2.1 Sammendrag

Det økonomiske opplegget for 2007 innebærer fortsatt sterk realvekst i kommunesektorens inntekter. I 2007 legger Regjeringen opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4 og 5 mrd. kroner.

Av veksten i samlede inntekter vil mellom 2 og 2 1/2 mrd. kroner komme som frie inntekter. På grunn av fortsatt sterk vekst i antallet 16-18-åringer, vil fylkeskommunene få en noe sterkere relativ vekst i de frie inntektene enn kommunene. I 2006 er de frie inntektene økt med 5,7 mill. kroner. Veksten i frie inntekter i 2007 kommer i tillegg til det inntektsløftet kommunesektoren har fått i år. Dette innebærer at de frie inntektene samlet sett vil øke med om lag 8 mrd. kroner i løpet av 2006 og 2007.

Regjeringen vil gjennomføre en flerårig opptrappingsplan for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.

Kommunesektoren har brukt deler av inntektsveksten de to siste årene til å rette opp den finansielle ubalansen. Utfordringen nå blir å opprettholde den finansielle balansen i kommunesektoren. Med det vedtatte økonomiske opplegget for 2006 og ytterligere inntektsvekst i 2007 vil kommunesektoren ha rammebetingelser for å oppnå bedret tjenesteyting.

Kommunesektoren må sørge for at inntektsveksten benyttes til å gi innbyggerne et bedre tjenestetilbud. Kommunesektoren har de senere årene gjennomført omfattende omstillings- og effektiviseringsprosesser. Det er viktig med fortsatt fornyings- og omstillingstiltak i kommunesektoren, slik at en størst mulig del av tilgjengelige ressurser går til bedring av tjenestetilbudet. Regjeringen legger til grunn at det er et effektiviseringspotensial i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren effektiviserer virksomheten med 1/4 prosent, tilsvarer dette et beløp på om lag 600 mill. kroner som kan brukes til en ytterligere styrking av tjenestetilbudet.

Innenfor veksten i de samlede inntektene vil det ligge midler til barnehagesektoren, opptrappingsplanen for psykiatri og tiltak innenfor skolen. Det vil bli lagt fram konkrete bevilgningsforslag knyttet til disse formålene i statsbudsjettet for 2007.

Forslaget til vekst i frie inntekter legger forholdene til rette for 2 000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren i 2007.

De kommunale og fylkeskommunale skattørene vil på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Det legges opp til at skattøren fastsettes slik at det blir om lag lik prosentvis vekst i skatteinntektene og rammetilskuddene.

Regjeringen har besluttet å foreta en egen gjennomgang av inntektssystemet. Regjeringen vil i den sammenheng vurdere selskapsskatten som kommunal skatt. Regjeringen legger derfor opp til å fremme forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for 2009. Når det gjelder fylkeskommunene, legger Regjeringen opp til å se utvalgets forslag til endringer i inntektssystemet i sammenheng med forvaltningsreformen.

Inntil spørsmålet om kommunal selskapsskatt er avklart, foreslås det at nåværende ordning med å tilføre Kommunene selskapsskatt som rammeoverføring, videreføres. Det foreslås at selskapsskatten videreføres på om lag samme reelle nivå i 2007 som i 2006, tilsvarende drøyt 5 mrd. kroner. Dette svarer til at satsen for selskapsskatt reduseres fra 4,25 pst. i 2006 til 3,5 pst. i 2007.

Det må være samsvar mellom kommunesektorens oppgaver og tilgjengelige ressurser. Når nye oppgaver legges til kommunene eller det vedtas nye regler som påfører kommunene økte utgifter, skal det gis kompensasjon for merutgiftene ved at inntektsrammene for kommunesektoren økes tilsvarende. Tilsvarende skal inntektsrammene reduseres dersom kommunene avlastes for oppgaver, eller nytt regelverk medfører innsparinger for kommunene.

2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen legger fram et økonomisk opplegg for kommunesektoren som tar høyde for de utfordringer kommunal sektor står overfor. Regjeringen følger opp Soria Moria-erklæringen hvor en har gitt uttrykk for betydelige ambisjoner når det gjelder å gi befolkningen et bedre tjenestetilbud innen blant annet skole og eldreomsorg i løpet av denne stortingsperioden. For å oppnå dette er det nødvendig med fortsatt sterk økning i de frie inntektene. Regjeringen legger opp til en samlet økning i kommunesektorens inntekter på mellom 4 og 5 mrd. kroner, hvor 2 til 2,5 mrd. kroner kommer som vekst i frie inntekter. I statsbudsjettet for 2006 ble de frie inntektene økt med 5,7 mrd. kroner. Veksten i frie inntekter i 2007 kommer i tillegg til det inntektsløftet kommunesektoren har fått i år. Dette innebærer at de frie inntektene samlet sett vil øke med om lag 8 mrd. kroner i løpet av 2006 og 2007. Flertallet er fornøyd med dette, og vil påpeke viktigheten av at kommuneøkonomien styrkes ytterligere i årene framover.

Flertallet er enig med Regjeringen i at det kommunale tjenestetilbudet ennå ikke er godt nok. Omfanget og kvaliteten på kommunale tjenester må heves. Det krever at kommuneøkonomien styrkes. Veksten i frie inntekter i 2006 og 2007 legger forholdene til rette for bedre kommunale tjenester. Kommunesektoren må nå sørge for at inntektsveksten benyttes til å gi innbyggerne et bedre tjenestetilbud.

Flertallet er enig med Regjeringen i at arbeidet med effektivisering og fornying fortsetter i kommunene. Effektiviseringsgevinster bør brukes til å bedre tjenestetilbudet til innbyggerne.

Flertallet viser videre til at det i satsingen på kommunesektoren for 2007 legges opp til at veksten i frie inntekter skal være på mellom 2 til 2,5 mrd. kroner. Komiteen viser til at Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslår merkostnaden knyttet til demografisk utvikling til å være på om lag 1,4 mrd. kroner. Dette innebærer at det er handlingsrom til styrking av velferdstilbudet.

Flertallet viser videre til at det i tillegg til veksten i frie inntekter også legges opp til andre satsinger overfor kommunesektoren på mellom 2 til 2,5 mrd. kroner. Størsteparten av disse midlene er knyttet til gjennomføringen av barnehagereformen, opptrappingsplanen for psykiatri og tiltak innenfor skolen. Dette vil bidra til et bedret tjenestetilbud.

Flertallet registrerer med tilfredshet at Kommunenes Sentralforbund er enig i at Regjeringens opplegg gir rom for bedre tilbud i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at veksten i frie inntekter må utgjøre minst 2 1/2 mrd. kroner av den totale veksten i de samlede inntekter til kommunesektoren. Slik vil den positive økonomiske veksten som har vært i kommunesektoren i perioden fra 2004 til og med 2006, videreføres.

Disse medlemmer viser til at det legges opp til en vekst i frie inntekter på mellom 2 og 2,5 mrd. kroner og videre at disse midlene skal kunne dekke både utgiftene til flere skoleelever og flere eldre, satsing på 2000 nye årsverk og kommunenes utgifter med oppstart av NAV-reformen. Disse medlemmer kan vanskelig se at det kan være stor nok økning i de frie midlene til at det gir rom for hele 2000 nye årsverk i tillegg til de årsverk som ligger i befolkningsutviklingen, og mener at det økonomiske handlingsrommet for kommunene blir lite når så stor del av de frie midlene er bundet opp med så store føringer. Videre gir ikke veksten i de frie inntektene rom for både å utvide tjenestetilbudet og å øke vedlikehold i kommunal sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil videre påpeke utfordringene med sterkt økende elevtall i den videregående skolen. Dette vil kreve økte midler til fylkeskommunene. Lønnsoppgjøret for kommunal sektor er beregnet til 3,92 pst.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen skriver i proposisjonen at det i forslaget til statsbudsjett for 2007 vil bli lagt opp til at det blir om lag lik prosentvis vekst i skatteinntektene og rammetilskuddet. Disse medlemmer viser til at Regjeringens endringer i kommuneopplegget for 2006 førte til at andelen av kommunens inntekter som kommer som skatteinntekter, ble redusert. Disse medlemmer mener derfor at kommunens andel av skatteøret må økes, slik at opplegget for 2007 innebærer at en når målsettingen om at halvparten av kommunens inntekter kommer som skatteinntekter.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske midler, blant annet ved å øke kommunens andel av skatteøret."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn at dette er økonomiske rammer som gjør kommunene i stand til å videreføre det nivået på kommunale tjenester som er bygget opp til nå når en tar hensyn til den demografiske utviklingen. Disse medlemmer er enige med Regjeringen i at selv om kommunesektoren de siste årene har gjennomført omstillings- og effektiviseringsprosesser, så er det fortsatt et effektiviseringspotensial i kommunesektoren. Med det økonomiske opplegget Regjeringen foreslår er det midler som frigjøres gjennom effektivisering av offentlig sektor som vil kunne brukes til kvalitetshevinger i pleie og omsorg og skolen. Kommunesektoren har et stort underdekket behov for vedlikehold av bygninger og anlegg. Disse medlemmer vil vise til brevet fra kommunal- og regionalministeren av 22. mai 2006 til komiteen, der hun skriver at et høyere nivå på vedlikehold av den kommunale bygningsmassen er en del av kommunesektorens løpende oppgaver, og en økt satsing på dette vil på kort sikt medføre en svekkelse av netto driftsresultat, men vil være lønnsomt for kommunene på lengre sikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke kommunenes økonomi, og mener Regjeringens tilbud til kommunene med en økning på mellom 4 og 5 mrd. kroner i samlede inntekter for 2007, er for svakt. Disse medlemmer ønsker å tilføre rundt 1 mrd. kroner mer til kommunene i 2007 enn det Regjeringen legger opp til. Dette for å minske gapet mellom finansiering og oppgaver, samt å ta høyde for demografiske endringer i befolkningen. For å sikre at inntektsveksten anvendes til grunnleggende velferdstjenester bør deler av veksten øremerkes grunnleggende velferdstjenester.

Disse medlemmer påpeker at Regjeringen har kommet med dyre løfter på vegne av kommunene, og at Kommunenes Sentralforbund har kommet frem til en prislapp på 20 mrd. kroner for løftene som ble gitt i Soria Moria-erklæringen. Disse medlemmer hadde derfor forventet signaler om flere milliarder i Kommuneproposisjonen enn det Regjeringen har kommet med, og viser til at det i proposisjonen fremmes nye løfter i milliardklassen. Disse medlemmer vil særlig peke på tre løfter som til sammen koster milliarder å innfri: tusener av nye årsverk innen pleie og omsorg, oppjustering av vedlikehold slik at bygningskapital bevares, og dekning av ekstrakostnader knyttet til NAV-reformen. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at demografiske endringer i befolkningen gir et økt kostnadsnivå i perioden, særlig når det gjelder de eldre og de aller yngste, og at dette til sammen med flere oppgaver gjør at Regjeringens forslag for 2007 i beste fall innebærer en nullvekst for kommunene.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"I

Veksten i kommunesektorenes samlede inntekter skal være på mellom 5 og 6 mrd. kroner for 2007.

II

En større andel av veksten i kommunenes samlede inntekter skal øremerkes grunnleggende velferdstjenester."

Disse medlemmer viser til at Kommunenes Sentralforbund har dokumentert et vedlikeholdsetterslep på 40 mrd. kroner for kommunal sektor, og dette er bakgrunnen for at disse medlemmer ønsker å foreslå at kommunene bruker noe av økningen i frie midler til vedlikehold. Ekstra midler til å dekke vedlikeholdsetterslepet bør følges opp med tiltak for å hindre at slike vedlikeholdsetterslep oppstår i fremtiden.

Disse medlemmer vil understreke at det er et stort effektiviseringspotensial innen kommunal sektor. Disse medlemmer ønsker å øke bevilgningene for å løse problemene på kort sikt, samtidig som disse medlemmer ønsker å gjennomføre reformer som på sikt reduserer behovet for stadig høyere skatter og avgifter.

Disse medlemmer fremhever at kommunenes økonomi er avhengig av verdiskaping, og ønsker et system som gir kommunene sterkere incentiver til å legge til rette for verdiskaping og økonomisk vekst. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets kommende alternative statsbudsjett for 2007.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil i sine alternative forslag til statsbudsjett for 2007 foreslå et opplegg for kommunesektoren som innebærer et samlet økonomisk opplegg og handlefrihet for kommunesektoren på om lag det som foreslås i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil i sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2007 foreslå et opplegg for kommunesektoren som innebærer et samlet økonomisk opplegg og handlefrihet for kommunesektoren, som er minst på det nivå som foreslås i proposisjonen.

Selskapsskatt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer videre at Regjeringen i påvente av en totalvurdering av kommunenes andel av selskapsskatten, holder denne på samme reelle nivå i 2007 som i 2006. Flertallet støtter dette synet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen foreslår å redusere satsen for selskapsskatten fra 4,25 pst. i 2006 til 3,5 pst. i 2007. Det innebærer at Regjeringen foreslår å inndra 1,3 mrd. kroner som er den samlede tilleggsgevinsten for de næringsflinke kommunene i 2007. Samtidig varsler Regjeringen at de vil vurdere selskapsskatten som en kommunal skatt i forbindelse med den varslede gjennomgangen av inntektssystemet.

Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for at regjeringen Bondevik II i samarbeid med Fremskrittspartiet innførte systemet med kommunal selskapsskatt, var at det skulle lønne seg for lokalpolitikerne å skape næringsvennlige ja-kommuner. Flere kommuner arbeider aktivt og målrettet for å tiltrekke seg arbeidsplasser og bedrifter. I mange tilfeller dreier dette seg om lokaliseringer der det er steder utenfor Norge som er konkurrentene. Disse medlemmer mener at disse kommunene må belønnes gjennom inntektssystemet. Hvis det bare er utgiftsfaktorer som er avgjørende for kommunenes inntekter, så vil kommunene på sikt bli mindre flinke til å legge til rette for verdiskaping. Dermed blir de samlede ressursene vi har i samfunnet for å skape velferd, mindre. Forslaget fra Regjeringen innebærer også at spillereglene endres midt i kampen og innebærer at kommunene har enda mer uforutsigbare rammebetingelser.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 legge til grunn at satsen for den kommunale andelen av selskapsskatten holdes på 4,25 pst."

Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til endring vil få store konsekvenser for mange kommuner, og tabellen i vedlegg 1 i innstillingen viser forskjellen mellom Regjeringens forslag og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vedrørende disse kommunene. Tabellene er hentet fra proposisjonen og svar til komiteen fra kommunal- og regionalministeren av 22. mai 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at tabellen i vedlegg 1 ikke gir et reelt bilde av kommunesektorens skatteinntekter, men viser fordeling kun av den kommunale andelen av selskapsskatten. Denne skatten utgjør 5-6 pst. av kommunenes samlede skatteinntekter. Flertallet vil ta skarp avstand fra gyldigheten i en slik framstilling, uten at det framgår hvordan de totale inntektene er fordelt mellom kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at tabellen i vedlegg 1 som viser Regjeringens forslag til fordeling av selskapsskatten, er hentet fra proposisjonen (tabell 1.8). Tabellen som viser opposisjonens forslag til fordeling av en høyere andel selskapsskatt, er beregnet av departementet. Disse to tabellene er derfor fullt ut sammenliknbare og gir et korrekt bilde av fordelingen av selskapsskatten etter de to alternative prosentsatsene. Verken Regjeringen eller opposisjonen har mulighet til å på dette tidspunktet å presentere en oversikt over fordelingen av kommunenes samlede inntekter. Regjeringspartienes kritikk av gyldigheten av den vedlagte tabellen må derfor rettes til Regjeringen.