9.1 Kommunal- og regionaldepartementet

9.1.1 Sammendrag

9.1.1.1 Stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken før sommeren 2006.

Stortingsmeldingen vil inneholde en konkretisering av hvordan Regjeringen vil arbeide for å fremme målene i distrikts- og regionalpolitikken i inneværende stortingsperiode. Det er et hovedmål for Regjeringen å bidra til økt tilflytting til distriktene.

9.1.1.2 Hovedstadsmelding

Regjeringen vil høsten 2006 legge fram en stortingsmelding om hovedstaden.

9.1.1.3 Nye retningslinjer for regionalstøtte i EØS-området

EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte for EØS-landene som skal gjelde fra 1. januar 2007 til 31. desember 2013. Retningslinjene setter ytre rammer for hva landene kan gi av regionalt begrunnet offentlig støtte til næringslivet.

Det nye regelverket for regionalstøtte åpner for å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift som et virkemiddel i områder med svært lav befolkningstetthet.

Regjeringen arbeider for å gjeninnføre den differensierte arbeidsgiveravgiften i et så stort omfang som mulig fra 1. januar 2007.

Regjeringen arbeider også for fullt med å lage gode alternative ordninger for de kommunene som eventuelt ikke får gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene vil bli nærmere omtalt i stortingsmeldingen for distrikts- og regionalpolitikken som legges frem før sommer­ferien.

9.1.1.4 Ny bygnings- og gjennomføringsdel av plan- og bygningsloven

Kommunal- og regionaldepartementet arbeider med en odelstingsproposisjon med forslag til ny bygnings- og gjennomføringsdel av plan- og bygningsloven. Proposisjonen planlegges lagt fram høsten 2007.

Hovedhensikten med lovreformen er å effektivisere og forenkle byggesaksbehandlingen, og forbedre måloppnåelsen i loven.

9.1.1.5 Endring i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK)

Kommunal- og regionaldepartementet forbereder forslag til enkelte endringer i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Forslagene vil i noen grad berøre kommunene som bygningsmyndighet, men vil i hovedsak få konsekvenser for kommunene som bygningseiere og som eiere av VA-anlegg. Endringsforslagene vil sendes på høring i løpet av 2006 med sikte på ikrafttreden 1. januar 2007.

9.1.1.6 Rentekompenasjonsordning for kirkebygg

I 2006 er ordningen utvidet til å omfatte alle bygningsmessige arbeider vedrørende kirkebygg, også nybygg og påbygg.

9.1.1.7 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Hovedprinsippet om ferdigstilling innen utgangen av 2007 gjelder fortsatt, men etter en forskriftsendring kan det søkes om inntil 6 måneders utsettelse på ferdigstilling av prosjekter ut over 2007 der særskilte forhold gjør det nødvendig.

9.1.1.8 Strategien "På vei til egen bolig"

Strategien "På vei til egen bolig" ble igangsatt 1. januar 2005. Departementet vil forsterke innsatsen i strategien. Spesielt skal arbeidet med å avvikle hospits og andre midlertidige botilbud av lav kvalitet som tilbys bostedsløse forsterkes i 2007.

9.1.1.9 Anmodningsvedtak om utbyggings­avtaler

Stortinget vedtok den 26. april 2005 anmodningsvedtak nr. 332 til Regjeringen, som lyder:

"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte informere Stortinget om utformingen av forskrift om utbyggingsavtaler før lov og forskrift trer i kraft (jf. Innst. O. nr. 73 og Ot.prp. nr. 22 (2004-2005))."

Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte 20. april 2006 forskrift om avgrensning av bruk av utbyggingsavtaler, som avskjærer adgangen til å inngå utbyggingsavtaler som forplikter utbyggere til å besørge eller bekoste sosial infrastruktur. Lov og forskrift trer i kraft 1. juli 2006.

9.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens framlegg og har for øvrig ingen merknad.

9.1.2.1 Hovedstadsmelding

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er på høy tid at hovedstadens rammebetingelser tas opp til debatt, og er opptatt av at Oslo fritt skal kunne utvikle seg til å bli en dynamisk storby uten at storting og regjering hindrer denne prosessen. Disse medlemmer viser til at storbyenes rolle i verdensøkonomien blir stadig viktigere i takt med at en stor og voksende andel av verdiskapingen finner sted innen tjenesteytende sektor, og mener at konkurransedyktige norske storbyer vil bety svært mye for Norges konkurranseevne internasjonalt. Disse medlemmer håper Regjeringen i hovedstadsmeldingen går bort ifra de tradisjonelle ideene om at urbanisering er negativt, og isteden anerkjenner storbyenes rolle som vekstmotor i norsk økonomi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at Oslo kommune som landets hovedstad har helt spesielle funksjoner og utfordringer man ikke finner i andre av landets kommuner eller fylker. Disse er hovedstadsfunksjoner og servicefunksjoner på nasjonalt nivå, samt en rekke internasjonale oppgaver. Som landets eneste kommune har Oslo også ansvaret for fylkeskommunale oppgaver, noe som gir en effektiv og hensiktsmessig organisering av oppgaveløsningen i hovedstaden. Oslo er vertskapsby ved statsbesøk, internasjonale og nasjonale arrangementer. Oslo er representasjonssete for konge, regjering, Storting, domstoler, statsadministrasjon og utenlandske ambassader. Dette stiller krav til særlig ressursallokering innenfor politi, sikkerhetstjeneste, samferdsel, kommunale tjenester og næringslivspolitikk.

Disse medlemmer ønsker å få frem at Oslo har en rekke sosiale utfordringer som fremkommer gjennom ulik storbyproblematikk. Rusmiljøet er stort og synlig. Oslo er utsatt for organisert kriminalitet av ulik karakter som menneskehandel, narkotikahandel og vinningskriminalitet. Innenfor enkelte byområder er det en opphopning av sosiale problemer som følge av stor migrasjon inn til byen og en konsentrert kommunal boligmasse.

Disse medlemmer slår fast at innvandringen til Oslo er stor. Dette stiller store krav til integreringspolitikken. Store ressurser må blant annet allokeres til tilrettelagte tiltak i skolen for barn med fremmedspråklig bakgrunn. Andre ressurskrevende tiltak gjør seg også gjeldende innenfor sosialomsorgen, arbeidsmarkedet og barnehager. Det er vanskelig å danne seg et totalbilde av hva alt dette koster, siden det er stor politisk og administrativ uvilje mot å samle kostnadene i en helhetlig oversikt. Oslo kommune fikk blant annet 250 mill. kroner som statlig overføring til å integrere flyktninger. Når kommunen får 250 mill. kroner til bare å integrere flyktninger, kan man tenke seg hvor mye den totale integreringen koster med alt som har å gjøre med familiegjenforening og veksten i andregenerasjons innvandrere. Eksempelvis er 30 pst. av elevmassen i Oslos grunnskole barn med fremmedspråklig bakgrunn. Disse medlemmer forutsetter at Hovedstadsmeldingen inngående drøfter de utfordringene som den stadig økende ikke-vestlige innvandringen fører til for hovedstaden. Ikke minst gjelder dette utfordringene knyttet til økende segregering og sosial, kulturell og religiøs isolasjon. Sentralt i disse drøftelsene bør være innvandrernes eget ansvar for å tilpasse seg til norske forhold.

9.1.2.2 Nye retningslinjer for regionalstøtte i EØS-området

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen arbeider aktivt og målrettet for å gjeninnføre den differensierte arbeidsgiveravgiften i et så stort omfang som mulig fra 1. januar 2007. Flertallet viser til at denne målsettingen har bred oppslutning i Stortinget. Flertallet viser også til at Regjeringen har arbeidet systematisk overfor ESA for at regelverket tolkes så lempelig som mulig med hensyn til geografisk virkeområde, næringsunntak, satsstruktur mv. Flertallet viser videre til at Regjeringen har varslet at gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift skal være provenynøytral, at alle områder som ikke får gjeninnført den ordningen som gjaldt pr. 31. desember 2003 vil bli kompensert og at hoveddelen av de ordningene som gjelder i dag som alternativ til differensiert arbeids­giveravgift, vil bli videreført. Dette vil bli nærmere omtalt i den kommende stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i St.prp. nr. 1 (2005-2006) skriver regjeringen Bondevik II:

"Regjeringen anser differensiert arbeidsgiveravgift som det mest treffsikre regionalpolitiske virkemiddelet for å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene".

Det er bred politisk enighet om dette. Den forrige og den nåværende regjering har hatt som målsetting å få aksept for et regelverk som må gi grunnlag for en ordning med regional differensiert arbeidsgiveravgift som kan omfatte Nord-Norge, deler av Nord-Trøndelag og deler av Sør-Norge der en legger vekt på at ordningen tar mest mulig utgangspunkt i det som er situasjonen i Norge og på en best mulig måte sikrer distriktspolitikken fremover.

Norge fikk under regjeringen Bondevik II i stor grad gjennomslag i EU-kommisjonen for vår argumentasjon. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har nå vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte. Disse tilsvarer retningslinjene fra kommisjonen.

Disse medlemmer mener at dette er det viktigste distriktspolitiske virkemiddelet Norge har. Saken er derfor av helt avgjørende betydning for våre muligheter for å legge til rette for verdiskaping i hele landet. Verdiskaping er en forutsetning for bosetting, lokalsamfunn med optimisme og positiv utvikling.

Saken dreier seg ikke bare om Norge skal akseptere retningslinjene fra ESA, men også om det parallelle arbeidet med alternative løsninger for de områdene som eventuelt må kompenseres. Spørsmålet om videreføring av regjeringen Bondevik IIs ordning med næringslivsstyrte utviklingsmidler til områder som må kompenseres for økt avgift, er også sentralt.

På bakgrunn av den viktigheten denne saken har for hele landet og at dette dreier seg om det mest sentrale virkemiddelet i distriktspolitikken, viser disse medlemmer til at Høyres stortingsgruppe har bedt om at redegjørelsen om saken foretas i Stortingets plenum. Dette er avvist av Regjeringen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i denne saken blir nødt til å foreta avveininger mellom ulike interesser som vil ha stor betydning for enkeltkommuner. Hvilke kriterier og prioriteringer som Regjeringen legger til grunn vil derfor være helt avgjørende. Disse medlemmer mener det er uheldig at den type vurdering gjøres uten at de i forkant er diskutert i Stortinget.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen arbeider for å gjeninnføre den differensierte arbeidsgiver­avgiften i så stort omfang som mulig fra 1. januar 2007. Disse medlemmer mener at de kommuner som eventuelt ikke får gjeninnført arbeidsgiveravgift, må kompenseres fullt ut. Og at regjeringen Bondevik IIs ordning med næringslivsstyrte utviklingsmidler videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til en forholdsvis ny rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) og Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR), skrevet på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Ifølge denne rapporten har de nordnorske byene Bodø, Harstad, Tromsø, Alta og Hammerfest for sterk vekst til at differensiert arbeidsgiveravgift kan forsvares ut i fra objektive kriterier overfor ESA.

Disse medlemmer viser til at unntaket fra den tradisjonelle politiske nedprioriteringen av byene historisk sett har vært Nord-Norgestilskuddet og den differensierte arbeidsgiveravgiften. Begge disse ordningene har også byene i Nord-Norge tatt del i, på samme måte som øvrige kommuner.

Disse medlemmer peker på at hvis bedrifter som holder til i nordnorske byer må betale høyere arbeidsgiveravgift enn i omkringliggende kommuner, vil dette føre til en konkurransevridning innad i regionen. Dersom bedrifter velger å flytte ut av byene og inn i tynt befolkede nabokommuner for å slippe unna økt arbeidsgiveravgift, vil det føre til større avstander mellom bedrifter og deres kunder, et mindre dynamisk arbeidsmarked, en dyrere bosettingsstruktur og økt forurensning som følge av økte transportavstander. Disse medlemmer ser det derfor som en stor fordel hvis Bodø, Harstad, Tromsø, Alta og Hammerfest fortsetter å ha de samme rammebetingelsene som tynt befolkede nabokommuner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser frem til fremleggelsen av den varslede stortingsmeldingen for distrikts- og regionalpolitikken, men begynner å få et inntrykk av at Regjeringen er i ferd med å svikte i forhandlingene med ESA.

9.1.2.3 På vei til egen bolig

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs boligmelding, St.meld. nr. 23 (2003-2004). Disse medlemmer slutter opp under den tidligere regjeringens visjon om at alle skal kunne bo godt og trygt. Disse medlemmer mener det best kan oppnås gjennom å tilrettelegge for et velfungerende boligmarked, skaffe boliger til vanskeligstilte og øke antallet universelt utformede og miljøvennlige boliger.

Disse medlemmer vil videre særlig påpeke den nasjonale strategi for bekjempelse av bostedsløshet, "på vei til egen bolig", som avløste prosjekt bostedløse. Disse medlemmer viser til at disse prosjektene ble startet under den forrige regjeringen. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at det gode arbeidet fortsetter gjennom den nye nasjonale strategien.

Disse medlemmer viser til at bostøtten er det mest treffsikre boligpolitiske virkemiddelet. Disse medlemmer viser til at bostøtten har blitt styrket på en rekke områder under regjeringen Bondevik II, blant annet som en del av tiltaksplan mot fattigdom, og at det var en sterk vekst i bostøtteutbetalingene. I tillegg vil disse medlemmer påpeke at bostøtten også ble prisjustert i perioden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den enkelte betaler uansett ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Tvert imot kan en omlegging fra investeringsstøtte til direkte bostøtte gjøre det mulig å frigjøre kommunale utleieboliger til eierboliger til beste for kommunenes innbyggere. Disse medlemmer viser til at dagens høye boligpriser i stor grad skyldes barrierer mot nybygging, særlig:

• – Mangel på nye utbyggbare tomter som følge av negative statlige og kommunale vedtak, og

• – kunstige begrensninger på bruk av eksisterende tomter.

Disse medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging, og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedløse å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrierene kan reduseres uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet.

9.2 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

9.2.1 Sammendrag

9.2.1.1 Ny arbeids- og velferdsforvaltning

Reformen med ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) skal gjennomføres i nært samarbeid mellom staten og kommunene. Forslag til lov om arbeids- og velferdsforvaltningen er fremmet for Stortinget i Ot.prp. nr. 47 (2005-2006). Loven regulerer samarbeidet mellom den enkelte kommune og den nye arbeids- og velferdsetaten om felles førstelinjekontorer.

KS og Arbeids- og inkluderingsdepartementet underskrev 21. april 2006 en rammeavtale om NAV.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på konsultasjoner med KS før sommerferien for å kartlegge kommunenes merutgifter som følge av reformen og fordelingen av merutgifter mellom kommunene. Endelig opplegg for kompensasjon vil bli presentert i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

I St.prp. nr. 46 (2004-2005) åpnes det for en ordning med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak for personer som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold i store kommuner, jf. Innst. S. nr. 198 (2004-2005). Eventuell overføring av ansvaret for arbeidsmarkedstiltak til kommuner kan tidligst skje fra 1. januar 2007, og først etter etablering av NAV-kontor i de aktuelle kommunene og bydelene.

Forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak i fire bydeler i Oslo kommune videreføres med 500 plasser i 2006. For 2006 ble KRD samlet tilført 63,35 mill. kroner.

9.2.1.2 Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering

Regjeringen vil legge fram for Stortinget en melding om arbeid, velferd og inkludering. Meldingen vil ta for seg inkluderingspolitikken for personer som har problemer på arbeidsmarkedet.

Regjeringen tar sikte på å legge fram meldingen for Stortinget høsten 2006.

9.2.1.3 Handlingsplan mot fattigdom

Regjeringen vil legge fram en handlingsplan mot fattigdom.

Regjeringen vil gjennom konsultasjonsordningen legge til rette for dialog mellom staten og kommunesektoren for å nå nasjonale mål i fattigdomsbekjempelsen.

9.2.1.4 Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrer­befolkningen

Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider med en handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Kommunene er en sentral aktør i integrerings- og inkluderingsarbeidet, og handlingsplanen vil derfor drøftes med KS.

9.2.1.5 Evaluering av integreringstilskuddet

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er i ferd med å få gjennomført en ekstern evaluering av integreringstilskuddets måloppnåelse og administrative oppfølging. På bakgrunn av evalueringen vil endringer bli vurdert. I dette arbeidet vil det bli lagt vekt på at kommunene, så langt som råd er, skal ha forutsigbare rammebetingelser, og KS vil bli trukket inn i dette arbeidet.

9.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Regjeringens framlegg og har for øvrig ingen merknad utover det som er kommentert nedenfor.

9.2.2.1 Ny arbeids- og velferdsforvaltning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen, (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) Innst. O. nr. 55 (2005-2006).

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak i fire bydeler i Oslo kommune videreføres i 2006. Dette medlem vil varsle at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2007 vil fremme forslag om prøveprosjekter med borgerlønn i noen utvalgte kommuner. Arbeidsmarkedstiltak vil være ett av virkemidlene som må inngå i forsøkene med en slik ordning.

9.2.2.2 Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen, (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) Innst. O. nr. 55 (2005-2006).

9.2.2.3 Handlingsplan mot fattigdom

Komiteen viser til sine respektive partiers merknader i innstilling fra sosialkomiteen om tiltaksplan mot fattigdom, Innst. S. nr. 184 (2002-2003).

9.2.2.4 Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrer­befolkningen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, og slutter seg til målsettinger om å bidra til at innvandrere raskest mulig bidrar med sine ressurser i samfunnet, at det ikke utvikler seg et klassedelt samfunn på etnisk grunnlag, og at innvandrere og etterkommere får like muligheter som andre i samfunnet. Disse medlemmer påpeker imidlertid at det er varslet at innsats mot rasisme og diskriminering vil være et gjennomgående tema i handlingsplanen, og deler ikke Regjeringen syn på dette området.

Disse medlemmer påpeker at en rekke organisasjoner allerede får statsstøtte samt deler av tippemidlene til å drive antirasistisk arbeid, og at dette regnes som en del av integreringspolitikken. Disse medlemmer slår fast at bakgrunnen for pengestøtten, og det generelle fokuset på rasisme og diskriminering fra Regjeringens side, er en antagelse om at manglende deltagelse i samfunnet hos enkelte innvandrergrupper kan forklares med rasisme og diskriminering. Disse medlemmer påpeker at innvandrerbefolkningen ikke er noen ensartet gruppe, og at deltagelse i arbeidslivet varierer fra 27 pst. sysselsatte mellom 16 og 74 år for personer fra Somalia, til opp imot landsgjennomsnittet på rundt 70 pst. for enkelte andre grupper. Forskjellene kan ikke forklares ut ifra etnisitet.

Disse medlemmer viser til at enkeltmennesket selv har ansvar for å integrere seg og komme i jobb, og at man gjør folk en bjørnetjeneste hvis man gjør dem avhengige av offentlige goder og støtteordninger. Disse medlemmer er svært positive til det flertallet av personer med innvandrerbakgrunn som velger å integrere seg.

Disse medlemmer er imot enhver form for diskriminering på grunnlag av religion, kjønn, legning, etnisk og politisk tilhørighet. Disse medlemmer påpeker at man ikke kan bekjempe diskriminering gjennom å innføre nye former for diskriminering, der etniske nordmenn ikke gis de samme fordelene som innvandrere.

9.3 Helse- og omsorgsdepartementet

9.3.1 Sammendrag

9.3.1.1 Vaksine

I proposisjonen omtales to tilbud om vaksinering: pneumokokkvaksine og vaksine mot sesonginfluensa.

9.3.1.2 IPLOS - individbasert pleie- og omsorgsstatistikk

Over 400 kommuner har innført IPLOS. De resterende er i ferd med å innføre systemet - et informasjonssystem basert på individdata for søkere og tjenestemottakere av kommunale sosial- og helsetjenester. Det er en obligatorisk del av KOSTRA og vil gi et bedre grunnlag for planlegging og styring samt vurdering av kvalitet og effektivitet mellom tjenester og kommuner.

9.3.1.3 Privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger

Helse- og omsorgsdepartementet vil sende på høring et forslag om at trygdefinansiering av tjenester fra privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger bortfaller, og at midlene som nå utbetales til privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger som trygderefusjon overføres til rammetilskuddet til kommunene. Forslaget krever endring i folketrygdloven. Departementet tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon høsten 2006, med iverksetting 1. januar 2007.

9.3.1.4 Tilskudd til vertskommuner

I 2005 ble 450,1 mill. kroner fra tilskuddet til vertskommuner innlemmet i inntektssystemet til kommunene (2005 kroner). En forutsetning for vedtaket var at vertskommunene ikke skulle tape på omleggingen. Kriteriet for psykisk utviklingshemmede i inntektssystemet ble derfor vektet opp, slik at alle brukere i vertskommunene etter innlemmingen skulle utløse et tilskudd gjennom inntektssystemet tilsvarende reduksjonen i det øremerkede tilskuddet.

Beregninger foretatt av Kommunal- og regionaldepartementet basert på 2006-tall viser at 30 kommuner har vunnet på omleggingen og at tre kommuner har et moderat tap. Samlet mottar vertskommunene reelt vel 46 mill. kroner, tilsvarende 95 kroner pr. innbygger, mer i tilskudd i 2006 enn om innlemmingen ikke hadde funnet sted.

Med bakgrunn i at vertskommunene samlet sett får mer i tilskudd i 2006 enn om innlemmingen ikke hadde funnet sted, er det etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering ikke grunnlag for å endre finansieringsordningen til vertskommunene.

9.3.1.5 Ressurskrevende brukere

En arbeidsgruppe med representanter fra Sosial- og helsedirektoratet og KS har i en rapport datert 15. mars 2006, kommet med forslag til justeringer i regelverket.

Regjeringen er opptatt av at tilskuddet skal sikre gode tjenester til brukere med store behov. Helse- og omsorgsdepartementet utreder eventuelle endringer i ordningen og regelverket og vil komme tilbake med en samlet vurdering i St. prp. nr. 1 for 2007.

9.3.1.6 Unge personer med nedsatt funksjonsevne i eldreinstitusjon

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 (jf. Innst. S. nr. 11 (2001-2002)), ba Stortinget regjeringen, i samarbeid med brukerorganisasjonene, å utarbeide en handlingsplan med tiltak som settes i verk for å sørge for at alle unge funksjonshemmede som ønsker det, er flyttet ut av eldreinstitusjon innen utgangen av 2005.

Etter departementets vurdering fikk alle som etter siste kartlegging (2004) var bosatt i alders- eller sykehjem tilstrekkelig oppfølging slik at utflytting vil skje. Tidspunkt for utflytting må vurderes individuelt.

Reviderte KOSTRA-tall vil foreligge 15. juni 2006. Rapporteringen vil gi oss svar på hvor mange unge med nedsatt funksjonsevne som fortsatt er bosatt i alders- og sykehjem ved utgangen av 2005.

Fylkesmennene vil våren 2006, tilsvarende som for 2005, med bakgrunn i foreløpige KOSTRA- tall, følge opp kommuner som har unge personer under 50 år bosatt i alders- eller sykehjem. Sosial- og helsedirektoratet skal gi Helse- og omsorgsdepartementet en samlet oppsummering om status i hver enkelt kommune innen 15. juni 2006.

Kontaktgruppen, ledet av Helse- og omsorgsdepartementet, skal følge utviklingen på området og komme med forslag til tiltak.

Helse- og omsorgsdepartementet vurderer toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere som et hensiktsmessig virkemiddel for å forhindre at unge personer med nedsatt funksjonsevne mot sin vilje bor på syke- og aldershjem. Ordningen innebærer at de eventuelle merkostnadene for kommunene knyttet til å gi unge personer med nedsatt funksjonsevne et botilbud utenfor institusjon, reduseres betydelig.

9.3.1.7 Avtale om kvalitetsutvikling i pleie- og omsorgstjenestene

Kvalitetsavtalen ble inngått sommeren 2003 mellom regjeringen og KS. Målsettingen er at partene i fellesskap skal legge til rette for bedre kvalitet og enklere ordninger i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Partene har samarbeidet om en rekke prosjekter, bl.a. knyttet til bedre organisering og ledelse og system for å måle kvalitet. Den nåværende avtalen utløper 1. juli 2006 og partene er enige om å inngå en ny avtale.

9.3.1.8 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenestene

Regjeringen har mål om 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten innen 2009. Dette ble fulgt opp med en tydelig styrking av kommunenes frie inntekter i statsbudsjettet for 2006. Dersom man ser 2005 og 2006 under ett, kan det være realistisk å forvente en samlet vekst på anslagsvis 2 500 årsverk. Det økonomiske opplegget for 2007 vil legge forholdene til rette for 2 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten.

9.3.1.9 Opptrappingsplanen psykisk helse

Innsatsen i kommunene har vært økende i løpet av opptrappingsperioden. Det er blitt tilført om lag 1 800 nye årsverk og det er gitt 3 400 boligtilsagn. Boligene vil bli ferdigstilt i løpet av 2006-2007. Til 2006 har nivået på øremerkede midler til drift i kommunene økt med drøyt 2 mrd. kroner innen opptrappingsplanen.

Tilskudd for 2006 utbetales på grunnlag av planlagt aktivitet i 2006 i kommunene på dette området. Kommunene må ha levert tilfredsstillende resultatrapportering for 2005, og samtidig vist at den samlede aktiviteten i 2006 planlegges økt i forhold til 2005-nivået minst svarende til økningen i tilskuddet fra 2005 til 2006.

Det er avsatt 2 509 mill. kroner til drift som fordeles til kommunene etter inntektssystemets kostnadsnøkkel for den kommunale helse- og sosialtjenesten.

9.3.2 Komiteens merknader

9.3.2.1 Vaksine

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 121 (2005-2006), til St.prp. nr. 39 (2005-2006) og i innstillingen til St.prp. nr. 66 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett der disse medlemmer går inn for at pneumokokkvaksine skal tilbys alle barn under to år. Disse medlemmer anser det for uakseptabelt at barn i aldersgrupper, der muligheten for å forebygge og unngå alvorlig sykdom er dokumentert, ikke skal omfattes av tilbudet om vaksine. Disse medlemmer viser til at forslagene fra Fremskrittspartiet ikke oppnådde flertall ved behandlingen av de nevnte innstillinger og fremmer på denne bakgrunn ikke forslagene på nytt.

Disse medlemmer er positive til departementets forslag om å innføre et tilbud om vaksine mot sesonginfluensa i kommunenes vaksinasjonsprogram. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at svært mange av dem som har et særlig behov for slik vaksine er eldre, ofte syke og pleietrengende personer med svak økonomi. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen fremme forslag om at minstepensjonister, både alders- og uførepensjonister, skal tilbys vaksine mot sesonginfluensa uten å betale egenandeler.

9.3.2.2 Privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en arbeidsgruppe nedsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet allerede i mai 2001 avleverte en rapport om tilbudet til personer med språk- og talevansker, der den gikk inn for at folketrygdens stønadsordning skulle avvikles og at midlene skulle overføres til Utdannings- og forskningsdepartementet. Rapporten har, ifølge St.prp. nr. 1 (2003-2004), vært på høring.

Disse medlemmer registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet nå vil sende på høring et forslag om at trygdefinansiering av tjenester fra privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger skal bortfalle og at midlene skal overføres til rammetilskuddet til kommunene. Disse medlemmer er i utgangspunktet skeptiske til en slik omlegging fordi brukernes rettigheter blir svekket og tilbudets omfang og kvalitet blir overlatt til de respektive kommuners prioriteringer. Det framgår av St.prp. nr. 61 (2005-2006) at departementet tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon høsten 2006, med iverksetting fra 1. januar 2007. Disse medlemmer vil be om at også høringsuttalelsene fra høringen av rapporten fra 2001 omtales i den proposisjonen som Regjeringen vil legge frem til høsten, slik at grunnlaget for å vurdere konsekvensene av å fjerne rettighetene etter lov om folketrygd og overføre midlene til kommunenes rammebevilgninger, kan vurderes på bredest mulig grunnlag.

9.3.2.3 Tilskudd til vertskommuner

Komiteen registrerer at vertskommunene ifølge de beregningene Regjeringen nå legger fram samlet sett får mer i tilskudd enn om innlemmingen ikke hadde funnet sted. Av i alt 33 kommuner er det kun tre kommuner som taper moderat på ordningen i 2006. Dette er knyttet til endringer i avtrappingen av tilskuddet når brukere faller fra. Komiteen viser til den gjennomgangen Regjeringen har gjort av ordningen. Komiteen vil videre presisere at Regjeringen skal videreføre god dialog med de berørte kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) der Fremskrittspartiet hadde felles merknad med regjeringspartiene når det gjaldt tilskuddet til vertskommunene. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006) ba medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Regjeringen foreta en vurdering av konsekvensene av at vertskommunetilskuddet var lagt inn i kommunenes rammer. De nevnte partier, dagens regjeringspartier, har foretatt en slik vurdering i St.prp. nr. 61 (2005-2006) der konklusjonen, ikke overraskende for disse medlemmer, konkluderer med at det ikke er grunnlag for å endre finansieringsordningen til vertskommunene.

Disse medlemmer er imidlertid fremdeles av den oppfatning at mange kommuner kan komme dårligere ut i forhold til den gruppen som vertskommunetilskuddet er basert på når midlene er lagt inn i kommunenes rammebevilgninger. Disse medlemmer er også bekymret for at brukernes interesser og behov blir dårligere ivaretatt når midlene ikke er øremerket. Disse medlemmer vil komme tilbake til vertskommunetilskuddet under behandlingen av statsbudsjettet for 2007 med forslag om en tilbakeføring til ordningen med øremerking av midlene.

9.3.2.4 Ressurskrevende brukere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, tar Regjeringens foreløpige vurdering til etterretning. Regelverket knyttet til den kommunale egenandelen bør gjennomgås også med sikte på en mest mulig rettferdig fordeling kommunene imellom.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har som klar målsetting at den kommunale egenandelen i toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere skal reduseres i løpet av stortingsperioden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens politikk overfor ressurskrevende brukere har klare svakheter. For det første innebærer den en lav dekning av kommunens reelle utgifter til brukere med stort behov for hjelp, samtidig som det nærmest vil stimulere kommuner til å ta i bruk sykehjemsplasser for behandling av brukere med spesielle behov. Dette fordi en sykehjemsplass de aller fleste steder i landet koster mindre enn kr 700 000 (ifølge St.prp. nr. 66 (2002-2003) ca. kr 575 000). Disse medlemmer viser til at det for den enkelte kommune kan dreie seg om årlige bevilgninger på 2-3 mill. kroner pr. bruker, noe som kan gi store utslag i kommunenes økonomiske balanse.

Disse medlemmer mener den ideelle modellen er at staten sikrer 100 pst. finansiering av behovet til brukere med særskilte behov, ved at ressursene følger brukeren. Med Fremskrittspartiets modell ville debatten om ulike finansieringsmodeller vært overflødig, da den til fulle ville ivaretatt brukernes reelle behov. Disse medlemmer peker på at i en slik modell kan det utvikles et fleksibelt system som ivaretar behovet som brukeren, og eventuelt foresatte, måtte ha. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) der Arbeiderpartiet i en merknad påpekte at en modell der kommunene kompenseres for 80 pst. av de totale utgiftene på landsplan, ikke godt nok sikret enkeltkommuners utgifter knyttet til disse tjenestene. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at Fremskrittspartiets politikk ikke har støtte i regjering og storting, og fremmer derfor et alternativt forslag som er til forveksling likt et forslag som Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmet i Innst. S. nr. 245 (2004-2005):

"Stortinget ber Regjeringen om at innslagspunktet i finansieringsordningen for brukere med særlige behov settes til 400 000 kroner pr. bruker."

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i samarbeid med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 245 (2004-2005) fremmet forslag om å endre finansieringsordningen for ressurskrevende brukere, og ønsker å fremme et likelydende forslag igjen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at finansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere endres slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen."

9.3.2.5 Unge personer med nedsatt funksjonsevne

Komiteen mener at det er uakseptabelt at unge personer med særlige behov skal bo i institusjoner beregnet på omsorgs- og pleietrengende eldre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen intensivere planene for å få unge brukere med særlige behov ut av institusjon."

9.3.2.6 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenestene

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge har stor mangel på kvalifisert arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Dette problemet vil forsterke seg i årene som kommer. Til tross for at mange som mottar pleie- og omsorgstjenester har behov for kvalifisert helsehjelp, er om lag en tredjedel av de ansatte i denne sektoren ufaglærte. Regjeringens svar på dette har så langt vært at de har lovt flere hender i sektoren. Disse medlemmer mener at dette ikke er tilstrekkelig. Det er behov for flere hender, men enda viktigere er det med flinke folk på rett plass. Vi må heve kompetansen og øke rekrutteringen, samtidig som vi beholder folk i arbeid og gjør jobben på en ny måte.

Disse medlemmer mener det er behov for en helt ny rekrutteringsplan som tar utgangspunkt i at det er behov for flere høyt kvalifiserte folk. Vi må beholde og videreutvikle dem som allerede jobber i sektoren, og vi må være villige til å tenke nytt i forhold til hvordan vi organiserer arbeidet. Kun på den måten kan samfunnet gi våre eldre og pleietrengende en helse- og omsorgssektor som vi kan være stolte av. Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet forslag om dette i Dokument nr. 8:88 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Regjeringens mål om 10 000 nye hender i pleie- og omsorgssektoren er et riktig skritt i riktig retning med tanke på fremtidig behov i denne sektoren. Disse medlemmer er allikevel bekymret for at denne målsettingen ikke vil bli nådd ved å la ansvaret ligge i kommunene. Disse medlemmer ønsker å la staten få finansieringsansvaret for eldreomsorgen, for å sikre tjenestemottakerne et likt tilbud uavhengig av hvilken kommune de bor i.

9.3.2.7 Omsorgstilbud for eldre

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil trekke frem at det er helt nødvendig med et tverrpolitisk løft i eldreomsorgen i tiden som kommer. Fram mot 2050 vil det bli dobbelt så mange personer over 67 år som det vi har i dag, og tallet på de aller eldste, dvs. 90 år og oppover, vil bli mellom tre- og seksdoblet i samme periode. Det er stor grunn til å tro at nye generasjoner eldre vil ha helt andre forventninger og krav til innholdet i omsorgstilbudet.

Det er gjennomført en vellykket eldreplan med tverrpolitisk innsats, og de siste årene er det brukt 40 mrd. kroner på det. Det har gitt mange nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det er nå behov for en satsing minst på høyde med dette i årene framover, med satsing på kvalitet i tjenesten, mer personell og fokus på innholdet i det som skal være framtidens omsorg for landets eldre. Kristelig Folkeparti har tatt initiativ til en tverrpolitisk satsing på dette, og har fått positiv respons fra Regjeringen og fra alle de andre partiene. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at partiene forplikter seg til å prioritere dette.

9.3.2.8 Beredskap for ofre for kriminelle handlinger

Komiteens medlem fra Venstre har i Venstres forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2006 fremmet tilskudd til igangsetting av et forsøk med et ambulerende psykiatrisk kriseteam i Nordland, Troms og Finnmark. Overgrepssaken i Lakselv er bakgrunn for dette. Vi sitter dessverre igjen med et sterkt inntrykk av at ofrene, deres familier og en hel generasjon ungdommer er hardt rammet av de omfattende overgrepene i denne saken, og det uten at storsamfunnet har vært i stand til å gripe inn og yte tilstrekkelig hjelp og veiledning i etterkant. Samtidig er det et spørsmål om vi kan forvente at små kommuner i distriktene skal ha en permanent beredskap for å møte potensielle ofre for slik kriminalitet. Ved store ulykker eller naturkatastrofer settes nasjonale beredskapsteam inn. Vi har blant annet en ordning med redningssentraler til å bygge opp under dette. Når det gjelder ofre for kriminelle handlinger, f.eks. et stort antall ofre for omfattende seksuelle overgrep som rammer et helt samfunn, har vi ingen nasjonal beredskap eller redningssentral å ty til. Dette er en sak for både Justisdepartementet, som øverste ansvarlige for beredskap, for Helse- og omsorgsdepartementet som ansvarlig for helsetjenestene, men også for kommunene som ansvarlig for primærhelsetjenesten.

9.4 Justisdepartementet

9.4.1 Sammendrag

9.4.1.1 Forholdet til Longyearbyen lokalstyre

Det foreligger nå en rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) om evalueringen av lokaldemokratiet i Longyearbyen. Rapporten viser at halvparten av innbyggerne i Longyearbyen er motstandere av lokaldemokratiet. Innbyggerne synes i liten grad at de har fått mer innflytelse etter innføringen av lokaldemokrati. Tilfredsheten med tjenestene som tilbys i Longyearbyen er svært stor, men slik var det også i 2000, før lokalstyret ble innført. Justisdepartementet vil i samarbeid med Longyearbyen lokalstyre bruke funnene i rapporten til å videreutvikle lokaldemokratiet i Longyearbyen.

9.4.1.2 Nytt felles digitalt radionett for de tre nødetatene brann, helse og politi - nødnett

Første utbyggingsområde utgjøres av politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold og omfatter 54 kommuner. Etter planen skal det inngås kontrakt med leverandør om bygging og drift av nødnett i løpet av sommeren 2006, og utbyggingen skal starte høsten 2006. Det første utbyggingsområdet skal etter planen være ferdig utbygget og testet sommeren 2007.

Justisdepartementet ved Nødnettprosjektet vil innen utbyggingen av et felles digitalt radiosamband (nødnett) for nød- og beredskapsetatene starter, ta initiativ til å etablere avtaler med de kommunene som skal motta systemet i det første utbyggingsområdet. Oppfølgingsansvaret i forhold til leverandørene vil dermed bli klart definert. Det er tidligere innhentet fullmakter fra samtlige av landets kommuner, slik at kommunene kan kjøpe utstyr over de rammeavtalene staten inngår med leverandører. Det er etablert et godt samarbeid med KS med tanke på informasjonsspredning og utarbeidelse av mønsteravtaler.

Det har i 2005/2006 blitt gjennomført et arbeid med sikte på å komme fram til en brukerbetalingsordning. Nødetatene og KS har deltatt i arbeidet. Det er oppnådd enighet om de grunnleggende prinsippene for brukerbetaling. Forslaget innebærer at brukerne faktureres for de tjenester som kjøpes fra nødnettet. Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet vil arbeide videre med forslaget.

9.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Regjeringens framlegg og har for øvrig ingen merknad, utover det som er kommentert nedenfor.

9.4.2.1 Nytt felles digitalt radionett for de 3 nødetatene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener prinsipielt at det bør være større åpning for alternative eier-, innkjøps- og driftsordninger i forhold til det nye nødnettet.

Disse medlemmer mener at det ikke er nødvendig at staten skal stå som eier av hele nettet. Det vises til at mange av samfunnets oppgaver løses ved offentlig-privat samarbeid (OPS). Dette kan også være en av flere muligheter i forhold til alternative eierformer for nødnettet.

Disse medlemmer vil at det skal stilles krav til god bildeoverføringskapasitet og datakapasitet. Disse medlemmer mener videre at det er viktig at man legger nødetatenes behov i dag og i fremtiden til grunn for evalueringen før den videre utbyggingen.

Disse medlemmer minner om at det er påbegynt en fulldigitalisering av det landsdekkende NMT-nettet med amerikansk CDMA-teknologi. Dette vil gi hele landet - også strøk med spredt befolkning - et 3G-nett for avanserte mobil- og bredbåndstjenester. Disse medlemmer mener at denne utbyggingen av NMT betyr en 3. generasjons mobiltelefoni med god dekning og bredbånd uansett hvor man befinner seg i landet.

Disse medlemmer ser klart at dette nettet og denne teknologien parallelt er svært godt egnet til å benyttes til nødnett, helsenett og andre særskilte digitale tjenester det offentlige trenger.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er realistisk å kunne etablere et nødnett langt raskere enn planlagt og samtidlig spare over 4 mrd. kroner i investeringer og hundrevis av mill. kroner i driftskostnader årlig.

9.5 Kultur- og kirkedepartementet

9.5.1 Sammendrag

9.5.1.1 Arbeidet med en ny generell kulturlov

Kultur- og kirkedepartementet tar høsten 2006 sikte på å legge frem en odelstingsproposisjon med forslag om en lov som skal omfatte det kommunale og det fylkeskommunale ansvaret for kultursektoren.

9.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Regjeringens framlegg og har for øvrig ingen merknad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det ikke vil være riktig å gi en egen kulturlov med sikte på nærmere å gi føringer for kulturaktiviteten i kommunene og fylkeskommunene. Disse medlemmer legger her betydelig vekt på det generelle ønsket om å styrke det kommunale selvstyret, og understreker i denne sammenheng viktigheten av å gi kommunene og fylkeskommunene størst mulig handlingsrom.

9.6 Kunnskapsdepartementet

9.6.1 Sammendrag

9.6.1.1 Endringer i opplæringsansvaret for pasienter i helseinstitusjoner og beboere i barnevernsinstitusjoner

I Ot.prp. nr. 59 (2005-2006) Om lov om endringar i opplæringslova har Regjeringen fremmet forslag om endringer i opplæringsloven fra 1. januar 2007. Endringene består i at ansvaret for opplæring etter opplæringsloven av pasienter i private helseinstitusjoner blir overført fra pasientens bostedskommune og bostedsfylkeskommune til fylkeskommunen der helseinstitusjonen ligger, og at ansvaret for opplæring av beboere i barnevernsinstitusjoner flyttes fra fylkeskommunen der den kommunen ligger som er ansvarlig for plasseringen til den fylkeskommunen der institusjonen ligger.

Forslaget medfører ingen endringer i de samlede utgiftene til slik opplæring, men medfører en innsparing for kommunene og en tilsvarende merutgift for fylkeskommunene. Det legges til grunn at midler må omfordeles mellom kommuner og fylkeskommuner f.o.m. 2007 for å ivareta fylkeskommunenes merutgifter.

9.6.1.2 Barnehager

Kunnskapsdepartementet viser til at maksimalprisen på foreldrebetalingen ble redusert fra 2 750 kroner pr. måned til 2 250 kroner pr. måned fra 1. januar 2006. For ikke å øke kommunenes finansieringsansvar, er den reduserte foreldrebetalingen finansiert gjennom en økning i det statlige driftstilskuddet. Videre er det i statsbudsjettet for 2006 satt av midler til fullfinansiering av en kapasitetsvekst på 13 500 heldagsplasser eller om lag 10 500 nye barn i barnehage.

Ved tildeling av skjønnsmidler øremerket til barnehagedrift forutsettes det at kommunene opprettholder sin egenfinansiering for denne sektoren på samme nominelle nivå som i 2003.

Regjeringens mål er full barnehagedekning innen utgangen av 2007. Før full barnehagedekning er nådd, vil de øremerkede tilskuddene til barnehager ikke bli innlemmet i rammetilskuddet til kommunene.

Ny lov om barnehager (barnehageloven) trådte i kraft 1. januar 2006.

Kunnskapsdepartementet fastsatte 1. mars 2006 ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver med hjemmel i barnehageloven § 2.

9.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Regjeringens framlegg og viser videre til merknader under kapittel 2.2 og 3.2 i denne innstilling.

9.6.2.1 Barnehager

Komiteen viser til sine respektive partiers merknader i innstillingen om Revidert nasjonalbudsjett for 2006, Innst. S. nr. 205 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at det er viktig at de kommunale og private barnehagene får økonomisk likebehandling. Dette for å ivareta et viktig supplement og mangfold i barnehagetilbudet. Disse medlemmer understreker behovet for økt forutsigbarhet i den kommunale finansieringen av private barnehager når Regjeringen gjennomgår praktiseringen av regelverket om likeverdig behandling av offentlige og private barnehager.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at den forrige regjeringen med forskrift om likeverdig behandling "innfaser" likebehandling av offentlige og private barnehager. De gjeldende forskriftene likestiller kostnadsdeknings- og enhetskostnadsprinsippet, og lar kommunene selv velge hvilket prinsipp de vil legge til grunn for utbetaling av støtte til private barnehager. Samtidig har departementet sendt ut til alle kommuner "rettleder" til kostnadsdekningsprinsippet, slik at kommuneadministrasjoner lettere kan bruke denne. Disse medlemmer mener at det er åpenbart at det kun er egenkostnadsprinsippet som gir reell likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrifter om likeverdig behandling av offentlige og private barnehager, hvor det fastslås at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet."

Disse medlemmer står fast på målsettingen om maksimalpris og full barnehagedekning. Disse medlemmer mener imidlertid at frem til det er full banehagedekning, må utbygging prioriteres fremfor prisreduksjoner. En redusert pris samtidig med mangel av plasser vil avstedkomme ytterligere ubalanse i markedet - hvilket verken utbyggere, det offentlige eller brukersiden er tjent med.

Disse medlemmer mener at det er grunn til å be departementet foreta en nøye vurdering av posten for skjønnsmidler. Det vises her til St.prp. nr. 1 (2005-2006) side 147 under omtalen av kommunenes regnskaper, der det fremgår at kommunenes driftutgifter til barnehager er gått ned med 3,3 pst. fra 2003 til 2004. Der heter det:

"Dette er i strid med forutsetningen i barnehageforliket og i rundskrivet om tildeling av skjønnsmidler for 2004".

9.7 Landbruksdepartementet

9.7.1 Sammendrag

9.7.1.1 Tilgang på tjenester fra dyrehelse­personell

Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring et forslag om lovendringer som vil gi kommunene ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell samtidig som ansvaret for den kliniske veterinærvakten overføres fra staten til kommunene. En sentral forutsetning for overføring er at de økonomiske og administrative konsekvensene kompenseres.

9.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Regjeringens framlegg og har for øvrig ingen merknad.

9.8 Miljøverndepartementet

9.8.1 Sammendrag

9.8.1.1 Nye regler på avløpsområdet

Miljøverndepartementet har endret forurensningsforskriften for å oppnå en mer helhetlig og effektiv regulering av avløpsområdet. De fleste av endringene trer først i kraft fra 1. januar 2007. Da endres myndighetsfordelingen mellom kommunene og fylkesmannen, og kommunene vil få økt myndighet på avløpsområdet. Fra samme tidspunkt blir det innført et nytt saksbehandlingssystem hvor kommunenes og fylkesmannens utslippstillatelser tar utgangspunkt i standardkrav for rensing, prøvetaking mv. Kravene i EUs avløpsdirektiv er integrert i det nye regelverket og gjennomføres også ved hjelp standardkrav.

9.8.1.2 Endring i avfallsforskriften kap. 9 om deponering av avfall

Det foreligger et forslag om endring av vedlegg II i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 kapittel 9 om deponering av avfall. Deponier vil heretter få større kontrolloppgaver knyttet til avfallet før det tillates deponert. Kravene vil medføre økte kostnader for kommunene. Statens forurensningstilsyn har anslått kostnadene til 44 mill. kroner fordelt på 100 kommunale deponier det første året etter ikrafttredelsen. Det er antatt at kostnadene vil bli redusert i de påfølgende år. Kommunenes kostnader kan dekkes inn gjennom avfallsgebyrene og gebyrer overfor dem som leverer avfall til deponering.

9.8.1.3 Krav om avfallsplaner i byggesaker

For å sikre at bygg- og anleggsavfall får en miljømessig forsvarlig behandling vil Regjeringen gjøre det obligatorisk for alle kommuner å kreve avfallsplan i byggesaker. SFT har fått i oppdrag å utforme regelverket. Saken vil bli sendt på høring. Det tas sikte på at kravet innføres med virkning fra 1. januar 2007.

9.8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Regjeringens framlegg og har for øvrig ingen merknad.

9.9 Fornyings- og administrasjonsdepartementet

9.9.1 Sammendrag

9.9.1.1 IT-politikk

Det er etablert et nært IT-samarbeid på overordnet nivå mellom staten og kommunesektoren.

Det ble i juni 2005 lagt fram en ny eNorge-plan. Ett av hovedtemaene der er at offentlig sektor under stor forandring skal ta ut gevinster gjennom digitalisering. Kommunesektoren har deltatt i utarbeidelsen av planen.

I oktober 2005 la KS fram en omfattende plan for modernisering av kommunesektoren, eKommune 2009 - det digitale spranget. Dokumentet er kommunesektorens oppfølging av eNorge og skal bidra til å bedre kommunikasjonen mellom innbyggerne og de folkevalgte og effektivisere den kommunale forvaltningen.

9.9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Regjeringens framlegg og har for øvrig ingen merknad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2006 foreslår å bevilge 50 mill. kroner mer til bredbånd enn Regjeringen. Disse medlemmer viser i den anledning til Stortingets vedtak 7. mai 2002 hvor et flertall støttet et forslag om å fremme en egen sak for Stortinget om utbygging av bredbåndsnett i områder av landet der markedet i seg selv ikke er sterkt nok til å sikre utbygging.

Disse medlemmer ønsker å fremme forslaget på nytt, for å sikre fortgang i arbeidet med å gi hele landet tilgang til bredbåndsnett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak for Stortinget om utbygging av bredbåndsnett i områder av landet der markedet i seg selv ikke er sterkt nok til å sikre utbygging."

9.10 Fiskeri- og kystdepartementet

9.10.1 Sammendrag

Fiskeri- og kystdepartementet reviderer for tiden havne- og farvannsloven. Den reviderte loven vil bli sendt ut på alminnelig høring i løpet av første halvdel av 2006.

9.10.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Regjeringens framlegg og har for øvrig ingen merknad.