Etter flere år med svekkelse av netto
driftsresultat for kommunesektoren som helhet, stoppet den nedadgående
trenden opp i 2003. Den finansielle situasjonen ble vesentlig styrket
i 2004, og denne utviklingen har fortsatt i 2005. Både
kommunene og fylkeskommunene fikk samlet sett et betydelig driftsoverskudd.
For kommunesektoren som helhet anslås netto driftsresultat
til 3,9 pst. av inntektene i 2005, mot 2,2 pst. av inntektene i
2004. Forbedringen av netto driftsresultat de to siste årene
har først og fremst sammenheng med en høyere inntektsvekst
enn i de foregående årene. Samtidig var aktivitetsveksten
i kommunesektoren relativt lav fra 2004 til 2005. Det var riktignok
vekst i sysselsettingen, men bruttoinvesteringene falt med 3 pst.
i faste priser og kommunesektorens kjøp av varer og tjenester
var uendret.
For kommunene utenom Oslo ble netto driftsresultat 3,9
pst. i 2005, mot 2,0 pst. i 2004. Fylkeskommunene fikk et netto
driftsresultat på 4,0 pst. i 2005, mot 4,3 pst. i 2004.
Oslo hadde et netto driftsresultat på 3,5 pst. i 2005,
mot 1,1 i 2004.
Ifølge Det tekniske beregningsutvalg
for kommunal og fylkeskommunal økonomi bør netto
driftsresultat over tid ligge på om lag tre pst. av driftsinntektene.
Et slikt nivå vil sette kommuner og fylkeskommuner i stand
til å sette av midler til framtidig bruk og til egenfinansiering
av investeringer. De gjennomgående gode driftsresultatene
i 2005 indikerer at kommunesektoren langt på vei har oppnådd økonomisk
balanse.
Med det vedtatte økonomiske opplegget
for 2006 og ytterligere inntektsvekst i 2007 legger staten til rette
for at kommunesektoren kan opprettholde den økonomiske
balansen og samtidig ha rammebetingelser til å gi innbyggerne
et bedre tjenestetilbud. I hvilken grad dette målet nås,
vil også avhenge av om kommunene og fylkeskommunene lykkes
med fornying, effektivisering og nytenking. Sektoren må ta
et helhetlig ansvar for fornyingsarbeidet, og det lokale effektiviseringsarbeidet
i tjenesteproduksjonen må videreføres.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer
med tilfredshet at utvilkingen med svekkelse av netto driftsresultat i
kommunesektoren nå er snudd. Dette synes å ha
sammenheng med en klar bedring i inntektsveksten, samtidig som aktivitetsveksten
har vært lav. Flertallet vil understreke
at det nå er viktig at aktivitetsveksten øker slik
at kommunesektoren blir i stand til å møte de
store velferdsutfordringer vi står overfor i årene
framover.
Flertallet vil berømme
kommunesektoren for å ha greid å tilpasse utgiftene
til stramme rammer gjennom flere år og samtidig i størst
mulig grad har skjermet tjenestetilbudet til innbyggerne.
Flertallet vil videre understreke
at den positive utvikling vi har sett i kommunesektorens finansielle situasjon
må videreføres, både gjennom økte økonomiske
rammer og gjennom et kontinuerlig omstillings og effektiviseringsarbeid
i sektoren.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er svært fornøyd med
at Regjeringen følger opp den gode økonomiske utviklingen
i kommuneøkonomien. Disse medlemmer er svært
fornøyd med at den helhetlige økonomiske politikken
som ble ført under regjeringen Bondevik II, har ført
til vekst og optimisme i kommunene. Det er gledelig å se
at netto driftsresultat i kommunesektoren har gått fra
2,2 pst. i 2004 til 3,9 pst. i 2005. Disse medlemmer viser
til rapport fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi
(april 2006). Utvalgets hovedinntrykk er at den økonomiske
balansen er styrket og barnehagetilbudet er bygd ut, samtidig som
tjenestetilbudet på andre sentrale velferdsområder
er opprettholdt. Videre vises det til at antall årstimer
pr. elev i grunnskolen har økt. Innen pleie og omsorg viser
foreløpige tall en økning på mellom 500
til 2100 årsverk fra 2004-2005, og barnehagedekningen økte
til 76 pst. i 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil uttrykke skepsis til Regjeringens
manglende tiltak for effektivisering og modernisering i kommunesektoren.