9. Administrative og økonomiske konsekvenser

Sammendrag

I meldingens kapittel 9 omtales de administrative og økonomiske konsekvensene av de ulike tiltakene.

En samlet vurdering av behovet for tilgang på personell, etter evalueringen av politireformens fase 2, kan medføre et økt ressursbehov. Et økt ressursbehov må på vanlig måte finansieres gjennom den ordinære budsjettbehandlingen. For øvrig foreslås ingen kostnadsdrivende tiltak i meldingen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til egne og komiteens merknader og legger til grunn at tiltakene i meldingen følges opp gjennom bevilgninger i de årlige budsjetter. Flertalletvil påpeke at flere tiltak i meldingen er til utredning og at det er naturlig å komme tilbake til bevilgninger til disse når resultatet av utredningene foreligger og det er mulig å kostnadsberegne konkrete tiltak. Flertalletmener tiltak innenfor justissektoren må vurderes i en helhetlig sammenheng, herunder hvilke tiltak som skal prioriteres når, noe utredningene vil gi bedre grunnlag for å vurdere. Flertalletvil for øvrig vise til komiteens foranstående merknader om at det skal sikres flere ressurser til politi- og lensmannsetaten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at de øvrige partiene har få merknader i forhold til dette kapittel.

Disse medlemmer vil blant annet vise til flere punkter det er flertall eller er enighet om, som må få økonomiske konsekvenser dersom man faktisk ønsker handling.

Disse medlemmer vil vise til at man blant annet uttaler et mål om "å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre".

Disse medlemmer vil vise til følgende punkter fra komiteen eller komiteens flertall:

  • – Komiteen uttaler et man vil ha et nært og sterkt politi med lensmannskontorer og tjenestesteder over hele landet, og anser dette som viktig for fortsatt å opprettholde befolkningens høye tillit til politiet.

  • – Komiteen viser til at politiets arbeidsoppgaver blir stadig mer utfordrende og stiller krav til økt kompetanse.

  • – For å bekjempe tøffere og bedre organiserte kriminelle må nye metoder tas i bruk, og tettere internasjonale og nasjonale samarbeidsstrukturer utvikles.

  • – Samarbeidet med barnevernskonsulenter og barnevernsvakt bør utvides for å kunne forebygge problemer så tidlig som mulig.

  • – Komiteen mener at det med bakgrunn i erfaringene fra SLT-samarbeidet og veilederen Politiet i lokalsamfunnet utarbeidet av POD, skal etableres mer forpliktende samarbeidsstrukturer, såkalte "Politiråd" for å skape mer politikraft.

  • – Komiteen mener det er viktig at politiet gis metoder, teknologi, ressurser og kompetanse til å kunne bekjempe denne type kriminalitet.

  • – Komiteen er særlig opptatt av å intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet og styrke det etterforsknings- og forvaltningsmessige arbeidet for å avdekke svart økonomi, deriblant hvitvasking. Kompetanse hos lokale politimyndigheter, og samarbeidet med skattemyndigheter, trygdeetat og sosialmyndigheter skal prioriteres. Komiteen understreker at Økokrim skal settes bedre i stand til å avdekke og straffeforfølge aktører som har økonomiske ressurser til å skjule sin kriminalitet.

  • – Komiteen mener at det er viktig at politiet gis kompetanse og metoder som gjør det mulig å overvåke og gripe inn i forhold til ulovlig aktivitet på Internett. Komiteen ser det som viktig at politiet utvik­ler metoder og strategier for å bekjempe kriminalitet knyttet til nye kanaler og arenaer for kriminell virksomhet. Politiets muligheter for å forbygge og bekjempe kriminalitet ved kontroll og tilstedeværelse på Internett bør utredes og videreutvikles. En form for patruljering både som ledd i forebyggende arbeid og i etterforskning vil være en naturlig politioppgave på nasjonalt nivå hos Kripos, og lokalt i politidistriktene.

  • – Komiteen vil at politiet skal gis mulighet til økt bruk av DNA som bevis når dette er hensiktsmessig. Komiteen ønsker sentral finansiering av DNA-analyser, og vil utvide DNA-registeret. Dette må følges opp med en videre debatt om politimetoder, kompetanseutvikling og utstyr.

  • – Komiteen mener at det bør sees mer på utvikling av gode analysemetoder, forskning på forebyggende politimetoder og effekt av forvaltningssamarbeid for å forebygge kriminalitet.

Disse medlemmer mener man allerede nå må erkjenne at skal man få gjennomført disse ønskene fra komiteen eller komiteens flertall må politiet tilføres betydelig realvekst når det gjelder bevilgninger de kommende år. Dersom flertallet ikke erkjenner dette viser dette at man ikke reelt vil følge opp meldingen, eller vil redusere politiets aktivitet på en rekke områder man ikke har nevnt i merknader her.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader foran.