I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
en bred gjennomgang av energiloven og i en stortingsmelding foreslå de
nødvendige endringer for å inkludere miljøformål
i loven og få bedre styring med svingningene i energiprisen.
Loven skal revideres for å legge til rette for å redusere
avhengigheten til elektrisitet til oppvarming, bedre konkurransekraften
til nye fornybare energibærere, øke mulighetene
for bærekraftig energiplanlegging og -omlegging, bedre
forsyningssikkerhet for elektrisitet, redusere markedseksponeringen
for private forbrukere og å få kontroll over de
bredere strukturendringene som liberaliseringen har utløst."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sylvia Brustad, Mette Gundersen og Knut Werner Hansen, fra Høyre, Øyvind
Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal fra Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti,
Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet,
Inger S. Enger, viser til St.meld. nr. 18 (2003-2004) om
forsyningssikkerheten for strøm mv. og til de respektive
partienes merknader til den i Innst. S. nr. 181 (2003-2004) samt
vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til dokumentet
og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:73 (2002-2003) - forslag fra
stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik, Hallgeir H. Langeland,
Kjetil Bjørklund og Karin Andersen om en revisjon av energiloven
for å inkludere miljøformål i energiloven,
få bedre styring med svingningene i energiprisen og å få kontroll
over de bredere strukturendringene som liberaliseringen har utløst
- vedlegges protokollen.
Det vises til brev av 06.03.03 med oversendelse
av forslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik, Hallgeir
H. Langeland, Kjetil Bjørklund og Karin Andersen; Dokument
nr. 8:73 (2002-2003). Forslaget lyder:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
en bred gjenomgang av energiloven og i en stortingsmelding foreslå de
nødvendige endringer for å inkludere miljøformål
i loven og få bedre styring med svingningene i energiprisen.
Loven skal revideres for å legge til rette for å redusere
avhengigheten til elektrisitet til oppvarming, bedre konkurransekraften
til nye fornybare energibærere, øke mulighetene
for bærekraftig energiplanlegging og -omlegging, bedre
forsyningssikkerheten for elektrisitet, redusere markedseksponeringen for
private forbrukere og å få kontroll over de bredere strukturendringene
som liberaliseringen har utløst."
Forslaget berører sentrale problemstillinger
knyttet til energisystemet og den videre utviklingen av en effektiv,
miljøvennlig og sikker energiforsyning. Det fokuseres på energilovens
rolle i forhold til å kunne påvirke utviklingen
av energiplanlegging, forsyningssikkerhet, sammensetningen av energiforbruket, strukturendringer
og markedseksponering for forbrukerne.
Regjeringens energipolitikk skal fremme verdiskapning
og basers på målet om en bærekraftig
utvikling. Energien skal fremskaffes på en effektiv og
miljøvennlig måte, og energiforsyningen skal være
effektiv. Mange forhold påvkker mulighetene til å nå disse målene.
Hovedlinjene i Regjeringens energipolitikk er trukket opp gjennom
Energimeldingen (St.meld. nr. 29 (1998-99)) og gjennom Sem-erklæringen.
I Energimeldingen la den forrige Bondevikregjeringen
fram en politikk for omlegging av energiforbruk- og produksjon.
Hovedtrekkene i denne politikken fikk en bred tilslutning i Stortinget.
Dette er grunnlaget for den brede satsingen vi i dag har på fornybar
energi og energisparing gjennom Enova SF og energifondet.
Når det gjelder omlegging av energibruk-
og produksjon, vil jeg understreke at tilskudd vil måtte
være det sentrale virkemidlet. Men mange andre rammebetingelser
påvirker arbeidet med omleggingen, og forslagsstillerne
peker på en rekke slike forhold. For eksempel vil avgiftssystemet
på energi, herunder unntaksordningene, påvirke
satsingen på fornybar energi i betydelig grad. Samtidig
vil mange hensyn, blant annet miljømål, næringsmessige
og distriktsmessige hensyn være viktig ved utforming av
avgiftssystemet. Også når det gjelder andre rammebetingelser,
som for eksempel oppbygging av overføringstariffer og flerleddet
elavgift vil det kunne oppstå målkonflikter. Regjeringen
tar sikte på å komme tilbake til spørsmålet om
flerleddet elavgift i Revidert nasjonalbudsjett, jf. komiteens vedtak
i Innst. S. nr. 135 (2002-2003). Også spørsmålet
om tariffering vil Regjeringen komme tilbake til, jf. komiteens
vedtak i B. Innst. S. nr. 9 (2002-2003).
I St.prp. nr. l (2001-2002) ble det gitt en
nærmere gjennomgang av mulighetene for å se flere
energikilder i sammenheng. Her vises det til at aktørenes
valg påvirkes gjennom:
– Kontroll
med ressursgrunnlaget for energiproduksjon
– En omfattende konsesjonsbehandling
av anlegg
– Tilskuddsordninger
– Forskning og utvikling
– Skatter, avgifter og fritak
for avgifter
– Monopolkontroll
Til sammen er dette et omfattende og detalj
innrettet sett med virkemidler. Stortinget blir forelagt alle viktige
spørsmål knyttet til utvikling av virkemidler
og muligheter for å nå overordnede mål
i energipolitikken. Stortinget blir også forelagt de store
eller kontroversielle utbyggingssakene for vannkraft.
I St.meld. nr. 9 (2002-2003) trekker Regjeringen
opp en helhetlig strategi for brak av gass. I meldingen legges det
opp til at naturgass i større grad tas i bruk til innenlands
verdiskapning. Det legges opp til en politikk for å legge
til rette for gasskraftverk med CO2- håndtering. Det legges
til rette for en økt satsing på hydrogen. I meldingen
gis det også en vurdering av tiltak for en sterkere grad
av elektrifisering av sokkelen.
Endringer i energiloven ble lagt fram for Stortinget
i Ot.prp. nr. 56 (2000-2001) og vedtatt av Stortinget, jf. Innst.
O. nr. 112 (2000-2001). Endringene var viktige for å forankre
enkelte sentrale funksjoner i energisystemet direkte i loven, og
dermed skape et klarere rettslig grunnlag og rammer for regulering
gjennom konsesjoner og forskrifter. I dokumentet ble det pekt på behovet
for å vurdere energiloven i lys av behovet for energiplanlegging,
forholdet til omlegging av energibruk og energiproduksjon, rammevilkår
for vannbåren varme mv. Slike vurderinger gjøres
løpende i departementet og det har ikke oppstått
spørsmål ved hjemmelsgrunnlaget for å kunne
ivareta denne typen hensyn per i dag. For eksempel er nye forskrifter
for energiplanlegging i nettselskaper etablert og det er tatt inn bestemmelser
om informasjonsmøter med kommuner.
Denne vinteren er forsyningssikkerheten satt
på prøve. Det ble lagt fram en helhetlig drøfting
av forsyningssikkerheten ved svikt i nedbøren i en egen
stortingsmelding våren 2001, jf. St.meld. nr. 37 (2000-2001).
Stortinget behandlet saken i Innst. S. nr. 263. Etter Regjeringens
syn må vi blant annet satse mer på alternative
energikilder som bioenergi og vindkraft og bli mindre avhengig av
vannkraften. Videre må energisparing, opprusting og utvidelser
av vannkraftanlegg, gasskraftverk med CO2-håndtering, økt
bruk av gass innenlands samt en styrking av overføringsforbindelser
for kraft være viktige elementer i politikken. For å få mer
stabile priser til forbrukerne er det viktig å få tilgang
på elektrisitet som er mindre avhengig av skiftende nedbørsforhold.
Det er også nødvendig at forbrukere og næringsliv
blir mindre avhengig av elektrisitet i sin energidekning.
I lys av erfaringene denne vinteren vil det
være viktig både med en faglig evaluering og en
drøfting av situasjonen i kraftmarkedet. Olje- og energidepartementet har
derfor igangsatt et utredningsarbeid for å belyse de spørsmål
som blir debattert. Særlig er det viktig å utrede
om hensynet til forsyningssikkerheten kan ivaretas på en
bedre måte enn i dag. I denne sammenheng vil departementet
også se på om det er behov for justeringer i lovgivningen.
På denne bakgrunn tar Regjeringen sikte på å legge
fram en melding for Stortinget som sammenfatter de erfaringer vi
gjør i vinter og som legger fram forslag til endringer
i politikken, jf. mine svar på spørsmål
nr. 286 og 318 til skriftlig besvarelse.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 13. mai 2004
Bror Yngve Rahm
leder |
Sylvia Brustad
ordfører |