trygdet og har honnørkort, vil "ordinær"
pris bety honnørpris på de steder som har innført
honnørprisordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er positive til
at departementet setter krav til aksept av ledsagerbevis som en
forutsetning for bevilgning. Men disse medlemmer mener
at departementet burde gå foran å tolke retningslinjene
slik de er ment, og ikke legge seg på en mer restriktiv
linje og dermed uthule ordningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at praksis i enkelte tilfeller
bryter med intensjonen i retningslinjene for ledsagerbevis. Disse
retningslinjene er utarbeidet av Statens råd for funksjonshemmede
og forutsetter fri adgang til offentlige kultur- og fritidsarrangementer
for den som ledsager en funksjonshemmet. Kultur- og kirkedepartementet
har i det årlige tilskuddsbrevet til kulturinstitusjoner
forutsatt at disse retningslinjene etterleves. Imidlertid har departementet
forutsatt at den funksjonshemmede "kjøper billett til ordinær
pris", noe enkelte kulturinstitusjoner har definert som fullprisbillett. Disse
medlemmer finner denne tolkning uheldig og forutsetter at
den funksjonshemmede gis den rabatt vedkommende ville ha vært
berettiget til uten ledsager. Departementet må i framtidige tilskuddsbrev
presisere nærmere hvordan ordningen skal praktiseres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det
er behov for å se ABM-utvikling og hvordan fremme arbeid
med tilgjengelighet i en mer forpliktende og planmessig satsing
på dette området. Som FFO nevner i sin høringsmerknad,
er det samlet og systematisert viktig kunnskap for bedre tilgjengelighet
for mennesker med funksjonshemming i de prosjektene som er gjennomført.
Denne kunnskapen bør legges til grunn for å utarbeide
handlingsplaner for de ulike sektorer og bygg. Handlingsplaner kan
igjen danne grunnlaget for å få utløst økonomiske
stimuleringsmidler, for eksempel gjennom spillemidlene.
Komiteen mener at
DAISY er et hjelpemiddel som representerer en stor utvikling og
forbedring i forhold til det gamle systemet for lydbøker. Komiteen mener
at det er viktig å øke tilbudet av lydbøker
vesentlig.
Komiteen viser til at kulturskolene
spiller en svært betydningsfull rolle i rekrutteringen
til musikkfeltet og annet kulturarbeid. Dette har utviklet Norge
som kulturnasjonen og bidratt til å gi mange en profesjonell karriere.
Kulturskolene er viktige virkemiddel som må sees i en kulturpolitisk
sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti understreker den store viktigheten
de kommunale kulturskolene har for barn og unge, og for kulturlivet
i sin alminnelighet. Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 39 (2002-2003) Ei blot til lyst, der
kulturskolene var et sentralt tema. Disse medlemmer mener
kommunene er godt skikket til å ivareta de kulturpolitiske,
og utdanningspolitiske, hensyn som et bredt flertall i Stortinget
er samlet om. Disse medlemmer vil peke på at
kulturskoletilskuddet til kommunene på det tidspunkt da
de statlige tilskuddene til kulturskolene ble lagt inn i rammeoverføringene,
altså juni 2003, utgjorde ca. 90 mill. kroner av en kostnad
for kommunene på anslagsvis 900 mill. kroner. Disse medlemmer mener
det på generelt grunnlag er viktig å styrke lokaldemokratiet
gjennom å gi lokale politikere ansvar og reelle muligheter
til å gjøre lokale prioriteringer. Kulturskoler
er et høyt profilert område det også i
lokalpolitikken er stor enighet om verdien av. Disse medlemmer mener
at de dramatiske konsekvenser i forhold til prisøkninger
som er spådd av flere partier er overdrevet. Disse
medlemmer mener kulturskolene skal være et reelt
tilbud for alle, og viser til at dette også er et lovpålagt
krav til kommunene. Disse medlemmer vil, med dette
for øyet, følge utviklingen for de kommunale kulturskolene
i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
den viktige betydningen kulturskolen har for barn og unge. Men det
er i dag ikke nok plasser til de som ønsker å gå i
kulturskolene. Mange steder i landet er det lange køer. Disse
medlemmer mener derfor at tilbudet skal bygges ut og at målet
skal være at kulturskolene skal være for alle. Disse
medlemmer var mot fjerning av det statlige, øremerkede
tilskuddet og det nasjonale taket på hvor stor egenbetalingen
skulle være. Disse medlemmer frykter at
dagens ordning, hvor tilskuddet er en del av rammeoverføringene
til kommunene, vil føre til et redusert tilbud på grunn
av dårlig kommuneøkonomi. I tillegg vil konsekvensen
av at det ikke finnes noen grense for egenbetaling medføre
et dyrere tilbud. Disse medlemmer mener at dette
kan føre til at mange vil bli ekskludert fra tilbudet fordi
det blir for dyrt.
Disse medlemmer viser til at
siden 1997 har opplæringsloven pålagt alle kommuner å ha
et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge. Det har vært
bred politisk enighet om at tilbudet bør være
så stort og terskelen for å delta så lav
at kulturskolene ikke utelukker noen som ønsker det fra
sine rekker. Dette er nedfelt i Stortingets målsetting
om at minst 30 pst. av elevene i grunnskolen skal ha et kulturskoletilbud,
og visjonen om en "kulturskole for alle" som skulle sikres gjennom et
tak på egenandelen slik at foreldrenes økonomi
ikke skulle være utslagsgivende for barnas deltakelse.
Disse medlemmer peker på at
vi er langt fra dette målet når det kun er 13
pst. av landets grunnskoleelever som har et kulturskoletilbud
samtidig som at ventelistene er lange. Flere tusen barn og unge
står i kø for å komme inn på en
av landets kulturskoler, og køene vokser. Disse
medlemmer viser til at Stortinget fra og med i år
la det statlige tilskuddet til kulturskoledrift inn i de generelle
rammeoverføringene til kommunene, samtidig som taket på foreldrebetalingen er
hevet. Dette har allerede resultert i vesentlig høyere egenandel
i flere kommuner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en helhetlig plan for å sikre at alle barn i
Norge som ønsker det, skal få tilbud om plass
i kulturskolen innenfor en rimelig egenbetaling."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at Sosialistisk Venstreparti var imot å oppheve øremerkingen,
og Sosialistisk Venstreparti er også imot å oppheve
taket på foreldrebetalingen. Sterk lokal innsatsvilje og
kommuner som strekker seg langt har hittil sørget for at
vi har åpne og kreative kulturskoler der barn og unge får
utfolde seg mange steder i landet. Nå er ansvaret for driften
for kulturskolene overlatt til slunkne kommunekasser og foreldrenes
lommebøker.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti fremmet bl.a. følgende
forslag i Innst. S. nr. 131 (2003-2004) om kunst og kultur i og
i tilknytning til grunnskolen:
"Stortinget ber Regjering legge til grunn at egenbetaling
for barn og unge maksimalt skal utgjøre 10 pst. av de samlede
kommunale kostnader med kulturskolen."
"Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre
det øremerkede tilskuddet til kulturskolene inntil andre
typer ordninger som fremmer satsing på kulturskolen, er
kommet på plass."
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner låg
foreldrebetaling er ein viktig føresetnad for å nå det
nasjonale målet om eit kulturskuletilbod til
minst 30 pst. av elevane i grunnskulen.
Desse medlemene viser til at
mange kommunar har satsa mykje på kulturskuletilbod og
utvikla skoleslaget på ein slik måte at deltakinga
er langt større enn den nasjonale målsettinga
på minst 30 pst., medan andre kommunar opererer med låg
deltaking. Dette viser mellom anna at kommunar prioriterer forskjellig. Når
mange kommunar likevel aukar skolepengesatsen mykje, er det eit
uttrykk for at mange kommunar har så tronge økonomiske
rammer at andre lovpålagte oppgåver har blitt
prioritert.
Komiteen viser til
behandlingen av den kulturelle skolesekken (Innst. S. nr. 50 (2003-2004))
der familie-, kultur- og administrasjonskomiteen slår fast
at det videre arbeidet med den kulturelle skolesekken bør bygges
opp på de eksisterende strukturene og den kompetansen som
er bygd opp gjennom mange år, slik at parallelle organisasjoner
ikke bygges opp. Komiteen pekte på at det mange steder
vil være kulturavdelingen som er best egnet til å være
koordinator overfor skolene, men pekte på at det må være
opp til den enkelte kommune å bestemme den administrative
ordningen. Komiteen peker også på at
komiteen understreket at satsningen det legges opp til med den kulturelle skolesekken
ikke skal erstatte eksisterende ressurser på skole-, kunst-
og kulturområdet, men være et tillegg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietmener
at den kulturelle skolesekken også bør omfatte
barnehager og videregående skole. Disse medlemmer mener
videre at det bør åpnes for, og aktivt oppfordres
til, felles kulturopplevelser for de ulike utdanningsinstitusjonene.
Dette er en unik sjanse til å etablere gode sammenhenger
og allianser mellom barnehage, grunnskole og videregående
skole. Disse medlemmer understreker at denne videre
satsningen ikke må skje på bekostning av den kulturelle skolesekken
i grunnskolen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med evalueringen av den kulturelle skolesekken utrede en kultursekk
for barnehage og videregående skole."
Disse medlemmene ser
det som ei viktig utfordring å sikre kvalitativt gode produksjonar
for den kulturelle skulesekken knytt til ein framtidig volumauke. Desse
medlemene meiner derfor at arbeidet med å utvikle
ein arena for kulturproduksjonar for dette formålet i samarbeid
med Høgskulen i Volda er interessant.
Komiteenunderstreker viktigheten av at kulturinstitusjonene
i alle ledd fremstår med vitalitet. Dette betyr interesse
for å gjøre ting på nye måter
og stor evne og vilje til omstilling. Kulturinstitusjoner preget av
problemfokusering, tradisjonsbundethet og liten faktisk omstillingsevne,
signaliserer heller ikke den fordomsfrihet og nysgjerrighet man
forventer av en kunstnerisk spennende institusjon. Vilje til å satse
på nyskaping, arbeid på tvers av genre og være åpne
for nye løsninger som må være en målsetting
for all offentlig finansiert kulturvirksomhet.
Komiteen har merket seg de eksempler
som brukes i meldingen vedrørende formidling, fleksibilitet og
omstilling. Komiteen slutter seg til at mange av disse
viser riktig kurs videre. Komiteen vil særlig understreke
betydningen av de føringer som legges når det
gjelder å stimulere til endringsprosesser i institusjonene.
Komiteen har merket seg at musikkorganisasjonene
bak tiltakspakken Samstemt samarbeider om sjangerovergripende kompetanseheving. Komiteen vil
påpeke at dette er en positiv måte for organisasjoner å innrette
seg på.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at departementet i samarbeid med Norsk teater- og orkesterforening
har satt i gang et arbeid med å revidere det nåværende
opplegget for mål- og resultatstyring. Disse medlemmer mener at
opplegget for mål- og resultatstyring må vurderes
for hele kulturfeltet. Et flertall i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen,
alle unntatt Høgre og Fremskrittspartiet, uttalte i Budsjett-innst.
S. nr. 2 (1998-1999):
"Komiteens flertall mener at sterke krav til mål-
og resultatstyring lett blir ei tvangstrøye for kunst-
og kulturlivet. Kunst og kultur handler om enkeltmenneskets og samfunnets
arbeid med mening, estetiske og etiske kvaliteter, innlevelse, erkjennelse
og skaperkraft. Kunst og kultur har først og fremst kvalitative
mål. Det finnes få metoder for å måle
kvalitet, mens det innafor et strengt mål- og resultatstyringsregime,
etter flertallets mening, måles først og fremst
det som kan telles. Resultatet blir byråkratisering, og
at altfor mye kreative krefter blir brukt på søknadsskriving
og dokumentasjon. Flertallet mener at Regjeringa bør vurdere
om en "streng" mål- og resultatstyring er egna for kulturlivet."
Disse medlemmer mener at intensjonen
i denne flertallsmerknaden må legges til grunn når
opplegget for mål- og resultatstyring revideres.
Komiteen mener at
allmennkringkasterne også i årene fremover kommer
til å spille en sentral rolle i forhold til viktige kulturpolitiske
målsettinger. Den teknologiske utviklingen vil i perioden
frem mot 2014 antagelig utfordre konsesjonsordningene slik vi i
dag kjenner dem.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en
slik utvikling ytterligere vil styrke viktigheten av at vi også i
vårt land har en offentlig, stor allmennkringkaster som
kan ivareta de nasjonale kulturpolitiske behov som vi må forvente vil
komme under press. Dette kan blant annet dreie seg om norskspråklige
produksjoner, ikke-kommersielle programmer, barneprogrammer og en
nasjonal fundert nyhetstjeneste.
Som en naturlig følge av konvergensen
på medieområdet spiller NRK en viktig rolle i
utviklingen av nye mediale uttrykk. Tatt i betrakting av at Norge
har få store private aktører på området
er det viktig at NRK fungerer som lokomotiv i utviklingen, og at
dette gjøres med åpenhet i forhold til private
aktører. Flertalletmener
det er viktig at NRK får det nødvendige driftsmessige
armslag, formelt og økonomisk, som skal til for at institusjonen
skal kunne utvikle seg som en moderne mediebedrift og dermed være
det kulturpolitiske redskap som er hensikten. Flertallet støtter departementets
arbeid med å tydeliggjøre NRKs formelle posisjon
i forhold til myndighetene. Flertallet viser her
til de endringer som nå gjøres i forbindelse med
vedtektene og regelverket for allmennkringkastere for øvrig.
Komiteen meiner det
må vere eit sentralt mål i kulturpolitikken at
kultur skal vere tilgjengeleg for alle, òg for dei om lag
600 000 personane med hørselshemming her i landet.
Komiteen viser til at fjernsynet
er det mediet nordmenn bruker mest tid på og kan dermed
seiast å vere den viktigaste kulturformidlaren. Komiteen meiner derfor
det er ekstra naudsynt at nettopp fjernsynsmediet blir betre tilrettelagt
for hørselshemma. NRK har starta prøvesendingar
med direkteteksting av noen norske TV-program ved hjelp av hurtigskrivarar.
Dette er førebels på utprøvingsstadiet,
og det er enda eit godt stykke fram til dette er eit kvalitetsmessig
fullgodt tekstetilbod.
Komiteen vil peike på at
den vidare teknologiutviklinga innafor dette området er
krevjande, ikkje minst økonomisk. Komiteen meiner
det er eit nasjonalt ansvar å bidra til at dei hørselshemma
får tilgang til aktuelle program.
Komiteen vil på denne
bakgrunn understreke Regjeringas ansvar for å bidra til
at det blir utvikla teknologi for talegjenkjenning slik at måla
for teksting av direktesendte program kan nås.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av å opprettholde
og forsterke NRKs rolle som allmennkringkaster. Disse medlemmer mener
det ikke nødvendigvis er gitt at den teknologiske utviklingen
innenfor fjernsynet vil undergrave konsesjonsordningene slik vi
kjenner dem i dag. Disse medlemmermener
at både konsesjonsordningene og lisensfinansieringen av
allmennkringkasteren NRK bør videreføres.
Disse medlemmer er imidlertid
bekymret for at stram budsjetteringspolitikk fra Stortinget og konkurransen
med kommersielle aktører som TV2 og andre utenlandske aktører,
fører til en økende kommersialisering av programtilbudet. Disse
medlemmer ser denne utviklingen som truende for NRKs rolle
som den viktige samfunnsinstitusjonen, som skal blant annet fremme
ytrings- og informasjonsfrihet, de demokratiske grunnverdier, folkeopplysning
og våre felles kulturelle verdier. NRKs rolle som allmennkringkaster skal
gjelde alle, enten de tilhører en majoritet eller en minoritet.
Disse medlemmer vil sterkt understreke
at det er viktig at mediepolitikken ikke kun
handler om økonomi, teknologi og konkurransesituasjonen. Disse
medlemmer mener at vi må opprettholde og videreutvikle
NRK som den viktigste innholdsleverandøren for kultur,
språkformidling og en nasjonal identitet. Disse
medlemmer ser at det er på bredde og dybde NRK
skal konkurrere. Det er en allsidig programproduksjon på høyt
nivå for alle målgrupper som er og skal være
NRKs sentrale konkurransefortrinn.
Medieområdet er inne i en rivende teknologisk utvikling,
som gjør at vi i dag ikke kan si hva som blir mulig innenfor
medieområdet i morgen. Lovgivningen må utformes
slik at vi har noen viktig grunnprinsipper som sikrer at adgangen
til teknologiske plattformer ikke blir monopolisert.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til mediemeldingen der Sosialistisk Venstreparti
uttrykte sin støtte til dagens eierskapslovgivning, med
lover om nasjonal og lokal eierbegrensning. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen har bebudet en medieeierskapslov. Disse
medlemmer mener at det er viktig at medieeierskapsloven
skal dekke vertikal integrasjon, og ivareta et bredt mangfold i
media. Disse medlemmer mener at det ikke er tilstrekkelig å la konkurranseloven
ivareta denne problemstillingen.
Disse medlemmer mener det er
tilsvarende viktig å ivareta rammebetingelsene til lokalradio
og TV, særlig med tanke på digitaliseringen av
radio- og tv-nettet. Disse medlemmer understreker
betydningen av at lokalbaserte medier tas med i statens strategier
for digitaliseringsprosessen. Det er av stor kulturpolitisk betydning
at norske miljøer gjør seg gjeldende som innholdsleverandører.
Komiteen viser til
at store deler av kulturlivet ligger i skjæringspunktet
mellom offentlig finansiering og privat basert virksomhet. I årene
fremover vil det være av stor betydning å finne
frem til smidige ordninger der offentlige bidrag gis på måter
som faller godt inn i forhold til de rammer den private virksomheten
driver under, og som dessuten er forenlige med internasjonale regler,
eksempelvis på konkurranseområdet. Et kjent eksempel
her vil være momsfritaket for bøker som betyr
et vesentlig offentlig bidrag til en hel bransje, gitt på en
konkurransenøytral måte. Komiteen mener
det er ønskelig at man også i årene frem
mot 2014 fortløpende vurderer hvilke avgiftspolitiske regimer som
er de mest tjenlige for kulturlivet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet,
vil særlig peke på at det må satses på avgiftsordninger
som stimulerer samarbeidet på tvers av bransjer og institusjoner. Flertallet vil understreke
at det er viktig at avgiftsordningene bygger opp under betingelser
som gir rom for produsenter i Norge på kulturområdet.
Komiteen mener at ønsket
om mangfold i kulturlivet også fordrer et bredere og mer
variert tilfang av private midler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener at
skattemotiverte ordninger kan være av betydning på kulturfeltet. Flertallet viser
her eksempelvis til et bredt spekter skatteincentiver som er innført
i andre land i forhold til filmproduksjon.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener også at de fradragsordningene for gaver som nå er innført
for noen frivillige organisasjoner bør bygges ut videre.
Dette vil gi flere enkeltpersoner muligheten til å bidra økonomisk.
Ikke minst vil dette ha betydning for de frivillige organisasjonene. Dette
flertallet understreker viktigheten av at slike ordninger
utformes på en måte som gir nærhet mellom
lokal virksomhet og giveren.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
er gjort kjent med at det ikke ilegges moms på konserttilstelninger,
men når det arrangeres dans på tilstelninger er
det momsbelagt.
Dette flertallet mener dette
er et utslag av regelverket som det bør sees nærmere
på, og ber om at Regjeringen kommer tilbake til dette spørsmålet
i forbindelse med gjennomgangen av merverdiavgiftsregelverket på kulturområdet.
Medlemene i komiteen frå Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
Innst. S. nr. 282 (2002-2003) Om oppvekst- og levekår for
barn og undom i Norge der medlemene frå Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gjekk inn for heve den
nedre grensa for skatteplikt for frivillig verksemd. Dei same partia
gjekk òg inn for at kommunane burde gis høve til å opprette
dugnadsfond med skatteincentiv som stimulerer innbyggjarane og bedrifter
til å gi pengegåver til frivillig arbeid og andre
gode formål av ikkje-kommersiell karakter i lokalmiljøet.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
vidare til at Senterpartiet subsidiært har gjort framlegg
om å auke beløpsgrensa for gåver til
frivillige arbeid slik at inntil 10 pst. av skattbar inntekt kan
trekkast frå, og at lista over mottakarar av slike gåver
kan aukast til å omfatte alle organisasjonar som driv med aktivitet
for barn og unge og kultur av ikkje-kommersiell karakter. Denne
medlemen vil òg vise til at Senterpartiet har foreslått å erstatte
dagens ordning med momskompensasjon for frivillige organisasjonar med å innføre
nullsats i momssystemet for denne type verksemd. Ei slik ordning
vil sikre full kompensasjon for dei fleste, samtidig som organisasjonane
og staten slepp eit stort og kostbart meirarbeid.
Denne medlemen vil vidare vise
til eit privat forslag frå Åslaug Haga og Inger
S. Enger om generelt fritak for meirverdiavgift for arbeid på freda
bygningar og anlegg i privat eie. Forslaget blei støtta
av Fremskrittspartiet og Kystpartiet, jf. Innst. S. nr. 122 (2003-2004). Denne
medlemen vil vidare understreke at Senterpartiet vil halde
fast ved at skattefrådrag og reduserte avgiftssatsar bør
kunne brukast for støtte til særleg positiv aktivitet
framfor direkte støtte over statsbudsjettet som har vist
seg å kunne bli redusert eller fjerna i budsjettforhandlingar.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
viktig å sikre alle unge muligheten til å benytte
seg av ulike kulturtilbud. Disse medlemmer går
derfor inn for at det skal være et eget kulturkort for
ungdom og studenter. Kortet skal gi gratis inngang/redusert
pris på kulturarrangementer som har offentlig støtte.
For eksempel bør inngang på museene være
gratis. Dette bør ses i sammenheng med forsøksprosjekter
om gratis adgang på museer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
viktig at alle sjangere og kulturuttrykk forstås og omtales
på deres egne premisser. Begreper som kvalitet, nyskaping,
profesjonell og kommersiell er sentrale begreper som må gis
tydelig innhold på alle områder og være
anvendelige begreper på hele kulturfeltet. Oppfattelsen
og definisjonen av disse begrepene er for flere prosjekter avgjørende
for å få støtte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
viktigheten av at det fokuseres på kjønnsperspektivet
og likestillingsperspektivet i norsk kulturliv. Det er vedtatt i
likestillingsloven at det skal redegjøres for den faktiske
tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheter
som i lov er pålagt å utarbeide årsberetninger.
Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt
og tiltak som er planlagt iverksatt for å fremme likestilling
og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med denne
loven. Offentlige myndigheter og offentlige virksomheter som ikke
er pliktige til å utarbeide årsberetninger skal gi
tilsvarende redegjørelser i årsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at regler for redegjørelse om likestilling i de ulike
virksomhetene i kultur-Norge følges, og at det iverksettes
tiltak som fremmer likestilling."
Komiteen konstaterer
at den frivillige og deltagende idrettskulturen ikke er inkludert
som tema i Kulturmeldingen, men vil likevel understreke at dette
er et viktig satsningsområde. Komiteen mener
at idrett har mange dimensjoner. Verdiene knyttet til frivillig
og deltagende idrett ligger både i den helsebringende effekt
fysisk aktivitet kan ha for den enkelte og for samfunnet, samt i
de sosiale og samfunnsbyggende virkninger som følger av
et felles lokalt løft for idrettsorganisasjoner. Komiteen mener
at en aktiv og bevisst satsning på breddeidrett gjennom
en kombinert idretts- og kulturpolitikk vil skape verdier for samfunnet.
Komiteenkonstaterer
at Norge har et blomstrende musikkliv preget av bredde, mangfold,
høy kompetanse og meget godt tilsig av unge musikere. Komiteen tror
dette har sammenheng med flere forhold, men vil særlig
legge vekt på det brede tilfanget kulturskolene representerer,
sammen med gode muligheter for videre utdanning frem til høyskolenivå.
Komiteen ser at denne positive
utviklingen gir et gjennomgående høyere nivå som
også gir andre forventninger og krav i årene som
kommer. Dette stiller oss overfor nye positive utfordringer i kulturpolitikken. Det
positive som er oppnådd skal ivaretas under nye forutsetninger,
dessuten skal vi gjøre nye skritt fremover med forbedringer
og videre utvikling på nye områder.
Komiteen støtter meldingens
vurderinger i forhold til å satse på fleksibilitet,
nyskaping og tilgjengelighet. Komiteen støtter
også prioriteringene i forhold til barn og unge, og ivaretakelsen
av de nære bånd mellom profesjonell og amatør
som preger musikklivet i dag.
Komiteenvil
også peke på musikkens muligheter i forhold til
internasjonal formidling. Norske musikkmiljøer og enkeltutøvere
har gått foran i arbeidet med å skape internasjonale
nettverk for sitt arbeid. Dette er av stor verdi i mange sammenhenger
og bør utvikles videre. Komiteenmener musikklivet gjennom dette høster
viktige erfaringer og bidrar til å bygge opp kompetanse
for internasjonalt kulturarbeid på generelt grunnlag.
Komiteen mener de internasjonale
erfaringene man har også styrker grunnlaget for en mer
offensivt anlagt musikkeksport. Foruten den økonomiske
betydningen dette kan ha, vil det også øke arbeidsmulighetene
for norske musikere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
tanken på en videre oppbygging av innkjøpsordningene
for musikk. Flertallet vil imidlertid peke på at
den teknologiske utviklingen har vist seg å ha sterk innflytelse
på musikk-omsetningen, og at det i årene som kommer
vil være viktig å følge denne utviklingen
nøye. Flertallet vil i denne sammenheng
vise til etableringen av nettstedet phonofile som tilbyr en stor
bredde av norsk musikk. Flertallet vil peke på at
norske miljøer regnes for å være langt
fremme i spørsmål om utvikling av betalingstjenester
på nett, og flertallet mener dette er et godt
eksempel på et felt som kan utvikles videre som en del
av satsingen på kulturbasert næring.
Flertallet mener at viktige mål
på dette feltet er å sikre større tilgjengelighet
av norsk musikk, at alle skal få tilbud om levende musikk,
og å gjøre norske artister bedre kjent i utlandet.
Flertallet mener at en god og
tidsriktig innkjøpsordning bidrar til å gjøre
norsk musikk mer tilgjengelig. Innkjøpsordningen for nye
norske fonogrammer må utvides både i antall innkjøpte
enheter og mottakssteder. Digital formidling vil også bidra
til økt tilgjengelighet for eksempel i skolen. Dette krever nærmere
avklaringer, spesielt når det gjelder vederlagskostnader.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener at Norge bør bli et foregangsland når det
gjelder å utvikle et system for å ivareta de opprettshavlige
rettighetene i en digital verden.
Komiteen viser til
nettdatabasen phonofile inneholder repertoar fra flere enn 100 norske
platemerker som er digitalisert og samlet i én database.
Digitalisering av norsk musikk-kulturproduksjon vil ha stor kulturpolitisk
betydning i tiden fremover. Områder som kulturbasert næring,
styrking av rammevilkår for norsk musikkproduksjon og bevaring
av kulturuttrykk til nasjonale arkivformål, kan dermed
muliggjøres i et samspill mellom det offentlige og det
private. Nettdistribusjon av digitalisert materiale har åpenbare
fortrinn sammenlignet med tradisjonelle distribusjonskanaler. Digitalisering
og distribusjon gir muligheten for et likeverdig tilbud på tvers
av sjanger. For publikum er tilbudet uavhengig av geografi og lokale
ressurser. Både i skoleverket og på bibliotekene
vil denne formen for distribusjon kunne nå mange og være
med på å sikre alle tilgang til norsk musikk.
Komiteen mener at alle skal ha
mulighet til å oppleve levende musikk. Det må derfor
utvikles flere spillesteder og det trengs flere arrangører.
Støtte til spillesteder, lokale arrangører, festivaler,
transport og programutvikling er viktige elementer i dette. Managementkompetansen
må også styrkes.
Komiteenviser
til at som et ledd i kompetanseoppbyggingen av norske artister og
musikk må det etableres et system som tar vare på og
videreutvikler talenter. Det må samtidig skapes bedre utviklingsmuligheter
og rammevilkår for utøvere og opphavsmenn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener det må satses mer på utstyr, øvingslokaler,
talentopplæring og utvikling. Det er også viktig
med økt kompetanse og felles standarder på tvers
av ulike sjangere.
Komiteen vil også understreke
behovet for kvalitativ god og omfattende dokumentasjon. Komiteen mener
det må etableres et dokumentasjonssenter/arkiv for
pop og rock. Senteret/arkivet bør legges opp til
et samarbeid mellom Norsk Jazzarkiv og Visearkivet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet støtter opprettelsen
av et eget pop- og rockarkiv i Trondheim. Dette må sees
i sammenheng med den musikkfaglige kompetansen som Norges Teknisk-vitenskaplige
universitet innehar. Disse medlemmer støtter
også etableringen av et museum for rock i Namsos og ønsker å se
disse prosjektene i sammenheng, og viser til den planen som Trondheim
og Namsos i samarbeid med Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune
har lagt fram om dette.
Disse medlemmer har merket seg
at Namsos i mange år har arbeidet med planene om å bli
Rockcity, og mener det er viktig at staten bidrar til å realisere disse
planene. Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen bidra
til realiseringen av Rockcity på Namsos herunder opprettelse
av et rockemuseum, og et popinstitutt og pop- og rockearkiv i Trondheim."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,
har registrert at det pågår utredende prosesser
flere steder i landet med tanke på etablering av institusjoner
for innsamling, bevaring og formidling av norsk populærmusikk.
Komiteen er kjent
med at representanter for både musikk- og arkivmiljøer
gjennom Stiftelsen Institutt for Norsk Populærmusikk, arbeider
for å etablere en nasjonal institusjon av denne typen,
og at denne er tenkt som et knutepunkt i et nettverk av regionale
og lokale tiltak på feltet.
Komiteen mener at det haster
med å komme i gang med det nasjonale dokumentasjons- og
formidlingsarbeidet på populærmusikkfeltet. Både
fra populærmusikkfeltet og fra bibliotek- og arkivsektoren
har man lenge uttrykt bekymring for ivaretakelsen av det store kulturhistoriske
materialet knyttet til norsk populærmusikk fra 1950-tallet
til i dag. Liknende institusjoner er opprettet i flere land, for
eksempel i Sverige (Svensk Rockarkiv) og Danmark (Prosjekt Danmarks
Rockhistorie). I Norge, som i mange andre land, er det opprettet arkivinstitusjoner
for andre musikkformer. Komiteen er kjent med at
et slikt tiltak inngår i en samlet plan for musikktiltak
innenfor det rytmiske feltet, utarbeidet av Fono, GramArt, Landslaget
for Spelemenn, NorgesNettet, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Norsk
jazzforum og Norsk Rockforbund.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,
mener det er viktig at arkivfunksjonene i en slik institusjon samlokaliseres.
En lokalisering sammen med de andre nasjonale arkivmiljøene på musikkfeltet
vil gi positive arkivfaglige effekter og bety en kvalitetssikring
av arbeidet. Det er imidlertid viktig at det både med hensyn
til plass og ressurser tiltrettelegges for formidling og publikumsrettet
arbeid i forbindelse med et slikt arkiv.
Flertallet mener videre at ett
dokumentasjonssenter for populærmusikkområdet
må ses i sammenheng med et fremtidig museum/opplevelsessenter
- "Rockcity" - for formidling av populærmusikk i et bredt,
kulturhistorisk perspektiv. Flertallet er kjent med
at flere byer og tettsteder i Norge kan tenke seg en slik etablering.
Det er derfor viktig at det tilrettelegges for en prosess der alle
aktuelle steder får mulighet til å presentere
sine ressurser og komme med planer og innspill, slik at rammebetingelsene
for en slik etablering kan bli best mulig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2003-2004) der en ber om at det settes i gang en prosess
med å utrede ønsker og behov for etablering av
et "Rockcity" i Norge. Disse medlemmer ser det som naturlig
at berørte sjangere og fagmiljøer inkluderes i prosessen,
slik at kvaliteten i prosjektet ivaretas.
Disse medlemmer viser også til
at Sosialistisk Venstreparti i budsjettinnstillingen gikk inn for
at det bør vurderes å etablere regionale sentre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
muligheter for etablering av et dokumentasjonssenter for populærmusikk,
og i denne sammenheng starte en prosess med utredning med tanke
på etablering av et museum/opplevelsessenter for
norsk pop- og rockhistorie."
Komiteen viser også til
at det innenfor musikkfeltet er et stort næringspotensial. Komiteen viser
til at det er etablert et eget Innovasjon Norge-program for kulturbasert
næringsutvikling. Dette er et godt virkemiddel som kan
skape innovasjon og nye arbeidsplasser over hele landet. Komiteen mener
at det også er viktig at norske artister og komponister
blir kjent i utlandet og at eksporten av norsk musikk øker.
Komiteen mener at Music Export
Norway er et godt eksempel på en aktør som bidrar
til eksport av norsk musikk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
viktig at denne virksomheten styrkes.
Disse medlemmer støtter
opprettingen av en nasjonal jazzscene. Disse medlemmer støtter
også opprettelsen av en nasjonal scene for folkemusikk
og folkedans. Dette er viktig for å sikre denne sjangeren
et løft og skape en nasjonal møteplass.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
understreker at Det Norske Blåseensemble, Stiftelsen KSO
og de militære korpsene er viktige og må sikres
forsvarlig drift. Stadige omorganiseringer og nedskjæringer
gjør arbeidsforholdene vanskelige og går ut over
den kunstneriske kvaliteten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
både de nye sivile musikkorpsene i Det Norske Blåseensemble
og i Stiftelsen KSO, og de gjenværende militære
musikkorpsene er svært viktige institusjoner i musikklivet,
og må sikres forsvarlig drift. Stadige trusler om omorganiseringer og
nedleggelse av de militære korpsene gjør arbeidsforholdene
vanskelige, svekker rekrutteringen og vil på lengre sikt
gå ut over den kunstneriske kvaliteten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil understreke betydningen som de ulike organisasjonene har på musikkfeltet.
For eksempel innehar sjangerorganisasjonene betydelig kompetanse
og ivaretar viktige utviklings- og koordineringsoppgaver.
Et resultat av dette arbeidet er det felles innspillet "SAMSTEMT
- et taktskifte for rock, pop, jazz og folkemusikk" fra flere av disse
organisasjonene. Flertallet mener det er viktig at
organisasjonene utvikler dette samarbeidet videre, og sammen med
andre organisasjoner i musikklivet tas med i en dialog om utviklingen
av nye tiltak for å bedre de ulike musikksjangrenes rammebetingelser.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på betydningen
av at spesielt NRK satser mer på egenproduksjon innenfor musikkfeltet
og på scenekunstområdet enn hva tilfellet er i
dag. Dette vil bidra til å gi flere muligheten til å oppleve
slike produksjoner. Dette flertallet mener også det
er viktig at det sendes mer norsk musikk enn det gjøres
i dag.
For komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet er det viktig at man tar vare på de tradisjonene
vi har, og sikrer at de etterkommende generasjonene får
oppleve å lære om sine røtter.
Det er også for disse medlemmer viktig å sikre bredden,
og nettopp innen musikksjangeren er det man møter veldig
mye av dette, gjennom korps, kor og individuell opplæring. Disse
medlemmer mener man må sikre at alle de som gjør
en kjempejobb for barn og unge kan gjøre nettopp det, og
ikke drive med søknader om midler hele tiden. Man kan også tenke
seg talentutviklingsprogram. Festivalene er nok også kommet
for å bli, ikke noe land har like mange festivaler som Norge,
så tilbudet er mangfoldig. Festivaler er derfor viktig å støtte
opp om fordi de når bredden av folket, og koster forholdsvis
lite.
Disse medlemmer mener man også må ha
noen faste nasjonale orkestre, disse presenterer norsk musikk for
skolene og gir et tilbud til å lytte til våre norske
komponister.
Komiteen støtter
meldingens konklusjoner om at det frie ensemblefeltet må styrkes økonomisk
i årene som kommer. Komiteen vil peke på at
nettopp dette feltet representerer virksomheter som ligger i front
når det gjelder kulturpolitisk ønsket utvikling
der nyskaping, mangfold, kvalitet og fleksibilitet er nøkkelord.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler også meldingens
vurderinger av de hensyn som må ligge til grunn for forvaltningen
av fremtidige tilskudd. Flertalletvil
særlig understreke viktigheten av at det her blir gitt
rom for skjønn slik at initiativer med særlige
behov for langsiktig satsing, eller ensembler som over tid har vist
gode resultater, kan gis bedre forutsigbarhet og dermed rom for
videre utvikling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
også solister har behov for støtte som kan øke
mulighetene til å nå ut til publikum, utvikle
karriere og sette seg langsiktige mål. På denne bakgrunn
må en utvidet ordning for det frie ensemblefeltet også tilpasses
solister, og der det er naturlig samordnes med Rikskonsertenes lanseringsprogrammer
(Intro-musikere) for profesjonelle musikere i etableringsfase. Disse
medlemmervil særlig
understreke viktigheten av at solister og ensembler som over tid
har vist gode resultater, kan gis bedre forutsigbarhet og dermed
rom for videre utvikling. Disse medlemmer vil samtidig
understreke at det også legges vekt på at ordningen
tilpasses den enkelte stilart og sjangeruttrykk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å få til
en mer solid rammefinansiering for ensembleordning under Norsk Kulturråd.
De frie instrumentensemblene i Norge har stått på stedet
hvil i mange år, til tross for at de frie ensemblene står
for en viktig del av nyskaping og faglig utvikling innenfor norsk
musikkliv.
Komiteen støtter
meldingens konklusjoner om at korfeltet bør styrkes gjennom
en oppgradering av de eksisterende ordningene. Komiteen viser
til at vi i Norge har mange kor og at kompetansen er fordelt over hele
landet. En bredt anlagt styrking av feltet vil gi muligheter til
flere og være fleksibel i forhold til å belønne
innsats, kvalitet og målrettet arbeid over tid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det
nå må vurderes å få på plass
et profesjonelt vokalensemble i tillegg til Operakoret.
Komiteen viser til
den positive utviklingen som har vært for de norske symfoniorkestrene. Komiteen understreker
også det kulturpolitiske ansvar som følger av
de betydelige bevilgninger som går til disse orkestrene. Komiteen støtter
departementers arbeid med å få til gode målstyringsredskaper
og forutsetter at dette vil være nyttige styringsverktøy
også for orkestrene selv. Komiteen mener
at det er et meget godt grunnlag for å satse videre på symfoniorkestrene og
støtter meldingens konklusjoner i forhold til krav om fleksibilitet
og åpenhet i forhold til andre musikkinstitusjoner og prosjekter. Komiteen støtter
også departementets vurdering om at orkestrene må ha
en lokal tilpasning og at de også i fremtiden vil være
ulike med hensyn til størrelse, organisering, økonomi,
faglig profil og omfang.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil foreslå at bemanningen i Bergen Filharmoniske Orkester økes
slik at orkesteret kan videreføre den satsningen på konserter
i distriktene orkesteret i lengre tid har bygget opp og styrke det
kunstneriske nivået. Flertallet viser til departementets
forslag om oppbemanning. Dernest at det er en forutsetning for en
optimal oppdeling av orkesteret at man passerer 100 musikere. Dette
vil muliggjøre en videreføring av den satsning
på distriktskonserter som orkesteret har startet opp de
siste årene, og på konserter for barn og unge.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
staten tek eit vesentleg ansvar for utbygging av nasjonalt og regionalt
nettverk av symfoniorkester. Desse medlemene meiner årsaka
til dette nok er det grunnleggjande synet på dette som
ei nasjonal oppgåve. Orkestra er viktige, men ressurskrevjande
institusjonar. Desse medlemene vil peike på dei
interessante ideane frå Møre og Romsdal om forsøk
med ein desentralisert orkestermodell der dei faglege ressursane
vert samordna med andre profesjonelle nettverk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker
at symfoniorkestrene i Trondheim og Stavanger bygges ut til full
størrelse, og at Tromsø symfoniorkester får
en styrket finansiering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på den
meget positive utviklingen som har vært innenfor musikkfestivalene. Flertallet viser
her til tilskuddsordningen gjennom Norsk kulturråd som
må sies å ha fungert meget tilfredsstillende. Flertallet er
enig med departementets vurdering i forhold til behovet for økte
tilskudd gjennom ordningen.
Flertalletunderstreker
behovet for å ha kompetente lokale konsertarrangører
landet over. Flertallet vil peke på at arrangørkompetansen
er vekslende fordelt utover landet. Dette henger sammen med viljen til
lokal satsing, tradisjoner og lokale ildsjelers muligheter til å arbeide. Flertallet støtter
departementets forslag om å gjennomføre noen utviklingsprosjekter
i forhold til noen av de arrangørnettverkene som har vokst
frem i senere år.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener det er behov for økte bevilgninger for at levende
norsk musikk skal nå ut til alle. Dette flertallet viser
til tiltakspakken Samstemt, som påpeker behov for både
transport- og programstøtteordninger, samt økt
driftsstøtte til arrangører og spillesteder for
rock, pop, jazz og folkemusikk.
Dette flertallet viser til det
pågående parallelle arbeidet med Den norske Folkemusikkscena,
Nasjonal jazzscene, Norgesnettet og Norsk Rockforbunds arrangørnettverk,
og at man der legger grunnlag for betydelige synergier mellom sjangrene.
Komiteen har registrert
at Norsk Rockforbund har utviklet en bred arrangørkompetanse
som er til nytte for alle typer festivaler og lokale arrangører.
Komiteen har med glede sett den
store aktiviteten i ulike festivaler landet over. Festivalene betyr
mye for formidling av mange ulike kulturuttrykk, for utviklingen
i det lokale kulturlivet og for lokal identitet. De skaper stort
engasjement, ofte med en betydelig frivillig innsats. Komiteen mener
det er viktig at festivalene gis mulighet til å bevare
sin identitet og profil, og på den måten bidra
til et mangfold av uttrykk og genre blant festivalene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er behov for noen objektive kriterier når støtte
til festivaler skal vurderes. Publikumsutviklende tiltak, effektivitet
og kompetanse i festival-organisasjon og utnyttelsen av mulig samarbeid
med næringslivet er kriterier som bør ses på i tillegg
til kunstnerisk kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser positivt
på det arbeidet som gjøres med Førde
folkemusikkfestival. Spesielt interessant er samarbeidet mellom
teateret, folkemusikk- og folkedansmiljøet.
Komiteen meiner Førde
Internasjonale Folkemusikkfestival bør få status
som knutepunktinstitusjon under føresetnad av lokal og
regional medverknad og foreslår:
"Stortinget ber Regjeringa gi Førde
Internasjonale Folkemusikkfestival status som knutepunktinstitusjon."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
festspillene i Elverum har drevet siden 1974, og har utviklet seg
til å bli en internasjonal kammermusikkfestival med profesjonell
administrativ og kunstnerisk ledelse. Festspillene fyller en viktig
kulturell funksjon i innlandet, og har særlig stor betydning i
forbindelse med sitt samarbeid med ungdomssymfonikerne.
Disse medlemmer mener at Festspillene
i Elverum skal bli knutepunktinstitusjon og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa gi Festspillene
i Elverum status som knutepunktinstitusjon."
Komiteen vil peke
på Rikskonsertenes viktige rolle i arbeidet med formidling
til hele det norske musikkinteresserte publikum. Komiteen mener
Rikskonsertene vil spille en viktig rolle også i årene
som kommer. Komiteen vil særlig peke på de
oppgaver Rikskonsertene er tiltenkt i forbindelse med utviklingen
av den kulturelle skolesekken.
Komiteen viser til at Rikskonsertene
ivaretar viktige oppgaver på to områder i landets
konsertliv: skolekonsertordningen, og produksjon og formidling av
konsertprogrammer til arrangører over hele landet.
Komiteen har merket seg at Rikskonsertenes tilbud
bare dekker deler av etterspørselen fra kulturhus, klubber
og andre konsertarrangører. Komiteen mener
det er et viktig mål at dette behovet bedre kan imøtekommes
i årene fremover.
Komiteen vil særlig
peke på Rikskonsertenes oppgaver i forbindelse med skolekonsertordningen
og de omfattende oppgavene som følger av arbeidet med den kulturelle
skolesekken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Rikskonsertene
bør rustes opp til å kunne imøtekomme
dokumentert etterspørsel etter kvalitetsprogrammer fra
konsertarrangører innen alle sjangere. Disse medlemmer mener
også at Rikskonsertene bør settes i stand til å inngå samarbeid
med de beste norske musikkensembler med tanke på turnering
av deres produksjoner.
Komiteen viser til
de innledende generelle merknadene der behovet for en helhetlig
tilnærming til folkekulturen understrekes.
Komiteen viser til at vi i vårt
land har et vitalt folkemusikk- og dansemiljø, og at Norge
har et godt utgangspunkt for å videreutvikle den levende
og kontinuerlige tradisjonen vi har på disse områdene.
Komiteen er enig med departementets
vurderinger av situasjonen for folkemusikken og folkedansen, og støtter
konklusjonene i forhold til at det her er behov for et betydelig økonomisk
løft i årene som kommer. Komiteen mener
den økte satsingen må følge flere parallelle
linjer, og omfatte rekruttering, formidling, kompetanseheving og
videre utvikling.
Komiteen støtter initiativet
for å få i gang en nasjonal scene for folkemusikk
og folkedans. Dette må være en arena der det gis
rom for profesjonelle utøvere på feltet, og bør
sees i nær sammenheng med det arbeidet "Den norske folkemusikkscena"
og "Norsk Folkemusikkformidling" driver. Komiteen mener
en slik institusjon også kan målbære
folkekulturelle utrykk fra minoriteter i Norge, og uttrykk fra andre
land og kulturer. Komiteen mener denne institusjonen
også vil være et naturlig arnested for kunstnerisk
samarbeid på tvers av genre og kunstarter, eksempelvis
i virkefeltet mellom dans og scenekunst. Komiteen registrerer
at de store organisasjonene på feltet ønsker at
denne institusjonen skal ligge i Oslo-området. Komiteen vil understreke
hvor viktig det er at en nasjonal scene i Oslo-området
blir knyttet opp mot de levende folkekulturelle miljøene
rundt om i landet, og at institusjonen blir koblet opp mot både
nye og eksisterende regionale sentra for folkemusikk og folkedans.
Komiteen vil særlig
rette fokus mot de utfordringer folkedansen står overfor. Komiteen støtter
departementets holdning om at særlige tiltak her må til,
ikke minst er det viktig å stimulere nye formidlingsformer
og uttrykk. Komiteen vil her særlig peke
på det samarbeidet som er mellom Sogn og Fjordane Teater,
Førde Internasjonale Folkemusikkfestival og Sogn og Fjordane
fylkeskommune om utvikling, produksjon og formidling av scenisk
folkedans.
Komiteen vil også peke
på at folkedansen har særlig gode muligheter til å finne
en plass i skolen.
Komiteen støtter også departementets
vurderinger når det gjelder ivaretakelse og tilgjengeliggjøring
av den dokumentasjon som finnes innenfor folkemusikken og folkedansen. Komiteen viser
her til de tiltak som er nevnt i meldingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på behovet
for å videreutvikle de vellykkede arenaene man allerede
har for talent-presentasjon og talentutvikling nasjonalt (jf. Landskappleiken og Bygda danser) og
internasjonalt gjennom europeiske presentasjons- og utvekslingsprosjekt. Disse
medlemmer vil særlig peke på behovet for et
Intro-program innen folkemusikk.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil særleg
peike på det samarbeidet som er mellom Sogn og Fjordane
Teater, Førde Internasjonale Folkemusikkfestival og Sogn
og Fjordane fylkeskommune om utvikling, produksjon og formidling
av scenisk folkedans. Tiltaket byggjer på samarbeid mellom
eksisterande institusjonar. Det er ikkje trong for investeringsmidlar,
men auka løyvingar til utvikling, produksjon og formidling.
Desse medlemene ser på dette
som eit verdfullt tiltak for å utvikle, fornye og formidle
den norske folkemusikken og -dansen i samsvar med måla
i meldinga. Desse medlemene meiner difor at dette arbeidet
må prioriterast ut frå ønskje om å gi
folkemusikk og folkedans eit økonomisk løft.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker betydningen
av at vi også i fremtiden må ha gode distribusjonskanaler
for norskprodusert musikk. Et virkemiddel i denne sammenheng er
innkjøpsordningen for fonogram. Flertalletmener at denne bør utvides i årene
som kommer. Flertallet støtter departementets
planer om å endre innkjøpskomiteen til å bli
et rent faglig organ fremfor et organ sammensatt med representanter
fra gitte organisasjoner. Flertallet vil understreke betydningen
av at innkjøpskomiteen blir faglig bredt sammensatt med
hensyn til genre.
Komiteen vil også peke
på at det her er nødvendig å følge
med på den teknologiske og markedsmessige utviklingen og
fortløpende vurdere på hvilke måter formidlingen
kan stimuleres. Komiteen mener prosjektet phonofile
er særlig interessant, særlig i en situasjon da
man ser at tradisjonell distribusjon gjennom butikk ikke utvikler
seg tilfredsstillende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at innkjøp av fonogrammer er kanskje det mest kontroversielle
innen musikk. Disse medlemmer vurderer det å utgi
musikk som en næringsvirksomhet, og mener derfor at å støtte
alle som utgir plate i Norge ikke er nødvendig. Kanskje
bør man heller se på muligheten for å hjelpe
de som lykkes med å eksportere sin musikk til utlandet?
Men en direkte subsidie for en næring innenfor musikklivet
er neppe noen oppgave for det offentlig.
Disse medlemmer ber om at innkjøpsordningen for
fonogrammer slik den fungerer i dag avvikles. Eventuelle ordninger
bør sees i sammenheng med nye distribusjonsformer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber om at Regjeringen
avvikler innkjøpsordningen for fonogrammer som
den fungerer i dag."
Disse medlemmer merker seg Nettdatabasen phonofile
som et eksempel på slik ny form for distribusjon. Digitalisering
av norsk musikk-kulturproduksjon vil ha stor kulturpolitisk betydning
i tiden fremover. Områder som kulturbasert næring,
styrking av rammevilkår for norsk musikkproduksjon og forbedret fasilitering
for bevaring av kulturuttrykk til nasjonale arkivformål,
kan dermed muliggjøres.
Disse medlemmer mener at nettdistribusjon
av digitalisert materiale har åpenbare fortrinn sammenlignet
med tradisjonelle distribusjonskanaler. Årsaken er muligheten
for et likeverdig og demokratisk tilbud på tvers av genre.
For brukerne er tilbudet uavhengig av geografi og lokale ressurser.
Et konkret eksempel på samhandling og samarbeid mellom
det offentlige og det private er skolesektoren og norske musikkprodusenter.
Eksisterende lovgiving, teknologi og rettighetsforvaltning gir anledning
til å inngå én sentral samarbeidsavtale.
Dette vil gi elever og lærere ved alle landets skoler tilgang
til en meget omfattende musikksamling. Dette vil også gi
umiddelbare fordeler for norsk musikk-kultur fordi det norske kulturuttrykket
dermed bringes ut til et stort antall brukere over hele landet.
Et annet konkret eksempel på digital
distribusjon er til brukerne av offentlige bibliotek i form av å "låne
en lytteopplevelse". Utenriksstasjonene på sin side vil
til enhver tid ha en oppdatert samling av norsk musikk til bruk
i sitt arbeid med kultureksport og omdømmebygging.
Disse medlemmer mener at en samhandling mellom
det offentlige og det private også vil kunne føre til økt
privat satsing på samling av og tilgjengeliggjøring
av materiale som i dag ikke er kostnadssvarende, dersom vi legger
fysisk produksjon av fonogrammer og distribusjonen av dem til grunn.
Dette gjelder så vel større samlinger av lokalhistorisk
interesse, som et omfattende nasjonalt folkemusikkarkiv. Digitaliseringen
muliggjør med andre ord stor tilgang til norsk musikk-kultur
for folk flest innenfor en forsvarlig og kostnadseffektiv ramme.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at større
tilgjengelighet av innspilt norsk musikk er en viktig kulturpolitisk oppgave.
Særlig er dette viktig overfor barn og unge, og for å opprettholde
norsk identitet og språk. En videre utbygging av innkjøpsordningen
for nye norske fonogrammer er et godt virkemiddel i denne sammenheng.
En robust og tidsmessig innkjøpsordning vil sikre at det
samlede norske musikalske kulturuttrykket gjøres tilgjengelig
for publikum og tas vare på for ettertiden. Særlig
er det viktig at bibliotek og skoler kan tilby norske kvalitetsfonogrammer.
Flertallet anser at en oppgradert
innkjøpsordning vil øke synliggjøringen
av, interessen for og forbruket av norsk musikk, både innenlands
og utenlands. Utenlands er dette vesentlig som et virkemiddel i
Norges omdømmebygging, og innenlands for å stimulere
til ytterligere kreativitet og vekst i norsk produksjonsmiljø over
hele landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietvil
videre peke på at en utbygget innkjøpsordning
for fonogrammer bør ses i sammenheng med de nye mulighetene
for digital distribusjon av musikk. Norsk musikk i digitalisert
form bør gjøres gratis tilgjengelig i biblioteker
og i skoleverket. Disse medlemmer mener at det er
en viktig kulturpolitisk oppgave å dekke lovbestemte vederlagskostnader
til slike tiltak.
Disse medlemmer vil peke på at
det er en aktuell innfallsvinkel for et konkret offentlig/privat samarbeid
mellom skolesektoren og norske musikkprodusenter. Eksisterende lovgivning,
samt teknologi og rettighetsforvaltning gir anledning til å inngå én
sentral avtale med sikte på å gi elever og ansatte
ved alle landets skoler tilgang til en meget omfattende musikksamling.
En slik plattform vil være et kulturpolitisk virkemiddel
for statens bidrag i offentlig/private samarbeid, som vil
gi umiddelbar gevinst for kulturnæringen idet man bringer
norske kulturuttrykk til et stort antall brukere.
Disse medlemmer ser videre at
man fra denne digitale plattformen kan utvide distribusjonen til brukere
av de offentlige biblioteker i form av mulighet for å "låne
en lytteopplevelse", og samtidig kan utenriksstasjonene til enhver
tid ha en oppdatert samling av norsk musikk til bruk i sitt arbeid
med kultureksport.
Disse medlemmer mener at staten
ved å bidra til å sikre økonomisk utnyttelse
av digitalisert innhold av musikk, kan forvente økt privat
satsning på samling og tilgjengeliggjøring av
materiale som ikke er kostnadssvarende i fysisk produksjon/distribusjon.
Dette gjelder bl.a. store samlinger av lokalhistorisk interesse,
og et omfattende nasjonalt folkemusikkarkiv hvor digitalisering
muliggjør tilgang på lik linje med mer umiddelbart økonomisk
forsvarlig produksjon.
Komiteen vil fremheve
jazzens betydning i norsk musikkliv. Området er preget
av stor bredde og viser åpenhet i forhold til andre genre. Komiteen merker seg
jazzens nyskapende rolle og betydningen for improvisasjonsmusikken
i dag. Jazzen spiller også en viktig rolle for et stort
publikum, og er en sentral musikkgenre i mange festivaler. Komiteen ser
positivt på den organisatoriske utviklingen som har vært innenfor
jazzfeltet og støtter tanken om en nasjonal konsertscene
i Oslo. Komiteenmener
det er naturlig at denne legges inn mot det eksisterende jazzmiljøet
og dertil egnede spillesteder.
Komiteen ser viktigheten av at
de regionale jazzsentrene blir videreutviklet i tråd med
planene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser positivt
på å bruke regionalisering som virkemiddel for å skape
synergieffekter på tvers av ulike sjangere. Det bør
derfor etableres regionale rock- og folkemusikksentre etter modell
fra de regionale Jazzsentrene.
Komiteen finner det
naturlig at populærmusikken nå finner sin plass
i kulturpolitikken. Komiteenslutter
seg til at dette må skje etter kvalitetsbegrunnede premisser
og gjøres innenfor rammen av de generelle støtteordningene. Komiteenvil peke på betydningen av god
arrangørkompetanse for dette området og vil i denne
sammenheng trekke frem det arbeidet Norsk Rockforbund gjør
på dette feltet. Komiteen viser for øvrig
til de ulike ordninger som nevnes i meldingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
ser det nødvendig at pop og rock styrkes betydelig økonomisk
i forhold til dagens nivå. Flertallet er
kjent med at de fleste artister har en lav inntekt, og at det er
små marginer for konsertarrangørene. Det henvises
til tiltakspakken Samstemt hvor både regional satsning
og økt fokus på talentutvikling er prioritert. Flertallet har
registrert en offensiv i hele popen og rockens virkefelt, og påpeker
det offentliges rolle som aktiv medspiller. Flertallet mener
at kompetanseutviklingen på feltet må være
sentralt, også for å unngå utflagging
av norske artister.
Komiteen har merket
seg den omfattende virksomhet Musikkinformasjonssenteret driver
i forhold til en rekke sentrale funksjoner som produksjon av fremføringsmateriell,
promotering av norsk musikk i utlandet, utgiver av Ballade, osv. Komiteen mener
denne virksomheten må videreføres og utvikles
i tråd med de nye utfordringer årene fremover
vil vise.
Komiteens flertall�
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, støtter
en samlokalisering med andre relevante institusjoner i det nye Nasjonalbiblioteket. Flertallet sier
seg også tilfreds med at Norsk Visearkiv og Norsk jazzarkiv
her vil finne sin plass.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet understreker betydningen av at virksomheten
sikres tilfredsstillende lokaler innenfor det nye Nasjonalbiblioteket
med særlig vekt på det utadvendte arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil vise til tiltakspakken Samstemt som påpeker behovet
for en klar styrking, med nasjonal koordinering og administrasjon,
for å videreutvikle og sette i gang prosesser med innsamling,
bevaring, formidling og forskning på både rock-, pop ,
jazz- og folkemusikkområdet.
Komiteen viser til
at meldingen er opptatt av kirken som kulturbærer og å gi
ikke minst kirkemusikken bedre rammevilkår. Det konstateres
bl.a. at rekrutteringen til kirkemusikkyrkene har stagnert og det
vises i denne sammenheng til at musikkskolene og kulturskolene,
som langt på vei har erstattet organistene som den sentrale
musikkressursen i lokalsamfunnet, i liten grad har vært
opptatt kirkemusikk.
Komiteen har merket seg de hensyn
departementet vil legge vekt på for å styrke rammene
for kirkemusikken økonomisk; at det bør velges
strategier som gir flest mulig ressurser til aktivitet og at en
bør prøve å avgrense bruken av ressurser
til administrasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i dette
og slutter seg til forslaget om en særskilt støtteordning
for kirkemusikk gjennom Norsk Kulturråd.
Komiteen vil understreke
at den kirkemusikalske satsingen gis en regional og lokal forankring
i de eksisterende miljøer og aktivitet, gjerne med utgangspunkt
i miljøer som har vist evne til å drive slik virksomhet innenfor
dagens rammevilkår. Eksempelvis vil komiteen vise
til det kirkemusikalske miljøet i Bodø, men også andre
miljøer særlig knyttet til de store domkirkene,
som gjennom sin store aktivitet og brede engasjement over år
i seg selv er en dokumentasjon på den viktige rollen kirken
kan spille som kulturell aktør og arena både lokalt
og regionalt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det foreslås flere tiltak på kirkemusikkområdet. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at satsingen skjer
lokalt og regionalt. Et eksempel på et slikt prosjekt er
forslaget om å etablere et kirkemusikalsk senter i Bodø.
Dette landsdelsmusikkprosjektet har utspring i musikkvirksomheten
ved Bodø Domkirke.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at et annet eksempel er
Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som i løpet av
få år har etablert seg på et høyt
internasjonalt nivå.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på festivalverksemda
innan kyrkjemusikken som eit viktig bidrag til det mangfaldet vi
i dag har av festivalar. Desse medlemene viser her
særskilt til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. Den årlege
festivalen formidlar kyrkjemusikk av høg kvalitet og har
med åra fått stor oppslutnad frå publikum.
Festivalen har i stor grad vore avhengig av private sponsorar for å overleve,
og ønskjer derfor nå å få på plass
ei finansieringsmodell som vil gjere verksemda mindre sårbar. Desse
medlemene har merka seg planane om ein finansiering der
kommunen, staten, sponsorar og festivalen sjølve kvar dekkjer
1/4 av utgiftene.
Komiteen viser til
aktiviteten som er ved senter for middelaldermusikk, Modus. Modus
arrangerer blant annet en årlig festival for middelaldermusikk
ved Olsoktiden i gamlebyen i Oslo. Komiteen mener Modus
er med på å gjøre denne type musikk mer tilgjengelig.
Det er viktig at Modus sikres drift i framtiden og gis muligheten
til å utvikle seg til et senter for utøvende middelaldermusikk.
Komiteen har også merket
seg det arbeidet som gjennom årene har vært utført
av Kirkelig Kulturverksted i grenselandet mellom kirke og kultur
og mener dette har vært og er av stor betydning for forholdet
mellom kirke og kultur på et nasjonalt plan. I 30 år
har dette miljøet løftet frem både nyskapende
og tradisjonell kunst, spesielt innen feltene musikk, drama, arkitektur
og billedkunst, og slik bidratt til å gjøre kirkerommet
til en viktig arena for kunstnere innen flere kunstarter over hele
landet. Virksomheten aksentuerer sammenhengen mellom den kristne
arv og samtidens kulturuttrykk, mellom tradisjon og fornyelse. Komiteen mener
det er av stor betydning at denne virksomheten har gode livsvilkår.
Komiteen viser til at vi i Norge
har hatt en levende fellessangtradisjon som har bidratt til å styrke
opplevelsen av felles identitet og tilhørighet på tvers
generasjonene. Komiteen er urolig for at denne tradisjonen blant
annet som følge av den nye medieutviklingen blir satt under
press og vil forvitre. Komiteen vil derfor anmode
departementet ved Kulturrådet også å støtte tiltak
som sikter mot å holde ved like denne sangtradisjonen og
formidle den til ikke minst barn og unge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener at Regjeringen bør vurdere å sidestille
korps- og orkestermusikk med kirkemusikk, slik at Tonoavgiften blir
dekket av Kultur- og kirkedepartementet. En slik vurdering bør også inkludere
kor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Norges Musikkorps Forbund sier i sin høringsuttalelse
til komiteen at en fullstendig instrumentpark for et skoleorkester
eller korps koster mellom 400 000 kroner og 2 mill. kroner, og må fornyes
med jevne mellomrom. Disse medlemmer mener derfor
at det må avsettes et årlig beløp til
investeringer i instrumenter til korps og orkestre (jf. musikkverkstedordningen)
i statsbudsjettet, eller alternativt at det vurderes å opprette
et fond til formålet.
Videre ser komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti at NMF ønsker
fri dirigenttjeneste for skolekorps, slik det gjennomføres for
elever i kulturskolene Danmark.
Komiteen slutter seg
til departementets vurdering av scenekunstfeltets store bredde og
gjennomgående høye kvalitet. Komiteen slutter
seg også til ønsket om å styrke fleksibiliteten
gjennom hele feltet, og støtter de hovedgrep departementet
legger opp til for å få dette til. Komiteen vil
i denne sammenheng særlig påpeke behovet for en
revisjon av systemene for mål og resultatstyring, og at
det må være en konsekvent sammenheng mellom gjennomføringen
av disse og de statlige økonomiske bidrag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke viktigheten
av at de nye systemene for mål og resultatstyring gir positive
føringer for å belønne åpenhet, evne
til entreprenørskap og resultater i forhold til ekstern
finansiering av virksomheten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad om målstyring under kapittel 2.1. Fornyelse
og omstilling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at teatergrupper
og dansevirksomheter/-grupper må få mulighet
til en mer langsiktig og forutsigbar aktivitet. Derfor bør
det innføres en ny ordning hvor virksomheter og grupper
som har fått flerårig støtte under Fri
Scenekunstordningen, kan løftes ut og få en fast
driftsstøtte for en lengre periode. Støtten skal
tas opp til evaluering etter 3 5 år. Dermed får
vi en støtteordning som ligger mellom de rene
prosjektstøttene og de faste institusjonene. Disse
medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med forslag om en
slik støtteordning i forbindelse med statsbudsjettet for
2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
departementets vurdering om at dagens struktur for de faste teaterinstitusjonene gir
et godt grunnlag for å videreutvikle et jevnt over godt
teatertilbud. Flertallet vil likevel bemerke at det
fortsatt er områder i landet som ikke sogner til noe profesjonelt
teater, eller som har meget små faste virksomheter i sitt
distrikt. Flertallet mener det i disse områdene
er særlig viktig å ta vare på lokale
initiativer i forhold til profesjonelt teater, så som etablering
av frie grupper, prosjektteater etc. Flertalletvil peke på verdien av å ha
arbeidende kunstnere i alle deler av landet. Teater er i denne sammenheng
en allsidig virksomhet med viktige ringvirkninger i forhold til
kulturmiljøet totalt sett.
Flertallet vil også understreke
de store institusjonenes ansvar for å holde levende et
bredt spekter av utrykk der ny dramatikk inngår som en
naturlig del av repertoaret. Flertallet mener kunstnerisk
fleksibilitet og åpenhet, eksempelvis i forhold til flerkulturelle
utrykk eller frie grupper, er en viktig kvalitet det fortsatt er
grunn til å etterspørre.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, støtter
departementets vurderinger i forhold til behovet for nye systemer
for målstyring og ressursutnyttelse. Dette flertallet er også enig
i at fleksibiliteten i finansieringssystemet bør styrkes
og rettes inn mot gitte prioriterte mål. Dette flertallet vil
påpeke at god ressursutnyttelse ikke bare handler om effektiv
bruk av de midler man har fått til rådighet, men
også hvilket entreprenørskap man evner å utføre
i forhold til ekstern finansiering og måloppnåelse
gjennom samarbeidsprosjekter.
Komiteen mener også spørsmålene
om ressursutnyttelse og måloppnåelse
må sees i sammenheng med i hvilken grad den enkelte institusjon
faktisk imøtekommer de forventninger om turnevirksomhet, samproduksjoner
og oppførelse av ny dramatikk, som jevnlig kommer til uttrykk
fra statens side, eksempelvis i denne kulturmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad om målstyring under kapittel 2.1 Fornyelse
og omstilling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener det som en prøveordning ville være interessant å åpne
for et frittstående teaterensemble som kunne virke innenfor
den estetiske tradisjon, som har vært typisk for de faste
teaterinstitusjonene. Flertallet mener dette eventuelt
burde legges an som et privatdrevet, kunstnerinitiert og tidsavgrenset prosjekt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener et slikt frittstående ensemble
måtte tildeles midler i et omfang som ville gjøre
det faktisk mulig å produsere forestillinger på de tradisjonelle
institusjonenes kunstneriske nivå. Disse medlemmer understreker
at det måtte stilles klare krav til egenfinansiering. Disse
medlemmer mener også det i et slikt forsøk
ville være naturlig å legge inn forutsetninger
om turnevirksomhet.
Komiteen støtter
departementets forslag om å prøve ut en ordning
med tidsavgrensede utviklingsmidler fortrinnsvis til enkelte av
de små institusjonene. Dette kan gi et godt bidrag til
vitalisering og styrking av disse institusjonenes rolle i sine publikumsområder.
Komiteen mener teaterinstitusjonene
kontinuerlig må ha fokus på effektiv drift og økonomistyring. Komiteen støtter
departementets vurderinger i forhold til behovet for å bygge
opp økonomiske reserver, og fortløpende føre
dialog med de ansattes organisasjoner med sikte på å finne
frem til de driftsmessig sett beste løsningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
vi bør beholde noen av de nasjonale scenene, som Nationaltheatret,
og Den Nationale Scene som statlige faste teatre. Men disse medlemmer er
av den oppfatning at også regionteatrene er satsningsområder.
Det å gi prosjektstøtte til de ulike ensemblene
vil fort kunne bli slik at man satte opp stykker som er svært
smale, alt avhengig av hvem som tildeler støtten. Disse
medlemmer mener det bør vurderes om det er riktig
at det skal sitte fagutvalg underlagt Kulturrådet, som
skal velge ut hva den norske befolkningen skal se, høre
og lese. Kulturrådet har blitt en institusjon i seg selv,
med hovedsete i Oslo, og det kan virke som det "viktige kulturlivet"
foregår i her.
Disse medlemmer kan tenke seg
en annen finansiering av teatrene, som for eksempel billettstøtte, som
betyr at man får støtte gjennom hver solgte billett.
Disse medlemmer mener Norsk Kulturråd
må avvikles i sin nåværende form, og
tildeling av midler som ikke går over statsbudsjettet legges
til Innovasjon Norge eller Næringsdepartementet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
Norsk Kulturråd i sin nåværende form.
Tildeling av midler som ikke går over statsbudsjettet legges
til Innovasjon Norge eller Nærings- og handelsdepartementet."
Komiteen viser til
at Nord-Trøndelag Teater får løyvingane
sine gjennom Norsk Kulturråd. Komiteenmener Nord-Trøndelag Teater
bør få status som regionteater, slik at den økonomiske
fordelinga blir 70 pst. for staten og 30 pst. for eigaren.
Komiteen viser videre til at
teateret har en profil som tilsier en slik finansiering. Det satses
på produksjon av ny norsk dramatikk, samproduksjon mellom amatører
og profesjonelle, kompetanseseter for amatørvirksomheten,
satsing på barn og unge og gjennomfører stor turnevirksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Brageteatret i Drammen har som formål å tilby
profesjonell og allsidig teatervirksomhet med hovedfokus på å skape
teater med barne- og ungdomsperspektiv og teater med flerkulturelt
perspektiv. Teatret fremstår i dag som den viktigste profesjonelle aktøren
innenfor scenekunst i Buskerud.
Disse medlemmer kjenner til at
Brageteatret har behov for midler til å utvikle det satsningsområdet
som gjelder teater for barn og unge med forskjellig etnisk bakgrunn.
Disse medlemmer har merket seg
at Brageteatret ønsker å få status
som en region-/landsdelsinstitusjon med spesielle
funksjoner og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
om Brageteatret bør tildeles status som regionteater med
spesielle funksjoner innenfor barne- og ungdomsteater og flerkulturelt
teater."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det bør
vurderes å gjøre Agder Teater til landsdelsscene. Disse
medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en slik vurdering. Disse medlemmer er kjent med at
teateret arrangerer blant annet Den internasjonale Figurteaterfestivalen,
er tiltenkt rollen som produsent for Opera Sør og driver
sceneanlegget Fjæreheia i Grimstad. Disse medlemmer viser
blant annet til at teateret har god publikumsoppslutning, og at
teateret trenger økte ressurser for å ha kontinuitet
i produksjonen. Det vises også til at Kristiansand kommune
og Vest-Agder fylkeskommune planlegger å bygge et nytt
teater og konserthus.
Disse medlemmer viser til at
Grenland friteater har hatt mange spennende produksjoner med god
publikumsoppslutning. Disse medlemmer mener det er
avgjørende at teateret får forutsigbar og stabil
finansiering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener operahusprosjektet
representerer et stort løft for norsk kulturliv i sin alminnelighet,
og en meget stor utfordring for Den Norske Opera spesielt. Flertallet legger
til grunn at operahusprosjektet må føre med seg
en stor opptrapping av opera- og danserelatert virksomhet i Norge. Flertallet understreker
viktigheten av at Den Norske Opera i tiden frem til operahusets
ferdigstillelse bygger seg opp til å ta det løftet
de nye lokalene tilsier. Flertallet mener Den Norske
Opera må ta mål av seg til å være
en opera å regne med også i internasjonal sammenheng,
og sier seg tilfreds med de ambisjoner for kunstnerisk utvikling
som er beskrevet i meldingen. Flertallet viser for øvrig
til meldingen og de føringer som ble gitt i forbindelse
med St.prp. nr. 48 (2001-2002) Nytt operahus i Bjørvika.
Komiteen konstaterer
at opera har hatt en god utvikling i vårt land. Mange steder
har det utviklet seg operaselskaper, ofte med betydelig innslag
av amatører i kor og orkester. Denne utviklingen vil trolig
fortsette og det er derfor viktig at man har en åpen holdning
som ivaretar nye initiativer i årene som kommer. Komiteen viser
til den økte aktivitet som forventes å følge
av operasatsingen i Oslo. Komiteen viser til at dette
særlig vil dreie seg om tiltak som mest naturlig vil bli
omfattet av Riksoperaordningen. Komiteen har merket
seg at flere av Riksoperaens deltagere sliter med finansieringen,
blant annet fordi de faller på siden av eksisterende støtteordninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det i lys
av den store satsingen som gjøres i Oslo er naturlig å legge
bedre til rette for at de lokale initiativer innenfor Riksoperaen kan
drive sin virksomhet. Flertallet mener man her bør
vurdere en egen støtteordning lagt under Norsk kulturråd.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at også for Riksoperavirksomheten
må nedenfra-og-opp-prinsippet legges til grunn, slik at
lokale og regionale bidrag må ligge i bunnen for å utløse
statlige tilskudd.
Opera er en kostnadskrevende kunstform
og komiteenvil støtte
det arbeid departementet gjør for å styrke samarbeidet
operaselskapene i mellom. Der det ligger til rette for det bør
det også legges opp til sammenslåinger, i alle
fall på det administrative plan. Komiteen mener
det her er naturlig å se hen til geografisk nærhet
og kulturell infrastruktur, mer enn hvordan aktiviteten så langt
er kategorisert. Samordning av virksomhet må altså eksempelvis
kunne skje mellom riksoperavirksomhet og en distriktsopera. Komiteen vil
understreke den særskilte rolle Operaen i Kristiansund
spiller i forhold til desentral operaaktivitet, og viser til at
denne institusjonen sitter på viktig kompetanse for utviklingen
av dette området.
Komiteen viser til de særlige
muligheter de større byene har til å produsere
opera. Flere av disse har profesjonell virksomhet både
innenfor orkester og teater. Dette er virksomheter som til sammen
utgjør en stor del av det som skal til også i
operaproduksjon. Komiteen viser til de generelle
merknadene om behovet for å finne frem til fleksible ordninger
slik at de kunstneriske ressursene på det enkelte
sted kan benyttes i fult monn. Komiteenunderstreker viktigheten av at dette
totalperspektivet også legges til grunn når ressursutnyttelsen
for de enkelte institusjoner skal vurderes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at Kultur- og kirkedepartementet har forsert arbeidet med å utarbeide
en nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett
i forhold til Stortingets vedtak i 1999. Flertallet slutter
seg til de forslag til tiltak som fremmes for operatiltak landet
rundt i Kulturmeldingen. En legger til grunn at prinsippet nedenfra
og opp vil kunne gi en god og livskraftig nasjonal struktur og utvikling
av feltet videre. For at dette skal kunne fungere, må det
ligge lokale og regionale økonomiske tilskudd i bunnen,
og de statlige tilskudd må dels bidra til nødvendig
basisfinansiering av de ulike tiltakene og dels komme i form av økte
midler til prosjektstøtte gjennom Norsk Kulturråd. Flertallet legger
til grunn at økte ressurser til basisfinansiering og prosjektstøtte
blir fremmet gjennom de årlige statsbudsjettene slik at
man har fått et løft for operakunsten over hele
landet når det nye operahuset står ferdig i 2008.
For de større byene i landet, som har
profesjonelle orkestre, teatre og annen nødvendig infrastruktur,
ligger det godt til rette for å kunne etablere kontinuerlig regionoperavirksomhet
på helt profesjonelt nivå, med mulig unntak for
operakor. Det må da forutsettes at institusjonene går
inn i forpliktende samarbeid om regionopera. Dette arbeidet er kommet
i god gjenge noen steder, som i Kristiansand og Trondheim. Situasjonen
i Bergen er mer uavklart.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, forutsetter
at departementet følger utviklingen nøye og legger
til grunn at en forutsetning for økte statlige tilskudd
er at Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune fremmer en helhetlig
og fremtidsrettet strategi for profesjonell opera i regionen.
Komiteen har merket
seg det gode samarbeidet mellom teater og symfoniorkester i Kristiansand
som blant annet kommer til uttrykk gjennom en felles satsing på opera
i stiftelsen Opera Sør. Samarbeidet mellom institusjonene
i Kristiansand har gitt grunnlag for et ønske om en samlokalisering
i et nytt felles teater- og konserthus. En samordning av fysiske
og menneskelige ressurser på denne måten kan gi
nye kunstneriske muligheter som komiteen vil se svært
positivt på.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på at
for Operaen i Kristiansund vil det vere viktig å sikre
lokale som gir institusjonen betre høve til å ivareta
dei oppgåvene institusjonen har som både scene,
rådgjevar og samarbeidspart for opera i Noreg.
Komiteen merker seg
den positive utviklingen på dansens område. Komiteenviser til den økte interesse
som er for dans og mener det er viktig å følge
opp dansefeltet i årene som kommer. Komiteen vil påpeke
at dansen har flere viktige uløste oppgaver og at en generell
oppgradering av feltet, praktisk som økonomisk, er nødvendig.
Komiteen understreker viktigheten
av at våre to faste dansekompanier, Carte Blanche og Nasjonalballetten,
får tilfredsstillende rom for videre utvikling i årene
som kommer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
departementets vurderinger i forhold til behovet for å få til
en god pensjonsordning for Carte Blanche-ensemblet.
Komiteen viser til
kapitlet om de frie sceniske grupper og understreker at økte
bevilgninger i årene som kommer er særlig viktig
i forhold til videre utvikling av dansen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som meget
positivt at det nå ligger an til å få realisert
planene om et dansens hus i Oslo. Komiteen mener
dette må få betydning for dansen over hele landet,
og understreker viktigheten av at Dansens Hus gis gode rammebetingelser
slik at blir mulig å etablere huset som et nasjonalt senter
for dans. Utvikling av et landsdekkende dansefaglig nettverk og styrket
formidling av dans er eksempler på den virksomhet Dansens
Hus naturlig kan ta tak i.
Komiteen ser det arbeidet
som Riksteateret og Norsk Scenekunstbruk gjør for formidling
av dans som meget positivt. Komiteen mener dette
arbeidet må utvikles videre i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det årlig bevilges ca. 900 mill. kroner til scenekunst.
Av dette går årlig bare ca. 15 mill. kroner, under
2 pst., til produksjon og formidling av dans utenfor institusjonene.
Dansekunsten har dermed fått en meget liten plass i det
kulturpolitiske bildet. Disse medlemmer er kjent
med at norske dansekunstnere mener dansekunsten blir usynliggjort fordi
den finansieres gjennom Fri scenekunstordningen. Det har medført
en nullvekst i midler til dans fra 1998 til 2003.
Disse medlemmer mener departementet
må stadfeste at dansekunsten er en egen kunstart og sørge for
tilstrekkelige utviklingsmuligheter de neste ti årene.
Det innebærer at bevilgningene til dans og fri scenekunst
må økes betydelig, med økte bevilgninger allerede
fra 2005 og en opptrappingsplan for satsingen framover.
Disse medlemmer mener det bør
være et mål at alle skal ha muligheten til å oppleve
profesjonell dansekunst. Disse medlemmer vil realisere
satsingen ved å legge til rette for flere produksjoner
og økt formidling.
Disse medlemmer mener videre
at et viktig virkemiddel for å styrke dansekunsten vil
være å etablere en egen støtteordning
for dans under Norsk Kulturråd. I tilknytning til denne
skal det etableres et eget fagutvalg som behandler søknader
om støtte. Disse medlemmer vil også understreke
betydningen av et Dansens Hus, og at driftsrammene for et slikt
hus blir gode nok til at huset blir et nasjonalt løft for
dansen. I tilknytning til Dansens Hus må det vurderes etablert
et eget nasjonalt program for kompetanse, utvikling og formidling
av dans.
Det bør også etableres landsdelsscener
for dans i tilknytning til et Dansens Hus. Disse medlemmer vil
særlig peke på at det må arbeides for å etablere
en landsdelsscene for dans i Nord-Norge i tilknytning til det etablerte
miljøet i Hammerfest.
Disse medlemmer ønsker å sikre
formidlingen av dans ved å styrke festivaler som Contemporary Dance
Festival (CODA) og Oktoberdans i Bergen, samt støtte andre
regionale og lokale tiltak. Videre må Norsk Scenekunstbruk
styrkes for å formidle dans i forbindelse med den kulturelle
skolesekken. I tillegg må Carte Blanche styrkes for turneaktiviteter. Disse medlemmer viser
også til at Riksteateret er viktig i formidlingen av dans.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen lage
en opptrappingsplan for bevilgningene til dans og fri scenekunst
som inkluderer en økning av produksjonsstøtten
og etablering av en ny støtteordning for dans under Norsk
Kulturråd."
Komiteen viser til
veksten innenfor det store feltet vi i dag benevner som Frie sceniske
grupper. Komiteen viser til tidligere merknader som
understreker viktigheten av å stimulere til fleksibilitet,
internasjonalisering og nyskaping. Komiteen vil peke
på at gruppene i det frie feltet er blant de fremste på alle disse
områdene. Komiteenvil
særlig vektlegge den virksomhet som drives gjennom institusjonene
i Nettverk for Scenekunst. Dette nettverket representerer en stor
internasjonal kontaktflate det er viktig å bygge videre
på.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det overordnede
tema i forhold til de støtteordninger som gjelder for disse gruppene
er å få til en betydelig økonomisk oppjustering
av bevilgningene. Flere av de problemstillingene som er reist under
høringene bunner til syvende og sist i at feltet har for
lite penger i forhold til det faktiske behovet.
Flertallet støtter departementets
vurderinger i forhold til behovet for en gjennomgang av støtteordningene
for det frie feltet. Flertallet mener imidlertid
det er et særlig behov for nærmere å vurdere mulighetene
for å etablere en ordning for grupper som over tid har
bevist sin berettigelse der det gis støtte for flere år
av gangen, eksempelvis 3-5 år. Flere av disse gruppene
representerer viktige faglige potensialer som vil vokse betydelig
dersom de kan planlegge over tid og få en bedre kontinuitet
i virksomheten. Flertallet mener en slik ordning
vil bety en viktig vitalisering av hele scenekunstområdet
fordi det ville åpne for tilvekst nedenfra, også inn
mot de etablerte institusjonene.
Komiteen understreker
betydningen av en god nasjonal strategi for formidling av teater
til publikum landsdelene i mellom. Komiteen mener
det er en stor styrke i dette arbeidet at det nå har vokst
frem flere institusjoner som driver aktivt formidlingsarbeid. Norsk
Scenekunstbruk, Gjestespillordningen og Nettverk for scenekunst
representerer sammen med Riksteateret et bredt mangfold
i formidlingen. Komiteen mener dette er et godt grunnlag
for formidlingsarbeidet i årene som kommer.
Komiteen støtter de
føringer som departementet foreslår for Riksteaterets
fremtidige virksomhet. Komiteen vil imidlertid påpeke
at også Riksteateret har behov for faktisk sett å kunne
styre egen programmering og at noe rom for egen produksjon kan være nødvendig
for å få dette til. Slike produksjoner kan eventuelt
gjøres som selvstendige prosjekter og fordrer således
ikke noe eget ensemble for teateret. Komiteen vil
for øvrig understreke viktigheten av at teaterinstitusjonene
imøtekommer departementets forventning om at det legges
til rette for turneer fra disse. Riksteateret bør gjennom
mulighetene til samproduksjoner være en interessant samarbeidspartner. Komiteen mener
departementet bør følge denne utviklingen nøye
og innarbeide turnevirksomhet i de suksess-kriterier som legges
til grunn for teaterinstitusjonenes drift for øvrig.
Komiteen vil understreke at det
er viktig at teatermuseet i Oslo sikres midler til drift. Komiteen viser til
at Teatermuseet har omvisninger tilpasset ulike alderstrinn, med
dramalek og dukkespill for de yngste og tilrettelagte omvisninger
med improvisasjon på scenen for eldre barn knyttet opp
mot fagene norsk dramatikk og litteratur, kulturhistorie, drama
og teaterhistorie. Det arrangeres foredrag, musikkaftener, seminarer
og kulturpolitiske møter i samarbeid med blant annet det
norske scenekunstmiljøet.
Komiteen viser til at departementet
den 12. mars 2004 fremla en egen stortingsmelding om de økonomiske
rammebetingelsene for filmproduksjon, St.meld. nr. 25 (2003-2004).
Denne meldingen tar opp en rekke spørsmål vedrørende
statlige tilskuddsordninger, EØS/ESA problemstillinger
m.m. Komiteen har besluttet å behandle denne
meldingen som egen sak senere og vil derfor ikke gå nærmere
inn på de der aktuelle spørsmål i sammenheng
med nærværende behandling av "Kulturpolitikk fram
mot 2014", (St.meld. nr. 48 (2002-2003)).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den
suksess norsk film har hatt de senere årene, både
når det gjelder antall produksjoner og publikumsoppslutning.
Utfordringen er å opprettholde og videreutvikle norsk filmproduksjon.
Det må utarbeides klare ambisjoner og målsetninger
for denne utviklingen. Disse medlemmer mener at målet
for filmpolitikken i Norge bør være at Norge skal produsere
minst 20 langfilmer hvert år og at 25 pst. av kinobesøket
er på norske filmer. Samtidig må vi utvikle kvalitetene
på norsk film, og ha som mål at norsk film skal
vinne internasjonal anerkjennelse.
Disse medlemmer vil understreke
at virkemiddelapparatet må også utformes og tilpasses
til at disse målene nås. Disse medlemmer mener
endringer i støttesystemet er nødvendige for at
produksjonen av norske filmer skal opprettholdes. Som en følge
av at norsk film har hatt gode publikumstall, har billettstøtten økt.
Dette har igjen påvirket produksjonsstøtten. For å unngå dette,
mener disse medlemmer at billettstøtten
bør omgjøres til overslagsbevilgning, slik at årlige
svingninger ikke påvirker produksjonsstøtten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at filmpolitikken nylig ble lagt om med nye hovedmål.
Fra 2001 var målet økt publikumsoppslutning om
norske filmer i alle kanaler, øke kontinuiteten i bransjen, øke
andelen privat kapitalinvestering og mer effektiv bruk av de offentlige
ressurser. Det ble vurdert som nødvendig å få klarere
ansvars- og oppgavedeling mellom det offentlige og bransjen, for
derigjennom gi bransjen større ansvar og frihet. Følgende
prinsipp ble lagt til grunn: Statens ansvar er å legge
til rette for bransjen gjennom ulike støtteordninger og
andre tiltak, men staten skal ikke ta på seg oppgaver som
private kan ta ansvaret for på en fullgod måte.
Bransjen har ansvaret for produksjon, inkludert idéskapning,
prosjektutvikling, produksjon, markedsføring og salg.
Disse medlemmer mener at mye
er riktig i den omlegging som ble foretatt i filmpolitikken. Film
er medieskapt for å kommunisere til mange, men det var i
mange år ikke et mål for mye av norsk filmproduksjon.
Fokus var tidligere på smale produksjoner, mens det nå har
blitt flyttet til økt publikumsoppslutning. Dermed kan
vi si at folk får mer igjen for pengene. Samtidig ser disse
medlemmer at måten støtten er organisert
fører til at man ikke når andre mulige mål, slik
som at bransjen kan bli en selvbærende næring
og utvikling av en sterk audiovisuell industri med gode eksportinntekter
slik som man for eksempel har klart i Sverige.
Disse medlemmer ønsker
primært at andelen offentlig støtte til filmbransjen
på sikt bør begrenses eller gå ned. Samtidig
mener disse medlemmer at så lenge støtten
finnes så bør den brukes til å gi mest mulig
for pengene samtidig som man bygger en produktiv og robust filmnæring.
Disse medlemmer har bedt Regjeringen
vurdere om:
1. Produksjonsstøtten
bør legges opp slik at den utløser størst
mulig privat risikokapital, og på et tidligst mulig tidspunkt
i produksjonsprosessen.
2. Billettstøtteordningen bør
videreføres, men ordningene for avgrensninger oppad og
tilbakeføring til fondet gjennomgås.
3. Man bør gjennomgå skatte-
og momsregimet med tanke på en best mulig likebehandling
sett i forhold til tilsvarende produksjonsmiljøer for andre
typer media.
Komiteen gler seg
over den suksess norsk film har opplevd dei siste åra.
Ei av årsakene til denne suksessen er den aktive rolla
regionane har hatt i å vitalisere den norske filmen. Komiteen vil
peike på det potensialet som ligg i at arbeidet med å skape
levande regionale film- og fjernsynsproduksjonsmiljø held fram.
Komiteen vil vidare vise til
at det mange steder i Europa veks fram regionale filmfond som i
skjæringspunktet mellom kultur og næringsverksemd
baserer seg både på privat deltaking og offentlege
tilskot. Her i landet finn vi døme på slike fond
i Lillehammer (Film 3 AS) og i Bergen (Fuzz). Komiteen vil
vise til at ein samla komité i Budsjett-innst. S. nr. 2
(2003-2004) gav uttrykk for at
"det er ønskelig at vi også i Norge
legger til rette for denne type virksomhet slik komiteen gav uttrykk
for gjennom bevilgningen til Film 3 AS."
Komiteen viser til at det i dag
finnes mange spennende filmiljøer i hele Norge. Nordnorsk
Filmsenter, Vestnorsk Filmsenter, filmfondet Fuzz i Bergen, Film
3 på Lillehammer og Medieparken i Fredrikstad er gode eksempler
på slike miljøer. Det foreligger en rekke planer
også andre steder. Det arbeides blant annet med å etablere
et Midt-norsk filmsenter i Trondheim. Komiteen mener
det må etableres regionale filmfond for å utvikle
nye produksjonsmiljøer. Komiteen viser til
at det ellers i Europa finnes rundt 80 regionale fond og det finnes
mange gode eksempler på at desentraliserte produksjonsmiljøer
gjør det svært godt. Et eksempel er Trollhättan-miljøet
i Sverige. Regionale filmfond vil i tillegg bidra til å utløse
flere midler både fra det private og det offentlige enn
i dag. Dette samspillet mellom næringsinteresser, offentlig støtte
og kulturinteresser har et betydelig næringspolitisk potensiale. Komiteen mener
også at en regional satsing vil heve kompetansen og bidra
til økt kreativitet i filmmiljøene. Komiteen mener
også at etableringen av regionale filmfond vil bidra til å løfte
andre miljøer på kulturfeltet. Komiteen mener
at etableringen av regionale filmfond må etableres i samarbeid med
Norsk filmfond og sees i sammenheng med filmkommisjoner og filmsentrene.
Komiteen viser til det vekstpotensialet
audiovisuell produksjon kan ha i regionene, hvor det også kan ligge
store synergieffekter for andre næringer. Regional satsing
vil også heve kompetansen og bidra til økt kreativitet
i filmmiljøene. Komiteen ber departementet
særlig vurdere på hvilken måte de regionale
filmfondene faller inn i et helhetlig bilde i forhold til Norsk
filmfond, filmkommisjonen og filmsentre.
Komiteen ber departementet gjennomføre
en utredning om hvordan det best kan satses på film i regionene
i Norge. Komiteen mener departementet også må se
på mulighetene for å etablere regionale filmfond. Komiteen er
kjent med at departementet planlegger en bred evaluering av ordningene
på filmfeltet, og ber om at disse spørsmålene
blir tatt med i evalueringen, slik at hele filmfeltet kan sees under
ett i et helhetsperspektiv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det flere steder i landet arrangeres filmfestivaler, men at det
er vanskelig å få offentlig støtte til
disse. Festivalene betyr mye for filminteressen og lokale filmmiljøer
og skaper stort lokalt engasjement og aktivitet. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig at det etableres en egen støtteordning
for filmfestivaler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) der Stortinget på bakgrunn av
et forslag fra komiteens flertall, bestående av Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, gikk
inn for følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med vurdering av om salget av Norsk filmstudio kan gjennomføres
slik at filmstudioet kan drives videre, før salget gjennomføres."
Flertallet viser til at Norsk
filmstudio er det eneste filmstudio i Norge som kan sammenlignes
med det som finnes i våre naboland. Det er kulturpolitisk svært
viktig at Norge fortsatt har et profesjonelt studio, og at studiobygningene
under Norsk filmstudio opprettholdes som studio. I tillegg forvalter
Norsk filmstudio en viktig kulturarv gjennom filmkatalogen og et betydelig
kostymelager. Flertallet viser til at det er avgjørende
at disse oppgavene videreføres i fremtiden, og at en organisasjonsendring
eller salg kan føre til at norsk filmmiljø mister
viktig infrastruktur, og kanskje blir henvist til utenlandske studioer
for å gjennomføre sine produksjoner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004), og er forundret
over at kulturmeldingen ikke tar opp saken om hvordan et eventuelt salg
av Norsk filmstudio kan gjennomføres slik at filmstudioet
kan drives videre. Det var en forutsetning satt av regjeringspartiene
i samarbeid med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet gikk imot dette salget, og disse
medlemmer mener at det er en filmpolitisk tragedie for Norge
dersom forholdene rundt driften av Norsk filmstudio ikke avklares
på en slik måte at vi beholder det eneste filmstudioet
i Norge. Våre naboland har filmstudioer som er eid av staten
eller av statlige stiftelser. Disse medlemmer fremmet
forslag i budsjettinnstillingen for 2004 om at Regjeringen skal
kjøpe ut andre aksjonærer og omgjøre
Norsk filmstudio AS til et heleid statlig aksjeselskap.
Disse medlemmer er opptatt av å bevare
den norske filmarven, og av at dersom Norsk filmstudio legges ut
for salg, ønsker disse medlemmer prinsipielt
at filmkatalogen overføres Norsk filminstitutt. Disse
medlemmer mener at denne institusjonen i tilfelle er best
egnet til å forvalte den norske filmarven og vil tydeliggjøre
rollefordelingen i det norske filmområdet.
Disse medlemmer mener at like
viktig som å få avklart eier- og ansvarsforholdene
rundt den norske filmarven, er det at filmarven sikres bevaring
for framtiden. Bevaringen av filmarven er kostbart, og det er fare for
at uerstattelig materiale går tapt dersom filmer ikke restaureres
i tide. Disse medlemmer mener at dette arbeidet ikke
kan leve med tilfeldige bevilgninger i enkeltbudsjetter, men at
det kreves en helhetlig tids- og finansieringsplan for dette arbeidet.Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen lage
en helhetlig tids- og finansieringsplan for den norske filmkatalogen."
Komiteen viser til
at cinematekene bidrar til å vise historisk og betydningsfull
film til publikum. Cinematekene har god kompetanse som er viktig
for filmiljøet i disse byene og regionene. Driften av cinematekene
må sikres gjennom bevilgninger fra det offentlige og gjennom
samarbeid med de lokale kinoene og utdanningsinstitusjonene. Komiteen mener
det må være et forpliktende samarbeid mellom Norsk
filminstitutt og cinematekene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår
en innkjøpsordning av norsk kort- og langfilm til folkebibliotekene
etter modell fra ordningene for litteratur og musikk. Flertallet viser
til at det allerede i dag er mulig å låne filmer
ved mange bibliotek og at ordningen er populær. Ved å sikre
at norske filmer kan leies på DVD eller video ved bibliotekene,
vil filmene bli mer tilgjengelig for publikum enn i dag.
Komiteen mener at
det må legges til rette for at døve får
bedre tilgang til tilrettelagte film- og medieproduksjoner. Komiteen viser
til at det i dag er bare 15 minutters ukentlige sendinger med tegnspråk
på NRK, fordelt mellom barneprogram og program for voksne. Komiteen mener
at dette må økes. I tillegg må det være
et mål at kopier av alle norske filmer tekstes for hørselshemmede.
Komiteen vil ta utgangspunkt
i kunstens sentrale betydning i vårt samfunn. Bildet som
formidlingsform omgir oss i nær sagt alle sammenhenger,
og tidens trender har et sjeldent høyt fokus på hvordan
ting ser ut, hva enten det er design på varer eller det
er arkitektur, ingeniørkunst eller kulturlandskap. Høy
visuell kvalitet i våre omgivelser er et viktig livskvalitetsgode,
og det å ha en stor og kvalitativt god, norsk produksjon innenfor
de forskjellige visuelle uttrykk vil være av sentral betydning
i forhold til så vel ivaretakelsen av vår nasjonale
identitet, som vår evne til suksess innenfor mange næringsrelaterte
områder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på at
det innen kunstfeltet særlig de siste tiårene
ofte har funnet sted en utvisking av skillene mellom kunstartene,
og det faste "verket" blir ofte utfordret. Samtidig arbeider svært
mange kunstnere innenfor definerte kunstarter og -tradisjoner. Flertallet mener
derfor at det i kunstpolitikken må gis likeverdig rom for
tverrfaglig utforskende prosesser og faglig fordyping i arbeidet
med kunstverk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at etableringen
av Nasjonalmuseet for kunst blir det nasjonale hovedprosjektet innenfor
kunstfeltet i årene som kommer. Flertallet viser
til at et flertall tidligere har sluttet seg til de foreliggende
planene, og at disse nå for den innledende del er iverksatt
gjennom den formelle sammenslåingen av Nasjonalgalleriet,
Kunstindustrimuseet i Oslo, Samtidsmuseet og Norsk Arkitekturmuseum.
Hensett til den sentrale rolle det nye Nasjonalmuseet er tenkt å spille
for den nasjonale formidlingen av billedkunst, mener flertallet at
mye taler for at også Riksutstillingene bør inngå i
institusjonen. Flertallet understreker betydningen
av at Nasjonalmuseet fra første stund planlegger sin virksomhet på en
måte som vil virkeliggjøre tanken om at denne institusjonen
virkelig blir en drivkraft i formidlingen av billedkunst, kunsthåndverk,
arkitektur og design landet over.
Flertallet avventer med interesse
planene for det nye museumskomplekset som skal komme i området Tullinløkka,
Fredriks gate 3 og Kunstakademiets bygninger, og går ut
fra at Regjeringen holder god fremdrift i dette prosjektet. Flertallet støtter
også tanken om at Utsmykkingsfondet skal dele kontorfasiliteter med
Nasjonalmuseet.
Flertallet ser at det bør
være en visjon for norsk kulturpolitikk fram mot grunnlovsjubileet
i 2014 å både skape et vakrere Norge og et mer
spennende Norge. Utviklingen av det nye Nasjonalmuseet for kunst
er en sentral oppgave, men det er også viktig å se på hele
Norge som et "nasjonalmuseum". Både med hensyn til omfang,
kvalitet og vedlikehold må utsmykking i fellesrommenesammen med en økt satsing på kvalitet
i design og arkitektur være et hovedmål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
behovet for en god kunstnerutdanning og at denne sikres forsvarlig
drift. Disse medlemmer viser til at Stortinget har
vedtatt samlokalisering av alle Kunsthøgskolens utdanninger
i den tidligere Seilduksfabrikken på Grünerløkka
i Oslo. I desember 2003 flyttet scenekunstutdanningene og fellesadministrasjonen
inn. Disse medlemmer mener dette vil bidra til et
positivt løft for disse utdanningene. Det er samtidig viktig å understreke
betydningen av et godt samarbeid mellom Kunsthøgskolen
i Bergen, Kunstakademiet i Trondheim/NTNU og Kunsthøgskolen
i Oslo blant annet om videreutdanning. Disse medlemmer viser
til at Norge i motsetning til en del andre land, har en 3-årig
skuespillerutdanning. Disse medlemmer mener derfor
det er spesielt viktig å satse på midler til videreutdanning
for skuespillere. Dette må også innbefatte tilbud
innenfor felt som audiovisuelle medier, undervisning og næringsliv
slik at skuespillernes kompetanse kan utnyttes i et bredere arbeidsmarked.
Disse medlemmerber
Regjeringen komme tilbake med engjennomgang
av etter- og videreutdanningen for skuespillere i forbindelse med
statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er enige i viktigheten av å satse
på kunstutdanningen. Disse medlemmer vil imidlertid
påpeke at dette ligger under Utdannings- og forskningsdepartementet
og at disse spørsmålene således ikke
er behandlet i Kulturmeldingen.
Komiteen støtter
tanken på etableringen av et landsdekkende formidlingsnettverk.
Dette vil styrke så vel små som store aktører
i kunstformidlingen og bidra til større tilgjengelighet
for arrangørene, og dermed også for publikum. Komiteen mener
også det er viktig å ta internettet i bruk for å utvikle
nettsteder med tanke på det alminnelige publikum.
Komiteen viser til den store
bredde vi har innenfor kunstformidling der Riksutstillingene, de
regionale kunstmuseene, kunstnersentrene, kunstforeningene og en
lang rekke utstillingsarrangører utgjør et allsidig sammensatt
hele. Komiteen vil imidlertid peke på at nye
uttrykk, eksempelvis elektronisk kunst og mer installasjonspregede
uttrykk, byr på nye utfordringer i formidlingen. Det er
i denne sammenheng viktig å ha øye for utviklingen
av nye arenaer der kunst kan finne sted.
Komiteen vil også peke
på den store kultursatsingen som skal gjøres gjennom
den kulturelle skolesekken. Komiteen vil peke på viktigheten
av at kunstfeltet også finner sin plass innenfor denne
og forutsetter at fylkeskommunene knytter seg opp til kompetente
kunstformidlere i arbeidet med ordningen.
Komiteen ser svært positivt
på den aktiviteten som har vokst frem rundt kunstfestivalene.
Kunstfestivalene representerer ofte uformelle og åpne visningsarenaer
med stort rom for nyskapende og grenseoverskridende uttrykk. Komiteen mener
etableringen av slike er nødvendig og ønsker at
den utviklingen må fortsette. Komiteen vil
peke på at festivaler også kan være engangsevenementer,
og mener det er ønskelig å finne frem til finansieringsordninger
også for dette. Alle de kunstfestivalene vi har i dag er
ganske unge og det er grunn til å tro at vi også i årene
som kommer vil få flere interessante festivale arenaer
for kunst. Komiteen vil peke på de trange
rammene som har vært for å få dagens
festivaler finansiert, og vil med tanke på en ønsket
utvikling i retning av flere uformelle formidlingssteder for kunst
understreke behovet for økte bevilgninger for området.
Komiteen viser til at norsk kunsthåndverk
på mange områder har nådd et høyt
kvalitativt nivå og at verkene fra dette feltet omsettes
til et stort publikum. Komiteen støtter
departementets forslag til tiltak for videre styrking av kunsthåndverksfeltet. Komiteen vil
imidlertid også peke på at kunsthåndverket
i kraft av sine to faglige opprinnelser, kunst og håndverk,
på en naturlig måte bygger broer mellom disse
to feltene. Mange kunsthåndverkere arbeider opp mot industriproduksjon
og bidrar på den måten til ny verdiskaping utover
egen produksjon Kunsthåndverket har således viktige
roller å spille i vekstområdet kultur og næring.
Komiteen vil også ta
opp behovet for å se på rammebetingelsene for
utsatte håndverksfag. Komiteen ser med bekymring
på at viktige tradisjoner på dette feltet kan
forvitre og mener dette er en problemstilling som også har
klare kulturpolitiske implikasjoner. I dag er 27 forskjellige håndverk
regnet som utsatte i henhold til vurderinger gjort av Norsk håndverkutvikling. Komiteen mener
det må tas et bredt anlagt initiativ for å snu
denne utviklingen. Dette må omfatte tilrettelegging av
utdanning, styrking av omsetningskanalene og en oppgradering av
arbeidet innenfor Norsk håndverksutvikling og de faglige
nettverkene for håndverk mellom museene. Komiteen mener
dette er et arbeid der flere departementer må delta. Komiteen konstaterer
at ingen så langt har funnet å ville ta det nødvendige
initiativ i saken og mener derfor at Kultur- og kirkedepartementet
bør gjøre dette. Komiteen vil også understreke
at dette gjelder det tradisjonsbårne håndverket
der kursvirksomheten står sentralt i arbeidet med å videreføre
håndverkstradisjonene.
Komiteen vil i denne sammenheng
fremheve prosjektet Birka i Rennebu som eksempel på det
store utviklingspotensialet som ligger i ivaretakelse, videreføring
og formidling av gamle håndverkstradisjoner. Komiteen viser
i denne forbindelse også til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002),
der flertallet i Stortingets næringskomité uttaler:
"Komiteens flertall, viser til det arbeid som er
i gang for å etablere et "Nasjonalt senter for husflid
og håndverk" i Rennebu. Flertallet påpeker at
denne type organisering, gjennom god merkevarebygging, kan gi distriktsnorge
et bærekraftig næringsliv. Flertallet er opptatt
av å legge forholdene til rette for at denne type senter
kan få nødvendig bistand og drahjelp for å kunne bli
realisert."
Komiteen viser til at Birka sikter
mot å være en arena for kompetanseheving og formidling,
samt å være pådriver for produkt-/bedriftsutvikling
og design, med basis i lokalt ressursgrunnlag. Komiteen ser arbeidet
med etableringen av senteret også som viktig med tanke
på utviklingen av gode modeller for kulturbasert næringsliv
i lokalsamfunn over hele landet. Komiteen vil påpeke
nødvendigheten av koordinering over de aktuelle departementsgrenser,
slik at nødvendig bistand og drahjelp kan bli gitt for
at senteret kan blir realisert.
Komiteen støtter de
vurderinger departementet gjør i forhold til forvaltningen
av samlingene ved kunstinstitusjonene.
Komiteen vil særlig
belyse den generelle mangelen på midler til innkjøp
ved norske kunstmuseer. Særlig er det grunn til å ta
opp dette i forbindelse med de mest sentrale institusjonene som
gjennom sine samlingers totalitet og kontinuitet også spiller
en viktig rolle innenfor forskning og undervisning. Disse institusjonene
spiller også en sentral rolle som referansesamlinger i
forhold til de mindre museene. Komiteen mener derfor
det bør tas et krafttak for å få til
bedre innkjøpsmuligheter for kunstmuseene. Komiteenmener dette er et område som
kan egne seg for løsninger der også private er
med.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser her
til at skatteincentiver i så henseende vil være
egnede virkemidler for å styrke den private deltakelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enig i at det må finnes steder hvor kunst blir kjøpt
inn og ivaretatt for ettertiden. Derimot er disse medlemmer av
den oppfatning av at det å kjøpe inn kunst for
så å stue det bort i lokaler som ikke egner seg
for dette, slik at ikke befolkningen har glede av den, er helt feil.
Derfor fremmet disse medlemmer et
forslag om utlån og utleie av kunst som fikk flertall. Disse medlemmer viser
til Dokument nr. 8:98 (2002-2003). Dette er riktig vei å gå,
det gir mer penger til museene og flere får glede av kunstskattene
som jo tross alt den norske befolkning eier.
At man nå skal samle alle museene på et
sted, og sikre klimaforholdene i allerede eksisterende bygg har ikke disse
medlemmer noen motforestilling til. Disse medlemmer håper
dette resulterer i at flere får gleden av å oppleve
kunsten som skattebetalerne eier.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet ønsker at en
ordning hvor private bedrifter kan få fradrag for kjøp
av kunst fra nålevende kunstnere, enten direkte fra kunstneren
eller fra galleri vurderes. Kunsten skal henge i forretningslokalene.
Hensikten er å utvide markedet for samtidskunst og skape
et godt klima for nyskaping i bedriftene. Disse medlemmer ber
om at dette vurderes nærmere, og at Regjeringen kommer
tilbake til Stortinget med denne saken i forbindelse med Statsbudsjettet
for 2005.
Komiteen mener det
er viktig å bidra til at den elektroniske kunsten får
et godt grunnlag for stabil utvikling. Komiteen vil
peke på at dette feltet på en unik måte
kobler kunst, forskning, teknologi og samfunn sammen. Komiteen mener
nettverksmodellen er en fremtidsrettet arbeidsform det bør
bygges videre på. Komiteenviser
til at det likevel er behov for noen godt funderte brohoder rundt
om i landet som kan sikre kontinuiteten og bærekraften
i nettverkene. Komiteen understreker at vi her står
overfor en ny kunstart, og et nytt fagmiljø, og at det
i årene som kommer må være viktig å følge
utviklingen med stor åpenhet i forhold til nye initiativer.
Komiteen viser til at Produskjonsnettverket
for elektronisk kunst som består av Norsk nettverk for
elektronisk kunst (NOTAM) i Oslo, Atelier Nord i Oslo, Bergen Senter
for Elektronisk kunst (BEK) og Trondheim Elektroniske Kunstsenter
(TEKS) er svært viktige i dette arbeidet.
Komiteen støtter departementets
vurderinger når det gjelder behovet for å finne
frem til mer fleksible støtteordninger som bedre fanger
opp endringer i produksjonsmåter og arbeidsformer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det er grunn til å peke på at garantiinntektsordningen
særlig i billedkunstfeltet fortsatt er svært viktig
for å sikre dyktige kunstnere muligheten til å arbeide
langsiktig. Prosjektstøtte og utstillingsstøtte
er også viktig, men det må ikke komme til erstatning
for støtteordninger som gir en viss økonomisk
trygghet over tid. Her er både lengre arbeidsstipend og
garantiinntektsordningen sentral. Disse medlemmer understreker
at det ikke foreligger forsknings- eller utredningsresultater
som gir gode argumenter for en avvikling av garantiinntektsordningen.
Komiteen viser til
meldingen og slutter opp om den satsingen på Office for
Contemporary Art, Norway, OCA, det legges opp til. Komiteen mener OCAs
arbeid også er interessant med hensyn til å høste praktisk
erfaring om kunstfinansiering i andre land, eksempelvis gjennom
internasjonalt baserte samarbeidsprosjekter.
Komiteen har også merket
seg at antallet norske kunstnere som jobber i utlandet har steget
kraftig, og at flere norske kunstnere også hevder seg godt
på de utenlandske arenaene. Komiteen vil
derfor understreke departementets påpekning av at de relevante
støtteordningene må være innrettet slik
at de ikke stenger for kunstnerisk utvikling i en internasjonal
kontekst.
Komiteen støtter de
vurderinger departementet gjør i forhold til den videre
utvikling og bruk av elektronisk formidling. Komiteenvil imidlertid peke på at etablering
av forskjellige relevante nettsteder også skjer i regi
av organisasjoner, selskaper og privatpersoner. I arbeidet med de
nasjonale nettstedene blir det dermed viktig å benytte
de deler av dette som er tilgjenglig og gjennom links koble opp
relevante frittstående aktører.
Komiteen viser til den sterke
utviklingen som har vært i forhold til økt bevissthet
for kvalitet i arkitektur og estetikken i det offentlige rom. Dette
har ført til en positiv utvikling det er viktig å ivareta
videre. Komiteen støtter de tiltak og vurderinger
departementet legger til grunn for det videre arbeidet på dette feltet. Komiteenvil særlig understreke viktigheten av
at man søker å finne frem til ordninger som kan bedre
arbeidsforholdene for unge arkitekter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Norsk Form har vist seg å være et effektivt og
vitalt redskap for å utvikle debatt og peke på løsninger
i arbeidet med arkitektur og offentlig rom. Det bør fram
mot 2014 også utvikles noen regionale sentra for dette
fagfeltet i samarbeid med Norsk Form. Disse medlemmer ser
det som en særlig utfordring i dag og framover at det utvikles
en økologisk fundert, bærekraftig arkitektur. Disse
medlemmer har merket seg Norsk Forms ønske om økt innsats
innen design og arkitektur.
Komiteen støtter
etableringen av Norsk senter for design og arkitektur i satsningen
med å styrke arbeidet med design i vårt land. Komiteen mener
også det er riktig å samlokalisere Norsk Designråd,
Norsk form og andre relevante instanser som arbeider med design
i et felles hus.
Komiteen vil peke på viktigheten
av god design i forhold til profileringen av Norge i utlandet. God design
er et nordisk kjennetegn av stor betydning for den gjennomgående
kvalitet våre land i mange sammenhenger er kjent for.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietmener
at norsk design skal hevde seg på Norden-toppen. Disse
medlemmer mener at det i samråd med Norsk Form,
Norsk Designråd og de norske kunstindustrimuseer må utarbeides
en handlingsplan for å nå dette målet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
nødvendigheten av å gi kunstsentra mulighet til å videreutvikle
tilbudene. Kunst-nersentrene mottar ikke lenger øremerkede
tilskudd, og er nå utsatt for en stadig mer usikker økonomi
fordi fylkeskommunene sliter med svak økonomi. Disse medlemmer vil
understreke behovet for at kunstnersentrene må sikres økonomisk
i framtida.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker viktigheten
av utsmykking av bygg. Dette er viktige estetiske bidrag til den
totale estetiske kvalitet vi ønsker i vårt land. Dette
gjelder både offentlige og private bygg. Flertallet viser
til at staten har ivaretatt utsmykkingen av offentlige bygg gjennom
den virksomhet Utsmykkingsfondet for offentlige bygg har drevet. Flertallet mener
dette har vært en god ordning. Flertallet ser
med bekymring på at denne ordningen nå utfordres fra
flere hold. Flertallet støtter derfor departementets
vurderinger i forhold til behovet for en gjennomgang av hvordan
Utsmykkingsfondet nå faktisk fungerer, hvilke bygg som
faller utenfor og hvordan staten bedre kan ivareta utsmykkingsoppgavene. Flertallet viser
her særlig til statlig virksomhet som er lagt ut i egne
selskaper, eller der statlig virksomhet er leietagere. Flertallet er
også bekymret over utviklingen i retning av at stadig færre
kommunale og fylkeskommunale bygg får midler fra Utsmykkingsfondet.
Dette har blant annet som konsekvens at det ofte ikke blir opprettet
utsmykkingskomiteer for byggene noe som har vist seg å svekke
den faglige kompetanse som dermed blir involvert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår
at utsmykking av det offentlige rom, sammen med økt felles
satsing på kvalitet i arkitektur og design, skal være
et kulturpolitisk hovedgrep fram mot 2014. Målet må både
være å bruke noe av vår materielle rikdom
til å skape et vakrere Norge og et mer spennende Norge.
I "spennende" ligger også uventet og provoserende kunst,
som ikke bare skal finnes i museene.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sikre at den totale mengden offentlig utsmykking
ikke synker, og at kvaliteten og spredningen opprettholdes. Disse medlemmer mener
ordningen med at en viss prosentandel av byggesummen av offentlige
bygg brukes til utsmykking, er et viktig virkemiddel for å sikre
tilgang til kunst i offentlige rom.
Disse medlemmer vil understreke
at endrede organisasjonsformer i offentlig sektor ikke må redusere utsmykkingen
verken i omfang eller spredning. Disse medlemmer mener
ordningen som et minimum må opprettholdes og også omfatte
bygg som berøres av at det skjer endringer i organisasjonsform,
for eksempel når statlig virksomhet blir skilt ut i egne
selskaper, eller tilfeller der private bygger for eller stiller
bygg til utleie for det offentlige.
Disse medlemmer mener departementet
i den varslede gjennomgangen av Utsmykkingsfondets virksomhet bør
vurdere om målfeltet for ordningen kan redefineres til
for eksempel å gjelde offentlig benyttede rom og bygg.
På den måten kan man videreføre de prinsippene
for utsmykking som allerede ligger til grunn.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa vurdere å endre
målfeltet for den statlige utsmykkingsordningen, slik at
den ikke bare gjelder offentlig eide bygg, men også offentlig benyttede
bygg."
Disse medlemmer vil også understreke
betydningen av at kommuner og fylker satser på utsmykning.
Det er derfor viktig at tilskuddene til utsmykking av kommunale
og fylkeskommunale bygg og uterom er gode nok.
Disse medlemmer peker på at
samtidig som det er ønskelig at betydelige internasjonale
kunstnere gis utsmykkingsoppdrag i Norge, er det viktig å dra
nytte av skaperkraften hos kunstnere som er bosatt i Norge. For
mange billedkunstnere og kunsthåndverkere er utsmykkingsoppdrag
en betingelse for å kunne overleve i yrket.
Komiteen er enig med
departementet i at det vil være en styrke for utsmykkingen
av norske kirker dersom man knytter nærmere kontakt mellom
Utsmykkingsfondet og Den norske kirke. Komiteen ser
også verdien av å få til en debatt om
roller og funksjoner for samtidskunsten satt inn i kirkelig sammenheng.
Komiteen viser til behandlingen
av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving,
ABM-meldingen, der arbeidet med en videre styrking og modernisering
av arkiv, bibliotek og museumsfeltet ble behandlet. Komiteen legger
til grunn at de føringene som her ble lagt fortsatt skal
gjelde.
Komiteen vil med interesse følge
det arbeidet ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek
og museum, gjør i årene som kommer. Komiteen ser
at dette er betydelige oppgaver som vil få store følger
for hele feltet.
Komiteen konstaterer at arkivområdet
står overfor meget store utfordringer som vil kreve betydelig
ressurstilgang i årene som kommer. Komiteen tar
til etterretning at arbeidet med å modernisere arkivfeltet er
i sin begynnelse, og at svært mye gjenstår både
når det gjelder praktisk gjennomføring av oppgaver,
og strategisk arbeid for planlegging og løsning av fremtidige
oppgaver. Komiteen har også merket seg at dette
er et arbeid som for visse områder haster dersom deler
av vår kollektive hukommelse skal ivaretas for fremtiden. Komiteen konstaterer
også at den hurtige teknologiske utviklingen gjør
at det også for relativt nytt arkivmateriale fort kan oppstå et
betydelig etterslep.
Komiteenbifaller
ABM-utvikling og Riksarkivarens arbeid med å finne frem
til hvilke strategier vi skal følge i fremtiden for å makte å etterlate
oss en relevant og helhetlig dokumentasjon for vår tid.
Målsettingen om å arbeide seg frem til et landskap
av sterke regionale arkivinstitusjoner med ansvar både
for kommunal og privat sektor synes hensiktsmessig. Komiteen støtter
i lys av dette forslaget om å gjennomføre en prinsipiell
utredning om hvorledes dette kan gjøres.
Komiteen vil presisere viktigheten
av å avlevere og ta vare på elektronisk arkivmateriale.
Dette er en meget krevende oppgave da teknologiske endringer skjer
meget raskt. Utvikling av teknologi og programvare må ikke
gjøre informasjon utilgjengelig i fremtiden. Komiteen mener
Regjeringen gjennom ABM-utvikling må tilrettelegge for
kapasitetsoppbygging innenfor Arkivverket for at etaten skal kunne
ta seg av den kompliserte jobben med å bevare elektronisk
materiale.
Komiteen mener at vi etter etableringen
av ABM-utvikling i 2003 har fått et kompetent organ som
er blitt tillagt en rekke viktige arbeidsoppgaver. Blant annet har
ABM-utvikling ansvaret for Kulturnett, kartlegging av lokal- og
privatarkiv, oppfølging av museumsreformen, og sekretariat
for Den kulturelle skolesekken. Komiteen er kjent
med at dette organet også skal utrede sentrale problemstillinger
på bibliotekområdet, og legge til rette for å utvikle
et norsk digitalt bibliotek.Komiteen mener
det må stilles ressurser til rådighet slik at
ABM-utvikling kan drive både strategisk utredningsarbeid
og praktisk utviklingsarbeid parallelt. Komiteen mener
det er viktig at ABM-utvikling får videreutviklet og utnyttet
den kompetanse organet sitter på, da dette på sikt
vil komme hele ABM-feltet til gode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at arkivene er svært nødvendig og viktig for ettertiden.
Det er det historiske materialet som kan fortelle historien om Norge
for våre etterkommere. Det er derfor svært viktig
at dette blir ivaretatt på en skikkelig måte.
Ikke minst gjelder dette lagringskapasitet.
Disse medlemmer vil styrke de
ulike avdelingene av riksarkivene, slik at det faktisk finnes en
historie etter oss. Dette kan bli noe kostbart, nettopp fordi det
kreves skikkelig klimaanlegg og økt lagringsplass. Dette
gjelder særlig arkivene i Bergen og Trondheim. Arkivene
har lenge vært nedprioritert, og resultatet er at verdifullt
historisk materiale har gått tapt.
Komiteen vil peke
på at bibliotekområdet også har store
uløste oppgaver. Levesett og den teknologiske utviklingen
gjør at bibliotekene står overfor betydelige utfordringer
i forhold til de oppgavene de skal utføre som et av samfunnets
viktigste kilder til kunnskap. Komiteen mener derfor
at bibliotekfeltet kommer til å stå overfor store
og gjennomgripende omstillinger i årene som kommer. Komiteen viser
i den sammenheng til ABM-meldingens forslag om å bruke
prosjektmidler til å stimulere folkebibliotekene til å utvikle
nye og alternative samarbeidsmodeller, gjerne på tvers
av kommunegrensene. Komiteen viser til ABM-meldingen
som også for dette feltet må ligge til grunn for
arbeidet i årene fremover.
Komiteen er tilfreds med at arbeidet
med det nye Nasjonalbiblioteket nå er godt i gang. Komiteen peker
på den nøkkelrolle Nasjonalbiblioteket har i hele ABM-feltet,
og institusjonens sentrale rolle som knutepunkt for informasjon
til viktige samfunnssektorer.
Komiteen støtter planene
for et norsk digitalt bibliotek. Dette er en stor satsing som kommer
til å kreve betydelige ressurser dersom det skal realiseres
på tilfredsstillende måte. Komiteen ser
at dette må utvikles etter klare strategier og
målrettet styring. Komiteen mener det er
riktig og naturlig at dette arbeidet legges til ABM-utvikling.
Komiteen forutsetter at arbeidet
med det sømløse biblioteket går videre
som forutsatt.
Komiteen mener det er et godt
forslag å gjennomføre en utredning for hvordan
arbeidet med biblioteksektoren best kan koordineres og utvikles
videre. Sektoren er kjennetegnet av kompliserte strukturer med mange
aktører og et stort spekter av faglige og juridiske problemstillinger. Komiteen bifaller
de vurderinger departementet gjør for hvordan dette skal
gjennomføres og hvilke hensyn som skal legges til grunn.
Komiteen mener det er selvsagt
at det kommende utredningsarbeidet for biblioteksektoren også skal omfatte
en kartlegging av bibliotektjenester rettet mot brukere med spesielle
behov, eller som er i en spesiell situasjon. Dette omfatter bibliotektjenester
for brukere med syns- eller hørselsskader, eller brukere
med lesevansker.
Komiteen vil særlig
peke på behovet for å styrke fengselsbibliotekene
og mener det ville være naturlig om Justisdepartementet
tok et større ansvar for dette.
Komiteen ser store utfordringer
i å skape en framtidsrettet bibliotektjeneste, også med
digitaltilbud, og vil henstille til Regjeringen at dette skjer i
nært samarbeid med institusjonene, brukerne, kommunene
og fylkeskommunene.
Komiteen vil minne om den opptrappingsplanen for
bibliotek som Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av
ABM-meldingen. Komiteen henstiller til Regjeringen å følge
opptrappingsplanen som Stortinget har vedtatt.
Komiteen ser positivt på arbeidet
med å styrke Nasjonalbiblioteket, men vil samtidig understreke
at dette ikke må gå på bekostning av
andre viktige biblioteksoppgaver.
Komiteen hilser velkommen forslaget
om å gjennomføre en utredning om hvordan bibliotekene
kan koordineres og utvikles videre. Et sentralt mål for utviklinga
på bibliotekfeltet er å legge til rette for et såkalt
sømløst bibliotektilbud og å utvikle
et norsk digitalt bibliotektilbud. Dette vil kunne gi brukerne tilgang
til de samlede digitale informasjonsressurser og tjenester i norske
bibliotek. Men dette forutsetter en felles infrastruktur i bunnen. Komiteen vil
framheve folkebibliotekene som viktige møteplasser for
folks tilgang til, og bruk av digitale informasjonsressurser. Dette
må tillegges stor vekt i utviklingen av det digitale bibliotek.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil presisere
at også fremtidens bibliotektjenester skal være
gratis.
Disse medlemmer vil generelt
peke på behovet for å styrke folkebibliotekene,
og mener at det må være en nasjonal oppgave å sørge
for at folkebiblioteksektoren innen 2014 kommer opp på nivået
til andre nordiske land. Som noen forfattere uttrykte det i Aftenposten
for ei stund tilbake:
"Et bibliotek kan ikke måles i penger eller fortjeneste.
Men vi kan måle biblioteket på leseferdigheter,
på lokal trivsel, på kulturforståelse
og på kunnskap."
Videre:
"Det er vår plikt som forfattere å si
i fra om at biblioteknedleggelsene vi nå er vitne
til, ikke bare er politikk uten visjoner, men en farlig kulturell
kortslutning. Kulturen må finnes der befolkningen bor om
vi skal overleve som kultur- og språknasjon.
Dette er synspunkter disse medlemmer deler fullt
ut. Folkebibliotekene er den eneste fysiske ikke-kommersielle kulturarena
og kulturelle møteplass som finnes i alle landets kommuner.
Det er viktig å unngå at bibliotekfilialer nedlegges
med begrunnelse i dårlig kommuneøkonomi.
Disse medlemmer vil framheve
betydningen av at den foreslåtte bibliotekutredningen legger
fram en helhetlig tiltakspakke som kan styrke folkebiblioteksektoren.
Denne utredningen bør også inneholde tiltak som
kan styrke andre viktige bibliotektjenester som fengselsbibliotek
og skolebibliotek. Skolene bør oppmuntres til å prioritere
skolebibliotekforestillinger. Skolebiblioteket er et av de aller
viktigste redskapene for å utvikle leselyst hos barn og
ungdom.
Disse medlemmer vil også peke
på den viktige rolle bibliotekene har som arenaer for integrasjon,
og som viktige kilder der innvandrere kan få tilgang til
litteratur og informasjon om og fra sine respektive hjemland og
kulturer. Disse medlemmer mener at virksomheten ved
"Det flerspråklige bibliotek" må styrkes.
Disse medlemmer vil også nevne
fengselsbibliotekene. De innsatte og domfelte i varetekt
har de samme rettigheter til tjenester og tilbud som befolkningen
for øvrig.
Disse medlemmer mener fengselsbibliotekene bør
innlemmes som en del av det sømløse bibliotektilbudet.
Samtidig er det viktig at det etableres et samarbeid mellom Justisdepartementet,
Kultur- og kirkedepartementet, ABM-utvikling og Forum for opplæring innenfor
kriminalomsorgen.
Komiteenser frem til den utredningen som skal omfatte
en kartlegging av alle typer bibliotektjenester. Komiteen mener
det er spesielt viktig med tjenester rettet mot brukere med spesielle
behov, og at tjenestene når alle brukerne. Komiteen mener
derfor det er viktig med tilbud om bibliotektjeneste i hver kommune. Komiteen vil
også trekke fram bokbusstjenesten som en viktig formidler
av bøker spesielt rettet mot barn og unge. Komiteen mener
det er viktig å få utredet og analysert hvilke
funksjoner mobil bibliotektjeneste skal ha i et totalt bibliotektilbud.
Komiteenvil
også nevne viktigheten av å få gjennomført
prosessen vedrørende organiseringen av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Komiteenforutsetter atNorges
Blindeforbund kan ta del i prosessen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
at blindeskriftlitteratur har vært på retur på grunn
av nye tekniske hjelpemidler, men er på tur tilbake igjen.
Grunnen er at barn som bare lytter, i realiteten kan bli analfabeter. Disse
medlemmermener det må legges
stor vekt på dette under prosessen med å organisere
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek.
Komiteen vil også nevne
folk med lesevansker. Organisasjonen "Leser søker Bok"
gjør en viktig jobb for å hjelpe og tilrettelegge
for bedre leseferdigheter hos disse menneskene. Her har også bibliotekene
et ansvar.
Komiteen mener at skolebibliotekene
står overfor mange utfordringer. og en har fått
mange tilbakemeldinger fra enkeltpersoner, skoler og kommuner om
at det må gjøres noe med dagens skolebibliotek. Komiteen mener
et samarbeid mellom skolebibliotekene, folkebibliotekene og forfatterne
vil ha en stor verdi for å utvikle leselysten. Komiteen vil
ha et tettere bånd mellom skolebibliotekene og folkebibliotekene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
digitaliseringen gir nye muligheter for at kunnskap og informasjon
kan spres til langt flere og gjøres mer tilgjengelig. For å bidra
til dette bør det opprettes en digital nasjonal kunnskapsbase,
et "leksikon" på nett som gjøres tilgjengelig
for skoler, institusjoner, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner.
I informasjonssamfunnet har man fortsatt et stort behov for å kunne
finne og benytte seg av redaksjonelt behandlet og kvalitetssikret
informasjon på sentrale tema. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det blir opprettet en digital nasjonal kunnskapsbase."
Komiteen vil presisere
viktigheten av god litteratur til barn. Komiteen vil
nevne Den kulturelle skolesekken som et godt hjelpemiddel til å møte
både "boka" og forfatteren. Møtet bør
helst skje i et miljø som setter fantasien i gang og der
muligheten til utfoldelse fra egne interesser er til stede.
Komiteen mener derfor at skolebibliotekene
er en slik arena, men da må skolebibliotekene og folkebibliotekene
knyttes mer sammen slik at tilbudet blir bedre, og at de kan gi
den stimulans som hvert enkelt barn har krav på.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietmener
det er viktig at staten tar ansvar også for barn som har
nynorsk som hovedmål. Disse medlemmermener også at tilbudet av nynorsk faglitteratur
til barn må bli bedre. I dag kommer det nesten ikke ut
nye titler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at fagbøker
kan være med å stimulere spesielt gutter til å lese
mer, da gutter gjerne leser mer fagbøker enn skjønnlitteratur.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til ABM-meldingen
og de føringer som ble lagt for museumsfeltet i forbindelse med
behandlingen av denne. Flertallet har et positivt
inntrykk av hvordan konsolideringsarbeidet for museene har kommet
i gang. Flertallet mener dette er et arbeid som krever
målrettet styring over tid, og støtter de vurderinger
som kommer til uttrykk i meldingen vedrørende videreføringen
av arbeidet.
Flertallet vil særlig
peke på de mulighetene som følger av den teknologiske
utviklingen og understreker viktigheten av å styrke det
nettverksarbeidet som er satt i gang. Flertallet mener
det er en riktig strategi at de faglige nettverkene må ha
god forankring i den enkelte institusjon. Faglige nettverk som ikke
brukes i det daglige praktiske arbeid er av liten verdi. Nettverkene må derfor
komme som resultat av et sett behov i museene.
Flertallet støtter departementets
vurderinger i forhold til utprøving av gratis adgang på museer. Flertallet mener
dette spørsmålet kan reise viktige diskusjoner
om museenes finansiering, samfunnsrolle og publikumsappell. Flertallet mener
dette i seg selv er viktige spørsmål som må reises
jevnlig, særlig i en tid da utviklingen går så fort
som nå. Flertallet mener således
det er svært positivt at ABM-utvikling holder fokus på museenes
samfunnsmessige rolle. Særlig vil flertallet understreke
viktigheten av å holde en publikumsrettet profil i arbeidet,
og viser i denne sammenheng til det utviklingsarbeidet som foregår
ved flere av de vitensenterprosjekter som er under opptrapping.
Flertallet ser at den aktive
rollen ABM-utvikling er tiltenkt i museumsfeltet vil gjøre
det mulig å styrke den overordnede tematiske tilnærmingen
til viktige områder. Flertallet vil likevel
fremheve viktigheten av at det gis rom for initiativer fra de enkelte
institusjoner, eller de nettverk som vil vokse frem. Flertallet viser
til meldingen og støtter den tilnærmingen departementet
gjør i forhold til tema som kystkultur, minoritetenes historie,
ivaretakelse av verneverdige håndverk, kultur-natur-perspektivet,
matkultur osv.
Flertallet viser til meldingen
og støtter de vurderinger departementet gjør i
forhold til viktigheten av de samiske museene. Flertallet mener
det er riktig at ansvaret for dette området i hovedsak
er lagt til Sametinget, men peker samtidig på viktigheten
av at departementet følger utviklingen også her
og at de samiske museene får gode arbeidsvilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på denne nettverksorganisasjonen, som skal
overbygge de fylkesvise museene. Grunnen til det er at de lokale særegenhetene
fort kan bli borte, hvis museene skal overkjøres av en
sentral organisasjon.
Disse medlemmer mener fylkene
eller regionene selv bør gå gjennom hvilke museer
de har, og selv eventuelt finne ut om det er museer som overlapper
hverandre og dermed kan slåes sammen.
Når det gjelder gratis inngang, så vet
vi av erfaring fra andre land, at gratis inngang faktisk har økt
inntektene til museene ved økt salg i museumsbutikken og
i kafeen. Det trenger selvsagt ikke være gratis hele tiden,
men selv en gang i måneden, kan bety mye for publikum.
Disse medlemmer mener museene
bør være åpne når befolkningen
har anledning til å besøke dem. Altfor mange museer
stenger kl. 16.00 og gjør seg selv utilgjengelig for publikum. Disse
medlemmer mener museene bør gjøres tilgjengelig
for befolkningen med en mer hensiktsmessig åpningstid.
Det betyr en åpningstid for eksempel kl. 16-22, uten at
det koster mer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å gjøre
museene om til aksjeselskaper, slik at de kan stå friere
til å drive mer effektivt."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at meldinga
gir en god oversikt over museums-Norge og museumsreformen. Det blir
arbeidet med museumsreformen over hele landet, og Nordland og Møre
og Romsdal er eksempler på to fylker hvor prosessen er
kommet langt. Det er viktig at ABM-utvikling følger opp
arbeidet nøye, og det er også viktig at staten
følger opp med økonomiske incitamenter.
Disse medlemmer vil understreke
at det i forbindelse med behandlingen av ABM-meldingen ble vedtatt
en opptrappingsplan på dette området som innebar
en årlig økning på 40 mill. kroner i
5 år. Dette ble av Regjeringen brutt allerede det andre året
(i 2003), da man ikke klarte målet på tross av
at man, i tillegg til det ordinære budsjettet, også brukte
10 mill. kroner fra den kulturelle skolesekken. For 2004 er økningen
på 21 mill. kroner, vel halvparten av hva Stortinget hadde
forutsatt. Disse medlemmer finner ikke satsingen
tilfredsstillende, og forutsetter at etterslepet blir tatt igjen.
Disse medlemmer vil styrke arbeidet
med å etablere kvalifiserte konserveringstjenester i hvert
fylke og styrke arbeidet med å opparbeide spesiell håndverkskompetanse
for vedlikehold av museenes over 5 000 verneverdige bygninger. Også Riksrevisjonens
undersøkelse av bevaringen og sikringen av samlingene ved fem
statlige museer viser nødvendigheten av å styrke dette
arbeidet.
De nasjonale museene som fram til 2004 sto oppført under
kap. 328 post 70 i statsbudsjettet får 100 pst. av sine
offentlige tilskudd over dette. Disse er til dels store sentrale
museer som ikke minst faglig, er viktige i forhold til det nasjonale
museumsnettverket. Disse medlemmer mener at det er
viktig tilskuddene for disse blir videreført uten motkrav
om regional medvirkning.
Disse medlemmer er enige med
meldingen i at det er en særlig utfordring både
forvaltningsmessig og faglig å få til en best
mulig koordinering mellom museene under Kultur- og kirkedepartementet,
og museene under Riksantikvaren og Miljøverndepartementet.
Disse medlemmer mener det er
viktig at samarbeidet fører til at ABM-utvikling kan stå fram
som en mer likeverdig aktør i forhold til Riksantikvaren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener at det er viktig å se museene i sammenheng med kulturminnevernet. Samtidig
er det viktig at ABM-utvikling kan stå fram som en mer
likeverdig aktør i forhold til Riksantikvaren. Flertallet mener
derfor at Regjeringen bør vurdere hvordan dette kan gjennomføres.
Komiteen vil peke
på at andre departementer spiller en viktig rolle når
det gjelder museene. Universitetsmuseene er store og sentrale museer
som ligger under Utdannings- og forskningsdepartementet. Komiteen mener
at disse museene kan utnyttes bedre ved for eksempel nettverkssamarbeid
med andre, særlig når det gjelder forskning og
naturhistorie. Sistnevnte er svært mangelfullt dekket i
norske museer, og universitetsmuseene vil her kunne spille en sentral rolle
som nettverksmotorer. Det er også sentrale museer tilknyttet
andre departementer, bl.a. Forsvarsdepartementet, Samferdselsdepartementet
og Olje- og energidepartementet. Komiteen vil påpeke behovet
for å samordne museumspolitikken uavhengig av departemental
tilknytning. Eksempelvis har Miljøverndepartementet redusert
sine tilskudd til de 10 prioriterte teknisk-industrielle kulturminnene
fra 2003 til 2004, samtidig som Kultur- og kirkedepartementet har
satt i gang en omfattende museumsreform.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil be Regjeringen sørge for en helhetlig statlig museumspolitikk
på tvers av departementene.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
peike på den konsolideringsprosessen som går føre seg
blant dei regionale kunstmusea. Denne medlemenmeiner det er rett at dei konsoliderte
regionale kunstmusea blir finansiert med driftsmidlar både
frå statleg og regionalt nivå etter same fordelingsnøkkel som
dei kulturhistoriske musea.
Denne medlemen foreslår:
"Stortinget ber Regjeringa syte for
at dei konsoliderte regionale kunstmusea finansierast med driftsmidlar både
frå statleg og regionalt nivå etter same fordelingsnøkkel
som dei kulturhistoriske musea."
Komiteen mener at
seilskutene og hele kystkulturen bør nevnes særskilt.
Med et land hvor svært mange fylker har en kystlinje, burde
dette vært drøftet i stortingsmeldingen og noen
visjoner burde vært lagt. Komiteen ønsker å styrke
seilskipenes økonomiske grunnlag. Det har i mange år
blitt bevilget mindre enn skutene trenger for å opprettholde
en tilfredsstillende standard. De tre seilskutene bærer
i seg mye av både historisk og kulturell verdi, som det
ville være et stort tap for etterslekten ikke å få ta
del i. Komiteen mener at det er spesielt viktig å holde
seilskutene på et slikt nivå at de fortsatt kan
brukes. Seilskutene og resten av vår kystkultur må bevares
som en levende del av vår kultur.
Komiteen forutsetter på denne
bakgrunn at vedlikeholdsetterslepet på seilskutene dekkes
inn innen 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
ser med bekymring på den stagnasjon og befolkningsnedgang
som preger mange av kystsamfunnene våre. Flertallet mener derfor
at kulturen er en av bærebjelkene for at folk fortsatt
vil leve og bo rundt omkring i små kystsamfunn. Ordet kystkultur
vekker positive tanker og følelser hos de fleste.
Flertallet mener kystkulturen
fremdeles er levende og aktiv, og omfatter forskjellige uttrykk
som binder sammen fortid og nåtid, og som gir perspektiver på framtiden.
Dette skaper et selvbilde og bygger opp egen identitet.
Flertallet vil bemerke verdien
av bruk og vern som i årtusener har vært viktig
for kystkulturen. Kulturminner og kulturmiljøer er levende
næringsprosesser som omfatter historiske bygninger
og miljøer, kulturlandskap, dyrkings- og høstingstradisjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at utfordringene ved det Hanseatiske museum i Bergen kan brukes
som eksempel på noen av de utfordringer som må tas
alvorlig ved norske museer, slik som vedlikehold og sikring.
Vedlikehold av museets bygninger ivaretas nå av kommunens
vedlikeholdsavdeling. Vedlikeholdsavdelingen blir hvert år
tildelt en viss sum fra museets budsjett. Denne summen inngår
i vedlikeholdsavdelingens totale budsjett, slik at vedlikehold ved
museet utføres etter behov. Det er ikke bare museets ledelse
som definerer hva behovet er, men det er samme ledelse som må melde
fra om husets tilstand etc.
Disse medlemmer viser til at
både det Hanseatiske museum og Schøtstuene har
innbruddsalarm med linje til vaktselskap. Begge stedene har også sprinkleranlegg
med direkte linje til Bergen Brannvesen. Museet har ikke funnet
et tilfredsstillende system for spesiell sikring av hver enkelt
gjenstand. De mest følsomme gjenstandene er enten satt
bak akrylplater eller satt fast på en måte som
gjør at det vil ta tid å løsne dem.
I høysesongen har museene to vakter
som vandrer mellom værelsene når det er mulig.
Om vinteren kan man ikke ha permanent vakt ute i museene, pga. lave temperaturer.
Disse medlemmer viser til at
oppbevaring av gjenstander byr på problemer, da magasinene
er sært mangelfullt utstyrt og uten noen form for klimakontroll.
Mesteparten av museets gjenstander er å finne i museets
utstillinger. Klimaet i museet kan ikke endres med nåværende
teknologi. De utstilte gjenstandene er sterkt utsatt for forurensning
utenfra, særlig om vinteren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil igjen nevne problemstillingen rundt det i landsatte hurtigruteskipet Finnmarken. Flertallet mener
hurtigruta representerer en viktig del av kystkulturens historie
som er av nasjonal interesse å ta vare på. Historien
startet i 1893, og enda i dag har 34 byer og tettsteder besøk
av de 11 skipene som seiler ruten Bergen - Kirkenes. Flertallet viser
til Innst. S. nr. 61 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:121 (2002-2003)
der det står:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren
2004 komme tilbake til Stortinget med en sak om Hurtigrutemuseet,
inkludert en gjennomgang/kartlegging av de økonomiske
forhold rundt framtidig investering og drift."
Flertallet mener hurtigruta er
riksveg nummer 1, og er enige i at den beste løsningen
er at hurtigruten og museet sorterer under Samferdselsdepartementet. Flertallet mener
det haster å få avklart både eierforhold
og de økonomiske fordringer når det gjelder å ta
vare på Norges største kulturminne. Båten
er utsatt for betydelig forfall, og det er derfor avgjørende
for en framtidig bevaring av hurtigruten Finnmarken å få igangsatt
tiltak som stopper forfallet. Flertallet vil derfor
be Regjeringen å følge opp vedtaket fra Stortinget,
uten ytterligere forsinkelser.
Komiteen viser til
at en viktig del av "ABM-visjonen" var å etablere en elektronisk
portal inn til vår felles hukommelse på arkiv-,
bibliotek- og museumsområdet. Komiteen vil
understreke at dette er en så viktig del av hele ABM-konseptet
at det ikke må komme i bakgrunnen, men bli fulgt opp.
Komiteen mener det vil være
naturlig å ta utgangspunkt i det arbeidet som allerede
har vært igangsatt i enkelte regioner for så å bygge
dette ut til å omfatte resten av landet.
Komiteen vil denne forbindelse
peke på det prosjektet som er under utvikling i regi av
fylkesarkivaren i Sogn og Fjordane og som har høstet mange
lovord. Komiteen mener det i denne sammenheng også bør vurderes å gjøre
Sogn og Fjordane til en prøveregion for nettbasert kultur-
og kunnskapsformidling i nært samarbeid med ABM-utvikling
og Kulturnett Norge.
Komiteen viser til behandlingen
av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving
og Regjeringens oppfølging av vedtaket om etableringen av
et fredsprissenter i stasjonsbygningen på Vestbanen med
sikte på åpning 7. juni 2005.
Komiteen har merket seg at formål,
visjon og virksomhet for Nobels Fredssenter har mange paralleller
til overordnede føringer i kulturmeldingen. Dette gjelder særlig
forhold knyttet til økt internasjonal samhandling, mellommenneskelig
forståing og fredsskapende arbeid. Nobels Fredssenter vil
kunne bli et viktig landemerke internasjonalt som også bidrar
til å markedsføre Norge som både som
kultur- og fredsnasjon.
Komiteen legger til grunn at
Regjeringen i samarbeid med Den Norske Nobelkomité sikrer
de nødvendige rammevilkår slik at Nobels Fredssenter
kan fylle sin rolle i tråd med senterets formål.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
ber departementet se på muligheten til nærmere
samarbeid med andre sentra, som Holocaustsenteret, Rikspolitisk
senter Eidsvoll 1814, Stortingets besøkssenter og Falstadsenteret.
Komiteen viser til
at Bergen kunstmuseum er et av de museene med lavest statlig finansiering. Komiteen mener
at dette bør økes.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har pekt på at
bare deler av Bergen Kunstmuseum er omfattet av knutepunktfinansiering,
og at museet derfor bør få samme finansieringsordning
som de øvrige kunstmuseene som er knutepunktinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser positivt
på at det etableres et kunstmuseum i Nord-Trøndelag
(NTKM). Disse med-lemmer viser til at NTKM bygger
på en samvirkemodell mellom Fylkesgalleriet, Nils Aas Kunstverksted
og kunstforeningen i fylket. Utviklingen av NTKM må sees
i sammenheng med AMB-prosessen.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet ser
positivt på arbeidet med etablering av Møre og Romsdal
kunstmuseum i Ålesund, og at dette vert konsolidert med
Jugendstilsenteret (1000-årsstaden for Møre og
Romsdal) for å dokumentere og formidle heile det visuelle
kunstfeltet - kunst, kunsthandverk, design og arkitektur.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Svalbard Museum er en viktig informasjonskilde for
besøkende som kommer til Svalbard. Dette er ikke minst
viktig siden reiselivsnæringen bringer mange besøkende
til Longyearbyen som ikke har noen forkunnskaper om Svalbard, eller
Svalbards historie. Svalbard Museum har utstillinger som gir et
godt og oversiktlig bilde av utviklingen fra Willem Barents gjenoppdaget
Svalbard, hvalfangstens utvikling og den industrialiseringen som
begynte ved århundreskiftet. Dette vil øke forståelsen
for kulturminnenes egenverdi blant de besøkende og bidra
til at de får stå i fred. Museets lokaler er det
gamle fjøset i Longyearbyen, som er restaurert og tilpasset
gjennom dugnadsinnsats. Disse lokalene er ikke lenger hensiktsmessige
og legger store begrensninger på museets muligheter til
videreutvikling. I forbindelse med byggingen av forskningsparken
med magasin i Longyearbyen er det viktig å sikre finansiering
av nye lokaler for museet.
Flertallet mener det er nødvendig
for museets utvikling at ideen om Svalbard-porten, med informasjon
til tilreisende om både historie og naturforvaltning på Svalbard,
realiseres. Dette er viktig for å nå de høye mål
som er satt for forvaltning av kulturminner og naturmiljø på Svalbard.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil nevne verdien
av å ta vare på historien om barokkdikteren og
presten Petter Dass. Disse medlemmer er kjent med
planene om et senter for formidling, kunnskap og opplevelser om
dikteren, og at dette senteret er tenkt ferdig stillet innen 300-årsmarkeringen
for dikterprestens død i 2007.
Petter Dass-museet på Alstahaug i Nordland
er valgt til fylkets 100-årssted, og dette museet skal
da bygges ut til å romme alt om Petter Dass sin historie
og diktning.
Disse medlemmer mener det er
viktig at Regjeringen medvirker til at dette senteret kan stå ferdig
i 2007.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner det er
viktig å fullføre publikums- og magasinbygget
ved det konsoliderte Sunnmøre Museum. Desse medlemene vil òg
peike på behovet for nye publikums- og magasinbygg ved
dei konsoliderte musea Romsdalsmuseet og Nordmøre Museum.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Kristeleg
Folkeparti, viser dessutan til arbeidet med å få bygd
eit føremålstenleg bygg over ishavsskuta Aarvak
ved Ishavsmuseet i Brandal.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil spesielt
nevne de 10 teknisk-industrielle kulturminnene og landets bergkunst. Disse
medlemmer forventer at disse kulturminnene får
en større fokus i forhold til bevaring under administrering
gjennom ABM-utvikling, og at flere av landets teknisk- industrielle
kulturminner får plass på den nasjonale listen
hos Riksantikvaren. Dette er arbeider- og industrikultur som representerer
viktige historiske epoker i Norge.
Disse medlemmerer
kjent med at det flere plasser i landet er avdekket bergkunst. Disse
medlemmer er også kjent med at bl.a. Sogn og Fjordane fylkeskommune
har planer om et bergkunstsenter. Disse medlemmer ser
positivt på dette. Disse medlemmer vil minne
om rollen fylkeskommunene har hatt når det gjelder både
finansiering og drift av museene. Fylkeskommunene har også vært
en pådriver i konsolideringsarbeidet.
Disse medlemmervil
be Regjeringen sørge for at fylkeskommunene får
en tydeligere rolle i utviklingen av kulturaktivitetene i egne fylker.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til planene
i regi av Finnmark fylkeskommune og Alta kommune om opprettelse
av et dokumentasjonssenter for bergkunst i tilslutning til Alta
Museum, under medvirkning fra Tromsø Museum og Universitetet
i Tromsø. Flertallet er kjent med at helleristningsfunnene
i Alta ble innvotert på UNESCOs liste over verdens natur-
og kulturarv i 1985, og at dette er den største samlingen
av bergkunst i Nord-Europa knyttet til jakt- og fangstkulturer. Flertallet er
også kjent med at disse, sammen med helleristningene i
Tannum i Sverige, er den eneste bergkunsten i Skandinavia som er
innskrevet på UNESCOs liste over verdens kulturarvsteder.
Flertallet mener at ansvaret
for ivaretakelsen av de unike helleristningene er ikke bare et lokalt
og fylkeskommunalt men også et nasjonalt ansvar. Flertallet mener
at Regjeringen bør bidra aktivt til at bergkunstsenteret
i tilslutning til Alta Museum kan realiseres, i tråd med
Norges forpliktelser knyttet til den internasjonale konvensjonen
om verdens natur- og kulturarv vedtatt på UNESCOs generalkonferanse
i 1972, som Norge ratifiserte i 1977.
Flertallet mener det ville være
naturlig at Alta fikk et Nasjonalt Bergkunstsenter (dokumentasjonssenter)
slik at de kunne utvikle faglig kompetanse om emnet bergkunst, og
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen å vurdere
en etablering av et Nasjonalt Bergkunstsenter i nær tilknytning
til Alta Museum i samarbeid med Finnmark fylkeskommune."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknaden
i innstillingen til statsbudsjettet for inneværende år
(Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004)) der komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet omtaler
Vestfossen Kunstlaboratorium, som har fått stor anerkjennelse
og oppmerksomhet. Vestfossen Kunstlaboratorium har i løpet
av svært kort tid oppnådd anerkjennelse i det
nasjonale kunst og kulturmiljøet, og mediene har gitt Vestfossen
Kunstlaboratorium stor oppmerksomhet. Disse medlemmer mener
det er viktig å sikre driften av Vestfossen Kunstlaboratorium,
som er avhengig av offentlige tilskudd.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, viser til
at Lyngheisenteret på Lygra i Hordaland har fått
ein sentral posisjon, nasjonalt og internasjonalt, både
som kulturinstitusjon og som økomuseum for vern av det
atlantiske kystlandskapet. Dette kjem mellom anna til uttrykk i tildelinga
av UNESCO"s globale kulturlandskapspris i 2001 og ved gjennomføringa
av EU-programmet European Heritage Laboratories i 2004, for å utarbeide internasjonale
retningslinjer for forvaltning av kulturlandskap i kystsona. Desse
to prosjekta er forankra i Miljøverndepartementet og Kultur-
og kirkedepartementet. Det er Hordaland fylkeskommune, kommunane
i Nordhordlandsregionen, næringsrådet i Nordhordland
og Universitetet i Bergen med Bergen Museum som står bak
stiftinga i Lyngheisenteret.
Fleirtalet vil peike på at
kulturmeldinga legg vekt på område der det er
særleg trong for å utvide, samordne og tydeleggjere
den innsatsen museumsinstitusjonar kan gjere i samfunnet, innanfor
kystkultur, økologi, miljøvern og handlingsboren
kunnskap. Det er etter fleirtalet si meining, behov
for eit sterkare definert samarbeid mellom museumssektoren og kulturminneforvaltningen.
Samspelet mellom kultur og natur er på mange måter
ein føresetnad for ei berekraftig utvikling, og det er
ei viktig oppgåve å formidle denne kunnskapen
om samanhengen mellom naturmiljø og kulturmiljøet,
sett i eit historisk perspektiv.
Fleirtalet meiner at Lyngheisenteret
er ein av dei nye institusjonane som i særleg grad formidlar
dette perspektivet, og fyller dei vilkår som må setjast
til etablering av varige og langsiktige tiltak innanfor dette feltet.
Komiteen vil påpeke
at Prøysenhuset skal være en arena for å formidle
Alf Prøysens liv og verk. Huset inneholder også en
velutstyrt teatersal, som årlig arrangerer en rekke konserter,
teateroppsettinger og arrangement av ulike slag. Prøysenhuset
har også et galleri med skiftende utstillinger, en egen
museumsbutikk og en kafé. Komiteen mener
det må være et mål å gjøre Prøysenhuset
til et viktig ressurs- og opplevelsessenter for viser og folkelig
sangutøvelse. Komiteen mener derfor at Prøysenhuset
er et meget viktig formidlingssted, ikke minst for barn, og at dette
tiltaket må få en årlig statlig bevilgning
innenfor tilskuddsordningen for museer.
Komiteen vil understreke
språkets betydning som kulturelt kjennetegn, det være
seg for en nasjon eller for den enkelte. Språket er nær
knyttet til den enkeltes integritet, og språklig undertrykkelse
er et meget følbart og provoserende maktmiddel. Komiteen mener at
dette er noe av bakgrunnen for de mange vanskelige følelser
som har ligget under overflaten i en lang, vanskelig og tidvis bitter
språkstrid i vårt land.
Komiteen mener det i en internasjonalisert
verden, der de store språkene av naturlige årsaker
vil få dominerende innflytelse, er særlig viktig
at vi i en liten kultur som den norske makter å opprettholde
et kontinuerlig og kvalitativt god språktradisjon. Komiteen mener
det derfor representerer et meget betydelig fremskritt når
man med utgangspunkt i det nye kompetansesenteret for norsk språk ønsker å legge
til rette for utviklingen av en helhetlig språkpolitikk
overordnet de to hovedmålformene i vårt land. Komiteen mener
det er svært viktig at man i dette arbeidet bygger opp
en underliggende konsensus i befolkningen om viktigheten av å ha
en enhetlig språkpolitikk. Komiteen mener
det i dette arbeidet er nødvendig å ha større
fokus på stimulerende tiltak, enn på tiltak basert
på tvang. Komiteen støtter derfor
meldingen når den fremhever betydningen av å arbeide
frem en språkpolitisk strategi som bygger opp under morsmålets
prestisje, og at man må ha et kontinuerlig sideblikk på hva
som kan vinne oppslutning hos språkbrukerne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at i og
med at tilnærmingspolitikken mellom bokmål og
nynorsk er forlatt, er det særlig viktig å sikre
at skolelever i Norge får god opplæring i begge
målformer. Sidemålsopplæringen både
for elever med nynorsk og bokmål som hovedmål
må dermed utvikles og forbedres, ikke avvikles.
Disse medlemmer peker på at
samtidig med at det norske språket er truet, er det en
hovedutfordring å utvikle en språkpolitikk som
også gir rom for minoritetsspråk i Norge - ikke
bare samiske språk og kvensk, men også romani
og morsmålet til ulike innvandrergrupper. På samme
måten som det er kulturelt berikende med nasjonale språk
i verdenssamfunnet, er minoritetsspråk en ressurs i en
flerkulturell nasjonalstat. Disse medlemmer legger
vekt på at en politikk med dette for øye, må kombineres
med økte anstrengelser for å forbedre norskopplæringen
blant innvandringsbefolkningen.
Desse medlemehar registrert at den paragrafen i høgskulelova
som seier at "undervisningsspråket er til vanlig norsk"
er fjerna. Desse medlemene vil likevel understreke
at den internasjonaliseringa som skjer ved universitet og høgskular
ikkje må føre til at engelsk utkonkurrerer norsk
som undervisningsspråk.
Komiteen støtter
opprettelsen av det nye kompetansesenteret for norsk språk
som skal komme til erstatning for Norsk språkråd. Komiteen støtter intensjonene
om at kompetansesenteret skal ha et helhetlig språklig
forvalteransvar, og arbeide for språklig kvalitet og videreutvikle
norsk språk til et funksjonelt redskap for nordmenn i fremtiden. Komiteen avventer
for øvrig at departementet kommer tilbake til Stortinget
med en sak om dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med spørsmål
om organisering og styrking av den institusjonen som skal komme
i stedet for Norsk Språkråd. Nåværende
språkråd ble i sin tid opprettet ved egen lov.
Disse medlemmer mener derfor
at den nye institusjonen må ha en klar lovforankring, og
vil be Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med
en vurdering av hvordan dette best kan gjøres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at arbeidsfeltet for det nye kompetansesenteret som skal ta over
for Norsk språkråd bør ikke bare være
"norsk språk", men språk i
Norge, herunder minoritetsspråkene. Disse
medlemmer etterlyser en grundig utredning om den nye norske
språksituasjonen tilsvarende dem som nylig er utført
i Sverige og Danmark. En slik utredning kan danne et viktig grunnlag
for det nye kompetansesenterets virksomhet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gi det
nye kompetansesenteret oppgaven med å gjøre en
grundig utredning om den nye norske språksituasjonen."
Både fordi ethvert språk er
i kontinuerlig endring og fordi det stadig oppstår behov
for nye ord, bør det fortsatt finnes et offentlig organ
med ansvar for språknormering innen bokmål og
nynorsk. Disse medlemmer mener at det vil være
naturlig at denne oppgaven legges til det nye kompetansesenteret.
Komiteen støtter
intensjonene bak å søke og stabilisere norsk rettskrivning. Komiteen tar
i denne sammenheng departementets vurderinger til etterretning. Komiteen er
enig i at dette tilsier at man i fremtiden bør unngå hyppige
endringer i rettskrivningsnormalene.
Komiteen slutter seg til planene
om å foreta en systematisk innsamling av stedsnavn. Komiteen mener
dette både er av verdi for vår kunnskap om norsk språk,
og av stor betydning for vår kunnskap om lokal historie
og personnavn. Komiteen mener mye taler for at denne
funksjonen bør ligge i det nye kompetansesenteret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at målformene
er likestilt, og at denne likestillingen er hjemlet i lov om målbruk
i offentlig tjeneste. Flertallet mener meldingen er
meget uklar når det gjelder beskrivelsen av mållovens
virkeområde, og flertallet mener at de antydninger
som er gjort i forhold til mulige skjønnsmessige tilnærminger
for dette ikke er tilstrekkelig operative. Flertallet er
således enig med departementet i at mye taler for at det
er behov for en gjennomgang av loven med sikte på klarere
definisjoner av lovens virkeområde.
Flertallet mener det for de statlige
virksomheter som faller utenfor mållovens virkeområde
må utøves et skjønn fra det respektive
departement med sikte på å imøtekomme
den språklige likestilling den aktuelle institusjons nedslagsfelt
tilsier. Det aktuelle fagdepartement bør her søke
råd i Kultur- og kirkedepartementet.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på at
både Kultur- og kyrkjedepartementet og Helsedepartementet
har konkludert med at alle helseføretak fell inn under
verkeområdet for mållova. Desse medlemene meiner
dette bør danne modell også for andre statstilknytte
organ eller verksemder når det gjeld deira tilhøve
til mållova. Det gjeld òg for dei som ikkje er
ein organisatorisk del av forvaltninga, men i staden eigne rettssubjekt,
så som til dømes aksjeselskap, føretak,
særlovselskap, stiftingar eller liknande.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at aktiv
støtte til nynorsk skriftkultur er nødvendig og
støtter departementets begrunnelse for dette. Flertallet mener
det i den aktuelle språkpolitiske situasjon er viktig å fokusere
på det konstruktive og stimulerende fremfor regler og tiltak
basert på tvang. Flertallet vil her peke
på de mange positive tiltak meldingen legger opp til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at nynorsk
må være et likeverdig skriftspråk i Norge
og at nynorsk som administrasjonsmål må styrkes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, mener det må legges
til rette for et samspill mellom offentlige og private aktører
for å fremme likestilling mellom målformene også i teknologibasert
språkproduksjon og språkkommunikasjon.
Flertallet vil be Regjeringen
vurdere å utarbeide strategier og en handlingsplan der
det legges vekt på hvordan samfunnet som helhet kan nyttiggjøre
begge språkformene i framtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot at det skal satses penger og resurser på at nynorsk
skal favoriseres. Det må være valgfritt hvilket
språk man bruker. Store deler av de norske ungdomskullene
som er ferdig med grunnskolen, er til dels svært dårlig
i ortografi. Disse medlemmer mener det burde være
mye viktigere at man prioriterte at barn og unge kunne det skriftspråket
de har valg som hovedmål. Det burde være den store utfordringen
for statsråden, i tillegg til at man ivaretok det
norske språk i forhold til utenlandsk innflytelse.
Disse medlemmer mener det nynorske
språket ikke skal prioriteres eller favoriseres, og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at
det nynorske språket ikke skal prioriteres eller favoriseres."
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på det
verdifulle mangfaldet som ligg i det å ha to norske skriftkulturar.
Nynorsk og bokmål er formelt likestilt, men reelt har nynorsk
likevel vanskelegare vilkår. Desse medlemene vil
derfor særleg understreke det departementet i meldinga
seier om nynorsk skriftkultur:
"Både for å ta vare på det
kulturelle mangfaldet som det representerer å ha to norske
skriftkulturar, og for at dei som soknar til nynorsk, skal kunne
bruka og utvikla språket sitt på nokolunde like
vilkår, må det offentlege prinsipielt kunna favorisera
nynorsk språk og kultur. Ei viss positiv diskriminering
av nynorsk er rimeleg både ut frå allmenne rettferdsprinsipp
og med basis i internasjonal språkrettstenking."
Desse medlemene vil vidare vise
til at det i 2013 er 200 år sidan Ivar Aasen blei født. Desse medlemene stør
departementet fullt ut når det i meldinga tar til orde
for at det tiåret som står att til dette jubileet,
kan vera eit høveleg tidsperspektiv for eit meir systematisk
arbeid med å styrkja den nynorske skriftkulturen.
Departementet nemner sjølv fleire viktige
grep innanfor ein slik offensiv handlingsstrategi:
– Ein ny
offensiv for nynorsk målbruk i staten.
– Arbeid med språkleg
jamstelling innanfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
– Ein allmenn elektronisk kunnskapsbase
på nynorsk.
– Betre sidemålsundervisning
i skolen.
Desse medlemene stør
desse satsingsområda, men vil samtidig peike på at
det er viktig at departementet i statsbudsjettet for 2005 gir ei
utdjuping av kva for tiltak som bør prioriterast for å styrke
den nynorske skriftkulturen fram mot 2013, og at denne saka blir følgt
opp i seinare statsbudsjett. Desse medlemene meiner
ei systematisk satsing på nynorsk skriftkultur, slik meldinga
tar til orde for, også krev større og meir overgripande
tiltak. Eit typisk trekk for nynorsk skriftkultur er at det er mange
handlekraftige miljø og mange institusjonar, men at det
ofte manglar pengar til å realisere dei beste ideane. Kulturpolitisk
meiner desse medlemene derfor at det vil vere verdifullt å etablere
eit fond som kan stimulere til samarbeid og som kan forvaltast og
brukast uavhengig av dei kortsiktige prioriteringane som gjerne
ligg til grunn for dei årlege statsbudsjetta.
Desse medlemene er av den oppfatning
at styrking av nynorsk skriftkultur gir mest att på dei
områda der språkbruken er mest synleg. Såleis
er desse medlemene samd når departementet
i kulturmeldinga slår fast at god eksponering av nynorsk
målbruk i riksdekkjande etermedia er særleg viktig
for å profilera nynorsk språk og kultur i det
offentlege rommet. Desse medlemene meiner derfor
at eit slikt fond bør knyttet opp mot bruk av nynorsk i
media. Aktuelle bruksmåtar for eit slikt fond kan til dømes
vere frikjøp av journalistar og andre mediearbeidarar i
inntil tre månader til etterutdanning ved høgskolar
eller ved NRK sitt nye Nynorsk mediesenter.
Med det nynorske bladet "Dølen" la
A. O. Vinje grunnlaget for moderne norsk avisjournalistikk. Desse
medlemene finn det derfor naturleg å kalle opp
fondet etter forfattaren og avismannen Vinje og set fram følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa utrede
mogelegheita for å opprette eit fond, Vinjefondet, som
skal bidra til å styrke nynorsk journalistikk og anna publisistikk
på nynorsk."
Desse medlemene vil vidare vise
til planane Nynorsk kultursentrum og Det Norske Samlaget har for
eit allment Internett-leksikon på nynorsk. Etter desse
medlemene sioppfatning kan desse
planane sameinast med, og bør inngå som ein del
av det målretta arbeidet for nynorsk skriftkultur som det
tas til orde for i meldinga.
Desse medlemene har vidare merka
seg understrekinga i meldinga av kor viktig dei offentlege støtteordningane
er for den nynorske skriftkulturen. Desse medlemene vil
særleg trekke fram pressestøtta som avgjerande
for mange nynorskaviser og vil understreke at pressestøtta
både av denne og andre grunner må halde fram minst
på dagens nivå.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige
arbeidet som er i gang med å realisere prosjektet Norsk
Ordbok. Prosjektet skal være ferdig til grunnlovsjubileet
i 2014. Flertallet understreker viktigheten av at
dette gjennomføres som planlagt og legger til grunn at
departementet sikrer finansiering gjennom de årlige budsjetter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til departementets
omtale av Nynorsk Mediesenter i meldinga og er enig i at dette er
et viktig tiltak for å profilere nynorsk språk
og kultur i det offentlige rom.
Flertallet vil understreke at
departementet i samarbeid med NRK må sørge for å sikre
senteret et stabilt og langsiktig økonomisk grunnlag. På sikt mener flertallet at
det bør vurderes å gjøre senteret uavhengig,
slik at det i større grad kan innrette sin virksomhet også mot
de andre mediene.
Komiteen viser til
forslaget om å bygge opp en norsk språkbank. Komiteen er
enig i denne målsettingen, men vil påpeke at det
er forbundet med betydelige kostnader. Komiteen tror
også den teknologiske utviklingen vil gjøre dette
arbeidet lettere etter hvert og deler derfor departementets oppfatning av
at dette må være et langsiktig prosjekt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det
er viktig at en norsk språkbank bygges ut. Dette kan være
et uvurderlig redskap for å sikre at norsk blir et tjenlig
bruksspråk innen fagfelt hvor det meste av kommunikasjonen
foregår på engelsk. Det vil også være
en nødvendig ressurs for den sterke utbyggingen som nå finner
sted i teknologi som bygger på gjenkjenning av tale.
Disse medlemmer viser samtidig
til språkkunnskapen og den database som allerede ligger
i den satsingen som er gjort i Norsk Språkteknologi på Voss. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at det materialet
som er bygd opp her blir ivaretatt og tatt nytte av i arbeidet med
en norsk språkbank. En slik tilgjengelig digital norsk
språkbank kan være en stor ressurs for ulike typer
næringslivssatsing, og det kan være med å gi
oss et klart konkurransefortrinn samtidig som det tar vare på norsk
språk- og kulturarv.
Komiteen viser til
merknadene ovenfor og understreker betydningen av det arbeidet som
er igangsatt gjennom etableringen av det nye kompetansesenteret for
norsk språk. Komiteen slutter seg til de
strategier som er beskrevet i meldingen og vektlegger betydningen
av at dette arbeidet lykkes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
de vurderinger departementet gjør med hensyn til ønsket
om å gi samisk språk best mulige rammebetingelser. Flertallet mener
det er riktig at Sametinget får et hovedansvar for å følge
opp det materielle innholdet av dette.
Flertallet vil understreke at
det å fremme samiske språk, kvensk, romani og
de mange minoritetsspråkene som nå brukes blant
norske statsborgere ikke bare er noe som skal tilfredsstille internasjonalt
inngåtte avtaler, men bør være et selvstendig
og overordnet mål i norsk språkpolitikk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
de vurderinger og tiltak departementet beskriver i forhold til ivaretakelsen
av romanes, romani og kvensk-finsk språk.
Komiteen mener norsk
litteratur er inne i en god periode. Norge har stor omsetning av
bøker, et bredt boklesende publikum og mange gode forfattere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener dette for
en stor del er resultatet av en vellykket politikk på området.
Komiteen viser til
de store samfunnsmessige endringene som har vært de senere årene
og mener dette gir oss nye litteraturpolitiske utfordringer i årene som
kommer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at innkjøpsordningene har
vist seg å fungere godt. Ordningene er treffsikre og imøtekommer
flere kulturpolitiske målsettinger så som ønskene
om å støtte smale utgivelser, styrke språket, bidra
til bredde i forlagsbransjen og sikre nye titler til norske bibliotek. Flertallet mener
innkjøpsordningene bør videreføres og
utvides med en ordning for sakprosa for voksne slik departementet
har foreslått.
Flertallet viser til det treårige
prøveprosjektet knyttet til en innkjøpsordning
for illustrasjoner som har vært initiert av Nasjonalbiblioteket. Flertallet mener
illustrasjonene er en viktig del av vår kulturarv innenfor
litteratur og billedkunst. Flertallet mener derfor
en videreføring av denne innkjøpsordningen bør vurderes
nærmere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at
Norsk Kulturråd har prioritert forslag om en ny innkjøpsordning
for sakprosa som krever en bevilgning på 10 mill. kroner årlig
i prøveperioden. Disse medlemmer peker på at
en ny innkjøpsordning for sakprosa er en naturlig
og nødvendig oppfølging både av evalueringen
i 2002 av innkjøpsordningene for litteratur, og stortingsflertallet
positive innstilling til innkjøpsordningene i familie-,
kultur- og administrasjonskomiteens innstillinger til statsbudsjettene
for 2003 og 2004.
Disse medlemmer peker på at
innkjøpsordningene for litteratur fyller 40 år
i 2005. Det gjør dermed også Norsk Kulturråd,
som i 1965 ble opprettet nettopp for å forvalte den nyopprettede
innkjøpsordningen i samarbeid med forfatternes og forleggernes
organisasjoner. Aksjonsgruppen Utvid innkjøpsordningen uttaler
følgende i sitt brev av 3. mars 2004 til kulturminister
Valgerd Svarstad Haugland:
"Vi ser all grunn til å feire de i internasjonal
sammenheng enestående statlige tiltakene som har vært
så avgjørende for bevaring og utvikling av språk,
litteratur og lesning i Norge, og samtidig har vist seg å være administrativt
smidige."
Disse medlemmer er enig med Aksjon
Utvid innkjøpsordningen i understrekningen av betydningen av
det partssammensatte utvalget, oppnevnt av Norsk kulturråd,
som jevnlig drøfter økonomien i ordningene, og
som foreslår eventuelle justeringer innenfor ordningenes økonomiske
rammer. Den økonomiske kontrollen med ordningene er grundig
og god, og disse medlemmer mener at ordningen med
arkpris er et tjenlig styringsredskap for myndighetene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:47 (2002-2003). Disse medlemmer mener
det er vanskelig å estimere størrelsen på den
direkte og indirekte støtte de ulike virkemidlene utgjør.
Støtten over Kultur- og kirkedepartementets budsjett er
estimert til 2,44 mrd. kroner, mens merverdiavgiftfritaket utgjør
i overkant av 1 mrd. kroner. De kommunale bidrag er mer
sammensatte og derfor langt vanskeligere å estimere, mens bransjeavtalens
viktigste virkninger ligger i konkurransevridning og kryssubsidieringer,
noe som det i sin natur er vanskelig å beregne.
Disse medlemmer mener den sterke
grad av subsidier og utviklingen i norsk bokbransje gjør
det naturlig å stille spørsmålet om de
litteraturpolitiske mål blir nådd. Spesielt de
sterke konsentrasjonstendenser i bransjen og mangelen på synlige
positive virkninger av de særnorske støtteordninger
er iøynefallende.
Disse medlemmer mener i likhet
med Konkurransetilsynet at det finnes mer effektive måter å støtte produksjon
og spredning av litteratur i Norge, enn å tillate bokbransjeavtalen.
En indirekte støtteordning som bokbransjeavtalens konkurransereguleringer
medfører at kostnadene ved å fremme de kulturpolitiske mål
blir lite synlige, og til dels belastes tredjepart. De som bærer
kostnadene ved bransjeavtalen er blant andre kommunene og skoleelever
og deres foreldre som må betale en høyere pris
for skolebøker.
Disse medlemmer merker seg at
bokbransjen de senere år i stadig større grad
har blitt konsentrert om noen få aktører. Konsentrasjonen
er et økende problem siden det er forlagene som har hånd
om prissettingen av bøker til sluttbruker. Dette er igjen
en direkte konsekvens av bokbransjeavtalen.
Disse medlemmer viser til at
konkurranse sikrer forbrukerne mangfold, og at de får muligheten
til et selvstendig og størst mulig valg. Dermed blir et
privateid og kontrollert mediesystem i hendene på ulike eiere
en garantist for frihet. Det fungerer kritisk i forhold til politiske
og kulturelle eliter, og gir det brede lag av folket den kulturopplevelse,
underholdning og informasjon de vil ha. Markedsmediene frisetter enkeltindividene
fra den dominerende og paternalistiske hold-ningen som finnes innenfor
en snevert eid bokbransje. Konkurranseprinsippet sikrer interessene til
både smale og brede publikumsgrupper.
Disse medlemmer mener at konkurranseloven bør
få virke uten at det gis unntak med basis i litteraturpolitiske
vurderingen. Disse medlemmer mener dette vil være
til forbrukernes beste.
Komiteen mener at
fritaket fra merverdiavgift har vært et verdifullt støttetiltak
for bokbransjen. Komiteen mener det er naturlig å videreføre
ordningen medmindre endringer nødvendiggjøres
av større avgiftspolitiske grep, eksempelvis etter krav
som følger av internasjonale forpliktelser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at bransjeavtalen
frem til i dag har vært av positiv betydning for å ivareta
viktige litteraturpolitiske hensyn. Særlig gjelder dette
i forhold til distribusjon, og utgivelse av smale titler. Flertallet viser
til at gjeldende bransjeavtale fungerer etter dispensasjon fra konkurranseloven. Flertallet viser også til
at avtalen er under reforhandling, og at partene under forhandlingene
har vært i kontakt med konkurransemyndighetene. Flertallet ønsker
en litteraturpolitikk som sikrer en fortsatt bredt anlagt distribusjon, og
god bredde i utgivelsene. Flertallet vil i denne sammenheng
se virkemiddelapparatet under ett, men mener en tidsmessig utformet
bransjeavtale kan være et viktig element. Flertallet imøteser
derfor de forslag bransjen selv måtte forhandle seg frem
til med positiv interesse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på betydningen
av at ikke rene markedskrefter skal regulere litteraturområdet.
Det er et viktig mål at alle i Norge skal ha adgang til
god litteratur til lik og rimelig pris. Dette har vært
begrunnelsen både for nullsats på moms på bøker
og for at myndighetene har godkjent bransjeavtalen. Begge er viktige
virkemidler for omsetning og tilbud av bøker til publikum. Disse
medlemmer konstaterer at fellesskapet gjennom momsfritaket
bidrar med betydelige ressurser til denne sektoren. Det krever at
bransjen selv også kommer fram til ordninger som ivaretar
intensjonene i bransjeavtalen. Dersom bransjen selv lar markedskreftene
overta styringen, vil det være urimelig at man samtidig
skal kreve at fellesskapet ensidig skal ta ansvaret. En slik utvikling
vil føre til at staten også må revurdere
sin virkemiddelbruk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartivil peke på at det de seinere årene
har foregått en svært betenkelig og sterk konsentrasjon
av eiermakt i bokbransjen, der få aktører kontrollerer
både forlag, bokklubb og bokhandel. Det bør innføres lovbestemmelser
som kan bidra til å snu denne utviklingen. Dette vil være
i tråd med den holdning Regjeringen har vist i spørsmålet
om medieeierskap i forbindelse med praktiseringen av medieeierskapsloven
(lov 13. juni 1997 nr. 53 om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting).
Komiteen mener det
er en viktig oppgave å fortsette arbeidet med utgivelse
av tilrettelagt litteratur for folk med lesevansker. Komiteen har
med interesse merket seg det arbeidet som er satt i gang gjennom foreningen
Leser søker bok. Komiteen mener dette prosjektet
og de andre ordningene som finnes på feltet må gis
god oppfølging i årene som kommer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
de vurderinger departementet gjør i forhold til viktigheten
av å sikre nynorske utgivelser. Flertallet mener
støtten til Det Norske Samlaget er en hensiktsmessig ordning
som bør videreføres. Flertallet viser
for øvrig til merknadene for meldingens kapittel om språkpolitikk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i de vurderinger
departementet gjør i forhold til de særlige utfordringer
det er i å fremskaffe et litteraturtilbud til mennesker
med minoritetsspråklig bakgrunn. Flertallet mener
det er en viktig forutsetning å bygge opp kompetanse i forhold
til dette feltet, og støtter de tiltak som er nevnt i forbindelse
med Norsk kulturråds program "Mosaikk-litteratur".
Flertallet mener det kan bli
vanskelig å få til et fullgodt tilbud i forhold
til utgivelser i Norge for minoritetsspråklige forfattere. Flertallet vil
imidlertid peke på de mulighetene som ligger i samarbeid
mellom utenlandske og norske forlag. Flertallet mener slike
utgivelser bør stimuleres og støtter tilretteleggingen
av Norsk kulturråds ordninger for oversettelse og innkjøp,
slik at dette kan skje.
Komiteen understreker
viktigheten av at arbeidet med å inspirere til økt
leselyst hos barn må trappes opp. Komiteen slutter
seg til departementets vurderinger for hvor viktig det er at barna
lærer seg å mestre lesekunsten. Komiteen mener
dette handler om en helhetlig politikk der også skolen
må være med. Komiteen har merket
seg de mange positive prosjekter som er satt i gang, og mener at
man også i årene fremover må stimulere
tiltak som bidrar til økt lesing blant barna.
Komiteen vil også understreke
viktigheten av at det i vårt land er en god produksjon
av barnelitteratur. Tiltak som kan stimulere forfattere til å arbeide
med stoff for barn må hilses velkommen.
Komiteen mener litteraturfestivalene
er viktige for hele litteraturfeltet. Gjennom disse festivalene møter
litteraturen sitt publikum på en levende og direkte måte
som også gir litteraturen en styrket plass i nyhetsbildet. Komiteen venter
at flere større og mindre festivalpregede arrangementer
kommer til å vokse frem i årene som kommer. Komiteen viser
for øvrig til egne merknader vedrørende festivalene
der behovet for en genreovergripende tilskuddsordning er tatt opp.
Komiteen vil understreke den
viktige betydningen Norsk Litteraturfestival, Sigrid Undset-dagene,
har som møteplass for litteraturinteresserte. Festivalen
har et bredt program og den bidrar aktivt i formidlingen av litteratur
til barn og unge. Komiteen mener festivalen bør
vurderes som en knutepunktinstitusjon for å sikre bedre
forutsigbarhet og rammevilkår for festivalen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil nevne Bjørnsonfestivalen
som en litteraturfestival med høy kvalitet. Denne festivalen
er internasjonalt befestet gjennom Scritture Giovani som er et europeisk
samarbeidprosjekt.
Disse medlemmer mener festivalen
er godt forankret i hele landsdelen, og jobber nå godt
for å nå ut til hele landet. Etter hvert er festivalen
også blitt en viktig mønstring for barn og unge,
da det legges opp til gode varierte barne- og ungdomsprogrammer.
Disse medlemmer mener at både
Bjørnson festivalen og Sigrid Undset-dagene er viktige
møteplasser for å skape en ramme rundt formidlingen
om disse to forfatterne, men også for å skape
interesse for litteratur.
Komiteen mener NORLA
gjør et meget godt arbeid for lanseringen av norsk litteratur
i utlandet. Komiteen viser til at det i senere år
har vært en sterk stigning av norsk litteratureksport. Komiteen mener dette
tilsier ytterligere opptrapping av NORLAs arbeid. Komiteen har
også med tilfredshet merket seg at enkelte forlag har trappet
opp sin agentvirksomhet med sikte på å styrke
arbeidet med lansering av egne forfattere i utlandet.
Komiteen viser også til
at norsk språk og litteratur er fag ved en rekke universiteter
i andre land. Komiteen mener det her ligger et potensiale
for å skape gode kontaktpunkter mellom norske og utenlandske
litterære miljøer.
Komiteen viser til satsingen
i forbindelse med markeringen av at det i 2006 er 100 år
siden Henrik Ibsens død. Komiteen mener
Norge har et særlig ansvar på vegne av verdenssamfunnet
til å forvalte Henrik Ibsens forfatterskap på en
måte som gjør det mest mulig tilgjengelig også for
utenlandske forskere og studenter. Komiteen mener
dette tilsier en langsiktig strategi for hvordan denne forvaltningen
best kan gjøres, også ut over 2006. Komiteen vil
peke på det betydelige arbeid som nedlegges i forbindelse
med 100-års markeringen, Senter for Ibsen-studier og prosjektet
knyttet til den vitenskapelige Ibsen utgaven. Komiteen mener
dette, sammen med de ressurser som finnes i Nasjonalbiblioteket
og Ibsen-museene, kan danne grunnlaget for et fremtidig Ibsen-akademi. Komiteen mener
Ibsen-akademiet må ha ambisjoner om å være
det fremste internasjonale knutepunkt for Ibsen-studier. Institusjonen
bør være tydelig publikumsrettet, og bidra til
Ibsen-markeringer i inn- og utland.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener meget taler
for at Ibsen-akademiet bør lokaliseres til Arbiens gate
i Oslo der Henrik Ibsen hadde sitt hjem.
Komiteen mener kunstnerne
er en viktig ressurs i det norske arbeidslivet. Komiteen mener
kunstfaglig kompetanse og utdanning kan brukes i et videre felt
enn det vi ser i dag. Komiteen viser til samfunnets
generelle behov for kreativ kraft og mener kunstnerne vil kunne
finne nye oppgaver i skjæringspunktene mot forskning, utdanning
og næringsliv. Komiteen vil særlig
peke på de muligheter relasjonene mellom kultur og næringsliv
gir.
Komiteen ser også at
det sterkt økende antall kunstnere i vårt land
betyr et press på de offentlige ordningene på området. Komiteen mener
at et økt omfang av offentlige tilskuddsordninger ikke
fult ut kan ventes å imøtekomme det behovet det
sterkt økende antallet kunstnere skulle tilsi. Komiteen viser
også til de store samfunnsmessige endringer vi må forvente
i årene som kommer og mener dette viser behovet for en treffsikker
og fleksibel kunstnerpolitikk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
støtter videreføringen av dagens stipendpolitikk
hva angår en gradvis nedtrapping av garantiinntektene til
fordel for en opptrapping av arbeidsstipendene.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
imidlertid departementets vurdering av å foreta en ny og
samlet gjennomgang av forvaltningen for statlige stipender med sikte
på omlegging mot et mer tidsmessig helhetlig grep. Dette
flertallet finner at de føringer og forslag departementet
fremstetter i meldingen representerer viktige momenter i denne sammenheng.
Fleksibilitet i forhold til stipendenes bruksområde, bredere
definerte stipendkomiteer, og målrettede stipender for
eldre kunstnere, eller andre kunstnergrupper med særlige
behov, er eksempler på dette som dette flertallet kan slutte
seg til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
at samarbeidet mellom staten og kunstnerne om kunstnerpolitiske
spørsmål bl.a. skjer gjennom forhandlinger, drøftinger
og ulike møter. Forhandlingsretten har vært betegnet
som det viktigste politiske virkemiddel staten ga kunstnerorganisasjonene
i kunstnerpolitikken. Disse medlemmer vil derfor
be departementet opprettholde kunstnerorganisasjonenes formelle
forhandlingsrett. Disse medlemmer mener at ordningen
med arbeidsstipender bør utvides slik at flere kan få disse.
Disse medlemmer viser til at
når det gjelder ordningen med garantiinntekt, bør
denne ikke endres nå, men sees i sammenheng med en større
gjennomgang av ordningen med statlige stipender.
Disse medlemmer er enige i at
stipendstrukturen kan forenkles, men støtter ikke forslagene
til endringer når det gjelder stipendkomiteene. Disse medlemmer mener
at en sammenslåing kan gi større komiteer med
mindre oversikt på det enkelte område. For eksempel
vil en stipendkomité for scenekunst få mange ulike
yrkeskategorier å forholde seg til. Dansere, koreografer,
dansepedagoger, skuespillere, instruktører, dramatikere,
operasangere og scenografer/kostymetegnere vil da tilhøre
samme komité. Disse medlemmer mener at dagens
system fungerer effektivt og bør videreføres uten
store endringer verken i områder eller sammensetning.
Disse medlemmer er kjent med
at kravet til kvalitet ikke bare er rettet mot kunstverket, men
også til presentasjon, formidling og nettverk. Dette medfører
at kostnadene for å være kunstner har økt. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å se på kunstnernes
levekår, og vurdere kunstnernes arbeids- og inntektsforhold
slik det gjøres i andre nordiske land. Disse medlemmer mener
at en slik levekårsundersøkelse skal gjennomføres
så raskt som mulig. Mandatet for en slik undersøkelse
må utformes i nært samarbeid med kunstnernes egne
organisasjoner.
Disse medlemmer peker på at
mange frilansere har vanskelige arbeidsvilkår. Både
partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter kan bidra
til at disse bedres. Disse medlemmer ber Regjeringen
vurdere endringer i trygdeordningene, blant annet sykepengeordningen,
fødsels og adopsjonspengeordningene og dagpengeordningen,
for disse gruppene. I forbindelse med behandlingen av pensjonskommisjonens
forslag vil det også være naturlig å se
nærmere på pensjonssituasjonen for utøvende
frilanskunstnere uten fast arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
man ikke bør ha livstidsgaranti på inntekt, fordi
om man er kunstnere. Kunstnere er ikke mer særegne enn
andre spesialutdannede mennesker uavhengig av sektor, og bør
således også sikre seg en inntekt på egen
hånd.
En klok kunstner sa en gang:
"Hvis du ikke tror nok på det du gjør
til også å tro at du kan leve av det, hvordan
kan du forlange at andre mennesker skal ha tro på deg som
kunstner?"
Disse medlemmer minner om at
arbeidsstipender for å reise utenlands for å få nye
inntrykk (Norge er ikke så stort alltid) går det
an å få uten at de nødvendigvis kommer
fra staten. Her kan også næringslivet spille en
sentral rolle. Men disse medlemmer mener at fondet
som er nevnt tidligere også her kan bidra til å stimulere
til nytenkning og crossover-samarbeid.
I utgangspunket ønsker disse
medlemmer å avvikle stipendordningene, men vil
subsidiært støtte en reduksjon av stipendkomiteer.
Disse medlemmer stiller seg positiv
til at garantilønnsordningen for kunstnere i en overgangsperiode omgjøres
til en støtte basert på arbeidsstipender for konkrete
prosjekter, men mener uansett at den totale potten til statlig kunstnerstøtte
må reduseres betraktelig og på sikt erstattes
med andre løsninger. Disse medlemmer forutsetter
også at administrasjonen av arbeidsstipender holdes på et
fornuftig nivå, og at stipender tildeles etter kriterier
som gir like muligheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at kunstnere
må sikres et godt tilbud om offentlig arbeidsformidling.
Dette kan organiseres som en åpen kunstnerbank som tilbyr
markedsføring og booking på nett. Dette vil være
et godt virkemiddel for å hjelpe frilansere med nye oppdrag.
Komiteen mener frivillige
organisasjoner er en viktig del av norsk samfunnsliv. Frivillig
innsats representerer i seg selv sentrale verdier det er viktig å videreføre
til morgendagens samfunn. Den skaper gode sosiale arenaer, bidrar
til engasjement, bidrar til å styrke demokratiske prosesser,
og samfunnets evne til å skape tillit og toleranse. For
norsk kulturliv spiller organisasjonene en sentral rolle i forhold
til rekruttering og allmenn interesse for kunst og kultur. Det frivillige
kulturlivet mobiliserer og skaper grunnlag for aktivitet og opplevelse
i hele landet.
Komiteen vil peke på at
de trender som ofte påpekes å ha svekket de frivillige
organisasjonene generelt, ikke later til å ha truffet kulturlivets
organisasjoner på samme måte. Aktiviteter som
amatørteater, korps, kor, opera og tradisjonsbåret
håndverk, ser seg fortsatt i betydelig grad å være
tjent med å være med i en organisasjon. Også lokale
lag og amatørkulturprosjekter som ikke er med i noen organisasjon
har ofte nytte av den virksomhet disse driver eksempelvis innenfor
kursvirksomhet, utstyrsfellesskap og faglige nettverk.
I lys av den raske samfunnsutviklingen mener komiteen det
i årene fremover vil være behov for en aktiv politikk
med sikte på å videreutvikle det frivillige kulturliv. Komiteen ser
i denne sammenheng de frivillige organisasjonene som en viktig ressurs
det er viktig å bygge videre på. Komiteen vil
imidlertid påpeke at kulturpolitikken ikke må være
slik innrettet at det offentlige overtar organisasjonenes funksjoner og
ansvar, eller på andre måter undergraver det incitament
til innsats og entusiasme som særkjenner det frivillige
kulturliv. Komiteen mener derfor at politikken på området
må være rettet inn mot generelle stimulerende
forhold som tilrettelegging av arenaer, bidrag til kompetanseheving
og stimulanser til økt faglig kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at forvaltningen
av virkemiddelapparatet for frivillig sektor krever særlig
kompetanse i forhold til den tenkning som der gjør seg
gjeldende. Disse medlemmer mener at Kultur- og kirkedepartementet
her har de beste forutsetningene, og at dette departementet derfor
bør spille en overordnet rolle for området. Blant
annet mener derfor disse medlemmer at frifondsmidlene
bør samles her.
Komiteen mener amatørkulturlivet
gjennom stor bredde, og styrket kvalitet, har økt sin betydning.
Kulturskolenes fremvekst, styrket forståelse for verdien
av egenaktivitet og generelle endringer i folks levesett har økt
de kvalitative krav til aktivitetene. Tiltak som distriktsoperaene,
historiske spill og de meget sterke miljøer Norge har innenfor
musikklivet vitner om dette. Komiteen ser denne utviklingen
som meget positiv, men vil også påpeke at dette
vil bety nye utfordringer i årene som kommer. Komiteen vil
særlig peke på betydningen av kompetansehevende
tiltak, slik voksenopplæringsmidlene har bidratt til. Behovet for
kursvirksomhet og instruktører med kvalifisert profesjonell
skolering har vokst, og vil trolig fortsette å vokse i årene
som kommer. På dette området er det behov for
treffsikre ordninger rettet inn mot musikk og teater. Komiteen vil
i tillegg peke på de behov som finnes i forhold til tradisjonsbåret
håndverk. Dette er fag som ikke videreføres gjennom
utdanningssystemet for øvrig og som derfor er særlig
avhengig av en vital kursvirksomhet.
Komiteen mener at frifondsmidlene
er det klart viktigste bidraget til det frivillige kulturliv. Frifondsmidlene
kanaliseres i dag ut til de lokale lag og foreninger gjennom tre
paraplyorganisasjoner. Disse organisasjonene har etter at ordningen
ble innført opparbeidet betydelig kompetanse for denne
forvaltningen. Det har vært reist kritikk i forhold til
at de lokale frivillige lag og foreninger som ikke har vært organisert
heller ikke har fått tilstrekkelig del i midlene. Komiteen mener
det er viktig at frifondsmidlene skal nå alle aktive som
søker. Organisasjonstilhørighet skal ikke spille
noen rolle for tildeling. Så lenge regelverket er klart
på dette punkt er det en enkel oppgave for kommunene å sørge
for at nødvendig informasjon om ordningen kommer ut til
de lokale lagene som ikke er organisert. Kunnskap om ordningen vil
også trolig nå disse gjennom de lokale nettverk
som gjerne finnes mellom aktiv ungdom i et lokalsamfunn. Komiteen mener
derfor at dagens ordninger for fordeling av frifondsmidlene gjennom organisasjonene
bør videreføres. Komiteen vil her også vise
til at kanaliseringen gjennom organisasjonene funger på en
effektiv måte med liten administrativ kostnad.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
peker på at de frivillige organisasjonene spiller en svært
viktig rolle i samfunnet som demokratiske og kulturelle aktører. Flertallet mener
derfor det er viktig å legge forholdene til rette for de
frivillige organisasjonene på kultursiden.
Frifond, tilskuddsordningen til lokalt frivillig
arbeid blant barn og unge, er et eksempel på en ordning
med gode resultater. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
(LNU), Norsk Amatørteaterråd (NAT) og Norsk musikkråd
(NMR) forvalter Frifond etter en fordelingsnøkkel beregnet
på hvor mange lag som hørte inn under de tre paraplyene.
Fordelingsnøkkelen er den samme som i dag; LNU 62 pst.,
NMR 30 pst. og NAT 8 pst.
Pengene til Frifond bevilges over statsbudsjettet
fra to departementer: Fra Kultur- og kirkedepartementet til NAT
og NMR, fra Barne- og familiedepartementet til LNU. Flertallet viser
til at de tre paraplyorganisasjonene som forvalter Frifond-midlene, ønsker
at Frifond samles og administreres i Kultur- og kirkedepartementet,
og ikke av to departementer som i dag.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å samle
bevilgningene til Frifond i ett departement fra og med 2005."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det ved etablering av ordningen ble forutsatt at 15 20
pst. av lagene driver sitt arbeid uten å være
tilknyttet en landsdekkende organisasjon, og at 80-85 pst. går
til lokale lag som hører inn under et sentralledd. Paraplyene
forvalter tilskuddene til begge gruppene. Disse medlemmer er
fornøyd med det arbeidet paraplyorganisasjonene gjør
når det gjelder fordelingen av midlene. Midlene når
ut til over 300 000 medlemmer av de ulike organisasjonene som er
tilsluttet LNU.
I tillegg når NAT og NMR flere hundre
tusen barn og unge som driver med teater og musikk. Totalt får
rundt 15 000 lokale lag og foreninger Frifond-tilskudd fra de tre
forvalterparaplyene.
Disse medlemmene viser også til
at mengden av søkere til frittstående lag har økt
med 164 pst. fra 2001 til 2003. I LNU har Frifond barn og unge økt
fra 845 søknader i 2001 til 2181 søknader i 2003.
I NMR har Frifond musikk økt fra 779 søknader
i 2001 til 2152 søknader i 2003. NAT har hatt en økning
fra 208 søknader i 2001 til 510 søknader i 2003. Disse
medlemmer mener dette viser at paraplyene når ut
til de frittstående lagene på en god måte
ved for eksempel annonser i lokalaviser, møter med lagene
og deltakelse ved utdanningsmesser. Disse medlemmer viser også til
at paraplyorganisasjonene bruker bare 1 pst. av midlene til administrasjon
til sine medlemsorganisasjoner og inntil 10 pst. når det
gjelder de frittstående lagene. Disse medlemmer mener
dette viser at pengene går til aktivitet, ikke byråkrati.
Disse medlemmer mener at ordningen
fungerer godt og finner ingen grunn til å endre denne måten å forvalte
midlene på, verken ved å gi kommunene eller andre
denne oppgaven. For å gjøre ordningen mer effektiv, ønsker disse
medlemmer at bevilgningen til frittstående lag
blir lagt til én paraply.
Disse medlemmer har videre registrert
at LNU, NAT og NMR mener det har oppstått skjevheter i fordelingsnøkkelen
mellom paraplyorganisasjonene, og at de ønsker at prosentandelen
endres i tråd med antall lokallag i tilskuddsordningen.
De tre organisasjonene ønsket følgende fordeling
i inneværende budsjettår: LNU 70 pst. NMR 25 pst.,
og NAT 5 pst. Disse medlemmer mener at prinsippet
må være at prosentandelen endres i tråd
med antall støttemottakere i tilskuddsordningen.
Disse medlemmer mener det må tillegges
vekt at dette er et felles ønske fra alle de tre paraplyorganisasjonene
som forvalter Frifond-midlene, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å endre
prosentfordelingen mellom de tre paraplyorganisasjonene som forvalter
Frifond-midlene, slik at fordelingen blir i tråd med antall
støttemottakere i tilskuddsordningen."
Disse medlemmer viser til at
flertallet i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i Innst.
O. nr. 44 (2001-2002) forutsatte at endringen av tippenøkkelen skulle
gi kulturfeltet friske midler og ikke resultere i kutt i bevilgningene
over statsbudsjettet:
"Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke skal
gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet,
men føre til en reell økning til disse formålene,
minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen ikke har fulgt opp dette, og at økningene til
Frifond-midler har blitt mindre enn det de skulle ha vært.
Disse medlemmer vil understreke
at også andre støtteordninger er viktige på det
frivillige feltet. Organisasjonenes rammevilkår generelt
er viktige for den aktivitet som gjøres. Disse medlemmer mener
at reduksjonen i voksenopplæringsmidlene, som Regjeringen
har gjennomført de siste årene, bidrar til å svekke muligheten
til å drive frivillig arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
alltid satt den frivillige innsatsen innenfor kulturlivet høyt.
Man får mye mer igjen for hver offentlig kulturkrone man
bruker her.
Disse medlemmer er i likhet med
organisasjonene opptatt av at mest mulig av disse pengene går
til det frivillige liv, og er av den oppfatning at organisasjonene
selv fordeler midlene, som tidligere.
At det tilføres nye friske penger til
Frifond er en styrke, men vedtaket i Stortinget forutsatt at ingen
rørte ved de allerede eksisterende bevilgninger, dette
er dessverre gjort og Regjeringen har fjernet 47 mill. kroner fra
statsbudsjettet til Frifond.
Disse medlemmer ser på Frifond-ordningen som
et av våre aller viktigste økonomiske virkemidler for
den norske kulturen, og mener midlene i størst mulig grad
må fordeles på lokalplan. Disse medlemmer mener
derfor at Frifond-midler fordelt gjennom paraplyorganisasjoner må være
det som gir mest igjen for pengene. Således får
man i størst grad en optimal fordeling geografisk og mellom
de forskjellige kulturområder, som både sikrer
de organiserte aktiviteter så vel som de lokale og uavhengige
grasrotinitiativer.
Fleiratlet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Kristeleg
Folkeparti, meiner det må takast eit heilskapleg og samlande
grep for lokalt kulturliv og frivillig kulturverksemd i dette landet. Fleirtalet meiner
splittinga av det overordna ansvaret for ulike typar frivillig kulturverksemd
mellom ulike departement skapar problem og meiner det må utviklast
eit meir samlande og koordinerande ansvar for frivillig sektor.
Dette ville mellom anna gjere det lettare å kunne sjå korleis
frivillig verksemd samla sett kjem ut, til dømes i budsjettsamanheng,
samanlikna med andre sektorar.
Medlemene i komiteen frå Fremskrittspartiet
og Senterpartiet er uroa over at mykje av veksten i statleg
stønad til lokalt og regionalt kulturliv skjer gjennom
finansieringsordningar som er underlagt sterk styring i retning
av profesjonalisering av kulturen. Det gjeld til dømes
den auka overføringa av spelemidlar til den kulturelle
skulesekken og opptrappinga av tilskota til musea. Desse
medlemene meiner dette kan gi ei uheldig dreiing av engasjementet bort
frå frivillig kulturliv og over til prioritering av profesjonell
kunst og kultur.
Som døme kan ein nemne opptrappingsmidla
til musea. Desse opptrappingsmidla er knytt til gjennomføring
av ein konsolideringsprosess der det blir lagt sterke føringar
for profesjonalisering av det lokale museumsarbeidet. På same
vis er bruken av spelemidlar til den kulturelle skulesekken knytt
til formidling av eit profesjonelt kulturtilbod til skulane. Kvar
for seg er desse tiltaka positive, men desse medlemene meiner
det er svært uheldig om ei slik prioritering av statlege
midlar til den profesjonelle kulturen over tid fører til
mindre satsing på samarbeid med frivillig sektor.
Desse medlemene vil be Regjeringa
om ei evaluering av på kva måte staten si satsing
på profesjonalisering av lokalt og regionalt kulturarbeid
verkar inn på det offentleges støtte til og samarbeid
med frivillig sektor på kulturområdet.
Desse medlemene fremmer derfor
følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa om ei
evaluering av konsekvensane av staten si satsing på profesjonalisering
av lokalt og regionalt kulturarbeid. Evalueringa bør særleg
ta omsyn til korleis denne prioriteringa verkar inn på det
offentleges støtte til og samarbeid med frivillig sektor
på kulturområdet."
Komiteen peker på at
den rollen de frivillige organisasjonene spiller i kulturlivet ikke
er tilstrekkelig synliggjort i Kulturmeldingen. Komiteen mener
at behovet for forskningsbasert kunnskap på området frivillig
kulturliv er stort. Spesielt gjelder dette forskning på barn
og unge og deres organisasjonstilknytning. Komiteen vil
også peke på at det nå er mye som tyder på at
frivillige organisasjoner nå får økt
oppslutning. Dette er svært positivt og står i
kontrast til den situasjonen som ble beskrevet på 1990-tallet. Komiteen mener
det er viktig at det settes av midler til å forske på barn
og unges deltakelse i frivillige organisasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til meldingen, og sier seg enig med departementet i at det
nå ikke ligger an til noen drastisk endring i forhold til
organiseringen av Norsk Kulturråd eller de hovedfunksjoner
rådet har. Flertallet støtter departementets
vurderinger i forhold til behovet for en gjennomgang av regelverket
med sikte på en revisjon der reglene tilpasses dagens behov.
Komiteen ser behovet
for at de forskjellige av kulturlivets aktører og beslutningstagere
har tilgang til nødvendig kunnskap i forhold til de beslutninger
som skal tas, eller den virksomhet som drives. Komiteen støtter
derfor at det drives et systematisk FoU-arbeid på kulturfeltet. Komiteen vil
imidlertid understreke at det er viktig at forskningen drives på områder
som er konkret og relevant således at de midler som brukes settes
inn på en treffsikker måte. Komiteen mener det
på flere av de områder som er behandlet i meldingen
er særlig relevant å understreke utviklingsdimensjonen
av FoU-innsatsen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, finner i likhet med departementet at
det ikke vil være riktig å gi en egen kulturlov
med sikte på nærmere å gi føringer
for kulturaktiviteten i kommunene og fylkeskommunene. Flertallet legger
her betydelig vekt på det generelle ønsket om å styrke
det kommunale selvstyret, og understreker i denne sammenheng viktigheten
av å gi kommunene og fylkeskommunene størst mulig
handlingsrom. Flertallet mener også det
er en viss fare for at en kulturlov kan bli en minimumslov som over
tid ikke vil tjene kulturlivets interesser.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på at
det i meldinga stort sett berre blir trekt fram negative sider ved
ei kulturlov. Desse medlemene meiner at ei enkel,
generell kulturlov kan vere eit godt tiltak for å synleggjere
kulturen si viktige rolle i samfunnet og gje kulturfeltet politisk tyngde
og status.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis merknad i forbindelse med budsjettbehandlingen
for 2004 (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004)), der det ble påpekt
at den fylkesvise fordelingen av kulturmidler er svært
skjev i forhold til fylkenes befolkningstall. Disse medlemmer fremmet
der følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen se nærmere på den fylkesvise
fordelingen av kulturmidler i forhold til befolkningstallene, og
komme tilbake med forslag til tiltak for å utjevne forskjellene
mellom fylker."
Disse medlemmer mener at denne
skjevfordelingen kan få konsekvenser utover det faktum
at noen fylker får vesentlig mer enn andre pr. innbygger. Disse
medlemmer mener at utviklingen av kunst- og kultur vil ha
bedre vilkår i noen fylker framfor andre, og at kunsten
og kulturens betydning som lokaliseringsfaktor i lokalsamfunn kan
ha betydning for sysselsettingen og framtidstroen.
Komiteen mener det
er av stor viktighet at vi har gode kulturbygg over hele landet. Komiteen konstaterer
at det er et stort udekket behov for en rekke typer kulturhus der
både profesjonelle aktører og amatørkulturlivet
skal finne sin plass.
Komiteen mener kulturbyggene
som fenomen må fornyes. Nye uttrykk krever nye fasiliteter
og mange steder er kulturbyggets rolle som sosial arena undervurdert. Komiteen støtte
derfor kulturrådets nyskapingsprogram "Rom for kunst" der
nye arenaer for formidling av kunst vil bli prioritert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
støtter opprettelsen av en ny desentralisert ordning for
tilskudd til kulturhus, til erstatning for den tidligere støtteordningen
for lokale og regionale kulturbygg. Flertallet mener
fordelingen av den delen av tippemiddeloverskuddet som skal gå til
kulturhus, med 40 pst. til denne ordningen er riktig. Flertalletstøtter også at dette
må være en fleksibel ordning som gir fylkeskommunene
stort rom i dispo-neringen av midlene.
Flertallet støtter også at
60 pst. av de ovenfor nevnte spillemidler benyttes til å etablere
en ny statlig tilskuddsordning for regionale møteplasser
og formidlingsarenaer for kultur.
Flertallet mener denne fordelingen
er riktig ut fra de meget store behov det er for slike statlige
tilskudd.
Flertallet mener at investeringer
på seilskutene også kan falle inn under denne
ordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at da ordningen med statlige tilskudd til lokale- og regionale kulturbygg
ble etablert i 1987 basert på spillemidler, betydde dette
svært mye for å sikre en infrastruktur på kulturområdet.
Statlig godkjenning av og tilskudd til et prosjekt utløste betydelige
summer fra andre kilder, både offentlig, private og i form
av dugnad. Disse medlemmer viser til at siden ordningen
ble etablert, er byggeutgiftene steget til omtrent det dobbelte,
mens maksimumstilskuddene til hvert enkelt prosjekt etter hvert
bare utgjør en meget liten del av byggesummen. Både
på grunn av et arbeidskrevende og byråkratisk
system, et lite hensiktsmessig regelverk og lang ventetid, har faktisk
en del byggeprosjekter unnlatt å søke om statstilskudd
de siste 5 årene. Beskjedne budsjettsummer har også ført til
at mange byggherrer har måttet vente meget lenge på de
tilskuddene som er innvilget. Statstilskuddene til lokale og regionale
kulturbygg (kap. 320 post 60) er blitt redusert de siste årene,
og er nå strøket helt.
Disse medlemmer vil understreke
at kulturlivet trenger gode steder å være. Både
bredde og kvalitet vil mange steder bli bedre dersom bedre lokaler
bygges.
Disse medlemmer mener at kulturlivet
trenger og fortjener gode steder å være - lokaler
egnet både til å innøve og å utøve
kultur. Dette gjelder ikke minst alle de barn og unge som er med
i skolekorps, teatergrupper, går i kulturskoler, spiller
i band, danser på fritida eller driver annen kulturvirksomhet.
Framtidas profesjonelle kunstnere og bærere av framtidas
lokale kulturliv er i dag unge aktører i lokalkulturen. Disse medlemmer peker
på at det blant annet gjennom evalueringa "I hus med kulturen"
er dokumentert store behov for tilskudd til rehabilitering og oppgradering
av lokale og regionale "hus for kultur", for å sikre barn, unge,
amatører og profesjonelle tidsmessige lokaler for øving,
aktivitet, sosiale møteplasser og kunst- og kulturformidling.
Tilskuddene er dokumentert som viktige for å initiere til
lokal satsning på bedre kulturarenaer.
Disse medlemmer mener at Kulturmeldingens forslag
om å dele spillemidlene i en lokal og en statlig del, henholdsvis
40 og 60 pst., ikke på noen måte kan sies å være
i samsvar med Stortingets intensjoner da den nye fordelingsmodellen
for spilleoverskuddet ble vedtatt. Disse medlemmer viser
til Innst. O. nr. 44 (2001-2002) om ny fordeling av spillemidlene.
I innstillingen heter det blant annet:
"Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke skal
gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet,
men føre til en reell økning til disse formålene,
minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene."
Disse medlemmer viser til at
dette ikke er fulgt opp av Kultur- og kirkedepartementet. Post 60
Lokale og regionale kulturbygg er i stedet fjernet fra budsjettet.
Kuttet er i strid med vedtak gjort i Stortinget. Disse medlemmer mener
det er kritikkverdig at departementet ikke følger opp vedtak
fra Stortinget.
Disse medlemmer mener også at
ordningen med støtte til lokale kulturbygg må endres
slik at muligheten til prosjektstøtte kan bli på samme
nivå som til idrettsbygg. Dette kan kreve endringer i prinsippene
knyttet til tilskuddsstørrelsen, endringer i maksimalsatsene,
endringer i fordelingsnøkkelen til fylkene, likestilling
av offentlige og organisasjonseide bygg og fordeling til fylkene
gjøres ut fra samme vekting som for idrettsanlegg. Rehabilitering
av bygg særlig for styrking av møteplassfunksjoner
og teknisk opprusting med hensyn til akustikk og fast utstyr skal gis
prioritet.
Komiteen viser til tidlegare
merknader om ein ny kulturbåt for heile kysten frå Halden
til Kirkenes. Komiteen ser dette som eit spennande
og interessant prosjekt. Komiteen viser til at departementet
i brev av 10. mars 2004 opplyser at Norsk Kulturråd har
fått i oppdrag å setje ned ei arbeidsgruppe for å utgreie
prosjektet. Komiteen legg til grunn at dette skjer
i samarbeid med Den Norske Kulturbåten AS. Komiteen vil kome
tilbake til saka når utgreiingsarbeidet er sluttført av
Norsk Kulturråd og departementet legg saka fram for Stortinget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at meldingen,
og flertallets merknader, samlet sett tilsier en
till dels betydelig opptrapping av bevilgningene til kulturformål.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil peke på at fremdriften i den utviklingen som er ønsket
også henger sammen med vår evne til effektiv utnyttelse
av midlene og de faktiske muligheter til finansiering fra ikke offentlige
kilder. Dette flertallet viser for øvrig
til de føringer som ligger i allerede vedtatte saker, samt
de årlige budsjetter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar for øvrig
departementets overlegninger til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en plan på hvordan en samhandling
av offentlig kulturpolitikk skal gjennomføres."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med den årlige budsjettbehandlingen, legge fram en oversikt over
politikkområder av kulturpolitisk betydning som ikke er
Kultur- og kirkedepartementets ansvarsområde."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at meldingen, og komiteens merknader, samlet sett tilsier en
til dels betydelig økt satsning på kulturformål. Disse
medlemmer mener at dette ikke betyr at offentlige bevilgninger
må økes - snarere tvert imot. Disse medlemmer er
av den oppfatning at satsningen i hovedsak bør skje ved økt
tilførsel av private midler og av at sektoren selv genererer
et langsiktig evne til å opprettholde sin virksomhet. Disse
medlemmer vil at de offentlige bevilgninger gradvis skal
reduseres til de når et lavere nivå enn i dag.
Samtidig er det viktig at de offentlige bevilgninger som gis i stadig økende
grad brukes på en slik måte at de gir mest mulig
effekt og stimulerer andre inntektskilder.