Etterspørselen etter kommunale tjenester
er økende som en følge av den demografiske utviklingen.
Veksten i antall barn fra 0 til 15 år flater ut, men antallet
unge mellom 16 og 18 år øker, og det gjør
også antallet eldre over 80 år. Samtidig øker
innbyggernes bevissthet om sine rettigheter som brukere av kommunale
tjenester, og kravene til kvaliteten på tjenestene er stigende.
De lokale myndighetene må derfor forholde seg til krav om
flere og bedre kommunale tjenester.
Dersom en ser alle tjenester under ett, er inntrykket at
kommuner og fylkeskommuner løser utfordringene som følger
av den demografiske utviklingen og de statlige satsingene på en
god måte.
Fylkeskommunene har maktet å opprettholde
dekningsgraden innen videregående opplæring for
16-18- åringer, selv om antall unge med rett til videregående opplæring
har økt kraftig.
Tilbudet er om lag uendret i skolesektoren,
og den positive utviklingen i barnehagesektoren fortsetter. Innen
pleie- og omsorgssektoren er antall plasser i institusjon og pleie-
og omsorgsboliger om lag uendret. Andelen mottakere av hjemmetjenester
som er under 67 år er økende.
Det er relativt store forskjeller kommunene
imellom i hvor godt tjenestetilbudet er utbygd. Det er en tydelig sammenheng
mellom nivået på den kommunale tjenesteproduksjonen
og kommunenes økonomiske rammebetingelser. Kommuner med
lave inntekter bruker gjennomgående mindre ressurser på de
ulike sektorene enn kommuner med høye inntekter.
Komiteen viser til øvrige
merknader i denne innstilling og tar Regjeringens utredning til
etterretning.