I dette kapitlet skisseres endringer i personbeskatningen
som Regjeringen mener er nødvendige i en reform av skattesystemet.
Hensynet til en forsvarlig økonomisk politikk tilsier at
reformen må fases inn over noen år. Regjeringen
vil derfor komme nærmere tilbake med konkrete forslag til
endringer i tråd med denne skissen i de årlige
budsjettene.
I likhet med Skaugeutvalget ønsker
Regjeringen å fastholde satsen på 28 pst. på alminnelig
inntekt. Redusert selskaps- og kapitalbeskatning i andre land tilsier at
en økning i denne satsen kan øke faren for utflytting av
nasjonale skattegrunnlag. Videre vil økt sats kunne øke
presset på lettelser i grunnlagsfastsettelsen som økte
avskrivningssatser, skattefrie avsetningsmuligheter, særordninger
mv. En vil i så fall fjerne seg fra prinsippet om at skattegrunnlagene
i størst mulig grad skal gjenspeile de underliggende økonomiske
realitetene, og at ulike næringer og investeringer skal
likebehandles. Regjeringen legger også vekt på at
skattesatsen på alminnelig inntekt har vært et
stabilt element siden skattereformen. Dette kan ha sammenheng med at
alminnelig inntekt er et skattegrunnlag som berører alle
skattytere, både selskaper og personlige skattytere. Regjeringen
anser det som nødvendig å redusere marginalskattesatsene
på lønn betydelig. Det er først og fremst
to årsaker til dette:
– Marginalskatten
på middels og høye arbeidsinntekter må reduseres
for å løse problemet med at reelle arbeidsinntekter
tas ut som utbytte og beskattes som kapitalinntekt. Innføring
av aksjonærmodellen og fjerning av delingsmodellen for aktive
eiere, innebærer at det ikke lenger er skattemessige hindre
for å ta ut arbeidsavkastning som utbytte. Dette krever
en tilnærming av skattesatsene på arbeids- og
kapitalinntekter på marginen.
– Arbeidskraft er den desidert
viktigste ressursen i Norge. De økonomiske utfordringer
vi står overfor, krever at vi sysselsetter så stor
del av arbeidsstyrken som mulig. Redusert marginalskatt vil stimulere
til økt arbeidstilbud, særlig for lavinntektsgrupper.
Men også lavere toppskatt vil virke positivt på arbeidstilbudet
over tid.
Regjeringen legger derfor opp til å redusere
toppskatten både gjennom lavere satser og økt
innslagspunkt. Videre bør den ekstra arbeidsgiveravgiften
på 12,5 pst. på arbeidsinntekter over 16 G avvikles. Regjeringen
legger også vekt på at de fleste høringsinstansene
mener at en slik reduksjon i satsene i personskatten er nødvendig
for å løse inntektsskiftingsproblemet.
Regjeringen mener også at skattelettelser
for lave lønnsinntekter er en nødvendig del av
reformen. Skaugeutvalget skisserer skattelettelser på vel
6 mrd. kroner knyttet til fradragsstrukturen for lønnsinntekter mv.
Også etter Regjeringens syn bør det gis lettelser
i denne størrelsesorden, både for å stimulere
til økt arbeid og for å gi skattereformen en god
fordelingsprofil. I tillegg bør fradragsstrukturen forenkles.
Skattereglene for pensjonsinntekter i Norge
gir incentiver til å gå fra arbeid til pensjon,
ved at pensjonsinntekten skattlegges til dels vesentlig lavere enn lønnsinntekter.
Dette bidrar blant annet til å senke den reelle pensjonsalderen.
Etter Regjeringens syn bør en ta sikte på økt
skattemessig likebehandling av høye inntekter enten de
består av lønn, næringsinntekter eller
pensjon.
Departementet er enig i Skaugeutvalgets vurdering om
at skattesatsene på høye personinntekter må reduseres.
Dette er helt nødvendig dersom man skal oppheve delingsmodellen
for aktive aksjonærer. Med forslaget til aksjonærmodell
blir samlet marginalskatt på overskudd som tas ut som utbytte
eller gevinst, 48,6 pst. Innen aksjonærmodellen kan innføres
i 2006, må derfor marginalskatten på arbeidsinntekt
være redusert ned til om lag dette nivået.
Departementet vil derfor redusere toppskatten. Dessuten
bør den ekstra arbeidsgiveravgiften over 16 G avvikles,
i tråd med Skaugeutvalgets tilrådning. Departementet
tar sikte på å komme tilbake med konkrete forslag
til endringer i de enkelte budsjettene.
Reduserte skattesatser for høye personinntekter
vil innebære en skattelettelse for lønnstakere
og andre med høye personinntekter. Etter departementets
syn har et skattesystem som svekker motivene til å arbeide, og
som gjør det lønnsomt og mulig å omklassifisere arbeidsinntekt
til utbytte, alvorlige fordelingspolitiske svakheter. Departementet
mener derfor at lavere skattesatser, kombinert med bredere skattegrunnlag,
vil gi en mer effektiv omfordeling, spesielt ved at like inntekter
i større grad behandles likt i skattesystemet. Imidlertid
deler departementet utvalgets syn om at det er tvilsomt om en svært
progressiv beskatning av arbeidsinntekter i realiteten gir den tilsiktede
omfordeling av inntekt etter skatt. Som Skaugeutvalget påpeker,
har trolig trinn 2 i toppskatten delvis blitt kompensert gjennom økte
lønninger før skatt, og dermed ikke påvirket
inntektsfordelingen etter skatt, noe som var hensikten med trinn
2. Etter departementets syn er dagens marginalskatt på opptil
64,7 pst. inkl. arbeidsgiveravgift klart for høy.
I tillegg innebærer de omfattende tilpasningsmulighetene
i skattesystemet at den reelle omfordelingsvirkningen blir svekket
i praksis, fordi enkeltindivider med samme inntekt forskjellsbehandles.
Etter departementets syn er det også viktig at progresjonen
i skattesystemet ikke svekker mulighetene til å beholde
og tiltrekke høyt kvalifisert arbeidskraft. Høye
skattesatser kan gi press for å innføre særregler
i personbeskatningen for disse. Selv om slike forslag isolert sett
kan ha en god begrunnelse, vil det bidra til forskjellsbehandling
og spenninger i skattesystemet og dermed føre til ny ustabilitet
og svekket legitimitet.
Departementet er i prinsippet enig med Skaugeutvalget
i at gjeldende fradragsstruktur for lønnsinntekter er komplisert
og har en del uheldige virkninger på incentivene til å arbeide.
Det er særlig det særskilte lønnsfradraget
som er problematisk. Selv om fradraget isolert sett gjør
det mer lønnsomt å jobbe for dem som står helt
utenfor arbeidsmarkedet, deler departementet utvalgets syn på at
det er tvilsomt om lønnsfradraget har hatt vesentlig betydning
for arbeidstilbudet for denne gruppen.
Som redegjort for i Regjeringens tiltaksplan
mot fattigdom, jf. St.meld. nr. 6 (2002-2003), er det relativt mange
av dem som har vedvarende lav inntekt i Norge, som har manglende
tilknytning til arbeidsmarkedet. Tiltak som stimulerer til økt
arbeidsdeltakelse vil derfor også være et viktig
tiltak for å forebygge fattigdom i Norge. Lønnsfradraget
vil i liten grad kunne bidra til dette, og kan til en viss grad
ha motsatt virkning.
Departementet mener derfor at lønnsfradraget
bør oppheves. Skaugeutvalget foreslår å erstatte
dette fradraget med en tosatsstruktur i minstefradraget. Etter departementets
syn kan en ulempe med dette forslaget være at minstefradraget
blir mer komplisert, samt at de som i dag får fastsatt
minstefradraget etter sats, får økt marginalskatt.
Alternativt kan man videreføre dagens regler for minstefradraget,
dvs. med én sats, men hvor øvre grense og/eller
satsen økes. Dette vil være en enklere løsning
enn utvalgets forslag, men kan innebære en høyere
gjennomsnittsskatt for enkelte som i dag benytter lønnsfradraget.
Departementet tar sikte på å vurdere den konkrete
utformingen av minstefradraget nærmere i forbindelse med
innfasingen av skattereformen.
Departementet tar i den sammenheng sikte på at
en økning i minstefradraget kun skal gjelde for lønnsinntekter.
For det første er skattereglene for pensjonsinntekter allerede
gunstige i forhold til tilsvarende lønnsinntekter. For
det andre er minstefradraget delvis begrunnet ut fra å dekke
utgifter til inntektens erverv, noe som er et argument for at man
bør skille mellom lønns- og pensjonsinntekter,
siden det er grunn til å anta at slike utgifter generelt
sett er større for lønnstakere enn for pensjonister.
Det legges derfor opp til å opprettholde
det nåværende minstefradraget for pensjonsinntekter, mens
det innføres et nytt (og større) minstefradrag
som kun beregnes av lønnsinntekter. Det vil da bli behov
for samordning av fradragene for de som mottar både pensjons-
og lønnsinntekter. Samlet fradrag for lønns- og pensjonsinntekter
bør i så fall ikke kunne overstige øvre
grense i minstefradraget for lønnsinntekter. Minstefradraget
for lønnsinntekter bør også omfatte trygdeinntekter
som kan knyttes til tiltak for å komme i arbeid. Dette
gjelder for eksempel attførings- og rehabiliteringspenger,
tidsbegrenset uførestønad, arbeidsledighetstrygd
mv. Dette må også ses i sammenheng med at disse
inntektsartene gir rett til lønnsfradrag etter gjeldende
regler og i hovedsak skattlegges som lønnsinntekt. En likebehandling
av disse ytelsene i forhold til lønnsinntekt, vil gjøre
overgangen til arbeidsmarkedet lettere.
Dagens forskjellsbehandling av lønn
og pensjon kan bidra til å redusere den reelle pensjonsalderen. Spørsmålet
om reell pensjonsalder står sentralt i Pensjonskommisjonens
rapport (NOU 2004:1). Ifølge Pensjonskommisjonen er en
av hovedutfordringene for å få et bærekraftig
pensjonssystem at arbeidstakere stimuleres og motiveres til å stå lengre
i arbeid enn før, jf. NOU 2004:1 s. 87.
Beskatningen av pensjonsinntekter vil bli én
av de faktorene som må vurderes i forhold til dette. Den
faktiske beskatningen av pensjonister vil imidlertid også påvirkes
av endringer i andre skatteregler. Det gjelder spesielt avviklingen
av fordelsbeskatningen av egen bolig og formuesskatten. Også endringer
i fradragsstrukturen kan påvirke en del pensjonister. Samtidig
bør skatte- og trygdesystemet trekke i samme retning slik
at forholdene legges til rette for en høy yrkesdeltakelse.
Etter departementets syn bør en derfor sikte mot økt
skattemessig likebehandling av høye inntekter, enten de
består av lønn, næringsinntekter eller
pensjon. Konkrete endringer i pensjonsbeskatningen må vurderes
nærmere dels i sammenheng med oppfølging av Pensjonskommisjonen,
og dels i sammenheng med innføringen av skattereformen.
Det vises for øvrig til at departementet tar sikte på å vurdere et
skille i minstefradraget slik at det gis ett større fradrag
for lønnsinntekter enn for pensjonsinntekter. En slik endring
vil innebære en tilnærming mellom beskatningen
av lønn og pensjon ved at skatten på lønnsinntekter
blir redusert.
Skaugeutvalget foreslår en provenynøytral
omlegging av trygdeavgiften på næringsinntekt,
ved å oppheve taket for høy sats på 12
G, samt å redusere satsen fra 10,7 pst. til 10,4 pst. Begrunnelsen
for å oppheve taket på 12 G er delvis at det ikke
finnes en tilsvarende avkortning av trygde- og arbeidsgiveravgifter
for lønn, og delvis at det ikke er noen direkte sammenheng
mellom innbetalt trygdeavgift og utbetalt pensjon. Det er i dag
derfor mest rimelig å anse trygdeavgiften som en skatt.
Utvalget mener at det er uheldig med en ulik behandling av nærings-
og lønnsinntekter.
Departementet er i utgangspunktet enig i Skaugeutvalgets
vurderinger, og vil særlig peke på at en forskjellsbehandling
av lønns- og næringsinntekter også er
fordelingsmessig uheldig. Departementet vil vurdere å avvikle
taket for høy trygdeavgift i forbindelse med innfasingen
av reformen i de årlige budsjettene. Dette må ses
i sammenheng med reduksjonen i toppskattesatsen.
Komiteens flertall�
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, deler Regjeringens vurdering av at det er viktig å fastholde
skattesatsen på 28 pst. på alminnelig inntekt.
Flertallet støtter forslaget
om å innføre en aksjonærmodell som innebærer
at beskatningen av arbeids- og kapitalinntekter (aksjeinntekter)
skattelegges med om lag samme marginalsats.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at meldingens skisse til endring av
minstefradraget, innebærer en dynamikk i forhold til økt arbeidstilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet mener dette kan bety at "kostnaden" ved evt.
innføring av det skisserte to-trinns minstefradrag blir
lavere enn det som er lagt til grunn i meldingens egen skisse, og
at det dermed finnes et provenynøytralt rom for økte
skattelettelser for lavere og midlere inntekter som ikke er utnyttet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
departementet skriver i meldingen at redusert marginalskatt vil
stimulere til økt arbeidstilbud, særlig for lavinntektsgruppene. Disse
medlemmer vil vise til at med den skissen Skaugeutvalget
har lagt fram, er det først og fremst dem med høye inntekter
som får redusert marginalskatt. For lavinntektsgruppene
(lønnsinntekt under 250 000 kroner) vil ikke effekten være
entydig, i noen inntektsintervaller blir marginalskatten høyere
enn i dag, i andre lavere. Disse medlemmer viser
til at det er vanskelig å ta stilling til Regjeringens
forslag når disse er så lite konkrete. Dette gjelder
bl.a. forslaget om å øke minstefradraget for lønnsinntekter,
samtidig som fradragsstrukturen forenkles. Disse medlemmer vil imidlertid
stille seg positive til en økning av minstefradraget, så lenge
dette kan skje innenfor en provenynøytral ramme.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstrevil
vise til at skattesatsen på alminnelig inntekt i skattereformen
i 1992 ble fastsatt til 28 pst. og at det vil være svært
viktig at dette fortsetter som et stabilt element i vårt
skattesystem. Selskaps- og kapitalbeskatningen reduseres
i mange av våre konkurrentland og det er derfor også viktig
at satsen ikke økes av hensyn til at de nasjonale skattegrunnlag
kan bli utflyttet.
Disse medlemmerviser
til at delingsmodellen foreslåes fjernet og at det innføres
en aksjonærmodell for beskatning av aksjeutbytter og gevinster
på aksjer utover en risikofri avkastning. Dette krever
en tilnærming av skatt på kapital og skatt på arbeidsinntekt
siden det ikke vil være noe til hinder for å ta
ut arbeidsavkastning som utbytte og disse medlemmer er
enig i at toppskatten som følge av dette må reduseres betydelig.
Redusert marginalskatt vil også stimulere til økt
arbeidstilbud for alle.
Disse medlemmermener
derfor at toppskatten bør reduseres både gjennom
lavere satser og gjennom økt innslagspunkt, og disse
medlemmermener også at
den ekstra arbeidsgiveravgiften på 12,5 pst. på arbeidsinntekter
over 16 G bør avvikles.
Disse medlemmervil
peke på viktigheten av at skattereformen har en god fordelingsprofil
med reelle skattelettelser også for lavere og midlere lønnsinntekter
og at lettelsene gis gjennom endringer i en forenklet fradragsstruktur.
Lavere marginalskatt til disse inntektsgrupper er viktige for å stimulere
til økt arbeidsinnsats. Disse medlemmervil peke på at gjeldende fradragstruktur
er komplisert og at det er nødvendig med forenklinger.
Disse forenklinger bør gjøres i sammenheng med
innfasing av skattereformen, og disse medlemmer tar
til etterretning at Regjeringen mener lønnsfradraget bør
oppheves men for øvrig vil komme tilbake med forslag til
fradragsstrukturer til erstatning for dette. Disse medlemmermener også at økte
minstefradrag først og fremst skal være en dekning
av utgifter til inntekts ervervelse og at dette gjør det
naturlig med et skille mellom lønns- og pensjonsinntekter
i forhold til fradragsadgangen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er ikke enig i at det er nødvendig å redusere
marginalskattesatsene på lønn betydelig. Innføring
av aksjonærmodellen betyr at utbytte vil bli beskattet
med 48,16 pst. Med dagens skattesatser er høyeste marginalskattesats
på arbeidsinntekt 55,3 pst., mens skattytere som ligger
lavere enn innslagspunkt 2 i toppskatten (906 000 kroner) maksimalt
har en marginalskattesats på 49,3 pst.
Disse medlemmer mener at problemet
med at reelle arbeidsinntekter tas ut som utbytte og beskattes som
kapitalinntekt da vil være håndterlig, også med dagens
satsstruktur. Heller ikke med Regjeringens forslag vil det være
full tilnærming av skattesatser på arbeids- og
kapitalinntekter når arbeidsgiveravgiften inkluderes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet mener at forslaget til beskatning av lønnsinntekter
kan oppfattes som "halvveis" i den forstand at det egentlig bare
er relativt høye inntekter som får nyte godt av
skattelettelser av betydning. Skattelettelsene for lavere og midlere inntekter
er små.
Disse medlemmer gir i prinsippet
sin tilslutning til et flatere skattesystem, og erkjenner at meldingens skisse
gir størst skattelettelse i kroner til dem som har de høyeste
inntektene. Slik må det nødvendigvis være i
et system som har som formål å "bygge bro" mellom beskatning
av lønnsinntekter og kapitalinntekter. Disse medlemmer understreker
at det likevel er slik at det er en klar skatteprogresjon i skissens
system, i den forstand at de høyeste inntektene også betaler mest
skatt i prosent av inntekten.
Disse medlemmer viser til at
meldingens skisse innebærer trygdeavgift for personlig
næringsdrivende på 10,7 pst. på all inntekt.
Dette er en skjerpelse ift. gjeldende system, som begrenser 10,7
prosentsatsen til å gjelde inntekter opp til 12 G. Disse
medlemmer mener at det ikke fremstår som godt begrunnet
at personlig næringsdrivende skal ha høy sats.
Næringsdrivende får mindre igjen for innbetaling
av trygdeavgift enn det lønnstakere får. Dette
gjelder for eksempel retten til sykepenger.
Meldingens bebudede "opprydding og forenkling" bør
også inneholde den "forenkling" at næringsdrivende
betaler samme trygdeavgift som lønnstakere.
Disse medlemmer viser til at
meldingens skisse til minstefradrag gir svært små skattelettelser
for inntekter under 150 000 kroner.
Disse medlemmer mener at det
er nødvendig og samfunnsgagnlig at personer med de laveste
inntektene skatter så lite at de er i stand til å leve
av egen inntekt. Det er derfor nødvendig å innføre
en kombinasjon av minstefradrag og personfradrag som gir betydelige skattelettelser
også til lavinntektsgrupper.
Disse medlemmer finner det endelig
helt nødvendig at en levedyktig skattereform må bygge
på konstaterbare effekter på arbeidstilbudet og øvrige
dynamiske effekter, som bidrar til økt vekst og verdiskapning.
Disse effektene må kunne beregnes, i ulike varianter av
minstefradrag og personfradrag, slik at det er mulig å forholde
seg til tilnærmelsesvis riktige provenyeffekter og fordelingseffekter
av ulike tilnærminger til dette.
Disse medlemmer konstaterer at
enhver diskusjon om hvorvidt en utforming av minstefradrag og bunnfradrag
er "urealistisk", "for dyr" eller "ugjennomførbar" er meningsløs
så lenge helt essensielle effekter av en omlegging eventuelt
ikke lar seg beregne.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at det er en ubalanse mellom høy skatt på inntekt
fra arbeidsinnsats og lav inntekt fra kapitalplasseringer. Siden
kapitalinntekter er svært skjevt fordelt, er dette det
mest urettferdige trekket ved det norske skattesystemet. Disse
medlemmer viser til punkt 6.2 for beskrivelse av en modell
for en økning av beskatningen av kapitalinntekter. Disse medlemmer understreker
at det er helheten i fordelingsprofilen i skatteopplegget som må vektlegges.
Disse medlemmer påpeker
at i en slik helhetlig vurdering og innenfor en provenynøytral
ramme, vil det være fornuftig å holde muligheten åpen
for å regulere de ulike satser i skattesystemet for å oppnå en
balansert løsning mellom ulike hensyn.
Disse medlemmer støtter
intensjonen om å fjerne delingsmodellen. Dette forutsetter
at forskjellen mellom marginal skatt på kapitalinntekter
og arbeidsinntekter ikke kan være for stor. Det trenger ikke
være full likhet, men store forskjeller gjør tilpasninger
for lønnsomt. Siden skatt på arbeidsinntekter
gir sosiale rettigheter knytta til pensjon og trygdeytelser som
skatt på kapitalinntekter ikke gir, er ikke disse direkte
sammenlignbare. Disse medlemmer anser en differanse
som omtrent tilsvarer trygdeavgiften å være en
indikasjon på verdien av disse rettighetene. Disse
medlemmer har merket seg Pensjonskommisjonens anslag for
hvilket nivå på trygdeavgiften som er nødvendig
for å finansiere folketrygden i fremtiden. I vurderingen
av hvor stor differansen kan være utover dette, må man
også ta hensyn til kostnader tilknyttet en tilpasning.
Disse medlemmer går
inn for å øke frikortgrensen. Dette vil øke
arbeidstilbudet fra lavtlønte, og bidra til et mer rettferdig
skattesystem.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil ikke
fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på arbeidsinntekter
over 16 G.
Dette medlem har merket seg at
Regjeringen foreslår å redusere toppskatten med
9 mrd. kroner, gi skattelettelser på 6 mrd. kroner knytta
til bunnfradrag, og å fjerne fradragsmuligheter som gir
skatteskjerpelser på om lag 6 mrd. kroner.
Dette medlem har merket seg at
provenyet av økt minstefradrag og endringer av bunnfradrag
er oppgitt til om lag 6 mrd. kroner. Dette medlem vil
peke på at mange med inntekt under 100 000 kroner får øket skatt
på grunn av lønnsfradrag som fjernes og trygdeavgift
som skal betales fra første krone. Dette medlem konstaterer
at skattegevinsten av disse endringene er kun om lag 680 mill. kroner
for de 1 530 000 personene over 17 år med inntekt under
225 000 kroner, jf. Finansdepartementets svar datert 23. april 2004
på Senterpartiets spørsmål nr. 9. De
resterende 5,3 mrd. kroner av skatteletten som skyldes økt
minstefradrag, går til drøyt 1,7 mill. personer
som oppnår full effekt av økt minstefradrag. Dette
medlem mener en slik fordelingseffekt av et økt
minstefradrag er uakseptabel, og burde vært omtalt i meldingen.
Dette medlem vil peke på den
meget skjeve fordelingen på de skattelettelser som følger
av den skisse som Regjeringen har presentert. Dette medlem vil
minne om at det er gitt betydelige skattelettelser med samme fordelingsprofil
i flere år, og at progressiviteten i skattesystemet derved
er mye svekket uten at dette har vært skikkelig drøftet. Dette medlem kan
ikke se at den progressivitet som var før Samarbeidsregjeringen
tiltrådte, var feil. Det er derfor nødvendig å finne
grep for å redusere skatten kun for de i nedre og midlere
inntektsnivå.
Dette medlem vil vise til figur
1 som angir inntektsfordelingen for kvinner og menn, og hvordan Regjeringens
skisserte lettelser i toppskatt og bunnfradrag vil slå ut
på de ulike lønnsnivå. Figuren bygger
på tabellene i svar på spørsmål
nr. 9 fra Senterpartiet og er således departementets tall.
Den vannrette aksen viser bruttoinntekt i kroner. Den loddrette
aksen til vestre viser antall personer i hvert inntektsintervall, mens
skattelette i kroner er vist på den høyre loddrette aksen.
Tabellene forteller at 300 000 menn vil få en skattelette
på over 10 000 kroner, men bare 60 000 kvinner. 500 000
kvinner vil få 100 kroner eller mindre i skattelette ut
fra disse to elementene i den framlagte skisse.
Figur 1
Dette medlem vil minne om at
andre svar fra departementet viser at de inntektsnivå som
vinner på lettelser i toppskatten, får ytterligere
gevinst når endringer i formueskatt, fordelsbeskatning
på bolig og utbytteskatt blir summert.
Dette medlem anser denne skattelettefordeling som
totalt uakseptabel ut fra et likestillingsperspektiv. Pensjonskommisjonens
prognoser tilsier at kvinners lønnsandel i forhold til
menn vil øke fra dagens 66 pst. til 71 pst. i løpet
av 50 år. Dersom forskjellen i lønn etter skatt øker
med 4 000 kroner i menns favør slik Regjeringen foreslår,
vil denne meget langsomme økonomiske likestilling forsinkes
med 15 år!
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet i brev til statsminister Kjell Magne Bondevik datert
7. mai 2004 har påpekt at det i Skattemeldingen ikke er
gjort rede for konsekvensene for distriktspolitikken av den foreslåtte
skattereform ut fra Stortingets vedtak av 24. mai 1995:
"Stortinget ber Regjeringen fastlegge rutiner som sikrer
at konsekvensene for distriktspolitikken blir utredet som en del
av beslutningsgrunnlaget når Stortinget skal avgjøre
om politikken på viktige samfunnsområder skal
legges om."
Dette medlem konstaterer at Regjeringen
heller ikke etter denne henvendelsen har gitt noe godt grunnlag
for å vurdere hva konsekvensene for distriktspolitikken
kan bli. Det er imidlertid ingen tvil om at den foreslåtte
skisse til skattelettelser vil gi en langt større styrking
av kjøpekraften i sentrale strøk enn i distriktene.
Finansdepartementet har i svar datert 14. mai 2004 på Senterpartiets
spørsmål nr. 33 angitt enkelte utslag av skattereformen
basert på selvangivelsesstatistikk for 2002.
Dette medlem vil vise til at
Finansdepartementet har beregnet at innbyggerne i Bærum
vil få like mye i redusert toppskatt som innbyggerne i
Nordland, Troms og Finnmark til sammen, dvs. 450 mill. kroner. Innbyggerne
i Akershus og Oslo får 3 062 mill. kroner i redusert toppskatt.
De er like mange som innbyggerne i Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag,
Nordland, Troms og Finnmark som får en gevinst på 915
mill. kroner.
Dette medlem antar at Regjeringen
har vært godt kjent med at de foreslåtte skattesatser
vil gi så store fordeler til de sentrale strøk,
og bidra til ytterligere økte forskjeller i nettoinntekter.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
vil gi lettelsene i skatt til personer til de med lavere og midlere inntektsnivå for å unngå økte
forskjeller mellom folk med god og dårlig råd,
mellom kvinner og menn, og mellom sentrale strøk og distrikter.
Dette medlem vil vise til at
de personrettede tiltakene for Tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms har
hatt god effekt for å redusere fraflytting og bidra til bedre
tilgang på nødvendig kompetanse i arbeidsstyrken. Dette
medlem mener at erfaringene med disse tiltakene må legges
til grunn for en vurdering av om tiltakssonen kan og bør
utvides. Dette medlem går inn for at det
gjennomføres en slik utredning for en utvidelse til å gjelde
virkemiddelområde B som omfatter enkeltkommuner i 10 fylker. Dette
medlem mener at en nedsettelse av alminnelig skattesats
med inntil 3 pst. bør være med i utredningen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
opprettelse av en ny tiltakssone med personrettede tiltak som omfatter alle
kommuner i virkemiddelområde B, og der en redusert sats
for alminnelig skatt skal inngå."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet vil vise til at Senterpartiet og Kystpartiet
vil innføre et frikort for inntekter inntil 50 000 kroner
for personer inntil 35 år. Dette kan ordnes i praksis slik
at det innføres et godtgjørelsessystem for denne
gruppe slik det nå er gjort for at aksjeutbytte skal fremstå som
skattefritt på mottakers hånd. Derved beregnes
skatt og trygdeavgift etter vanlige regler. For de under 35 år
og med inntekt under 50 000 kroner, blir beløpet godtgjort
uten at skatteyteren betaler inn noe. Det forutsettes at trygdeavgift
etter det nye pensjonssystemet blir betalt inn til pensjonsfondet,
og tilhørende pensjonspoeng godskrevet den enkeltes konto.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet er enig i at det innføres et nytt minstefradrag
for lønnsinntekter og trygdeinntekter som kan knyttes til
tiltak for å komme i arbeid. Disse medlemmer vil
ha en annen innretning for å gi større effekt
for de lavere og midlere lønnsskikt, slik at de med inntekter
over 350 000 kroner beholder det minstefradrag som er i dag og som
også foreslås videreført for pensjonsinntekter. Disse
medlemmer er enig i at det blir en skattemessig likebehandling av
høye inntekter uavhengig av om de består av lønn, næringsinntekter
eller pensjon.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet vil peke på at det er godt dokumentert
at de aleneboende er blitt hengende etter i den økonomiske
utviklingen den senere tid. Det vises i denne sammenheng til privat
forslag om å få utredet et eget skattefradrag
for denne gruppen, jf. Dokument nr. 8:3 (2003-2004) fra Morten Lund,
Ola D. Gløtvold og Magnhild Meltveit Kleppa. Tall fra Statistisk
sentralbyrå viser at unge enslige under 45 år
har hatt den laveste inntektsøkningen etter skatt de siste
15 år med bare 5 pst. Alle andre har hatt en vekst på ca.
30 pst. på den samme tid. Ved finanskomiteens behandling
ble forslaget avvist av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre med følgende begrunnelse:
"Flertallet viser også til det pågående
arbeid med forberedelse av en større skattereform basert
på Skaugeutvalgets innstilling. Flertallet mener det er
overordnet viktig at det er i Stortingets behandling av en samlet reform
på bakgrunn av en melding at de videre føringer for
et samlet nytt skattesystem legges."
Disse medlemmer konstaterer at
skattemeldingen til tross for denne flertallsmerknaden ikke omtaler gruppen
aleneboende som utgjør 38 pst. av husholdningene. Finansministeren
har i svar datert 22. april 2004 på spørsmål
nr. 19 fra Senterpartiet begrunnet dette med at Regjeringen i meldingen
bare vil ha fokus på de store linjer i skatte- og avgiftspolitikken!
Disse medlemmer er enig i at
gruppen aleneboende er en stor og uensartet gruppe - på samme vis
som f.eks. småbarnfamilier og pensjonister. I alle disse
tre grupper finnes derfor husholdninger som ville greidd seg meget
godt uten særskilte skattetiltak, og det finnes noen som
ikke får nytte av skattetiltak fordi de ikke betaler skatt. Disse
medlemmer er også enig i at et skattefradrag til
denne gruppe vil medføre et betydelig skattetap, på samme
vis som for andre store grupper. Det er derfor behov for en nærmere
avgrensing ut fra en analyse av behov og muligheter. Disse medlemmer vil
fastholde at dette er en oppgave for Finansdepartementet. Disse
medlemmer vil vise til at en rekke viktige elementer i den
fremlagte skattereform skal utredes nærmere for endelig
beslutning, og mener dette må gjøres også for
et skattefradrag for aleneboende.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
et særskilt skattefradrag for aleneboende. Omfang og avgrensing
legges fram for Stortinget for nærmere beslutning."