Reglene om fastsettelse av grunnlaget for beskatning av
næringsinntekter må utformes slik at kapital investeres
på en samfunnsøkonomisk riktig måte,
dvs. at kapitalen investeres der den kaster mest av seg. Dersom skattesystemet
favoriserer visse investeringer fremfor andre, vil ønsket
om å spare skatt kunne påvirke hvilke investeringer
som faktisk gjennomføres, og om investeringer gjøres
i Norge eller utlandet. Prinsippene om nøytralitet og symmetri
må derfor ivaretas ved utformingen av skattereglene. Dette
medfører blant annet at inntektsskattegrunnlaget i næringsbeskatningen
bør fastsettes slik at skattemessig resultat i størst
mulig grad sammenfaller med faktisk økonomisk resultat.
I tillegg bør skattesystemet utformes slik at det er enkelt og
oversiktlig for skattytere og ligningsmyndigheter, og slik at det
ikke gir store muligheter for å oppnå fordeler
ved skattemotiverte tilpasninger. Skattesystemet bidrar også i
fordelingspolitikken, men i næringsbeskatningen ivaretas
fordelingshensynet best ved å sikre at alle inntekter kommer
til beskatning. Fordelingspolitiske mål bør en
ta sikte på å oppnå gjennom den direkte
beskatningen av eierne.
Når det gjelder næringsbeskatningen
har gjennomføringen av skattereformen 1992 etter departementets syn
i hovedsak vært vellykket i forhold de mål en
satte seg for reformen. Departementet mener derfor, i likhet med
Skaugeutvalget, at en i næringsbeskatningen må bygge
videre på prinsippene som lå til grunn for skattereformen
1992. Reformen av 1992 medførte vesentlige endringer i
reglene om hvordan skattepliktig inntekt fra næringsvirksomhet
fastsettes. Et hovedmål var å bidra til bedre
ressursutnyttelse. Fram til skattereformen 1992 ble næringsbeskatningen
i langt større grad brukt for å fremme andre hensyn
enn fiskale hensyn og hensynet til effektiv ressursbruk. Reformen
av 1992 ga enklere regler og økt likebehandling. En ville oppnå at
skattegrunnlaget i størst mulig grad skulle tilsvare virksomhetens
faktiske økonomiske resultat, blant annet ved en avvikling
av mulighetene for å bygge opp skattekreditter gjennom
avsetninger etc. Departementet er enig med Skaugeutvalget i at dagens regler
om overskuddsbeskatning i næringsvirksomhet i stor grad
ivaretar de prinsippene som lå til grunn for skattereformen
1992. Dette innebærer at hovedtyngden av de gjeldende regler
om fastsettelse av skattepliktig overskudd fra næringsvirksomhet
kan videreføres. Etter departementets syn er det likevel
grunn til å se nærmere på enkelte av
dagens regler.
Finansdepartementet deler Skaugeutvalgets syn
på hvilke hovedprinsipper som bør ligge til grunn
for reglene om næringsbeskatningen. De gjeldende reglene
om fastsetting av grunnlaget for beskatning av næringsinntekt
ivaretar i stor grad disse hovedprinsippene. Det kan likevel være
behov for enkelte endringer med sikte på forenklinger og
med sikte på å bringe reglene mer i samsvar med
prinsippet om nøytralitet i beskatningen. Nedenfor gis
en kort kommentar til noen av Skaugeutvalgets forslag. Departementet
vil vurdere disse og de andre konkrete forslagene som er fremmet av
utvalget nærmere og eventuelt komme tilbake med forslag
om endringer på et senere tidspunkt.
I likhet med Skaugeutvalget mener departementet
at avskrivningssatsene for driftsmidler i prinsippet skal gjenspeile
det faktiske økonomiske verdifall for de ulike typene driftsmidler.
Avskrivningssatser bør etter departementets mening ikke
brukes som et næringspolitisk virkemiddel, fordi dette
bryter med nøytralitetsprinsippet som skal ligge til grunn
for skattesystemet.
Departementet mener at mye kan tale for å utvide
retten til fradrag for tap på fordringer som foreslått
av utvalget. Dette bør imidlertid ses i sammenheng med innføring
av skattefrihet for aksjegevinster og -utbytte i selskapssektoren.
Utvidet rett til fradrag for tap på fordringer kan innebære økte
muligheter for tilpasninger der det foreligger latent ikke fradragsberettiget
tap på aksjer.
Enkelte spørsmål vedrørende
skattemessig tidfesting av gevinst/tap på finansielle
instrumenter er omtalt av Regnskapslovutvalget i NOU 2003:23. Skaugeutvalgets
forslag om en nærmere utredning av markedsverdiprinsippet
for skattemessig tidfesting av gevinst/tap på finansielle
instrumenter bør derfor ses i sammenheng med oppfølgingen
av NOU 2003:23.
Når det gjelder rederiskatteordningen,
bemerkes at departementet støtter Skaugeutvalgets synspunkt
om at skattemessig likebehandling av næringer bør
være et bærende prinsipp i skattesystemet. Hensynet
til rederinæringens internasjonale rammevilkår
kan likevel tilsi at en i liten grad skattlegger denne næringen.
EU har også etablert egne retningslinjer på dette
området som legger til rette for svært lav rederibeskatning,
og som gjelder fram til 2011. Forskjell mellom skattenivå innenfor
og utenfor rederiskatteordningen gjør at det er viktig å sikre
klare regler for hva som omfattes og ikke.
Når det gjelder Skaugeutvalgets forslag
om å lovfeste skattefritaksregler ved omorganiseringer
over landegrensene (jf. EUs fusjonsdirektiv), vises det til at departementet
arbeider med en gjennomgang av fritakspraksis etter skatteloven § 11-22
med sikte på lovregulering av typetilfeller. Skaugeutvalgets
forslag vedrørende omorganiseringer over landegrensene
vil følges opp i forbindelse med dette arbeidet.
Utvidelser av virkeområdet for reglene
om kredit i norsk skatt ved skattlegging av utbytte fra utenlandske datterselskaper
mv. må ses i sammenheng med en innføring av regler
om skattefrihet for aksjeinntekter i selskapssektoren. Skattefritak
for aksjeinntekter vil forebygge dobbeltbeskatning av slike inntekter
fra utlandet, slik at det ikke er behov for regler om kredit i norsk
skatt. Dersom fritaksmodellen ikke gis anvendelse for aksjeinntekter
fra lavskatteland, vil det imidlertid fortsatt være behov
for kreditregler for aksjeinntekter fra slike land.
Norges forskningsråd er bedt om å iverksette
en evaluering av SkatteFUNN. Evalueringen skal omfatte virksomheten
i SkatteFUNN fra iverksettelsestidspunktet til og med 2006. SkatteFUNN-evalueringen er
omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak
avsnitt 2.3.1. Departementet vil avvente en egen vurdering av ordningen
til denne evalueringen foreligger.
Skaugeutvalget har foreslått endringer
i adgangen til fremføring av underskudd ved opphør
av næring og en avvikling av begrensningen i adgangen til å fremføre underskudd
til 10 år. Departementet vil ta initiativ til å foreta
endringer i reglene om fremføring av underskudd. Når
det gjelder adgangen til fremføring av underskudd ved opphør
av næring vil departementet bemerke at det er stor aktivitet
blant skattytere for å nyttiggjøre seg fremførbart
underskudd ved hjelp av skattemotiverte transaksjoner. Ved en eventuell avvikling
av regelen om bortfall av adgang til fremføring av underskudd
ved opphør av næring må det derfor vurderes å innføre
særlige bestemmelser som begrenser retten til underskuddsfremføring
ved skattemotiverte endringer i eierforholdene.
Komiteen er enig i
at de gjeldende regler i stor grad ivaretar de hovedprinsipper som
bør ligge til grunn for fastsetting av grunnlaget for beskatning
av næringsinntekt. Komiteen tar til orientering
at departementet vil vurdere en del av de forslag som ble fremmet
av Skaugeutvalget nærmere, og eventuelt komme tilbake med
forslag på et senere tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet presiserer
viktigheten av et skattesystem som folk flest vil respektere, og
som avspeiler det reelle finansieringsbehov det offentlige har til dekning
av fellesoppgaver. Disse medlemmer mener systemet
må være så enkelt at det er lett å forstå for
skatteyterne, og det må være enkelt å praktisere
slik at innkrevingen av skattene ikke medfører for store kostnader. Disse
medlemmer vil fremheve viktigheten av at skattesystemet
skal oppmuntre til størst mulig effektivitet, hvilket oppnås
når skattesystemet i høy grad er nøytralt,
slik at skattetilpasninger minimaliseres. Disse medlemmerer av den oppfatning at slikt system
vil spore til innsatsvilje både hos personer og bedrifter,
virke sparestimulerende og føre til en best mulig utnyttelse
av ressursene.
Disse medlemmer mener slik som
Regjeringen at det er viktig at skattesystemet er utformet slik
at det i størst mulig grad bidrar til at samfunnsøkonomiske disposisjoner
også blir bedriftsøkonomisk lønnsomme. Disse
medlemmer foretrekker et skattesystem som har lave skattesatser
og få smutthull/fradragsordninger, fremfor et
system med høye skattesatser og mange smutthull/fradragsordninger.
Et slikt system vil også bidra til at bedrifter og enkeltmennesker
tjener penger fremfor å bruke store ressurser på skatteplanlegging.
Disse medlemmer er i utgangspunktet
skeptiske til beskatning av utbytte. Disse medlemmer ønsker
videre å fjerne formuesskatt, eiendomsskatt og arveavgift.
Slike skatter er i realiteten en dobbeltbeskatning. Disse
medlemmer viser til at formuesskatten fører til
at bedrifter beskattes uten hensyn til om bedriften går
med overskudd eller ikke, og svekker det norske egenkapitalmarkedet.
Disse medlemmer vil fortrinnsvis
innføre et flatere skattesystem hvor arbeidsinntekt og
kapitalavkastning beskattes likere. Utbytte og lønn beskattes likt. Disse
medlemmer mener skattesystemet bør etterstrebe
likebehandling av de forskjellige selskapsformer.
Disse medlemmer er enig i at
skattemessige avskrivninger bør gjenspeile det faktiske økonomiske verdifall
for driftsmidler ettersom avskrivninger er ikke-betalbare kostnader
det blir gitt fradrag for i alminnelig inntekt, og dermed har betydning
for den tidsmessige fordelingen av skattebetalingene og dermed skattekreditten. Disse
medlemmer vil presisere at avskrivningsforløpet
har stor betydning for lønnsomheten til realinvesteringer
ved at høye saldoavskrivningssatser gir høyere
nåverdi på skattebesparelsen. Derav oppstår
skatteplanlegging gjennom klassifisering av eiendeler. Disse medlemmer vil
understreke at det også er viktig at klassifiseringsreglene
er entydige og fornuftige, og dermed ikke er til hinder for samfunnsøkonomiske
nyttige investeringer. Et eksempel på en slik uheldig virkning
er miljøtekniske anlegg i bygninger som disfavoriseres
av at de klassifiseres med samme skattemessige avskrivningssats
som bygninger. Disse medlemmer gjør imidlertid
oppmerksom på at dersom sammenlignbare avskrivningssatser
i utlandet ligger høyere, vil en høyere skattemessig
avskrivningssats i Norge også være hensiktsmessig
av hensyn til konkurransedyktige rammebetingelser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at særskatteordningen for rederiene er et alvorlig brudd
på hensynet til nøytralitet i beskatningen. Dette
innebærer i realiteten subsidiering av investeringene til
noen av de rikeste personene i landet, og bidrar til overinvestering
i denne sektoren på bekostning av andre investeringer som
ville bidratt til å øke landets samlede verdiskapning.
I tillegg medfører disse skattesubsidiene at forurensende
transport blir billigere, noe som gjør det vanskeligere å skape
en bærekraftig utvikling.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det har kommet
fram at en rekke multinasjonale selskaper som er etablert i Norge
nesten ikke betaler skatt her i landet. Til tross for at omsetningen
i disse selskapene er stor, er overskuddene som innrapporteres til
skattemyndighetene svært små. Internasjonalt er
det et kjent fenomen at det i enkelte selskaper praktiseres såkalt
internprising. Det vil si at overskuddet i datterselskaper i land
med høyt skattenivå ved hjelp av overprising av
varer og tjenester flyttes til moderselskap eller datterselskap
i lavskatteland. Disse medlemmer viser til at skattelovens § 13 åpner
for å beregne skattegrunnlag ut fra skjønn dersom
formue eller inntekt kan antas å være redusert
"på grunn av direkte eller indirekte interessefellesskap
med annen person, selskap eller innretning" som er "bosatt eller
hjemmehørende i utlandet". Disse medlemmer understreker
viktigheten av å avdekke internprising, og av at de åpninger
lovverket gir tas i bruk ved slike tilfeller. Disse medlemmer viser
også til at en mulig metode for å sannsynliggjøre
internprising er å utarbeide oversikter som sammenligner
overskuddet til utenlandske selskap i Norge med norske selskap i samme
bransje, slik det gjøres i USA. Disse medlemmer ber
Regjeringen i forbindelse med den kommende proposisjonen om skattereform
legge fram en vurdering av hvorvidt skattemyndighetenes kontrollmuligheter
på dette området er gode nok, og eventuelt foreslå relevante
tiltak som kan sikre at det reelle overskuddet i datterselskap av
utenlandske selskaper kommer til beskatning i Norge.
Disse medlemmer er
enig i at avskrivingssatser for driftsmidler i prinsippet skal gjenspeile
det faktiske økonomiske verdifall for de ulike driftsmidler. Disse medlemmer vil
peke på at noen av våre naboland har høyere
avskrivingssatser enn tilsvarende norske. Den teknologiske utviklingen
krever raskere utskiftinger og ombygginger enn tidligere. Også skjerpede offentlige
krav til kvalitet, arbeidsmiljø og sikkerhet virker i samme
retning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
komme tilbake til konkrete forslag i denne saken i forbindelse med
behandlingen av statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet vil særlig peke på at dette
ikke minst gjelder i store deler av våre primærnæringer
med tilhørende foredlingsindustri. Det er derfor et særlig behov
for en ny gjennomgang av fastsettelsen av avskrivingssatsene for
fiskebåter, foredlingsanlegg samt driftsbygninger i landbruket. Disse
medlemmer mener det også må vurderes geografisk
differensierte avskrivingssatser knyttet til de etablerte sonene for
distriktspolitiske virkemidler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en ny gjennomgang av fastsettelsen av avskrivingssatser for driftsmidler
slik at disse blir i samsvar med faktiske verdifall og levetid.
Muligheter for geografisk differensierte avskrivingssatser skal
også utredes."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet mener at det foreslåtte
skatteregimet for rederinæringen er basert på argumenter
og fakta som viser klokskapen i å kunne særbehandle
enkelte næringer selv om det ikke er i samsvar med skatteteorien. Disse
medlemmer anser at vi får økende behov
for å tenke slik også for andre næringer. Disse
medlemmer vil vise til at vi har en lang rekke eksempler på skattemessig
særbehandling av næringer og enkeltprosjekter,
og at det derfor er på tide at begrepet næringsnøytralitet
blir tatt ut av bruk.