Sammendrag

Drikkevareemballasje ilegges miljøavgift og grunnavgift. Miljøavgiften skal prise miljøkostnaden ved at emballasje havner som søppel i naturen. Avgiften reduseres i takt med økt returandel, slik at drikkevareemballasje som inngår i godkjente retursystemer med høy returandel har lav eller ingen miljøavgift, mens drikkevareemballasje som ikke inngår i et retursystem eller har lav returandel har høyere miljøavgift. Drikkevareemballasje som ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje) blir i tillegg ilagt en grunnavgift. Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført 1. januar 1994. I 2004 er avgiften på 0,89 kroner pr. enhet. Avgiftssatsen er uavhengig av om emballasjen inngår i et retursystem eller ikke.

Departementet har fått henvendelser fra flere organisasjoner innen næringsmiddelindustrien som ønsker grunnavgiften fjernet. Begrunnelsen fra bransjen er bl.a. knyttet til transportkostnader, sikkerhetshensyn forbundet med rengjøring av flasker og konkurransemessige forhold. Konkurransetilsynet har også påpekt at grunnavgiften kan virke konkurransevridende fordi den favoriserer produsenter som tapper på ombruksemballasje fremfor andre produsenter som opererer i de samme markedene.

Grunnavgiften bidrar også til å øke grensehandelen med drikkevarer tappet på engangsemballasje. Privat import av drikkevarer tappet på engangsemballasje kan også utgjøre et miljøproblem fordi denne emballasjen ikke inngår i norske pantesystemer.

Bakgrunnen for innføringen av grunnavgiften på engangsemballasje var bl.a. en oppfatning om at ombruk var å foretrekke miljømessig framfor materialgjenvinning. Ny teknologi gjør at gjenvinning av drikkevareemballasje er blitt et mer miljøvennlig alternativ enn tidligere. Det er ikke miljøfaglig grunnlag for å hevde at ombruk er bedre enn materialgjenvinning av drikkevareemballasje. Grunnavgiften på drikkevareemballasje kan derfor ikke regnes som en miljøbegrunnet avgift.

På bakgrunn av konkurransemessige forhold og at grunnavgiften ikke kan regnes som en miljøbegrunnet avgift, foreslår Regjeringen at avgiften fjernes fra 1. juli 2004. Dette vil gi et provenytap på om lag 265 mill. kroner påløpt og om lag 220 mill. kroner bokført i 2004. Forslaget forutsetter at Stortingsvedtak om avgifter på drikkevareemballasje endres ved at bestemmelse om grunnavgiften utgår.

Det foreslås at provenytapet delvis dekkes inn ved å øke produktavgiften på alle drikkevarer med 2,2 pst. Samlet vil omleggingen innebære en avgiftslettelse for drikkevarer på om lag 300 mill. kroner på årsbasis og om lag 125 mill. kroner bokført i 2004. Det vises til forslag til endringer i vedtak om drikkevareavgifter.

Komiteens merknader

Komiteen går i mot Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XV, XIX og XX i proposisjonen, og viser til sine respektive merknader nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett med Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor grunnavgift på engangsemballasje opprettholdes i 2004, jf. disse medlemmers merknader i denne innstilling under kapittel 17.22.

Disse medlemmer mener imidlertid at det er riktig å fjerne grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer. Avgiften kan virke konkurransevridende ved å favorisere produsenter som tapper på ombruksflasker fremfor andre produsenter som opererer i de samme markedene. Videre bidrar avgiften til økt grensehandel med drikkevarer tappet på engangsemballasje som ikke inngår i det norske pantesystemet, og utgjør således et miljøproblem. Disse medlemmer påpeker at drikkevarer tappet på engangsemballasje fremdeles skal ilegges en miljøavgift. Det er miljøavgiften og ikke grunnavgiften, som priser miljøkostnadene ved at emballasjen havner som søppel i naturen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 fremme forslag om å avvikle grunnavgiften for engangsemballasje fra 1. januar 2005."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det er fortsatt viktige miljøargumenter for at ombruksemballasje er å foretrekke framfor engangsemballasje. Innsamlingsprosenten for ombruksflasker er 95 pst., mens den for boks er på 93 pst. og for engangs plastflasker kun er på 80 pst. Det er bred enighet i næringen om at en fjerning av grunnavgiften vil føre til mer bruk av engangsemballasje på bekostning av gjenbruksemballasje.

Disse medlemmer viser til at grunnavgiften har vært en del av bryggeribransjens rammebetingelser siden 1994, og har hatt som formål å virke konkurransevridende til fordel for gjenbruksemballasje av miljømessige grunner.

Disse medlemmer mener også det er uheldig å endre rammebetingelsene midt i et budsjettår og viser til at BROM i høringen med finanskomiteen ba om at et eventuelt vedtak om å fjerne avgiften gjøres ved at det fastsettes et tidspunkt 1-3 år fram i tid, slik at næringens gis tid til å forberede de omstillinger som dette vil medføre. Det er bred enighet i næringen om at en fjerning av avgiften vil føre til en sentralisering av produksjon og tapping og økt import av øl og brus på engangsemballasje. Dette vil føre til nedleggelser av bryggerier og et betydelig antall arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at avgiften er beregnet å gi et proveny på 527 mill. kroner i år. Forslaget om å dekke inn om lag halvparten av dette gjennom økte produktavgifter på alle drikkevarer innebærer en reversering av tidligere avgiftsnedsettelser og vil forsterke problemene med grensehandel på disse varene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet flere ganger har foreslått å fjerne grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer med den begrunnelse at den ikke lenger kan ansees som en miljøavgift, og fordi den virker konkurransevridende. Disse medlemmer ser imidlertid at å gjennomføre så betydelig endring i rammebetingelsene for en bransje på så kort varsel som Regjeringen foreslår kan gi bransjen en noe for kort omstillingsperiode, og vil derfor foreslå at fjerningen av avgiften utsettes til 1. september 2004. Forslaget om en økning i produktavgiften på 2,2 pst. for delvis å kompensere for provenytapet vil disse medlemmer gå imot. Forslaget vil fordyre allerede grensehandelsutsatte varer og kunne føre til økt handelslekkasje til utlandet. Disse medlemmer mener derfor at det riktige hadde vært en avgiftsreduksjon på disse varene, og ikke en avgiftsøkning. Videre mener disse medlemmer at det kan være nødvendig å styrke de små mineralvannprodusentene, særlig i distriktene Derfor vil disse medlemmer gjenta sitt forslag fra budsjettinnstillingen for 2004 om en avgiftsfri kvote på 3 millioner liter mineralvann, som et tiltak for å styrke flere små lokale produsenter.

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å avvikle grunnavgiften for engangsemballasje fra 1. januar 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til merknad under punkt 2.3 foran, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en avgiftsfri "kvote" på 3 mill. liter mineralvann i forbindelse med budsjettet for 2005."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer i de siste budsjettbehandlinger har gått inn for å øke grunnavgiften på engangsemballasje. Disse medlemmer går imot forslaget om å oppheve denne avgiften.

Engangsemballasje har fått et stadig større omfang i Norge. Disse medlemmer vil trekke i tvil påstanden om at avgiften på engangsemballasje ikke lenger har noen miljøbegrunnelse. Stiftelsen Østfoldforskning som har gjennomført undersøkelsen som ligger til grunn for påstanden, har presisert at undersøkelsen bare omfatter PET-flasker, og dermed ikke kan brukes til å konkludere i forhold til andre emballasjetyper som bokser eller glassflasker. Videre gjelder konklusjonen bare dersom forutsetninger om innsamlingsgrad og bruk av gjenvunnet emballasje, blir oppfylt. Endelig har ikke rapporten vurdert konsekvenser av strukturelle endringer i drikkevarenæringen. Disse medlemmer understreker at det er grunn til å frykte vesentlige strukturelle endringer i bryggeribransjen dersom grunnavgiften oppheves. Mindre bryggerier rundt om i landet mangler ofte produksjonslinjer for engangsemballasje. Disse vil få svekket sin økonomi, og vil lettere bli lagt ned etter en slik endring. Konsekvensen vil bli lenger transportavstander, og større utslipp. Det er også grunn til å frykte at forutsetningene for rapporten ikke holder på andre punkter, slik at den totale miljøeffekten av en opphevelse av grunnavgiften vil bli enda dårligere.

Disse medlemmer vil i stedet gå inn for å opprettholde insentivet til å satse på ombruksemballasje i stedet. Dette er god miljøpolitikk, både ved at det stimulerer til mindre bruk av engangsemballasje og økt satsing på retursystemer, men også ved at dette gir økt stimulering til desentralisert produksjon og dermed mindre transport av ferdige produkter og returemballasje.

Disse medlemmer går imot forslaget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på det sterke engasjementet på å beholde grunnavgiften på engangsemballasje spesielt ut fra frykten for tap av arbeidsplasser. Dette medlem mener det er svært uheldig om forslaget tas opp på nytt til høsten.