Sammendrag

I meldingens kapittel 8 beskrives utfordringer og tiltak knyttet til rekruttering, kompetanse og bemanning.

Politi- og lensmannsetaten må ha tilstrekkelig personell til å dekke de viktige samfunnsoppgavene som er lagt til etaten. Regjeringen tar sikte på at opptaket av studenter til Politihøgskolen vil være et nivå som sikrer at det er nok politifaglig personell til å dekke forventet avgang fra etaten og utjevning av forskjeller mellom politidistriktene, uten at det foretas reduksjoner i enkelte distrikt. Regjeringen vil etter evalueringen av politireformens fase 2 i 2007, komme tilbake med en samlet vurdering av behovet for tilgang på personell i et lengre tidsperspektiv.

Det bør vurderes om det kan etableres en alternativ organisering av grunnutdanningen for politiet, der utdanningen deles inn i moduler og strekkes over le­ngre tid. Enkelte høyskoler tilbyr yrkesrettede bachelorstudier på deltidsbasis (som regel over 4 år) som alternativ til 3-årig heltidsstudium.

Det må vurderes hvilken opplæring som kreves for oppgaver i politiet knyttet til vakthold, tilsyn, sikkerhet og transport, og nødvendige opplæringstilbud må etableres. Det må da tilstrebes å samordne utdanning for beslektede oppgaver.

På bakgrunn av det som tidligere er sagt i meldingen om politiets oppgaver og oppgaveløsning, omtales i kapittel 8.4 en modell for kriteriebasert ressursfordeling mellom politidistriktene. Arbeidet med å utvikle en ny modell for fordeling av ressurser i politi- og lensmannsetaten har skjedd i samarbeid mellom Politidirektoratet og et eksternt konsulentfirma. Politidistriktene har vært involvert i prosessen gjennom høringsuttalelser, som har ført til noen endringer i modellen. Ressurstildeling mellom politidistriktene er i denne modellen dels basert på objektive kriterier (ca. 90 pst. av den totale rammen) og dels på særskilte tildelinger til spesielle oppgaver og utfordringer i det enkelte politidistrikt (ca. 10 pst. av rammen). Disse kriteriene vil bli lagt til grunn for den fremtidige ressursfordelingen innen politi- og lensmannsetaten. Det skal benyttes gjennomsnittstall for de siste 3 årene. Kriteriene vil bli vurdert og oppdatert løpende. Fordelingsmodellen er lagt til grunn i budsjettfordelingen for inneværende år. Tilpasningen skjer over tid slik at en unngår omfordelinger og eventuell nedbemanning i enkelte politidistrikter som en følge av den nye fordelingsmodellen.

Komiteens merknader

Komiteen vil understreke at politiutdanningen i Norge holder et meget høyt nivå. Grunnutdanningen ved Politihøgskolen (PHS) ga fra våren 2004 bachelorgrad, og skal være en generalistutdanning. Utviklingen av en Mastergrad i politivitenskap er under utvikling ved PHS.

Komiteen vil legge vekt på at Politihøgskolen skal utvikles for å levere en politifaglig sterk utdanning til etaten. Komiteen vil uttrykke bekymring for utviklingen i søkermassen til Politihøgskolen. God rekruttering til studiet er en viktig forutsetning for å sikre tilstrekkelig tilgang og høy kvalitet på fremtidig politipersonell. Det er viktig at politikorpset har god representasjon av begge kjønn, og at personer bosatt i Norge men med annen kulturell bakgrunn enn norsk, blir en naturlig del av politistyrken.

Komiteen mener at det bør sees mer på utvikling av gode analysemetoder, forskning på forebyggende politimetoder og effekt av forvaltningssamarbeid for å forebygge kriminalitet.

Videre må det i videreutviklingen av generalistutdanningen legges vekt på å gi studentene kunnskaper om den nye alvorlige organiserte kriminaliteten.

Komiteen ser de krav som politiets fremtidige oppgaver vil stille til gode lederegenskaper både internt i etaten og i samarbeid med andre samfunnsorganer. Det er viktig at politiet arbeider målrettet både for å rekruttere ny og for å videreutvikle nåværende kompetanse på området. Dette vil være helt avgjørende for at etaten skal kunne samarbeide effektivt med andre organer for å nå politi- og lensmannsetatens mål om å tilfredsstille samfunnet og befolkningens behov for bl.a. rettssikkerhet og trygghet gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet. I denne sammenheng vil det også være formålstjenlig å ha et fokus på å rekruttere flere kvinnelige ledere som kan tilføre etaten et bredere perspektiv.

Komiteen ser i denne sammenheng også behovet for å sikre en tilstrekkelig etter- og videreutdanning både for ledere og andre tjenestemenn. Den raske samfunnsutviklingen stiller stadig større krav til politiets kompetansenivå for å kunne ligge i forkant av kriminalitetsutviklingen. Dette gjelder særlig på det teknologiske området som stiller krav til en tilsvarende utvikling av politiets metodebruk. Her må man også være bevisst på grensene for hva som er lovlige metoder. En trygg og oppdatert politi- og lensmannsetat på dette området vil til syvende og sist være avgjørende for enkeltindividets rettssikkerhet, som også er et viktig hensyn i denne sammenheng.

Komiteen vil understreke behovet for at Politihøgskolens undervisningsplan også ivaretar behovet for utdanning av politistudentene både når det gjelder etterforskning av internettbasert kriminalitet, og bruk av Internett som et redskap til å avdekke kriminalitet. Komiteen mener at slik opplæring er nødvendig også som ledd i at utdannet politipersonell skal kunne bidra til å avdekke og bekjempe nye former for organisert kriminalitet, herunder trafficing og overgrep mot barn.

Forskning

Komiteen vil påpeke at det har vært forsket lite på politiets område. Komiteen mener slik forskning er vesentlig for å sikre en best mulig kunnskapsbasert videreutvikling av norsk politi. Det er derfor viktig at det legges til rette for en bredt anlagt profesjonsforsk­ning innenfor politifaget. Komiteen forutsetter at en forskningsopptrapping kommer særlig Politihøgskolen til gode og mener dette vil styrke det faglige grunnlaget for politiutdanningen på alle nivåer. Komiteen mener videre at aktiv formidling av ny og relevant forskning innen politifaget kan bidra til økt innsikt og kompetanse i politiet generelt.

Komiteen vil også be departementet om å se på muligheten for å flytte kompetanse ut slik at man også kan få en større mulighet til å bygge en god karrierevei ute i distriktene. Dette vil kunne bidra til å øke statusen og gjøre rekrutteringsarbeidet lettere. Komiteen mener også at man bør vurdere en sentral finansiert stipendordning som kan bidra til at man får rekruttert personell på en målrettet måte.

Rekruttering

Komiteen mener at det bør iverksettes aktive nasjonale tiltak for å motvirke dette. Ett viktig tiltak vil være å stimulere til samarbeidsavtaler mellom politidistrikt, slik at de distriktene som lettere greier å rekruttere personell, kan avhjelpe rekrutteringsvanskene i nabodistriktene ved felles bruk av personell.

Komiteen vil imidlertid påpeke at det også ved opptak til Politihøgskolen bør være mulig å ta i bruk vilkår for opptaket som et distriktspolitisk virkemiddel, ikke bare ved at det ved opptaket sikres en god geografisk spredning av studentmassen, men også ved at det kan knyttes en begrenset plikttid etter endt studium til selve opptaket. Komiteen er kjent med at det har vært prøvd ut en stipendordning (Hammerfestmodellen) i Vest-Finnmark politidistrikt, der studentene i realiteten fikk betalt 2. studieår mot en bindingstid på 2 år i politidistriktet etter endt utdanning. Komiteen vil påpeke at slik stipendiering oppfattes som et positivt virkemiddel som også benyttes i andre sammenhenger. Komiteen ser det som hensiktsmessig at departementet utreder denne typen virkemidler med utgangspunkt i et overordnet statlig ansvar for iverksetting av ordningen. Årsaken til dette er at komiteen er bekymret for at rent lokale ordninger vil kunne medvirke til at nabokommuner kommer i et konkurranseforhold om de samme politiressursene, i stedet for at det tas overordnede grep som bidrar til at flere kommuner samtidig får løst sine problemer.

Komiteen vil be om at departementet utreder virkemiddelordninger for rekruttering av polititjenestepersonell, inkludert vurdering av spesielle opptakskriterier til Politihøgskolen, hvorpå uredningen legges fram for Stortinget på egnet måte i løpet av inneværende stortingsperiode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke betydningen av at politiutdanningen fremstår som relevant og hensiktsmessig, og vil vise til at det i andre europeiske land er valgt ulike modeller for grunnutdanningen både mht. innhold og lengde. Flere land har en mer differensiert utdanning tilpasset de ulike oppgavetypene i politietaten. I lys av de rekrutteringsutfordringer politietaten står overfor, mener disse medlemmer det er grunn til å vurdere hvorvidt alle oppgaver politiet i dag har ansvaret for, krever like lang utdanning. Videre er det interessant å merke seg at andre land som for eksempel England lenge har hatt en ordning med "frivillig politi" som bistår det ordinære politiet med en del oppgaver i lokalmiljøet. Disse medlemmer mener en slik ordning også bør vurderes i norsk sammenheng for å styrke det forebyggende arbeidet i lokalmiljøet, og ser at dette vil kunne være en måte å videreutvikle for eksempel natteravnordningen, et forebyggende tiltak særlig rettet mot barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sine merknader foran.