På kap. 800 Barne- og familiedepartementet
post 1 Driftsutgifter er det eit meirbehov på 2,33 mill.
kroner som kjem av at mellombelse tiltak vert utførte av departementet,
men finansierte over ulike fagkapittel.
Departementet foreslår å auke
løyvinga under kap. 800 Barne- og familiedepartementet
post 1 med 2,33 mill. kroner mot ei innsparing på 0,83
mill. kroner på kap. 841 Familievern og konfliktløysing
post 22 Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset
o.a., 0,6 mill. kroner på kap. 856 Barnehagar post 21 Spesielle
driftsutgifter, 0,335 mill. kroner på kap. 857 Barne- og
ungdomstiltak post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn
og 0,565 mill. kroner på kap. 865 Forbrukarpolitiske tiltak
og internasjonalt samarbeid post 21 Spesielle driftsutgifter, forsking,
utviklings- og opplysingsarbeid.
På kap. 800 Barne- og familiedepartementet
post 21 Spesielle driftsutgifter er det eit meirbehov på 2,19 mill.
kroner som kjem av at tiltak av mellombels karakter i realiteten
vert utført av departementet, men vert finansiert over
ulike fagkapittel. Tiltaka vert såleis dekte innafor den
samla ramma til departementet. Det gjeld mellom anna midlar til
nasjonale ekspertar. Ei slik teknisk overføring inneber
ikkje ei svekking av faglege føremål i kapitla.
Departementet foreslår å auke
løyvinga under kap. 800 Barne- og familiedepartementet
post 21 med 2,19 mill. kroner mot ei innsparing på 0,097
mill. kroner på kap. 844 Kontantstønad post 21
Spesielle driftsutgifter, 0,428 mill. kroner på kap. 854
Tiltak i barne- og ungdomsvernet post 21 Spesielle driftsutgifter,
0,74 mill. kroner på kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet post
71 Utvikling og opplysingsarbeid o.a., 0,065 mill. kroner på kap.
857 Barne- og ungdomstiltak post 73 Ungdomstiltak i større
bysamfunn og 0,86 mill. kroner på kap. 865 Forbrukarpolitiske
tiltak og internasjonalt samarbeid post 21 Spesielle driftsutgifter,
forsking, utviklings- og opplysingsarbeid.
Utgiftene til tilskot til krisesentra i 2005
er rekna til å bli 15,488 mill. kroner høgare
enn løyvinga på 99,512 mill. kroner.
Meirbehovet kjem av høgare kommunale
tilskot til krisesentra enn rekna med i saldert budsjett. Auka kommunale
tilskot utløyser auka statlege tilskot.
Departementet foreslår å auke
kap. 840 post 60 med 15,488 mill. kroner.
Utgiftene til meklingsgodtgjersle er i 2005
rekna til å bli 1,356 mill. kroner høgare enn
løyvinga på 10,786 mill. kroner.
Meirbehovet kjem av at fleire meklingar blir
utførte utanfor familievernet enn lagt til grunn for løyvinga
i saldert budsjett. Dette kjem mellom anna av at ventetida hjå eksterne
meklarar er kortare enn i familievernet.
Departementet foreslår å auke
kap. 841 post 21 med 1,356 mill. kroner.
Departementet foreslår at posten vert
redusert med 0,830 mill. kroner for å finansiere meirutgifter
under kap. 800 post 1. Sjå omtale under kap. 800 post 1.
I 2004 vart familievernet feilaktig belasta
ein kostnad som barnevernet skulle ha dekka. For å kompensere
for dette, foreslår BFD å redusere løyvinga
på kap. 855 Statleg forvaltning av barnevernet post 1 Driftsutgifter med
2,8 mill. kroner. Løyvinga på kap. 842 post 1
vert auka tilsvarande. Sjå omtale under kap. 855 post 1.
Departementet foreslår at posten vert
redusert med 0,097 mill. kroner for å finansiera meirutgifter
under kap. 800 post 21. Sjå omtale under kap. 800 post
21.
Utgiftene til kontantstønad i 2005
er rekna til 2 940 mill. kroner, som er 13,5 mill. kroner
under løyvinga på 2 953,5 mill. kroner
i Revidert nasjonalbudsjett 2005.
Det siste overslaget byggjer på tal
ved utgangen av september, som inneber at verknaden av hovudinntaket i
barnehagane er rekna med i talet på barn med kontantstøtte.
Mindreutgiftene kjem av at det er færre
barn som mottar kontantstønad og at utbetalt stønad
per barn er lågare enn tidlegare lagt til grunn i samband
med Revidert nasjonalbudsjett 2005.
Departementet foreslår å redusere
løyvinga under kap. 844 post 70 med 13,5 mill. kroner.
Utgiftene til barnetrygd i 2005 er rekna til
14 290 mill. kroner, som er 20 mill. kroner under løyvinga
på 14 310 mill. kroner.
Mindreforbruket kjem av lågare utbetalingar
av ordinær barnetrygd, finnmarkstillegg og ekstra småbarnstillegg
til einslege forsørgjarar enn lagt til grunn for løyvinga
i saldert budsjett.
Departementet foreslår å redusere
løyvinga under kap. 845 post 70 med 20 mill. kroner.
Fylkesnemndene for sosiale saker er eit statleg,
kollegialt og uavhengig forvaltningsorgan som behandlar og avgjer
saker om tvangstiltak etter barnevernlova, sosialtenestelova og
smittevernlova. Den klart største delen av saker er etter
barnevernlova. Vedtak gjort i fylkesnemnda kan berre påklagast
av domstolane. Arbeidet til fylkesnemnda og tidsfristar for arbeidet
er fastsett i lov.
Det er vanskeleg på førehand å gi
gode anslag for utviklinga i talet på saker som vert meldt
til fylkesnemndene for sosiale saker. I første halvår
2005 var sakstala om lag det same som for same tidsperiode i 2004,
mens det per 1. oktober 2005 har vore ei auke på om
lag åtte prosent samanlikna med same periode i 2004.
I prognosar per 1. oktober 2005 har
fylkesnemndene for sosiale saker meldt eit behov på om
lag 95 mill. kroner. Dette ligg om lag 4 mill. kroner over løyvinga
på posten. Departementet foreslår å auke
kap. 854 post 1 med 4 mill. kroner mot tilsvarande innsparing på kap. 854
post 21.
Departementet foreslår at posten vert
redusert med 4,428 mill. kroner. Av dette er 0,428 mill. kroner
knytt til finansiering av meirutgifter under kap. 800 post 21. Vidare
gjeld 4 mill. kroner ei intern innsparing for å dekkje
meirutgifter under kap. 854 post 1. Innsparinga fører til
reduserte midlar til utviklingsarbeid knytt til barnevernet.
Posten dekkjer det særskilte tilskotet
som vert utbetalt til kommunane når einslege mindreårige
flyktningar og asylsøkjarar vert busette. Løyvinga
dekkjer og statsrefusjon for kommunale utgifter til barneverntiltak knytt
til denne gruppa. Det særskilte tilskotet vert utbetalt
frå UDI og statsrefusjonen via Barne-, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat). Ordninga er regelstyrt og posten er ei overslagsløyving.
Talet på einslege, mindreårige flyktningar og
asylsøkjarar som kjem til landet i 2005 er venta å bli
om lag 230.
I prognosar per 1. oktober 2005 har
Bufetat meldt eit behov på om lag 135,2 mill. kroner, medan
UDI har stipulert utgiftene sine til å bli om lag 129,5
mill. kroner. I tillegg har departementet motteke refusjonskrav
frå fylkesmannen i Troms og Finnmark på om lag
200 000 kroner. Det inneber at det er behov for ei tilleggsløyving
i 2005 på 59,5 mill. kroner. Departementet foreslår å auke
kap. 854 post 64 med 59,5 mill. kroner.
Departementet foreslår at posten vert
redusert med 0,74 mill. kroner for å finansiere meirutgifter
under kap. 800 post 21. Sjå omtale under kap. 800 post
21.
Departementet foreslår at posten vert
redusert med 2,8 mill. kroner for å kompensere familievernet
for ein feilaktig belasta kostnad i 2004. Sjå omtale under
kap. 842 post 1.
Departementet foreslår at posten vert
redusert med 16,82 mill. kroner. Dette må sjåast
i samband med meirutgiftene under kap. 855 post 70. Sjå omtale
under kap. 855 post 70.
Departementet foreslår at posten vert
redusert med 15,85 mill. kroner. Dette må sjåast
i samband med meirutgiftene under kap. 855 post 70. Sjå omtale
under kap. 855 post 70.
Då staten overtok ansvaret for det
fylkeskommunale barnevernet frå 1. januar 2004
var målsettinga å heve kvaliteten og redusere
kostnadsveksten, jf. strategi om den statlege overtakinga av det
fylkeskommunale barnevernet og familievernet (Rundskriv Q-19 2003).
I tråd med dette er det frå staten overtok ansvaret
for det fylkeskommunale barnevernet gjennomført fleire
tiltak som medverkar til eit betre barnevern.
I tillegg til at arbeidet med å etablere
eit betre barnevern vart prioritert, vart det sett i gang eit omfattande omstillingsarbeid
for å redusere kostnadsveksten i sektoren. Tiltaka er vidareført
i 2005. Det har likevel vist seg, etter at ein no har fått
meir informasjon om den faktiske kostnadsutviklinga i 2005, at det
var meir ressurskrevjande å sikre ei god fagleg verksemd
enn tidlegare lagt til grunn, samtidig som omstillingsarbeidet ikkje
har hatt så stor innsparingseffekt i 2005 som ein gjekk
ut frå. Innsparinga har ikkje vore tilstrekkeleg til å dekkje
inn kostnadane ved etableringa og omstillinga. Etaten har samtidig
hatt ein klar vekst i talet på barn under tiltak både
i 2004 og 2005. Rekneskapsutviklinga for tredje kvartal indikerer
eit vesentleg meirforbruk i 2005. Barne- og familiedepartementet
ser alvorleg på meirforbruket og arbeider med tiltak for å sikre
at fastlagte budsjettrammer kan haldast.
Riksrevisjonen peikar og i sin rapport (Dokument
nr. 1 (2005-2006) på sider ved styringa til Barne- og familiedepartementet
og Bufetat som ikkje fungerer tilfredstillande. Barne- og familiedepartementet
ser alvorleg på dette og vil setje i verk tiltak med sikte
på å betre den økonomiske styringa i
og av etaten. I samband med dette vil Barne- og familiedepartementet
internt auke ressursbruken knytt til etatsstyring, og ha ei tett
oppfølging av direktoratet med særskilt vekt på kritiske
faktorar i den økonomiske utviklinga. Bufdir vil og, i
dialog med Barne- og familiedepartementet, vurdere eventuelle tiltak
for å betre styringa av regionane.
På bakgrunn av dette foreslår
departementet å auke kap. 855 post 70 med 215 mill. kroner.
Departementet foreslår at posten vert
redusert med 0,6 mill. kroner for å finansiere meirutgifter
under kap. 800 post 1. Sjå omtale under kap. 800 post 1.
Løyvinga på posten dekkjer
eingangstilskot til dekking av anleggskostnader ved etablering av
nye barnehageplassar. Investeringstilskotet vert gitt til etablering av
ny kapasitet i ordinære barnehagar som aukar talet på barn
i barnehagen.
Departementet foreslår å auke
løyvinga på posten med 20 mill. kroner. Det er
knytt vesentleg uvisse til kor mange prosjekt som vil opne i 2005
eller 2006 og om det vil bli søkt investeringstilskot i
2005 eller 2006. I tillegg vil kompensasjon av meirverdiavgift få ulik verknad
frå prosjekt til prosjekt.
Departementet foreslår at posten vert
redusert med 0,4 mill. kroner for å finansiere meirutgifter
under kap. 800 post 1 og 21. Sjå omtale under kap. 800
post 1 og 21.
Departementet foreslår at posten vert
redusert med 1,425 mill. kroner for å finansiere meirutgifter
under kap. 800 post 1 og 21. Sjå omtale under kap. 800
post 1 og 21.
Utgiftene til fødselspengar i 2005
er rekna til 9 170 mill. kroner, som er 284 mill. kroner
under løyvinga på 9 454 mill. kroner
vedtatt i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2005.
Ein reknar med at færre kvinner vil
motta fødselspengar og at utbetalinga per familie vil vere
lågare enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2005.
Departementet foreslår å redusere
løyvinga under kap. 2530 post 70 med 284 mill. kroner.
Utgiftene til eingongsstønad i 2005
er rekna til 435 mill. kroner, som er 25 mill. kroner meir enn løyvinga på 410
mill. kroner slik ho blei justert til i samband med Revidert nasjonalbudsjett
2005.
Ein reknar med at fleire kvinner vil motta eingongsstønad
enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2005.
Departementet foreslår å auke
løyvinga under kap. 2530 post 71 med 25 mill. kroner.
Utgiftene til adopsjonspengar i 2005 er rekna
til 135 mill. kroner, som er 15 mill. kroner under løyvinga
på 150 mill. kroner vedtatt i samband med Revidert nasjonalbudsjett
2005.
Ein reknar med færre kvinner med adopsjonspengar per
månad enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2005.
Departementet foreslår å redusere
løyvinga under kap. 2530 post 73 med 15 mill. kroner.
Visse innanlandske utgifter knytt til mottak
av asylsøkjarar og flyktningar kan etter statistikkdirektivet
til OECD/DAC (Development Assistance Committee) godkjennast
som offisiell utviklingshjelp.
Færre einslege mindreårige
flyktningar og asylsøkjarar kjem til landet enn tidlegare.
Det fører og til at færre vert busette i løpet
av det første året. Departementet foreslår å redusere
kap. 3854 post 4 med 7 mill. kroner.
Prognosane for kommunale eigendelar frå regionane har
auka med 3,9 mill. kroner. Aukinga kjem av fleire barn i statlege
barneverntiltak.
Departementet foreslår å auke
løyvinga under kap. 3855 post 60 med 3,9 mill. kroner for
2005.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, Trine Skei Grande, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2005 blir det gjort følgende endringer:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
Utgifter |
800 |
|
Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800) |
|
|
1 |
Driftsutgifter, vert auka med |
2 330 000 |
|
|
frå kr 84 814 000 til kr 87 144 000 |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, vert auka med |
2 190 000 |
|
|
frå kr 3 296 000 til kr 5 486 000 |
|
840 |
|
Krisetiltak |
|
|
60 |
Tilskot til krisesenter, overslagsløyving, vert auka med |
15 488 000 |
|
|
frå kr 99 512 000 til kr 115 000 000 |
|
841 |
|
Familievern og konfliktløysing |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjersle, overslagsløyving, vert auka med |
1 356 000 |
|
|
frå kr 10 786 000 til kr 12 142 000 |
|
|
22 |
Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset o.a., vert redusert med |
830 000 |
|
|
frå kr 5 988 000 til kr 5 158 000 |
|
842 |
|
Statleg forvaltning av familievernet (jf. kap. 3842) |
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttast under post 70, vert auka med |
2 800 000 |
|
|
frå kr 144 879 000 til kr 147 679 000 |
|
844 |
|
Kontantstønad |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttast under kap. 846 post 50, vert redusert med |
97 000 |
|
|
frå kr 1 080 000 til kr 983 000 |
|
|
70 |
Tilskot, overslagsløyving, vert redusert med |
13 500 000 |
|
|
frå kr 2 953 500 000 til kr 2 940 000 000 |
|
845 |
|
Barnetrygd |
|
|
70 |
Tilskot, vert redusert med |
20 000 000 |
|
|
frå kr 14 310 000 000 til kr 14 290 000 000 |
|
854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) |
|
|
1 |
Driftsutgifter – Fylkesnemndene for sosiale saker, vert auka med |
4 000 000 |
|
|
frå kr 92 167 000 til kr 96 167 000 |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, vert redusert med |
4 428 000 |
|
|
frå kr 27 144 000 til kr 22 716 000 |
|
|
64 |
Tilskot for einslige mindreårige flyktningar og asylsøkjarar, overslagsløyving, vert auka med |
59 500 000 |
|
|
frå kr 205 400 000 til kr 264 900 000 |
|
|
71 |
Utvikling og opplysingsarbeid o.a., kan nyttast under post 50, vert redusert med |
740 000 |
|
|
frå kr 23 110 000 til kr 22 370 000 |
|
855 |
|
Statleg forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855) |
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttast under post 70, vert redusert med |
2 800 000 |
|
|
frå kr 2 037 307 000 til kr 2 034 507 000 |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, vert redusert med |
16 820 000 |
|
|
frå kr 51 649 000 til kr 34 829 000 |
|
|
45 |
Større utstyrsnyskaffingar og vedlikehald, kan overførast, vert redusert med |
15 850 000 |
|
|
frå kr 56 952 000 til kr 41 102 000 |
|
|
70 |
Tilskot til kjøp av plassar, tiltak o.a., kan nyttast under post 1, vert auka med |
215 000 000 |
|
|
frå kr 1 123 292 000 til kr 1 338 292 000 |
|
856 |
|
Barnehagar (jf. kap. 3856) |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under kap. 846 post 50, vert redusert med |
600 000 |
|
|
frå kr 27 880 000 til kr 27 280 000 |
|
|
61 |
Investeringstilskot, overslagsløyving, vert auka med |
20 000 000 |
|
|
frå kr 230 000 000 til kr 250 000 000 |
|
857 |
|
Barne- og ungdomstiltak |
|
|
73 |
Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overførast, vert redusert med |
400 000 |
|
|
frå kr 39 267 000 til kr 38 867 000 |
|
865 |
|
Forbrukarpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysingsarbeid, vertredusert med |
1 425 000 |
|
|
frå kr 6 679 000 til kr 5 254 000 |
|
2530 |
|
Fødselspengar og adopsjonspengar |
|
|
70 |
Fødselspengar til yrkesaktive, overslagsløyving, vert redusert med |
284 000 000 |
|
|
frå kr 9 454 000 000 til kr 9 170 000 000 |
|
|
71 |
Eingongsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsløyving, vert auka med |
25 000 000 |
|
|
frå kr 410 000 000 til kr 435 000 000 |
|
|
73 |
Adopsjonspengar, overslagsløyving, vert redusert med |
15 000 000 |
|
|
frå kr 150 000 000 til kr 135 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
|
3854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 854) |
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, vert redusert med |
7 000 000 |
|
|
frå kr 12 400 000 til kr 5 400 000 |
|
3855 |
|
Statleg forvaltning av barnevernet (jf. kap. 855) |
|
|
60 |
Kommunale eigendelar, vert auka med |
3 900 000 |
|
|
frå kr 602 000 000 til kr 605 900 000 |
|
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 14. desember 2005
May-Helen Molvær Grimstad
leder |
Gunn Karin Gjul
ordfører |