Å forenkle det offentlige regelverket
og redusere skjemabelastningen for næringslivet har vært
et sentralt tema i næringspolitikken de siste 15 årene.
Fra slutten av 1990-tallet ble forenklingsarbeidet intensivert ved
at regjeringen lanserte en rekke mål og tiltak for området.
I Innst. S. nr. 128 (1998-99) til stortingsmeldingen "Næringspolitikk
inn i det 21. århundre" trakk næringskomiteen
særlig fram de hindringene som unødvendig byråkrati
og skjemavelde utgjør for bedriftene, og påpekte
behovet for å forenkle eksisterende næringslovgivning
og redusere omfanget av lover og regler.
Nærings- og handelsdepartementet har
et særlig ansvar for dette arbeidet, både gjennom
egne tiltak på området og som samordningsansvarlig
departement. Imidlertid er også arbeidet avhengig av innsatsen
på områder hvor flere sektordepartementer og skjemaansvarlige
etater har forvaltningsansvar.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse
har vært å kartlegge hvilke resultater som er
oppnådd i forhold til Stortingets mål om å redusere
belastningen av regelverk og skjemaer rettet mot næringslivet.
Et annet formål har vært å synliggjøre
et eventuelt forbedringspotensial i dette forenklingsarbeidet. Det
er undersøkt om statens regelverksarbeid for utvalgte saker
er innrettet slik at produksjonen av nytt regelverk ikke belaster næringslivet
unødig. Videre er det undersøkt i hvilken grad
statlige oppgaveplikter tilrettelegges med sikte på å begrense
næringslivets skjemabelastning.
Riksrevisjonens undersøkelse er gjennomført
ved blant annet dokumentanalyse, analyse av registerdata, spørreundersøkelse
og intervjuer med Oppgaveregisteret og Nærings- og handelsdepartementet.
Det er foretatt beregninger av utviklingen i
skjemabelastningen for næringslivet, både samlet
og fordelt på de enkelte statlige skjemaansvarlige virksomhetene.
Det er videre foretatt beregninger av utviklingen
i produksjonen av offentlig regelverk og i omfanget av gjeldende
sentrale forskrifter. Utviklingen i antall forskrifter og omfanget
av de samme forskriftene, målt i antall tegn, er beregnet.
Riksrevisjonens undersøkelse omfatter
også en gjennomgang av omfanget, innretningen og gjennomføringsgraden
av tiltakene i Regjeringens tre handlingsplaner på området.
Videre baserer Riksrevisjonen sin undersøkelse
på en gjennomgang av sju regelsaker i seks departementer, vurdert
opp mot krav til saksbehandling i utarbeidelsen av sakene.
Stortinget har flere ganger påpekt
at det er viktig at arbeidet både med å redusere
omfanget av lover og forskrifter, og arbeidet med å samordne
og forenkle skjemaer, videreføres og intensiveres.
Riksrevisjonens undersøkelse av utviklingen
i den samlede skjemabelastningen for næringslivet viser
at skjemabelastningen totalt sett er redusert med 2,9 pst. i perioden
1998 til og med første halvår 2004. I 1998 utgjorde
skjemabelastningen for næringslivet 6 921,3 årsverk.
Belastningsreduksjonen i perioden utgjør 199,8 årsverk.
Til sammen er det 51 statlige virksomheter som belaster
næringslivet med forskjellige skjemainnrapporteringer.
Den relativt beskjedne belastningsreduksjonen på 2,9 pst.
i perioden kan forklares med at de etatene som belaster mest, har
hatt en relativt liten belastningsreduksjon på sine områder.
Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet belaster
næringslivet mest, og står for henholdsvis 75,5 og
10,9 pst. av den totale skjemabelastningen. Disse to etatene har
i perioden 1999 til første halvår 2004 redusert
skjemabelastningen med henholdsvis 3 og 0,8 pst.. Av de virksomhetene
som i 1999 belastet mer enn 1 pst. av totalen, er det Statens Landbruksforvaltning
(-56,9 pst.), Norges bank (-20,7 pst.) og Statistisk sentralbyrå (-9,2
pst.) som relativt sett har redusert skjemabelastningen mest innenfor
sine forvaltningsområder. Blant andre etater som forvalter
en merkbar andel av skjemabelastningen, har verken Rikstrygdeverket
eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bidratt til den
samlede belastningsreduksjonen i perioden.
Skjemabelastning er ikke bare et spørsmål
om kostnader og belastning i timer, men handler også om
hvordan bedriftene subjektivt opplever belastningen. I Riksrevisjonens
spørreundersøkelse til et utvalg norske bedrifter
oppgir en relativt stor andel av bedriftene (39 pst.) at de bruker
mer tid/ressurser på å fylle ut skjemaene
nå enn for to til tre år siden, og om lag halvparten av
bedriftene oppgir at de fremdeles må svare på de samme
spørsmålene mange ganger.
Undersøkelsen av utviklingen i gjeldende
sentrale forskrifter som i særlig grad er rettet mot næringslivet, viser
at antall bestemmelser har gått ned med 3,3 pst. i perioden
2002-2004. Denne reduksjonen motvirkes av at lengden på de
gjeldende sentrale forskriftene har økt med 12,5 pst. i
samme periode.
Denne utviklingen sammenfaller med hvordan et flertall
av de spurte bedriftene opplever regelverksbelastningen. I Riksrevisjonens
spørreundersøkelse oppgir 59 pst. at de opplever å måtte
forholde seg til flere regler i 2004 enn for to til tre år
siden, og 81 pst. svarer at de opplever lover og regler som belastende,
noe belastende eller svært belastende. Det er samtidig
en del bedrifter som er mer positive til utviklingen, blant annet
oppgir 23 pst. av bedriftene at det er blitt lettere å finne
fram til reglene som gjelder for virksomheten.
Bedriftenes opplevelse av regelverksbelastningen
i Norge viser at næringslivet fremdeles i betydelig grad opplever
det offentlige regelverket som unødig belastende. Selv
om det er oppnådd resultater på enkeltområder,
viser undersøkelsen at regelverket som næringslivet
totalt sett må forholde seg til, ikke har blitt mindre i
omfang.
Elektronisk innrapportering for bedriftene har
siden slutten av 1990-tallet vært et prioritert satsingsområde, og
er i handlingsplanen fra 2002 definert som det viktigste tiltaket
i arbeidet med å redusere innrapporteringsbyrdene for næringslivet.
Riksrevisjonens spørreundersøkelse viser at litt
over halvparten av bedriftene benytter elektronisk innrapportering
så sant det er mulig. Av de som svarer at de sender inn
skjema over Internett, svarer 73 pst. at rapportering over Internett har
redusert belastningen ved innlevering av offentlige skjemaer. Til
sammen 61 prosent av bedriftene opplever for mange ulike nettsteder
og passord som et hinder for elektronisk innrapportering av skjemaer.
Den systematiske gjennomgangen av handlingsplanene
viser at det er stor variasjon i mål- og aktivitetsbeskrivelsene
for de 167 forenklingstiltakene, både med hensyn til i
hvilken grad målsettingene er konkretisert, hvor stort
omfanget av aktivitetene for de enkelte tiltakene er, og hvilke
områder tiltakene er rettet mot. Samlet sett viser gjennomgangen
at tiltaksmålene, aktivitetene og innretningen av forenklingstiltakene
som de ulike departementene har hatt ansvar for å gjennomføre,
i begrenset grad har vært rettet inn mot og bidratt til å redusere
næringslivets belastning av offentlig regelverk og skjemaplikter.
Det kan derfor være grunn til å stille spørsmål
ved om Nærings- og handelsdepartementet har hatt tilstrekkelig
gjennomslagskraft overfor den øvrige forvaltningen i arbeidet
med å forenkle regelverket og redusere skjemabelastningen
for næringslivet.
Ved behandlingen av stortingsmeldingen om næringspolitikk
i det 21. århundre påpekte næringskomiteen
at det er viktig at myndighetene når nye lover og forskrifter
innføres, i forkant vurderer kostnadene dette vil påføre
bedriftene. Komiteen har også senere understreket at det
er viktig at alt nytt lov- og regelverk blir kritisk analysert før
det blir vedtatt og gjennomført, for å lette hverdagen
for bedriftene og samtidig øke lovgivningseffekten.
Undersøkelsen av sju regelsaker som
har ført til ny eller endret oppgaveplikt for næringslivet,
viser at det i de fleste av disse sakene er mangler ved vurderingene av økonomiske
og administrative konsekvenser for næringslivet. Det er
særlig mangler ved tallfesting av konsekvensene. I seks
av de gjennomgåtte sakene er ikke kostnadene knyttet til
etterlevelse av det aktuelle regelverket beregnet eller synliggjort.
Dette sammenfaller med resultatene i OECDs landgjennomgang av Norge
som gikk ut på å vurdere de institusjonelle rammene
og bruken av virkemidler for å sikre god kvalitet på lover
og forskrifter. I rapporten er det framhevet at konsekvensvurderingene
i den norske offentlige forvaltningen har en tendens til å fokusere
på offentlige virkninger av tiltaket, mens effekter for
konkurranse, næringsliv og forbrukere er viet mindre oppmerksomhet.
Undersøkelsen viser for øvrig at det ikke er sendt fullstendig
melding til Oppgaveregisteret før oppgaveplikten er iverksatt
for noen av de sju gjennomgåtte sakene, slik oppgaveregisterloven
krever. Undersøkelsen viser også at i bare en
av sakene har Oppgaveregisteret vært høringsinstans
i regelverksprosessen. Manglende etterlevelse av oppgaveregisterloven
kan skyldes etatenes manglende interne rutiner og kunnskaper om
Oppgaveregisterets rolle i regelverksprosesser. Samlet sett viser
undersøkelsen at Oppgaveregisteret i for liten grad får
tilstrekkelig og rettidig informasjon fra etatene. Samtidig kan
det synes som om Oppgaveregisteret kan være mer aktive
i oppfølgingen av departementers og etaters manglende etterlevelse
av loven, slik at arbeidet med å redusere næringslivets
skjemabelastning blir mest mulig effektivt.
De enkelte fagdepartementene har et forenklingsansvar
ved å innrette det løpende regelverksarbeidet
slik at produksjonen av nytt regelverk ikke belaster næringslivet
unødig. Manglende etterlevelse av lover, instrukser og
veiledninger i departementenes og etatenes regelverksarbeid rettet
mot næringslivet gjør at det kan være
grunn til å stille spørsmål ved om arbeidet med å redusere
næringslivets regel- og skjemabelastning er godt nok forankret
i fagdepartementene og etatene.
Gjennomgangen av åtte skjemaansvarlige
etaters strategier viser at tre av de åtte ikke har formulert
strategier eller mål med sikte på å redusere
skjemabelastningen for næringslivet. Dette kan gi grunn
til å stille spørsmål ved om de undersøkte
etatene i sitt arbeid har rettet tilstrekkelig oppmerksomhet mot å forenkle
innrapporteringen til det offentlige.
Undersøkelsen av i hvilken grad ti
skjemaer i de åtte utvalgte etatene er tilrettelagt med
sikte på å begrense næringslivets skjemabelastning,
viser at i to av skjemaene bes det om opplysninger som ikke brukes,
og i seks av skjemaene bes det om opplysninger som allerede er innhentet
og er tilgjengelige i Enhetsregisteret eller i andre statlige virksomheter.
Samlet utgjør dette en merbelastning for næringslivet
i form av unødig skjemautfylling tilsvarende 23 pst. av
den totale tiden bedriftene bruker på å fylle
ut de ti skjemaene. Undersøkelsen viser også at
det er store variasjoner med hensyn til i hvilken grad skjemaene
oppfyller generelle krav til brukervennlighet og kvalitet.
Ifølge Nærings- og handelsdepartementet
har Riksrevisjonens undersøkelse hatt en omfattende målsetting som
forutsetter en langt bredere gjennomgang av forenklingsarbeidet.
Departementet framhever blant annet at undersøkelsen mangler
en internasjonal tilnærming, kartlegging og vurdering av
hvordan Regjeringens forenklingsarbeid står seg i forhold
til land det er naturlig å sammenlikne seg med.
Videre mener departementet at det er viktig å være klar
over at skjemabelastningen bare gjelder en del av bedriftenes administrative
kostnader, og derfor ikke er en god indikator på resultater
for hele forenklingsarbeidet.
Etter departementets oppfatning er det ikke
hensiktsmessig å måle utviklingen i regelverksomfanget
ved å se på forskriftenes lengde i antall tegn.
Departementet framhever at det er innholdet i regelverket som har størst
betydning for hvilken byrde de næringsdrivende har og opplever.
Departementet mener videre at det ikke er grunnlag
i undersøkelsen for å trekke konklusjonen om at
forenklingstiltakene ikke i tilstrekkelig grad har vært
rettet inn mot og bidratt til å redusere næringslivets
belastning av offentlig regelverk og skjemaplikter. I tillegg understreker
departementet at handlingsplanen bare er ett av flere virkemidler
som er brukt i dette arbeidet.
Nærings- og handelsdepartementet mener
at totaltallet for den prosentvise reduksjonen av skjemabelastningen
ikke fanger opp at det er blitt gjort viktig arbeid i en lang rekker
etater.
Nærings- og handelsdepartementet er
imidlertid enig med Riksrevisjonen i at det er et stort potensial
for gjenbruk av grunndata, selv om mange gode tiltak er igangsatt
den senere tid.
Riksrevisjonens undersøkelse viser
at sentrale mål for arbeidet med å forenkle regelverket
og redusere skjemabelastningen overfor næringslivet, i
relativt begrenset grad er blitt realisert. Skjemabelastningen er redusert
med 2,9 pst. i perioden fra 1998 til og med første halvår
2004. Riksrevisjonen er innforstått med at det er oppnådd
gode resultater på enkeltområder, men dette gjelder
i virksomheter som forvalter en liten andel av den totale skjemabelastningen.
Virksomheter som Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet,
som til sammen står for i overkant av 85 pst. av næringslivets
totale skjemabelastning, har hatt en relativt liten reduksjon på henholdsvis
3 og 0,8 pst. i skjemabelastningen i perioden. Riksrevisjonen konstaterer
at ansvarlige departementer for de største skjemaforvalterne
har et stort forbedringspotensial i forhold til å følge
opp målet om å redusere skjemabelastningen for næringslivet.
Undersøkelsen viser at antall gjeldende
sentrale forskrifter som i særlig grad er rettet mot næringslivet,
er gått noe ned i perioden 2002-2004, men samtidig har omfanget
i form av total lengde på de samme forskriftene økt
betydelig mer i samme periode. Riksrevisjonen sier seg enig med
departementet i at det er innholdet i regelverket som har størst
betydning for hvilken byrde de næringsdrivende opplever.
Riksrevisjonen vil i den forbindelse peke på at 59 pst.
av bedriftene opplever at det er blitt flere regler de må følge
de siste to til tre årene.
Riksrevisjonens undersøkelse viser
manglende etterlevelse av instrukser og veiledninger i departementenes og
etatenes regelverksarbeid. Særlig er det mangler ved synliggjøringen
av konsekvenser for næringslivet når nytt regelverk
blir utarbeidet. For eksempel har seks av de sju gjennomgåtte
regelsakene ikke tallfestet konsekvensene for næringslivet
i konsekvensutredningene. Undersøkelsen viser også at
det ikke er sendt fullstendig melding til Oppgaveregisteret før
oppgaveplikten er iverksatt for noen av de sju gjennomgåtte
sakene, slik oppgaveregisterloven krever. Videre viser Riksrevisjonens
undersøkelse at arbeidet med skjemaforenkling i mindre
grad er nedfelt i de overordnede strategiene til de undersøkte
etatene, og at mange etater ber næringslivet om opplysninger
som ikke benyttes, eller som kan hentes fra Enhetsregisteret.
Riksrevisjonens undersøkelse av resultatoppnåelse omfatter
beregninger av belastningsutviklingen, men i tillegg også beregninger
av utviklingen i produksjon av regelverk og utviklingen i gjeldende
sentrale forskrifter, samt en omfattende brukerundersøkelse
av hvordan bedrifter opplever denne utviklingen. I tillegg belyser Riksrevisjonens
undersøkelse i hvilken grad statens regelverksarbeid er
innrettet slik at produksjonen av nytt regelverk ikke belaster næringslivet
unødig, og om statlige oppgaveplikter er tilrettelagt med
sikte på å begrense næringslivets skjemabelastning.
Riksrevisjonen er derfor enig med departementet i at skjemabelastningsstatistikken
alene ikke gir et fullstendig bilde av det helhetlige forenklingsarbeidet.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
har ønsket seg en internasjonal sammenlikning på området.
En slik sammenlikning kunne vært interessant, men har ligget
utenfor Riksrevisjonens undersøkelse.
Saken har vært forelagt Nærings-
og handelsdepartementet. Det fremgår av statsrådens
svarbrev til Riksrevisjonen av 29. april 2005:
"…
Forenkling og tilrettelegging
for næringslivet er en viktig næringspolitisk
sak for Regjeringen Bondevik II. Målet er at norsk regelverk
skal være minst mulig ressurskrevende å etterleve
og fremstå som et konkurransefortrinn for bedrifter lokalisert
i Norge. Regjeringen arbeider konkret innenfor en 5-leddet strategi
med hver sine innebygde delmål:1. Et lett tilgjengelig
regelverk
2. Bedre beslutningsgrunnlag for offentlige
tiltak, reformer og regelverk
3. Reduksjon av næringslivets
byrder ved innrapporteringsplikter
4. Bedre regelverk
på enkeltområder (forenklinger i eksisterende
regelverk)
5. En næringsvennlig offentlig
sektor
Det er positivt at
resultatene av ulike regjeringers arbeid vurderes og evalueres.
Det ville vært naturlig med en bredere tilnærming
for å vise resultatene av ulike regjeringers arbeid med
forenkling og tilrettelegging for næringslivet.
Riksrevisjonen
har tatt for seg utvalgte deler av dette arbeidet i perioden 1998
og frem til første halvår 2004. På denne
bakgrunn trekkes etter min oppfatning generaliserte slutninger på et
for spinkelt grunnlag. Et eksempel på dette er at Riksrevisjonen
avgrenser sin behandling av regjeringens handlingsplaner til kun å omtale
tiltaksdelene. Dette gir ikke et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere
effekten av overordnede strategier og prinsipper i planene og det
holdningsskapende arbeidet. Virkningen av at forenklingsprinsippene
tas i bruk ved regelverksarbeid har etter min oppfatning vel så stor
effekt på sikt som de enkelte tiltak.
Viktige
nyere initiativer i forenklingsarbeidet, som bruk av standardkostnadsmodellen
for å finne gode treffsikre tiltak som kan redusere bedriftenes
kostnader ved regelverket, videreutviklingen av Altinn og endringene
i enhetsregisterloven om offentlige etaters plikt til gjenbruk av
grunndata er etter min oppfatning heller ikke tillagt den vekt de
fortjener. Det mangler dessuten helt en internasjonal sammenligning
på området, noe som ville vært en relevant
målestokk å vurdere arbeidet opp mot.
Etter
min mening ville det vært interessant for Stortinget å se
hvordan regjeringens forenklingsarbeid står seg i forhold
til land det er naturlig å sammenligne seg med. Flere undersøkelser
viser at Norge har en rekke fortrinn når det gjelder rammebetingelser
for næringslivet.
(…)
Riksrevisjonen
legger i sine vurderinger til grunn at den totale reduksjonen av
skjemabelastningen på næringslivet har vært
på 2,9 pst. i perioden. Samtidig setter Riksrevisjonen
spørsmålstegn ved om forenklingsarbeidet
i tilstrekkelig grad har bidratt til å redusere næringslivets
belastning. For det første er det verdt å understreke
at regjeringen tross alt har fått til en reduksjon på dette
området til tross for det Riksrevisjonen peker på som
en økning i regelverksomfanget.
(…)
Tallet
reflekterer heller ikke det faktum at bedriftene opplever overgangen
til elektronisk innrapportering som en viktig forenkling av rapporteringsplikten.
Dette viser også Riksrevisjonens egen spørreundersøkelse hvor
det fremgår at hele 73 pst. av de spurte mener innrapportering
over Internett har redusert belastningen ved innsending av offentlige
skjema. Nærings- og handelsdepartementet har i sine budsjettproposisjoner
til Stortinget de siste to årene orientert om at elektronisk innrapportering
er det viktigste innsatsområde for å redusere
skjemabelastningen på næringslivet. Denne vektleggingen
er gjort i felles forståelse med næringslivet.
Altinn
er regjeringens viktigste satsing når det gjelder elektronisk
innrapportering og omfatter nå hele ti etater, herunder
Skattedirektoratet, Statistisk Sentralbyrå og Brønnøysundregistrene.
Tjenesten ble først tatt i allmenn bruk i 2004. Dette gjør
at den fulle effekten av Altinn ikke fremkommer i Riksrevisjonens
tallgrunnlag eller vurdering. Stadig flere ønsker å benytte den
infrastrukturen for elektronisk innrapportering som Altinn tilbyr.
Omfattende og stadig økende bruk samt gode tilbakemeldinger
fra brukerne viser at Altinn er en suksess. Jeg viser til at 4,4
millioner skjema p.t. har gått gjennom løsningen.
Over 40 pst. av de næringsdrivende leverte selvangivelse
gjennom Altinn i 2004, mens hele 42,5 pst. av de momspliktige brukte
Altinn ved siste termin for merverdiavgiftsrapportering.
Målet
er at bedriftene kun skal ha ett nettsted å forholde seg
til i kommunikasjon med offentlig forvaltning. I løpet
av året er en felles offentlig sikkerhetsportal på plass.
Denne vil sikre samordnet utbredelse av eID og e-signatur i offentlig
sektor, slik at bedriftene ikke må forholde seg til flere
ulike passord og pinkoder. Altinn skal videre utvides fra en ren
innrapporteringsportal til en fullverdig tjenesteportal for alle
elektroniske tjenester rettet mot næringslivet. Med det første
vil jeg legge frem en egen strategi for det videre arbeidet med
elektroniske tjenester rettet mot næringslivet, der videreutviklingen
av Altinn vil stå sentralt.
Riksrevisjonen
viser til at sentrale forskrifter som i særlig grad er
rettet mot næringslivet er økt i omfang. Det er
ikke et godt mål på belastningen for næringslivet å se
på lengden av og antall bokstavtegn i forskriftene. Jeg
er heller ikke kjent med at andre land eller internasjonale organisasjoner
måler resultater av forenklingsarbeidet ved å se
på lengden av forskrifter og lover, antall bestemmelser
og antallet bokstavtegn. Som Riksrevisjonen selv peker på er
det innholdet i regelverket som har størst betydning for
hvilken byrde de næringsdrivende opplever.
Internasjonale
forpliktelser og særlig EØS-avtalen har stor betydning
for utviklingen av norsk regelverk. Innføringen av EØS-regler
nødvendiggjør i mange tilfeller endringer i norsk
rett. Også i EU er det blitt større fokus på forenklingsarbeidet.
EUs arbeid med regelforenkling er forankret i Lisboa-prosessen fra
2000. Norge bidrar i dette arbeidet. Et slikt samarbeid gir også innspill
til tiltak nasjonalt. Det er gledelig at forenklingsarbeidet nå er
satt så høyt på dagsorden i EU.
Som
det også fremgår av tidligere rapporter, bl.a.
fra OECD, påpeker Riksrevisjonen at konsekvensene for næringslivet
av nytt regelverk ikke synliggjøres i tilstrekkelig grad.
Det var også på denne bakgrunn Nærings-
og handelsdepartementet i 2002 opprettet kompetansesenteret Orakel
(Offentlige Reformer, Administrative Konsekvenser, Enklere Lover).
Arbeidet er langsiktig, og en forutsetning for å lykkes
er at Orakel på et tidlig stadium forelegges de saker som innebærer
konsekvenser for næringslivet. Flere av de regelverksområder
Riksrevisjonen har sett på er lovarbeider som allerede
var i gang da Orakel ble opprettet. Det er derfor svært
begrenset i hvilken grad Riksrevisjonen har kunnet vurdere resultatene
av kompetansesenterets arbeid. Fremover vil vi derfor trolig se
forbedringer i de næringsøkonomiske konsekvensanalysene, også fordi
regjeringen den siste tiden har styrket arbeidet med konsekvensvurderinger
på tvers av departementene.
(…)
Riksrevisjonen
stiller spørsmål ved om tiltakene i de ulike handlingsplanene
i tilstrekkelig grad har vært rettet inn mot og bidratt
til å redusere næringslivets belastning av offentlige
regelverk og skjemaplikter. De "opplagte" forenklingstiltakene er
i hovedsak gjennomført eller er under arbeid. Det er derfor
en utfordring å finne frem til nye gode forenklingstiltak.
Tidligere har det manglet gode målemetoder for bedriftenes regelverk-
og rapporteringsbyrder. Gjennom et samarbeid med Danmark, Nederland
og Sverige har Norge derfor utviklet og tatt i bruk standardkostnadsmodellen som
er en metode for å kartlegge næringslivets kostnader
ved de informasjonsforpliktelser som pålegges gjennom offentlig
regelverk. Gjennom dybdeintervjuer med et utvalg av bedrifter hentes
det inn detaljert informasjon om ressursbruken knyttet til de ulike
kravene i regelverket. Vi får på denne måten
informasjon om hvor mange som berøres av de ulike delene
av regelverket og hvor store kostnader som er knyttet til det enkelte
krav. Vi har allerede gjennomført måling av merverdiavgiftsregelverket
og særavgiftene. Måling av helse-, miljø-
og sikkerhetsregelverket pågår, og vi skal ta
for oss regelverk for regelverk. Vi skal bruke resultatene til å identifisere
nye treffsikre forenklingsforslag, og informasjonen kan også brukes
i konsekvensanalyser av nye regler. Informasjonen gir dessuten grunnlag
for internasjonale sammenligninger.
Arbeidet med
forenkling og tilrettelegging for næringslivet er høyt
prioritert. Jeg vil snart legge frem en ny handlingsplan for et
enklere Norge der jeg trekker opp perspektivet for regjeringens
viktige satsinger på området for den neste 4-årsperioden."
Nærings- og handelsdepartementet uttaler
at en undersøkelse av tiltaksdelen i handlingsplanene ikke gir
tilstrekkelig grunnlag for å vurdere effekten av overordnede
strategier og prinsipper i planene. Ifølge departementet
har virkningene av at forenklingsprinsippene tas i bruk ved regelverksarbeid,
vel så stor effekt på sikt som de enkelte tiltakene.
Riksrevisjonen vil imidlertid påpeke at undersøkelsen
viser at det er store mangler ved statens regelverksarbeid overfor næringslivet.
I seks av sju undersøkte regelsaker er ikke næringslivets
kostnader knyttet til etterlevelse av regelverket beregnet eller
synliggjort. Riksrevisjonens undersøkelse viser også at
godt over halvparten av 4 500 små- og mellomstore
bedrifter opplever at det er blitt flere regler de må følge
de to til tre siste årene, og 39 pst. av bedriftene mener
de bruker mer ressurser på skjemainnrapportering nå enn
for to til tre år siden. Riksrevisjonen er imidlertid enig
med departementet i at spørreundersøkelsen indikerer
at elektronisk innrapportering bidrar til å redusere belastningen
ved innsendingen av skjemaer til det offentlige. På sikt
antar også Riksrevisjonen at det trolig vil kunne oppnås
forbedringer i de næringsøkonomiske
konsekvensanalysene som følge av kompetansegruppen Orakels
arbeid.
Til sammen 51 statlige virksomheter belaster næringslivet
med forskjellige skjemainnrapporteringer. Riksrevisjonen er enig
med Nærings- og handelsdepartementet i at det er oppnådd
gode resultater på enkeltområder. Riksrevisjonen
vil imidlertid framheve at en viktig forklaring til at den totale
belastningsreduksjonen har vært såpass beskjeden
i undersøkelsesperioden, er at de etater som belaster mest,
Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet, har hatt en relativt
liten belastningsreduksjon. Etter Riksrevisjonens vurdering har
ansvarlig departement for de største skjemaforvalterne
et stort forbedringspotensial i forhold til å følge
opp målet om å redusere skjemabelastningen overfor
næringslivet blant annet ved å tilrettelegge innrapporteringen
på best mulig måte. Riksrevisjonen mener at undersøkelsen
samlet sett gir klare indikasjoner på at arbeidet med å redusere næringslivets
regel- og skjemabelastning ikke er godt nok forankret i fagdepartementene
og etatene.
Riksrevisjonen har merket seg at Nærings-
og handelsdepartementet snart vil legge fram en ny handlingsplan
på forenklingsområdet, og en strategi for videreutvikling
av elektroniske tjenester rettet mot næringslivet. Riksrevisjonen
er også innforstått med at EØS-avtalen
har betydning for utviklingen av norsk regelverk på flere
forvaltningsområder, og at innføringen av EØS-regler
i mange tilfeller gjør det nødvendig med endringer
i norsk rett.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til Riksrevisjonens Dokument nr. 3:10 (2004-2005) om Riksrevisjonens undersøkelse av regelverksforenkling og reduksjon av skjemabelastning for næringslivet. Undersøkelsens formål har vært å kartlegge hvilke resultater som er oppnådd i forhold til Stortingets mål om å redusere belastningen av regelverk og skjemaer rettet mot næringslivet, samt å synliggjøre eventuelt forbedringspotensial i dette forenklingsarbeidet.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen i sin kartlegging har benyttet både beregninger av utviklingen i skjemabelastningen for næringslivet, beregninger av utviklingen i produksjonen av offentlig regelverk og i omfanget av gjeldende sentrale forskrifter samt en spørreundersøkelse til bedrifter for å belyse bedriftenes opplevelse av regelverks- og skjemabelastningen. For å synliggjøre forbedringspotensial på området har Riksrevisjonens blant annet gjennomgått omfanget, innretningen og gjennomføringsgraden av tiltakene i regjeringens tre handlingsplaner på området, gjennomgått sju regelsaker i seks departementer, sammen med en kartlegging av i hvilken grad utvalgte etater har strategier for skjemaforenkling.
Komiteen viser til at den samlede skjemabelastningen er funnet å være redusert med 2,9 prosent i perioden 1998 til og med første halvår 2004. Komiteener tilfreds med at den samlede utviklingen er positiv, og komiteen har merket seg at denne reduksjonen utgjør rundt 200 årsverk for næringslivet. Komiteen vil likevel bemerke at dette resultatet ville fremstått mer meningsbærende publisert med sammenliknbare tall fra andre land det er naturlig å sammenlikne seg med.
Komiteen registrerer at det er variasjoner i hvor mye enkelte etater skjemabelaster næringslivet, og deres respektive endringer i total belastning.
Komiteenregistrerer at en stor andel av bedriftene oppgir at de bruker mer tid/ressurser på å fylle ut skjemaene nå enn for to til tre år siden, og at om lag halvparten av bedriftene oppgir at de fremdeles må svare på de samme spørsmålene mange ganger. Komiteen mener dette forsterker behovet for å sluttføre og eventuelt utvikle AltInn-prosjektet for å oppnå mest mulig forenkling.
Komiteen forutsetter for øvrig at Riksrevisjonens øvrige synspunkter tas med i det videre arbeidet i storting og regjering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Bondevik IIs handlingsplan for "Et enklere Norge 2005-2009", der målet er å redusere næringslivets administrative byrder ved å etterleve regelverk med 25 pst. innen utgangen av 2012. Til dette formålet foreslo regjeringen Bondevik II en bevilgning på 20 millioner kroner i 2006. Disse medlemmer understreker viktigheten av at målene og tiltakene som ble initiert av regjeringen Bondevik II, videreføres av regjeringen Stoltenberg II.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet viser til at eit omfattande offentleg regelverk og ei stor belastning av skjema årleg påfører det norske næringsliv store ekstra kostnader. Dette er ei særs stor belastning for små og mellomstore verksemder. Desse medlemene meiner at ein reduksjon av skjemabelastninga på berre 2,9 pst. i svært liten grad fyller opp dei målsettingane som er knytt til forenklingsarbeidet. Desse medlemene meiner det er eit behov for eit intensivert arbeid med omsyn til reduksjon i skjemabelastninga og at det er eit stort potensial for reduksjon i talet på skjema som vil skape ein enklare kvardag for næringslivet.
Desse medlemene viser til at det i undersøkingsperioden ikkje har blitt ein reduksjon i belastninga som regelverket er for næringslivet, og at Riksrevisjonen sin spørjeundersøking viser at 59 pst. av dei spurde verksemdene opplever å ha fleire reglar å halde seg til i 2004 enn tidligare år. Etter desse medlemene si meining tyder dette at ein ikkje har fylt opp målsettingane til forenklingsarbeidet. Desse medlemene vil i dette høve vise til at Riksrevisjonen si spørjeundersøking viser at 81 pst. av dei spurde verksemdene opplever lover og reglar som tyngjande. Desse medlemene meiner det er eit stort behov for ein auka arbeidsinnsats med omsyn til å forenkle lover og forskrifter, samt fjerne ikkje naudsynte reguleringar som påfører næringslivet ekstra belastningar.
Desse medlemene vil peike på behovet for i større grad å ha presise målsettingar med omsyn til konkrete forenklingstiltak for å kunne oppnå ønsket resultat med forenklingsarbeidet.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 3:10 (2004-2005) - Riksrevisjonens undersøkelse av regelverksforenkling og reduksjon av skjemabelastning for næringslivet - vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 6. desember 2005
Lodve Solholm
leder |
Inge Ryan
ordfører |